Hvordan kan man best hjelpe en partner som er blitt overvektig?

[Theo343]

Jeg synes noen elementer i denne tråden ærlig talt viser hvorfor mange forhold ryker.
(ikke ment mot TS)

Holdningen som vises i noen av postene er at vi ikke skal hjelpe vår partner når de trenger det som mest og når de kanskje ikke helt forstår selv (fornektelse) eller er så nede at de ikke klarer å se det.

Det sies ting som "ikke behandle henne som et barn"? Vel jeg er glad vi hvertfall har et helsevesen som ikke ser på meg som et barn om jeg har havnet i en vanskelig livssituasjon og forstår at også voksne kan være på sitt mest sårbare noen ganger i livet. Heldigvis ser de mennesket i tilfeller som.

- mental sykdom
- vektproblematikk (spiseforstyrelser, avhengighet, bidragsytende sykdomsbilder, annet)
- uavklart sykdom som bidrar til livsstilen
- generell avhengighetsproblematikk
- medikamentbruk som bidrar til vektøkning etc.
- nye traumer eller tilbakevendende traumer
- jobbsituasjon som ødelegger helsa di (veldig vet hvor ekstremt noen kan ha det)

Mange som har havnet i en situasjon over tid hvor de nå sliter med overvekt sliter også ofte i sitt stille sinn med skam, et voksende dårlig selvbilde (gjerne fordi det er greit å mobbe og diskriminere feite folk - idiotisk). De begynner å isolere seg fordi det er dårlig aksept for å være overvektig (bruker tiden etter jobb i sofaen) og kjemper kanskje med en jobbsituasjon som gjør at hun ikke klarer å ta tak i det alene osv.


I mine øyne er det de som ser på det hele med et dømmende sort/hvitt blikk og ikke ser helheten og sammenhengene, eller ikke er villige til det som ikke er voksne her.

Heldigvis ga ikke jeg opp min EX (mor til mine barn) når hun var på bånn, men hjalp henne opp av hengemyra ved å være et godt medmenneske og tilrettelegge. Hadde jeg lyst til å gi opp? Selvsagt, men det var også viktig for hennes barn.


EDIT:
Men har man prøvd alt og gitt hverandre det man ville gitt en man elsket (mange forstår ikke det ordet), så må man selvfølgelig tenke på sitt eget beste og ikke la seg selv dra ned i det som foregår.


EDIT2:
Ang. de dømmende tendensene i samfunnet.

Det var en tid helt greit å dømme røykere (jeg har aldri røkt) med ting som "De må tenke på helsa si", "Det koster samfunnet mye penger!" og "De forpester alt og lukter vondt" og det som verre var.

Så når røyk ble et mindre problem begynte man å angripe overvektige. "De må tenke på helsa si", "Det koster samfunnet mye penger!", "Æsj så ekle og stygge de er!", "De tar for mye plass!" og det som verre er.

Så det jeg lurer på nå er når skal vi si at det er legitimt og greit å trakassere folk som:

- Er glad i noen vinglass og kanskje i stor grad bidrar til egen brystkreft?
- Benytter produkter med karsiogener og i stor grad bidrar til egen kreftsykdom?
- De som har stillesittende jobb og er slanke men likevel øker helserisiko om de ikke trener?

Etc.

 

Moderatormelding

Tråden er splittet ut fra "Vil ikke ha flere barn pga min kones overvekt"

Uderzo
Moderator

Endret 27. april 2019 av Uderzo
La inn melding om opprettelse av tråd

[BuffyAnneSummers]

Vi diskuterte ikke videre problematikk. TS trenger å få høre at dette ikke er noe han kan forandre på, bare hjelpe med. 

Hvis det viser seg at det er andre ting som ligger for grunn så burde TS gjøre så godt han kan for å hjelpe henne, men begynner å bli lei av at alle som har en eller annen slags drittoppførsel blir unnskyldt med en eller annen lidelse eller problematikk. Enkelte folk er bare late, og det er veldig vanlig at kvinner går opp i vekt etter å ha giftet seg. TS burde prøve å finne ut av hvorfor, få henne til å komme til bunns i det, men han kan bare hjelpe til og prøve med henne og støtte henne på alle mulige måter, det er fortsatt hennes kamp å ta. 

Endret 27. april 2019 av BuffyAnneSummers

[Theo343]

"drittoppførsel blir unnskyldt med en eller annen lidelse eller problematikk"
Drittoppførsel? dette må du utbrodere. Unnskyldt?

 

Og hvem er "vi"?

Ellers er det på høy tid med en samfunnsdebatt rundt "videre problematikk" selv om man ikke tar det her.

 

EDIT:

begynner å bli lei av at alle som har en eller annen slags drittoppførsel blir unnskyldt med en eller annen lidelse eller problematikk

Dette er en greie jeg kun hører fra de som sitter greit i en uproblematisk situasjon selv, men aldri hører fra mennesker som sliter med noe selv. Og da de som ikke bruker unnskyldninger ovenfor andre. Ergo virker dette som et argument man bruker for å stigmatisere.

 

Kan du gi noen eksempler på mennesker som faktisk sliter med noe som "bruker unnskyldninger"? Eller er det slik at du ser på alle som har et problem at de bruker unnskyldninger? De fleste jeg har kjent som sliter bruker ingen unnskyldninger, de holder som regel kjeft om det.

 

De finnes sikkert, men er rimelig sikker på at jeg hadde sett mer av det om det var så dominerende som du skal ha det til.

 

Du sier at det er spesielt vanlig for kvinner å gå opp i vekt i slike situasjoner. Har du satt deg inn i hva som kan skje med kroppen etter graviditet og fødsel?

 

For meg fremstår du som dømmende og generaliserende som trykker disse menneskene ytterligere ned. Absolutt det siste man trenger i en vanskelig situasjon. Ja man skal ikke henge med huet når man står i dritt oppetter øra men det hjelper ikke å få kasta mer dritt inn i det.

 

Og selvsagt er det hennes kamp å ta, men "Ta deg sammen!" holdningen fra den man stoler mest på er absolutt ikke alltid svaret.

 

 

EDIT:

Men tilbake til topic, jeg sa også nei til flere barn pga. en lignende situasjon hvor jeg så at det ikke var ansvarlig å bringe flere barn inn i det. Noen bruker "flere" barn for å fylle et tomrom eller ta fokuset vekk fra noe de ikke vil forholde seg til. Så jeg forstår og støtter absolutt TS på det.

 

Det viktigste er å sette seg ned å prate godt om det, komme til bunns i det, finne ut hva man gjør og forklare at det er et problem for han, kanskje også barna og fremtiden til forholdet.

Endret 27. april 2019 av Theo343