Få med fjern familie på boligkjøp?

[Taurean]

Da må du ha en rimelig trygg jobb du er sikker på at du vil fortsette med lenge og stabil og etablert familie situasjon isåfall. Ikke så realistisk for alle.

 

Det er derfor det er viktig å snakke om det her i familien og kanskje til og med få fjernere slekt med på det. Jo flere som løfter, jo lettere blir det.

Endret 2. januar 2019 av aklla
Splittet ut fra en annen tråd

[toth]

Det er derfor det er viktig å snakke om det her i familien og kanskje til og med få fjernere slekt med på det. 

Hæ? Hvem blander fjern slekt inn i boligkjøp? Og hvorfor i alle dager skulle man det?

[Taurean]

Hæ? Hvem blander fjern slekt inn i boligkjøp? Og hvorfor i alle dager skulle man det?

 

Hvis det er en intelligent drevet familie med sterkt samhold, så kan vel det gå fint? For å hjelpe den yngre generasjonen. Ingen i en slekt er vel tjent med at noen har masse gjeld?

 

Sånn, nå fikk du svar, så får vi se hva du har å si til det. Så sterk kritikk, nå fikk du skikkelig svar.

[Frank Drebin]

Hvis det er en intelligent drevet familie med sterkt samhold, så kan vel det gå fint? For å hjelpe den yngre generasjonen. Ingen i en slekt er vel tjent med at noen har masse gjeld?

 

Sånn, nå fikk du svar, så får vi se hva du har å si til det. Så sterk kritikk, nå fikk du skikkelig svar.

Jeg tipper det er begrepet "fjern slekt" han reagerer på. Det du beskriver er gjerne noe som passer å spørre de man skal arve noe fra om, type foreldre/besteforeldre, altså nær slekt. Ikke mors søskenbarn, eller lignende.

[Taurean]

Jeg tipper det er begrepet "fjern slekt" han reagerer på. Det du beskriver er gjerne noe som passer å spørre de man skal arve noe fra om, type foreldre/besteforeldre, altså nær slekt. Ikke mors søskenbarn, eller lignende.

 

Joda, jo fjernere, jo bedre. Helst hele verdenssamfunnet skal samarbeide. Alle er jo tross alt omtrent i slekt.

[nirolo]

Joda, jo fjernere, jo bedre. Helst hele verdenssamfunnet skal samarbeide. Alle er jo tross alt omtrent i slekt.

Jeg mangler litt egenkapital til den boligen jeg sikler på, kan du hjelpe meg? Kan sende kontonr på DM.

[toth]

Hvis det er en intelligent drevet familie med sterkt samhold, så kan vel det gå fint? For å hjelpe den yngre generasjonen. Ingen i en slekt er vel tjent med at noen har masse gjeld?

 

Sånn, nå fikk du svar, så får vi se hva du har å si til det. Så sterk kritikk, nå fikk du skikkelig svar.

Kritikk? Ikke vær hårsår, jeg stilte deg bare noen spørsmål - har aldri hørt om noen som tigger fjern familie om penger til bolig.

 

Høres helt fjernt ut for meg, hadde aldri bedt familie om penger til bolig - jeg har jobb og kan klare meg selv akkurat som de kan. Hvorfor skal grandtanta di bruke penger på din bolig istedet for sin egen, eller en ferie?

[Taurean]

Jeg mangler litt egenkapital til den boligen jeg sikler på, kan du hjelpe meg? Kan sende kontonr på DM.

 

Jeg har gjeld selv, hadde jeg vært "rik" i ren kapitalistisk forstand, skulle jeg sendt deg noen kroner, bokstavelig talt. For hvis jeg skulle sendt deg noen kroner, vet du at jeg måtte ha sendt alle andre som spurte noen kroner også, og da hadde jeg gått til avgrunnen selv, og det går dårlig. Men generelt, så mener jeg at alle mennesker fint kunne ha hatt alt det grunnleggende dekket, og alle kunne levd godt. Vi er vel på vei, tror jeg. Venter på å se flere dokumentarer fra det borgerlønneksperimentet i Finland.

 

Erna stigmatiserer Norske kvinner til å få flere barn, i stedet for å innsé at det er systemet det er noe feil med. Man kan ikke tvinge naturen, det er umulig.

 

 

 

Kritikk? Ikke vær hårsår, jeg stilte deg bare noen spørsmål - har aldri hørt om noen som tigger fjern familie om penger til bolig.

 

Høres helt fjernt ut for meg, hadde aldri bedt familie om penger til bolig - jeg har jobb og kan klare meg selv akkurat som de kan. Hvorfor skal grandtanta di bruke penger på din bolig istedet for sin egen, eller en ferie?

 

Jeg er ikke hårsår.

 

Jeg har ikke hørt om mange heller, men det betyr ikke at det ikke er en god løsning. Hadde jeg hatt barn og familie, ville jeg hatt jevnlig dialog med dem. Ville naturligvis ikke tvunget, men ville lagt frem forslag som kunne gagnet alle best mulig. Så kunne de som ville bli med på det.

 

Er du ikke enig i at hvis alle hadde samarbeidet bedre, så kunne flere fått egen boenhet raskere gjeldfritt, og dette ville fjernet masse psykologiske belastninger og frigjort flere ressurser for mange? Dét er i bunn og grunn alt jeg vil.

 

Folk skal ikke jobbe på grunn av økonomisk last og stress, men på grunn av personlig utvikling og lidenskap for yrket. Man skal heller ikke velge jobb basert på lønn, men av interesse, personlig egnethet og ja, lidenskap. Å følge med på hva samfunnet trenger er heller ingen uverdig kriterie da.

[Bjerknez]

Dette må vel være noe av det dummeste jeg har lest på lenge. Faktisk så dumt at jeg mistenker TS for trolling. 

 

De som vil noe slikt er gjerne dem som ikke har det så bra økonomisk. Et utrolig sleipt og egoistisk forslag. Hvorfor skal de som har spinket og spart samt betalt gjeld hele livet hjelpe en som deg? Hvorfor kan ikke du gjøre det samme?

 

Latskap...

 

Men for å teste deg ut, så er jeg villig til å gjøre følgende, siden du er villig til å dele ut penger (hvis du hadde hatt muligheten for det).

 

Beløpet er satt med det grunnlag at jeg overhodet ikke kjenner deg.

 

Vippser du meg 5.000 kroner, så skal jeg vippse deg 5,050 kroner tilbake på røde rappen. Jeg regner med du har 5.000 kroner og avse en liten time for å tjene en 50-lapp?

 

Kontakt meg på PM. Du er minutter unna å tjene deg en 50-lapp som du kan putte på sparegrisen, å det fra en totalt ukjent person. 

Endret 3. januar 2019 av Bjerknez

[Taurean]

Jøye meg ^^

 

Jeg antar at du har en idé om å prøve å overbevise meg hvorfor du synes dette var dumt, men så langt har du ikke laget en bulk i min tro en gang.

 

Forslaget ditt er ikke i nærheten av å være det samme. Det er snakk om å kommunisere og skape samhold, skape raskere vekst i familieforhold.

 

Eksemplet jeg gav om å gi -noen kroner- blindt, var for å gi et eksempel på hvordan jeg tenker. Og å gi noen få kroner er jo ingenting. Men jeg skrev jo også svært tydelig at jeg egentlig ikke kan gjøre det, for hvis jeg gjør det, så blir jeg blakk, og det er jo selvmord.

 

Men hvis alle familier og slektninger hadde samarbeidet bedre, bodd flere sammen, unngått gjeld, spart penger sammen, så ville flere fått bedre råd raskere til å kjøpe egne boenheter gjeldfritt raskere.

 

Det er ikke latskap å tenke intelligent, så lenge det faktisk -er- intelligent, og ikke snylter på andre. Alle skal selvfølgelig bidra som enkeltindivider. Ingen skal få noe mer gratis enn andre. Men via å hjelpe andre, får man det bedre selv, raskere. Slippe å leve med lån til man er 60 år.

 

Var det mer tydelig nå?

[Bjerknez]

Jøye meg ^^

 

Jeg antar at du har en idé om å prøve å overbevise meg hvorfor du synes dette var dumt, men så langt har du ikke laget en bulk i min tro en gang.

 

Forslaget ditt er ikke i nærheten av å være det samme. Det er snakk om å kommunisere og skape samhold, skape raskere vekst i familieforhold.

 

Eksemplet jeg gav om å gi -noen kroner- blindt, var for å gi et eksempel på hvordan jeg tenker. Og å gi noen få kroner er jo ingenting. Men jeg skrev jo også svært tydelig at jeg egentlig ikke kan gjøre det, for hvis jeg gjør det, så blir jeg blakk, og det er jo selvmord.

 

Men hvis alle familier og slektninger hadde samarbeidet bedre, bodd flere sammen, unngått gjeld, spart penger sammen, så ville flere fått bedre råd raskere til å kjøpe egne boenheter gjeldfritt raskere.

 

Det er ikke latskap å tenke intelligent, så lenge det faktisk -er- intelligent, og ikke snylter på andre. Alle skal selvfølgelig bidra som enkeltindivider. Ingen skal få noe mer gratis enn andre. Men via å hjelpe andre, får man det bedre selv, raskere. Slippe å leve med lån til man er 60 år.

 

Var det mer tydelig nå?

Hadde man vært intelligent så hadde man vel hatt en såpass utdannelse og klart seg såpass bra at noe slikt som du nevner neppe hadde vært et tema.

 

Du kan være så "tydelig" du bare vil. Det eneste jeg kan se er en som har det litt trangt økonomisk som samtidig ønsker at alle andre skal bidra, bortsett fra en selv. 

 

Jeg har en flott familie selv, men å bo sammen med dem for å spare penger er ikke akkurat noe tema. Det tror jeg ikke er sunt.

Endret 3. januar 2019 av Bjerknez

[toth]

Jeg har gjeld selv, hadde jeg vært "rik" i ren kapitalistisk forstand, skulle jeg sendt deg noen kroner, bokstavelig talt. For hvis jeg skulle sendt deg noen kroner, vet du at jeg måtte ha sendt alle andre som spurte noen kroner også, og da hadde jeg gått til avgrunnen selv, og det går dårlig. Men generelt, så mener jeg at alle mennesker fint kunne ha hatt alt det grunnleggende dekket, og alle kunne levd godt. Vi er vel på vei, tror jeg. Venter på å se flere dokumentarer fra det borgerlønneksperimentet i Finland.

 

Erna stigmatiserer Norske kvinner til å få flere barn, i stedet for å innsé at det er systemet det er noe feil med. Man kan ikke tvinge naturen, det er umulig.

 

 

 

 

Jeg er ikke hårsår.

 

Jeg har ikke hørt om mange heller, men det betyr ikke at det ikke er en god løsning. Hadde jeg hatt barn og familie, ville jeg hatt jevnlig dialog med dem. Ville naturligvis ikke tvunget, men ville lagt frem forslag som kunne gagnet alle best mulig. Så kunne de som ville bli med på det.

 

Er du ikke enig i at hvis alle hadde samarbeidet bedre, så kunne flere fått egen boenhet raskere gjeldfritt, og dette ville fjernet masse psykologiske belastninger og frigjort flere ressurser for mange? Dét er i bunn og grunn alt jeg vil.

 

Folk skal ikke jobbe på grunn av økonomisk last og stress, men på grunn av personlig utvikling og lidenskap for yrket. Man skal heller ikke velge jobb basert på lønn, men av interesse, personlig egnethet og ja, lidenskap. Å følge med på hva samfunnet trenger er heller ingen uverdig kriterie da.

Du er jo langt ute i utopia - du kan ikke spise kaka og beholde den i den virkelige verden. Velger du å bli kunstner fordi det er lidenskapen din, så må du innfinne seg med den inntekten det gir. Alle kan ikke jobbe med lidenskapen sin, da går ikke verden rundt - hvem har som lidenskap å jobbe på McDonalds eller tømme septiktanker?

 

Og nei, jeg er ikke enig i at det ville vært bedre om alle i storfamilien delte med hverandre og ungene fikk komme gratis til bolig - de vil da høyst sannsynlig aldri lære verdier man trenger, som sparing og budsjettering. Å kjøpe bolig til ungen din, selv om du kan, er som oftest en stor bjørnetjeneste. Det har jeg personlig observert i flere tilfeller.

Endret 3. januar 2019 av toth

[DirekteDemokrati]

Kritikk? Ikke vær hårsår, jeg stilte deg bare noen spørsmål - har aldri hørt om noen som tigger fjern familie om penger til bolig.

 

Høres helt fjernt ut for meg, hadde aldri bedt familie om penger til bolig - jeg har jobb og kan klare meg selv akkurat som de kan. Hvorfor skal grandtanta di bruke penger på din bolig istedet for sin egen, eller en ferie?

Er fordi du er oppvokst i et samfunn der og låne seg opp etter ørene for og så kjøpe bolig er helt normalt. Hvorfor betale 8mill for en bolig du kan betale 5mill for? Hvorfor betale 3 mill til de rike som har nok fra før av?

 

Mye bedre at de eldre som har penger til overs hjelper den yngre generasjon på vei, så som betaling får man støtte i alderdommen. 

Dette har vært vanlig praksis i tusenvis av år. Bare vi som har sluttet med de i den siste tiden pga et økonomisk system som skal melke oss.

 

Personlig syntes jeg det er mye bedre at mitt arbeid/penger går til meg og min familie enn en rik bank fyr.

 

Kjøpte nylig et hus jeg restaurerte for og selge, der fikk jeg alt av gamle papirer. Karen hadde kjøpt tomten av kommunen for Kr. 1.

 

Fordi han hadde dårlig råd, men han hadde arbeid og sine hender. Samt en lovnad om og bygge et hus der. Så de hjalp han få tomt så han kunne få hus og starte sin familie.

 

I dag starter vi livet i gjeld som regel.

 

Og tenk og mye penger vi kunne ha spart om folk bare gadd og ta seg av sine foreldre.

Endret 3. januar 2019 av DirekteDemokrati

[Taurean]

Hadde man vært intelligent så hadde man vel hatt en såpass utdannelse og klart seg såpass bra at noe slikt som du nevner neppe hadde vært et tema.

 

Du kan være så "tydelig" du bare vil. Det eneste jeg kan se er en som har det litt trangt økonomisk som samtidig ønsker at alle andre skal bidra, bortsett fra en selv. 

 

Jeg har en flott familie selv, men å bo sammen med dem for å spare penger er ikke akkurat noe tema. Det tror jeg ikke er sunt.

 

1) Begge deler, ja takk?

 

2) Så du ser det som latskap. Greit, da får du se det som det.

 

3) Du har jo barn. Hva med å legge det frem sånn: "Hvis alle jobber så tidlig som mulig og betaler så mye gjeld som mulig, så kan vi tidligst mulig begynne å bygge kapital så dere kan få kjøpt egen gjeldfri bolig så tidlig som mulig!" Da vil alle tenke mer økonomisk, alle vil bli mer "ivrige i tjenesten", for da blir plutselig ting mer meningsfylt. Alle får et felles mål. Og når alt er betalt, så er sikkert tiden inne for at barna skal få barn osv. Da blir alt lettere. Det er dog sånn jeg ser det. Dette er ikke latskap, det er lederskap.

 

 

 

 

Du er jo langt ute i utopia - du kan ikke spise kaka og beholde den i den virkelige verden. Velger du å bli kunstner fordi det er lidenskapen din, så må du innfinne seg med den inntekten det gir. Alle kan ikke jobbe med lidenskapen sin, da går ikke verden rundt - hvem har som lidenskap å jobbe på McDonalds eller tømme septiktanker?

 

Og nei, jeg er ikke enig i at det ville vært bedre om alle i storfamilien delte med hverandre og ungene fikk komme gratis til bolig - de vil da høyst sannsynlig aldri lære verdier man trenger, som sparing og budsjettering. Å kjøpe bolig til ungen din, selv om du kan, er som oftest en stor bjørnetjeneste. Det har jeg personlig observert i flere tilfeller.

 

1) Utopia .. det er du som vil ikke se fornuft ^^ Slenge ut enkle begrep for å undergrave valide poeng.

 

Trenger vi mc'donalds? Trenger vi den søppelmaten? Og jeg tror folk ville jobbet der likevel, hvis det var et marked for det. Men jeg tror heller flere ville stått i boder og laget -skikkelig- mat, året rundt, på marked, om det var litt bedre økonomiske forhold. Hvis ikke man måtte betale 100 kr for en bolle med suppe. Hvis det hadde kostet 15 kr, så hadde jeg kjøpt det hver dag. 25 kr for en muk-burger med hjerteinfarkt-ost på er hinsides galskap. Glem utopia.

 

Jeg skrev vel at vi må tenke litt samfunnets nødvendighet også? Jeg ville ikke vært uvillig til å jobbe med å tømme septik og tunge yrker, og her kommer hovedpoengene: 1) Så lenge jeg hadde visst at mer eller mindre alle andre også var villige til å steppe inn hvis det skulle bli nødvendig, 2) Så lenge tempoet var slik at heller 100 kunne jobbe i et vanlig tempo enn at 10 skal jobbe helsa av seg fordi kommunebudsjettet er for stramt, 3) Ingen skal bli rike på tull som blogging, fotballstjerner og annet Bullshit, for så å slippe å jobbe resten av livet. Hvis alle løfter i flokk, så blir alt lettere for alle, og det blir lettere å bidra for de som ikke har så mye ressurser. Jeg er faktisk for at alle -kan- gjøre noe, men det må skje mest mulig på individets egne premisser. Derfor er konseptet om penger for lønn halvveis utdatert. Borgerlønn hadde løst alt. Man kan tjene penger, men alle skal få det fundamentale dekket.

 

 

2) Hehe, vel, jeg har personlig observert det motsatte ^^ Trang økonomi som ødelegger familie etter familie. Det kommer jo tråder her på forumet av og til også, unge mennesker som søker råd, fordi dette ikke snakkes om i hjemmet. "Skal jeg leie leilighet og få mer frihet, eller bo på rommet hjemme til jeg er 30 for å kjøpe bolig?" Blant annet.

 

Jeg er enig i dette med sparing og budsjettering, men hvorfor skal det være noe som skal ta en så stor plass i vår alles liv? Kan ikke dette være noe som er basert på tillit, som er dekket? Tenk om all maten i butikken var gratis, du kunne ta hva du ville. Ville du bare grabbet til deg mest mulig da, eller ville du tatt akkurat det du hadde trengt hver dag? Jeg tror folk flest ville vært mye mer fornuftige enn vi er i dag. Når noe kommer på tilbud, så hamstrer vi. De fleste eldre jeg kjenner har en svær fryser full av mat som blir gammelt, og spiser konservert mat som er gått ut på dato for 2 år siden. Sånn behøver vi vel ikke å ha det.

 

Å lære verdien av ting, tror jeg kommer av at man føler en meningsfullhet med hele livets tilværelse. Alle setter pris på mat når de har sultet litt, og alle setter pris på å komme inn i et varmt hus når de har vært ute en hel dag. Dette er noe folk lærer naturlig.

 

Men ingen setter pris på å bli tvunget til å flytte rundt år etter år på grunn av økonomiske friksjoner i samfunnet, fordi vi ikke lærer noe om økonomi i skolen, å snakke om det i hjemmet, strategier og livsvisdom. Jeg mener det er her mange kaster bort mye ressurser, som skulle vært brukt på å fremme samfunnet. Fritt marked skaper så utrolig mye friksjoner. Det er en mektig kraft, som bør brukes med omhu. Ikke være den styrende kraften som det stort sett er i dag. Bare å se på alle sykemeldingene, det er klart det har en psykologisk effekt på folk.

 

Psykologisk stabilitet og trygghet er ekstremt viktig for å føle tillit til omgivelsene, politikere og identiteten til landet en bor i, for å kunne yte tjeneste med stolthet gjennom hele livet. Dette kommer gjennom samarbeid. Jeg mener at systemet i dag er med på å splitte folk ned til enkeltindivider fremfor å samle folk som en helhet.

[n0mad]

Jeg ville hjulpet familie, f.eks. nieser, soeskenbarn mm. dersom jeg hadde nok kapital. Ikke noe poeng aa sitte a ruge paa masse penger, bedre aa hjelpe familie og venner. 

[toth]

Er fordi du er oppvokst i et samfunn der og låne seg opp etter ørene for og så kjøpe bolig er helt normalt. Hvorfor betale 8mill for en bolig du kan betale 5mill for? Hvorfor betale 3 mill til de rike som har nok fra før av?

 

Mye bedre at de eldre som har penger til overs hjelper den yngre generasjon på vei, så som betaling får man støtte i alderdommen. 

Dette har vært vanlig praksis i tusenvis av år. Bare vi som har sluttet med de i den siste tiden pga et økonomisk system som skal melke oss.

 

Personlig syntes jeg det er mye bedre at mitt arbeid/penger går til meg og min familie enn en rik bank fyr.

 

Kjøpte nylig et hus jeg restaurerte for og selge, der fikk jeg alt av gamle papirer. Karen hadde kjøpt tomten av kommunen for Kr. 1.

 

Fordi han hadde dårlig råd, men han hadde arbeid og sine hender. Samt en lovnad om og bygge et hus der. Så de hjalp han få tomt så han kunne få hus og starte sin familie.

 

I dag starter vi livet i gjeld som regel.

 

Og tenk og mye penger vi kunne ha spart om folk bare gadd og ta seg av sine foreldre.

Her var det mye forskjellig. Siste setning er vi enige om - angående resten får det være opp til enhver, jeg vil klare meg selv. Jeg vil ikke få penger av relasjoner, når jeg kan tjene dem selv istedet. 

Man kan godt innbille seg at man ikke setter seg i gjeld ved å få penger av relasjoner, men det er feil - man setter seg selv i emosjonell gjeld, som kan bli langt verre på sikt. Tanta som var så grei å gi deg penger kan plutselig vise seg å bruke dette til å guilt-trippe deg inn i både det ene og det andre.

Om foreldrene mine vil gi meg penger kan jeg kanskje ta det imot om det åpenbart er noe de selv ønsker og uten tilhørende strenger, men jeg hadde ikke tatt i mot fra andre. Å blande økonomi og personlige relasjoner er som regel en dårlig ide.

[toth]

1) Begge deler, ja takk?

 

2) Så du ser det som latskap. Greit, da får du se det som det.

 

3) Du har jo barn. Hva med å legge det frem sånn: "Hvis alle jobber så tidlig som mulig og betaler så mye gjeld som mulig, så kan vi tidligst mulig begynne å bygge kapital så dere kan få kjøpt egen gjeldfri bolig så tidlig som mulig!" Da vil alle tenke mer økonomisk, alle vil bli mer "ivrige i tjenesten", for da blir plutselig ting mer meningsfylt. Alle får et felles mål. Og når alt er betalt, så er sikkert tiden inne for at barna skal få barn osv. Da blir alt lettere. Det er dog sånn jeg ser det. Dette er ikke latskap, det er lederskap.

 

 

 

 

 

1) Utopia .. det er du som vil ikke se fornuft ^^ Slenge ut enkle begrep for å undergrave valide poeng.

 

Trenger vi mc'donalds? Trenger vi den søppelmaten? Og jeg tror folk ville jobbet der likevel, hvis det var et marked for det. Men jeg tror heller flere ville stått i boder og laget -skikkelig- mat, året rundt, på marked, om det var litt bedre økonomiske forhold. Hvis ikke man måtte betale 100 kr for en bolle med suppe. Hvis det hadde kostet 15 kr, så hadde jeg kjøpt det hver dag. 25 kr for en muk-burger med hjerteinfarkt-ost på er hinsides galskap. Glem utopia.

 

Jeg skrev vel at vi må tenke litt samfunnets nødvendighet også? Jeg ville ikke vært uvillig til å jobbe med å tømme septik og tunge yrker, og her kommer hovedpoengene: 1) Så lenge jeg hadde visst at mer eller mindre alle andre også var villige til å steppe inn hvis det skulle bli nødvendig, 2) Så lenge tempoet var slik at heller 100 kunne jobbe i et vanlig tempo enn at 10 skal jobbe helsa av seg fordi kommunebudsjettet er for stramt, 3) Ingen skal bli rike på tull som blogging, fotballstjerner og annet Bullshit, for så å slippe å jobbe resten av livet. Hvis alle løfter i flokk, så blir alt lettere for alle, og det blir lettere å bidra for de som ikke har så mye ressurser. Jeg er faktisk for at alle -kan- gjøre noe, men det må skje mest mulig på individets egne premisser. Derfor er konseptet om penger for lønn halvveis utdatert. Borgerlønn hadde løst alt. Man kan tjene penger, men alle skal få det fundamentale dekket.

 

 

2) Hehe, vel, jeg har personlig observert det motsatte ^^ Trang økonomi som ødelegger familie etter familie. Det kommer jo tråder her på forumet av og til også, unge mennesker som søker råd, fordi dette ikke snakkes om i hjemmet. "Skal jeg leie leilighet og få mer frihet, eller bo på rommet hjemme til jeg er 30 for å kjøpe bolig?" Blant annet.

 

Jeg er enig i dette med sparing og budsjettering, men hvorfor skal det være noe som skal ta en så stor plass i vår alles liv? Kan ikke dette være noe som er basert på tillit, som er dekket? Tenk om all maten i butikken var gratis, du kunne ta hva du ville. Ville du bare grabbet til deg mest mulig da, eller ville du tatt akkurat det du hadde trengt hver dag? Jeg tror folk flest ville vært mye mer fornuftige enn vi er i dag. Når noe kommer på tilbud, så hamstrer vi. De fleste eldre jeg kjenner har en svær fryser full av mat som blir gammelt, og spiser konservert mat som er gått ut på dato for 2 år siden. Sånn behøver vi vel ikke å ha det.

 

Å lære verdien av ting, tror jeg kommer av at man føler en meningsfullhet med hele livets tilværelse. Alle setter pris på mat når de har sultet litt, og alle setter pris på å komme inn i et varmt hus når de har vært ute en hel dag. Dette er noe folk lærer naturlig.

 

Men ingen setter pris på å bli tvunget til å flytte rundt år etter år på grunn av økonomiske friksjoner i samfunnet, fordi vi ikke lærer noe om økonomi i skolen, å snakke om det i hjemmet, strategier og livsvisdom. Jeg mener det er her mange kaster bort mye ressurser, som skulle vært brukt på å fremme samfunnet. Fritt marked skaper så utrolig mye friksjoner. Det er en mektig kraft, som bør brukes med omhu. Ikke være den styrende kraften som det stort sett er i dag. Bare å se på alle sykemeldingene, det er klart det har en psykologisk effekt på folk.

 

Psykologisk stabilitet og trygghet er ekstremt viktig for å føle tillit til omgivelsene, politikere og identiteten til landet en bor i, for å kunne yte tjeneste med stolthet gjennom hele livet. Dette kommer gjennom samarbeid. Jeg mener at systemet i dag er med på å splitte folk ned til enkeltindivider fremfor å samle folk som en helhet.

Du sa først at alle skal jobbe med lidenskapen sin - du finner ikke nok folk med lidenskap for septik og klesproduksjon. Suppa kan ikke koste 15kr, da får ikke suppeselgeren inn nok penger til å betale særlig skatt, og det blir ingen penger å betale borgerlønnen fra.

 

Hvis maten i butikken var gratis, vil det alltid være noen som grabber alt for mye ja. Mennesker er egoister, ergo er fremstilligen din utopia. Se på historien(eller folk rundt deg), griske mennesker blir ikke mindre griske når de får sine behov dekket.

 

Jeg har en kamerat(A) som hjalp en annen kamerat(B) slik du skisserer - B var i økonomisk uføre(selvpåført) og fikk bo på krita i A's hybel mot at han gjorde noe arbeid samt betalte etterhvert. B endte med å hverken gjøre særlig arbeid eller betale, og etter 6mnd måtte A ha ham ut, fordi hans familie er avhengig av hybelinntekten på 7000 i mnd. Uenigheter og bitterhet oppsto, og nå er de barndomsvennene ikke lenger på talefot. Hadde de ikke blandet økonomi og bekjentskap hadde alt fortsatt vært fint mellom dem.

 

Så enten du er kommunist eller kapitalist, er mitt råd likt - ikke bland økonomi og familie/vennskap.

[Bjerknez]

3) Du har jo barn. Hva med å legge det frem sånn: "Hvis alle jobber så tidlig som mulig og betaler så mye gjeld som mulig, så kan vi tidligst mulig begynne å bygge kapital så dere kan få kjøpt egen gjeldfri bolig så tidlig som mulig!" Da vil alle tenke mer økonomisk, alle vil bli mer "ivrige i tjenesten", for da blir plutselig ting mer meningsfylt. Alle får et felles mål. Og når alt er betalt, så er sikkert tiden inne for at barna skal få barn osv. Da blir alt lettere. Det er dog sånn jeg ser det. Dette er ikke latskap, det er lederskap.

 

Jeg har ikke barn å jeg kommer heller aldri til å få barn. Det er et bevisst valg vi har tatt. Rent økonomisk har vi det ganske greit i dag. Begge jobber, vi bor i delvis arvet hus og vi har vel en samlet inntekt på rundt 800.000,- i året. Mer eller mindre. Vi har alle muligheter til å selge huset og gå med rundt 2 mill i pluss samt kjøpe oss en kåk til mangfoldige millioner, men det akter vi ikke å gjøre. 

 

Jeg gidder ikke å betale meg ihjel resten av livet for å ha det "fineste huset i gata". Selv om det er en god invitering. Stort hus betyr mer jobb. Mer og holde vedlike, flere rom og fylle opp (som man aldri bruker) og jeg akter ikke å være den i familien som alltid må ta imot alle slektninger til overnatting bare fordi jeg betaler meg ihjel på et stort hus. 

 

Jeg har i dag rundet 40 år med god margin og selv om jeg har arvet halve bestemors hus, så lånte vi opp en pen sum for å pusse det opp. Jeg har ikke fått noe som helst. Bare jobbet og slitt og betalt skatt som de fleste andre. Jeg startet som løpegutt i en rørleggersjappe og jobbet mange år som fabrikkmedarbeider. Det var noe dritt. Ikke har jeg utdannelse heller.

 

I dag driver jeg et lite firma for meg selv (digital markedsføring) samt har 100% stilling som datamann ved siden av dette, i tillegg til en strøjobb i helgene.

 

Jeg trives med å jobbe samt tjene pengene mine selv. Jeg driver også med noe jeg synes er gøy. Slikt får man selvtillitt av. Da sitter det langt inne og gi bort pengene mine til andre samt flytte inn til min mor etc. Da hadde jeg nok gått på veggen rent psykisk på sikt. Det er ikke sunt. 

 

Derfor så er de tankene du har helt bak mål i mitt hode. Det funker kanskje for deg, men jeg liker å stå på egne bein.

[toth]

jeg liker å stå på egne bein.

Word. Jeg tror ikke OP vet helt hva det gjør med psyken å klare seg selv - og hvor negativt det kan påvirke psyken(og evner) å ikke klare seg selv.

Det er en grunn til at uttrykkene "puter under armene", "født med sølvskje", "bjørnetjeneste" osv finnes - å få alt i hendene skaper folk som er helt uegnet til å ta vare på seg selv.

[Bjerknez]

Hadde jeg hatt barn eller noen yngre i familen med dårligere økonomi så hadde selvsagt dem kommet godt ut i et "spleiselag" sammens med meg. Jeg tjener meg og har større formue så da skal jeg liksom også betale mer til "felleskassa" for at andre skal få en hvilepute. Bare flytt inn til meg liksom...

 

Hva er det JEG/VI får igjen for dette da? Hva tjener jeg på at resten av familien slipper billig unna? Jeg ser faktisk bare ulemper her for min del. 

 

Kan TS forklare meg hvilke goder JEG får ut av situasjonen jeg skisserer?

Endret 3. januar 2019 av Bjerknez