Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Kan man bli straffet uten dom?


arne22

Anbefalte innlegg

I en annen tråd i dette forumet så dukket det opp en interessant problemstilling:

 

Når og på hvilken måte kan man bli straffet uten at det foreligger noen dom?

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1818155

 

Ble litt i tvil om denne problemstillingen. Er det ikke slik at man kan bli straffet av politiet og av tolletaten i form av "forenklet forelegg"?

 

https://www.politiet.no/tjenester/forerkort-og-kjoreseddel/gebyrer-og-boter/

 

https://www.toll.no/no/verktoy/regelverk/tollabc/16/16-9/

 

Er dette korrekt. Er det eventuelt andre situasjoner der man kan bli straffet uten dom?

 

Ellers noen flere utdypende opplysninger om dette temaet?

Endret av arne22
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Du kan velge å ikke akseptere et forenklet forelegg og da må det innom domstolen, så det er nok ikke å bli straffet uten dom.

Du kan derimot miste lappen uten dom da det åpenbart er nødvendig at politiet kan ta lappen din dersom du utgjør en sikkerhetsrisiko og å få en rettskraftig dom tar tid. 

Tilsvarende kan man jo hevde at å havne i fyllearresten er å få en straff uten dom.

 

Kort sagt så vil det alltid være tilfeller der samfunnets behov for beskyttelse vil trumfe indivitets rettigheter. 

 

Utover det rent juridiske i saken bør du kanskje be en moderator flytte denne over i politikk og samfunn. Disse trådene har en tendens til å bli kapret av diverse personer og jussforumet bør holdes renere en enn del andre fora.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Er ikke juridisk straff et snevert begrep i forhold til dagligtale straff?

Mye som ikke er straff, men administrative vedtak. Feks er vel ikke inndragning av førerkort en straff. Tror jeg ?

Endret av noob11
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Skal noen bli hold i varetekt må de ha god grunn, eller bevis for personen vil gjøre ulovlige handlinger.

Eller sterk mistanke.

 

Mange som mister lappen hvis politiet vet man ofte ruser seg eller havner i fullearresten.

Det selv om man ikke kjører bil på tidspunket.

Endret av LMH1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+2534
Habeas corpus (latin for «du [skal] ha kroppen») er et juridisk prinsipp som går ut på at enhver person som er fengslet eller på annen måte frihetsberøvet, har rett til innen en fast tidsramme å bli stilt for en domstol. Prinsippet er viktig for å hindre vilkårlig frihetsberøvelse, og står sentralt i enhver moderne rettsstat.

Så man kan vel ikke bli fengslet eller utsatt for frihetsberøvelse uten å først å ha blitt stilt for en domstol. Dog hva som menes med "fast tidsramme" vet jeg ikke.

Lenke til kommentar

"Straff" er et begrep som har flere betydninger.

 

I dagligtale brukes "straff" ofte om alt som gjør vondt (bokstavelig eller metaforisk). Straff i denne betydningen er naturligvis ikke avhengig av noen domstol. Foreldre som ilegger sine barn husarrest trenger ikke dom.

 

I norsk rett er "straff" som regel et formelt begrep, slik det bl.a. benyttes i Grunnloven § 96 (ingen kan dømmes uten etter lov, eller straffes uten etter dom). Grunnloven overlater til lovgiver - Stortinget - å definere hva som er straff og hva som ikke er det.

 

"Straff" er definert i straffeloven § 29 - fengsel, forvaring, samfunnsstraff, ungdomsstraff, bot, og rettighetstap er straff. Straffeloven § 30 nevner (noen) reaksjoner som er strafferettslige men som ikke er straff - straffutmålingsutesettelse og -frafall, overføring til tvungent psykisk helsevern, overføring til tvungen omsorg, inndragning, påtaleunnlatelse, konfliktråd, og tap av førerrett og kjøreseddel.

 

"Formelt begrep" betyr at det er hva du kaller det og hvilke regler du bruker som avgjør om det er straff eller ikke:

- Pågripelse og fengsling etter straffeprosessloven kapittel 14 er ikke straff, selv om du sitter i samme institusjon som domfelte, og selv om du kan bli fengslet like lenge eller lenger enn man kan idømmes fengsel som straff.

- Tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven er ikke straff, selv om beløpene kan bli enorme, og mange ganger høyere enn en bot.

- Offentlige parkeringsgebyrer er ikke straff, selv om det ilegges for brudd på vegtrafikkloven.

 

Forelegg (og underkategorien forenklet forelegg) er et tilbud fra en etat med myndighet til å kreve påtale om å avgjøre saken utenfor domstolene. Forelegg kan kun gis for straffen bot. Ved å vedta forelegget gir du dermed avkall på retten til å få straffesaken mot deg avgjort av en domstol. Dette har vært akseptert for bøter (og subsidiær fengselsstraff av få dagers varighet), men juridisk teori har lagt til grunn at man kan ikke innføre en tilsvarende ordning for fengselsstraff.

 

Den europeiske menneskerettskonvensjonen bygger på et materielt straffebegrep, ikke et formelt. For rettigheter etter EMK må man derfor se på om sanksjonen i realiteten er straff, og i så fall skal man ha de rettigheter EMK gir (men merk at EMK ikke gir noen rett til at straffen ilegges i første hånd av en domstol).

 

Etter norsk rett er ikke tilleggsskatt straff, men etter EMK er tilleggsskatt straff. Konsekvensen er at du har ikke krav på at staten reiser sak før den ilegger tilleggsskatt (et krav som bare følger av norsk rett), men du har krav på for eksempel tolk og fri rettshjelp (rettigheter som følger av EMK artikkel 6 nr. 3).

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Så man kan vel ikke bli fengslet eller utsatt for frihetsberøvelse uten å først å ha blitt stilt for en domstol. Dog hva som menes med "fast tidsramme" vet jeg ikke.

 

I dette tilfellet er vell "fast tidsramme" det som den aktuelle rettstaten har definert som vanlig behandlingstid. I Norge er det for glattceller definert som 48 timar som er det lengste ein normalt skal bli sittande på glattcelle.

Lenke til kommentar

Fast tidsramme er i EMK artikkel 5 nr. 3 definert som "straks" ("promptly" i engelsk utgave). Mer enn fire dager vil alltid være for lenge (Oral og Atabay v Tyrkia, McKay v UK), og også kortere ventetid kan være for lenge hvis man ikke har særskilte omstendigheter som forsvarer venting (Gutsanovi v Bulgaria). Samme dag eller dagen etter (altså inntil 48 timer) vil som regel tilfredsstille kravet, men ikke alltid - i Vassis m.fl. v Frankrike ble 48 timer for lenge i lys av at Vassis og hans medsjøfolk hadde vært under skipsarrest i 18 dager før de kom til land.

 

(Skipsarrest begynner ikke å "spise" av tidsfristen før skipet begynner å ta unødvendige forsinkende manøvre eller det er annen form for misbruk.)

Lenke til kommentar

Krikkert -> Mange takk for interessante og gode tilbakemeldinger!

 

"Kan man bli straffet uten dom ?"

 

Det er jo et interessant spørsmål.

 

I følge denne oppgavebesvarelsen fra UiS så er ca 25% av alle fanger i norske fengsler satt i fangenskap uten at det foreligger noen dom. Dette kaller man "varetektsfengsling".

 

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/56502/776.pdf?sequence=1

 

Man kan godt sitte varetektsfengslet i lang tid, for eksempel 14 måneder, men dette er ingen "straff", og man sitter inne "på misstanke". Blir man så dømt for det forholdet som man misstenkes for, da har man allikevel gjennomgått en "straff" og tiden i varetekt skal trekkes fra en fengselsdom. Blir man frikjent så har man ikke gjennomgått noen straff. Etter for eksempel 14 måneder i fengsel, uten dom, så er man fortsatt "ustraffet", i motsetning til en annen person som kanskje har fått en "samfunnsstraff" på noen timer. Sistnevnte er da "straffet".

 

Når man har sittet for eksempel 14 måneder i fengsel, uten dom og som "uskyldig" så kan man eventuelt sette fram et "krav om erstatning", ikke for at man har blitt urettmessig "straffet", men på grunn av "noe annet".

 

https://www.nrk.no/hordaland/uskyldige-fanger-far-lavere-erstatning-1.12706455

 

For som det heter seg i Grunnloven: "Ingen kan straffes uten etter dom", og rent praktisk man kan bare settes i fengsel ett år eller to, på misstanke, og så kaller vi det bare "varetekt", for da er det jo ingen straff, med mindre man i ettertid blir dømt for forholdet, da er det allikevel en "straff". 

 

Rent formelt så ser det ut som om at mesteparten av dette med "straff uten dom" er hjemlet i litt i Politiloven og ellers hovedsaklig i Straffeprosessloven.

 

Jeg ser Politiloven har noen bestemmelser, om å kunne "håndheve og innbringe" og slike ting, ref § 7-8-9-10 men her ser det ut til å være en grense på kun 4 timer for hvor lenge man kan være "til oppbevaring".

 

Det ser ut som om at det er Straffeprosessloven som inneholder de litt kraftigere virkemidlene. Her kan det vel se ut som om det er en grense på 3 døgn som man kan holdes innesperret før det er at krav om at en dommer må se på saken og avgjøre om "man har en god nok mistanke". Denne fristen ser ut til å framgå av Straffeprosesslovens § 183.

 

https://lovdata.no/NL/lov/1981-05-22-25/§183

 

Ellers så ser det ut som om det meste av rettshjemlene for varetektsfengsling befinner seg i Straffeprosesslovens kapittel 14:

 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-05-22-25/KAPITTEL_4-2#KAPITTEL_4-2

 

Tilbake til det opprinnelige problemstillingen: "Kan man bli straffet uten at det foreligger en rettskraftig dom".

 

Svar: Nei, det kan man ikke for da ville man jo bryte med Grunnlovens § 96.

 

Det som der i mot er mulig det er å bli fengslet i et år eller to, uten dom, som uskyldig, men på misstanke. Bare hvis man i ettertid blir dømt. Da har man blitt straffet.

Endret av arne22
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Eller som strafferettens far Andenæs har benyttet seg av begrepet straff (og som Høyesterett i flere avgjørelser har benyttet seg av) 

"Straff er et onde samfunnet påfører lovbryteren i den hensikt at han skal føle det som et onde" 

 

Forelegg og forenklet forelegg er straff. Hjemmelen til å ilegge forelegg er som følge av konstitusjonell sedvanerett, og som flere skriver er forelegg betinget av samtykke fra den det gjelder.

 

Ettersom hjemmelen til å ilegge forelegg har konstitusjonell plassering innebærer det at den sidestilt med Grunnloven § 96. M.a.o i foreleggssaker er det ikke nødvendig med dom,(dersom vilkårene for å utstede forelegg er tilstede) og vil ikke innebære noe brudd på Grunnloven § 96. Ellers har forelegg samme virkning som dom. 

Varetektsfengsling faller utenfor den vide forståelsen av begrepet i Grunnloven § 96 fordi hensikten med varetektsfengslingen er ikke å påføre den som er fengslet et onde, jf. overfor. 

Varetektsfengsling er imidlertid et (særlig) inngrep i den private rettsfære, noe som krever hjemmel i lov. Hjemmel finner vi i straffeprosessloven.

Den som har sittet 14 måneder i varetekt for så å bli frifunnet vil kunne ha krav på en ganske saftig erstatning fra staten. Det er dermed ikke slik at dersom en blir frifunnet etter varetektsopphold så regner man ikke oppholdet som noe byrdefult for vedkommende.  

Personen vil da kunne ha krav på erstatning for både økonomisk og ikke-økonomisk (oppreisning) tap. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...