Løgn Skrevet 1. januar 2018 Del Skrevet 1. januar 2018 (endret) En ekstrem tendens til trakassering og diskriminering av kvinner, innvandrere, funksjonshemmede, homofile, transseksuelle og andre minoritetsgrupper har i lang, lang tid herjet over Norges langstrakte land. Så ille har det faktisk vært, at det har oppstått et sterkt behov for å gi disse samfunnsgruppene juridisk makt over sine overgrepsmenn. Det er imidlertid ikke enkelt å bevise sin sak dersom man utsettes for verbal trakassering. Om man bare kunne fått loven på sin side, ganske enkelt ved å ytre en anklage uten noen ytterligere beviser... La meg få intodusere den nye "likestillings- og diskrimineringsloven" som trer i kraft i dag, 1. januar 2018! Den nye likestillingsloven "... tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling", hvilket i praksis vil kunne gi kvinner og minoriteter større juridisk nytte av loven enn menn (som et paradoks til lovens navn). Særlig hvite menn, som overhodet ikke kan sies å være hverken kvinner eller minoriteter (med mindre de identifiserer seg som kvinner [første smutthull])! Videre heter det i loven at trakassering regnes som "... handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende." Aldri mer trenger kvinner eller samfunnsminoriteter å fremme andre beviser for sin anklage enn det faktum at de selv har opplevd å bli krenket, skremt, nedverdiget eller ydmyket! Tusen takk til regjeringspartiet FRP som har bidratt til å innføre denne totalitære og fullstendig subjektive loven som reduserer rettssikkerheten hos hvite menn, og gir økt juridisk makt til kvinner og minoriteter! Nå venter vi bare på at FRP må oppløses ved dom som følge av en samfunnsminoritets misnøye med FRPs partiprogram. Endelig kan vi sette en stopper for kritiske synspunkter i samfunnsdebatten! Loven er riktig nok grunnlovsstridig (grl § 98 "Alle er like for lova."), men det er aldri for seint å endre grunnloven. Godt nytt år! Endret 1. januar 2018 av Løgn 7 Lenke til kommentar
Skatteflyktning Skrevet 1. januar 2018 Del Skrevet 1. januar 2018 1. Januar eller 1.April idag? 2 Lenke til kommentar
Gjest Slettet-376f9 Skrevet 1. januar 2018 Del Skrevet 1. januar 2018 Akkurat idet jeg trodde det var trygt å gå inn på diskusjon.no. Lenke til kommentar
Kakeshoma Skrevet 1. januar 2018 Del Skrevet 1. januar 2018 Hva er det som tyder på at hvite menn får mindre nytte av loven? 1 Lenke til kommentar
Løgn Skrevet 1. januar 2018 Forfatter Del Skrevet 1. januar 2018 Hva er det som tyder på at hvite menn får mindre nytte av loven? At loven eksplisitt fokuserer på "kvinner og minoriteter". Hvite menn er en majoritet. Enn så lenge. 3 Lenke til kommentar
Skatteflyktning Skrevet 1. januar 2018 Del Skrevet 1. januar 2018 Faktisk er det vel kvinner, ikke menn, som er majoritet. Lenke til kommentar
Vaniman Skrevet 1. januar 2018 Del Skrevet 1. januar 2018 Tror ikke den nye likestillings -og diskrimineringsloven er så annerledes enn den forrige. Lenke til kommentar
Løgn Skrevet 1. januar 2018 Forfatter Del Skrevet 1. januar 2018 Faktisk er det vel kvinner, ikke menn, som er majoritet. Ifølge SSB er det 40 000 flere menn enn kvinner i Norge. Lenke til kommentar
Skatteflyktning Skrevet 1. januar 2018 Del Skrevet 1. januar 2018 Faktisk er det vel kvinner, ikke menn, som er majoritet. Ifølge SSB er det 40 000 flere menn enn kvinner i Norge. Hmm, det har endret seg, vi får skylde på flyktningene https://www.dagbladet.no/nyheter/innvandringen-endrer-balansen-mellom-kvinner-og-menn-i-norge/60593656 Lenke til kommentar
Løgn Skrevet 1. januar 2018 Forfatter Del Skrevet 1. januar 2018 Faktisk er det vel kvinner, ikke menn, som er majoritet. Ifølge SSB er det 40 000 flere menn enn kvinner i Norge. Hmm, det har endret seg, vi får skylde på flyktningene https://www.dagbladet.no/nyheter/innvandringen-endrer-balansen-mellom-kvinner-og-menn-i-norge/60593656 Vi får skylde på politikerne. Det er imidlertid riktig at innvandring er hovedårsaken til befolkningsøkningen, og derfor sannsynlig at innvandring også har en vesentlig innvirkning på kjønnsfordelingen. Lenke til kommentar
DirekteDemokrati Skrevet 1. januar 2018 Del Skrevet 1. januar 2018 Leste igjennom loven, virker da fin den. Ikke no der som henger meg som hvit mann ut på noen måte. Det eneste som irriterte meg der var: Når et offentlig organ oppnevner eller velger utvalg, styrer, råd, nemnder, delegasjoner mv., skal begge kjønn være representert på følgende måte: a) Har utvalget to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert. b) Har utvalget fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. c) Har utvalget seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. d) Har utvalget ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire. e) Har utvalget flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 pst. Beste kandidatene uansett kjønn 1 Lenke til kommentar
Vaniman Skrevet 1. januar 2018 Del Skrevet 1. januar 2018 Leste igjennom loven, virker da fin den. Ikke no der som henger meg som hvit mann ut på noen måte. Det eneste som irriterte meg der var: Når et offentlig organ oppnevner eller velger utvalg, styrer, råd, nemnder, delegasjoner mv., skal begge kjønn være representert på følgende måte: a) Har utvalget to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert. b) Har utvalget fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. c) Har utvalget seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. d) Har utvalget ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire. e) Har utvalget flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 pst. Beste kandidatene uansett kjønn "Beste kandidatene uansett kjønn". Enig når det gjelder små styrer, råd, nemnder, delegasjoner osv. Synes det høres greit ut med 40% representasjon i større utvalg. 1 Lenke til kommentar
EternalSunshine Skrevet 1. januar 2018 Del Skrevet 1. januar 2018 Hva er det som tyder på at hvite menn får mindre nytte av loven? Tja, det gir en viss ekstra beskyttelse siden §9 åpner for forskjellsbehandling når det er nødvendig for å oppnå formålet. Siden loven særlig tar sikre på å bedre kvinners og minoriteters stilling så får jo de litt mer beskyttelse. Denne nye loven er i all hovedsak videreføring av gjeldende rett. Handler mest å samle ulike lover i én. KS.no skrev forøvrig dette: "Det skal være videre adgang til positiv særbehandling av menn enn i dag. Formålsbestemmelsen om at loven særlig tar sikte på å fremme kvinners stilling er i forarbeidene forutsatt ikke å være til hinder for dette." Alt i alt er dette på ingen måte noen dramatiske greier og hvordan det skal være noen spiker i kista for ytringsfriheten er jaggu ikke lett å se. 3 Lenke til kommentar
Løgn Skrevet 1. januar 2018 Forfatter Del Skrevet 1. januar 2018 (endret) Tror ikke den nye likestillings -og diskrimineringsloven er så annerledes enn den forrige.Den tidligere likestillingsloven var formulert på samme måte angående kvinner, med den samme signifikansen av "virkningen" av en kommentar eller handling - uavhengig av hensikten. Den store forskjellen i den nye loven er at loven utvides til å gjelde alle slags "minoriteter", hvilket potensielt vil gjøre det vanskeligere å ytre kritiske synspunkter i samfunnsdebatten. Det er også bemerkningsverdig at det vurderes nødvendig å presisere at loven skal, ikke bare bevare "kvinners og minoriteters stilling", men forbedre den. Akkurat som kvinner og minoriteter ikke allerede har en likestilt plass i samfunnet. I en virkelig "likestillingslov" burde en slik presisering vært overflødig, da det ligger implisitt i lovens navngivning at alle loven omfatter skal være likestilte. Loven avstår imidlertid fra å presisere at dette også gjelder menn. Jo mer engasjert noen blir i en diskusjon, desto større er sannsynligheten for at minst én av partene blir emosjonell, tar ting personlig, og følgelig føler seg "krenket", "nedverdiget" eller "ydmyket". Vi vet ikke hvordan denne loven vil bli anvendt. Men vi vet at tiltaket ikke understreker ytringsfriheten, men snarere innsnevrer den. Man skal trå varsomt. Mer varsomt enn før. Holde meningene for seg selv dersom de kan føre til kontrovers. Man kan spekulere i tidspunktet for lovendringen, og hvorvidt dette er en følge av den politiske uroen vi har sett i Europa i det siste, og hvordan befolkningen i større grad heller mot høyre siden og konservative verdier. Uansett er lovendringen neppe en tilfeldighet, og neppe basert på empirien som dokumenterer behovet for å innføre ytterligere kontroll og sensur i samfunnsdebatten. KS.no skrev forøvrig dette: "Det skal være videre adgang til positiv særbehandling av menn enn i dag. Formålsbestemmelsen om at loven særlig tar sikte på å fremme kvinners stilling er i forarbeidene forutsatt ikke å være til hinder for dette."[/size] Likevel nevnes ikke dette i selve loven, hvilket gjør "forutsetningen" irrelevant. Endret 1. januar 2018 av Løgn Lenke til kommentar
Tåkefyrste Skrevet 1. januar 2018 Del Skrevet 1. januar 2018 Ingenting nytt her. Det har alltid vært stuerent å diskriminere mot hvite menn. Lenke til kommentar
kjetilkl Skrevet 1. januar 2018 Del Skrevet 1. januar 2018 KS.no skrev forøvrig dette: "Det skal være videre adgang til positiv særbehandling av menn enn i dag. Formålsbestemmelsen om at loven særlig tar sikte på å fremme kvinners stilling er i forarbeidene forutsatt ikke å være til hinder for dette."[/size] Likevel nevnes ikke dette i selve loven, hvilket gjør "forutsetningen" irrelevant. Jaha? forarbeidene er da ofte minst like relevante for utfallet av en rettsavgjørelse enn selve ordlyden i loven? Lenke til kommentar
Løgn Skrevet 1. januar 2018 Forfatter Del Skrevet 1. januar 2018 (endret) KS.no skrev forøvrig dette: "Det skal være videre adgang til positiv særbehandling av menn enn i dag. Formålsbestemmelsen om at loven særlig tar sikte på å fremme kvinners stilling er i forarbeidene forutsatt ikke å være til hinder for dette."[/size] Likevel nevnes ikke dette i selve loven, hvilket gjør "forutsetningen" irrelevant. Jaha? forarbeidene er da ofte minst like relevante for utfallet av en rettsavgjørelse enn selve ordlyden i loven? De er faktisk mindre relevante (men ikke irrelevante). Loven har størst tyngde. Og KS presiserte heller ikke at forutsetningen er en del av forarbeidene, eller i det hele tatt er skrevet ned. Presiseringer spiller en rolle i jussen. Rettelse: Jo, de presiserte at dette er med i forarbeidene. Denne er også litt artig (fra KS.no): Bestemmelsen om lik lønn for arbeid av lik verdi videreføres, men skal bare gjelde lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.Forklar meg gjerne når en lønnsforskjell for likt arbeid skyldes kjønn. Betyr det for eksempel at dersom to arbeidere som utfører samme typen arbeid får ulik lønn, så har dette rot i andre årsaker dersom arbeiderene er av samme kjønn, mens det åpenbart har rot i kjønn dersom arbeiderene er av ulikt kjønn? Der hvor arbeiderene er av ulike kjønn, hvordan avgjøres det hvorvidt lønnsforskjellen avhenger av kjønn? Hva er i det hele tatt sannsynligheten for at kjønn faktisk har mer å si enn atferd? Har kvinnene ganske enkelt glemt å være offensive i lønnsforhandlingene? Har de ganske enkelt et høyere sykefravær (hvilket støttes empirisk)? Hva er det som egentlig er utelukkende avhengig av selve kjønnet, og ikke andre faktorer? Endret 1. januar 2018 av Løgn Lenke til kommentar
DirekteDemokrati Skrevet 1. januar 2018 Del Skrevet 1. januar 2018 KS.no skrev forøvrig dette: "Det skal være videre adgang til positiv særbehandling av menn enn i dag. Formålsbestemmelsen om at loven særlig tar sikte på å fremme kvinners stilling er i forarbeidene forutsatt ikke å være til hinder for dette."[/size] Likevel nevnes ikke dette i selve loven, hvilket gjør "forutsetningen" irrelevant. Jaha? forarbeidene er da ofte minst like relevante for utfallet av en rettsavgjørelse enn selve ordlyden i loven? De er faktisk mindre relevante. Loven har størst tyngde. Denner er også litt artig (fra KS.no): Bestemmelsen om lik lønn for arbeid av lik verdi videreføres, men skal bare gjelde lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.Forklar meg gjerne når en lønnsforskjeller for likt arbeid skyldes kjønn. Betyr det for eksempel at dersom to arbeidere som utfører samme typen arbeid får ulik lønn, så har dette rot i andre årsaker dersom arbeiderene er av samme kjønn, mens det åpenbart har rot i kjønn dersom arbeiderene er av ulikt kjønn? Der hvor arbeiderene er av ulike kjønn, hvordan avgjøres det hvorvidt lønnsforskjellen avhenger av kjønn? Hva er i det hele tatt sannsynligheten for at kjønn faktisk har mer å si enn atferd? Har kvinnene ganske enkelt glemt å være offensive i lønnsforhandlingene? Har de ganske enkelt et høyere sykefravær (hvilket støttes empirisk)? Hva er det som egentlig er utelukkende avhengig av selve kjønnet, og ikke andre faktorer? Om du jobber i Asia som nordmann med en fysisk arbeid får du gjerne høyere lønn. Det at du kan løfte 25kg kontra de som løfter 18kg blir endel mer arbeid i løpet av dagen. For likestillingens del, ja lik lønn. Men er det rettferdig? Om en kar er enorm og kan jobbe mye mer effektivt innen stillas, kontra vanlige Per i gata. Så fortjener vel store karen mer lønn for sitt ekstra arbeid? Eller så blir det jo litt kommunistiske tilstander, hvorfor skal jeg yte mer når jeg ikke får mer? Men fler og fler jobber i dag er ikke fysiske i den grad. Lenke til kommentar
Løgn Skrevet 1. januar 2018 Forfatter Del Skrevet 1. januar 2018 (endret) "...for likt arbeid" er vel premisset her.I den grad det eksisterer individuelle lønnsforhandlinger, vil det også eksistere individuell avlønning. Jeg stiller meg spørrende til hvordan noe av dette kan argumenteres å være på grunn av kjønn, selv om kvinner eventuelt forhandler til seg lavere lønn. Forhandlingen er årsak i lønnsjusteringen - ikke kjønnet.Og for å snu på det, hvor sannsynlig er det at en mann spiller mannekortet i en lønnsforhandling? "Kom igjen, da, jeg er jo tross alt mann!"Når det gjelder mer strømlinjeformede lønnsordninger så er det som utgangspunkt mest logisk å behandle individuelle grupper ihenhold til deres estimerte bidrag. Empirien viser blant annet at kvinner samlet sett jobber mindre pr år enn menn, mens menn jobber mer overtid (evt. uten overtidstillegg, men da kompensert med en høyere fastlønn). Dersom enkelte kvinner viser seg å jobbe like godt og hardt som en gjennomsnittelig mann, bør hun avlønnes tilsvarende. Dersom hun imidlertid yter tilsvarende som gjennomsnittet i sin egen guppe (hvilket pr definisjon er mest sannsynlig), bør hun ikke betales som om hun var mer verdt enn det hun er.Om hun føler seg urettferdig behandlet ved en lav startlønn, og kan vise til svært god innsats gjennom året, er det heller ingenting i veien for å etterbetale lønnsøkningen. Men det er fremdeles ingen grunn til å forskuddsbetale en lønnsøkning når virkeligheten tilsier at kvinner jobber mindre enn menn... Endret 1. januar 2018 av Løgn Lenke til kommentar
DirekteDemokrati Skrevet 1. januar 2018 Del Skrevet 1. januar 2018 "...for likt arbeid" er vel premisset her. I den grad det eksisterer individuelle lønnsforhandlinger, vil det også eksistere individuell avlønning. Jeg stiller meg spørrende til hvordan noe av dette kan argumenteres å være på grunn av kjønn, selv om kvinner eventuelt forhandler til seg lavere lønn. Forhandlingen er årsak i lønnsjusteringen - ikke kjønnet. Og for å snu på det, hvor sannsynlig er det at en mann spiller mannekortet i en lønnsforhandling? "Kom igjen, da, jeg er jo tross alt mann!" Når det gjelder mer strømlinjeformede lønnsordninger så er det som utgangspunkt mest logisk å behandle individuelle grupper ihenhold til deres estimerte bidrag. Empirien viser blant annet at kvinner samlet sett jobber mindre pr år enn menn, mens menn jobber mer overtid (evt. uten overtidstillegg, men da kompensert med en høyere fastlønn). Dersom enkelte kvinner viser seg å jobbe like godt og hardt som en gjennomsnittelig mann, bør hun avlønnes tilsvarende. Dersom hun imidlertid yter tilsvarende som gjennomsnittet i sin egen guppe (hvilket pr definisjon er mest sannsynlig), bør hun ikke betales som om hun var mer verdt enn det hun er. Om hun føler seg urettferdig behandlet ved en lav startlønn, og kan vise til svært god innsats gjennom året, er det heller ingenting i veien for å etterbetale lønnsøkningen. Men det er fremdeles ingen grunn til å forskuddsbetale en lønnsøkning når virkeligheten tilsier at kvinner jobber mindre enn menn... Vel nå føder de jo barn da, syntes ikke det er rettferdig og bruke det som fravær fra jobb. Samt de har et kjønnsorgan som kan by på mer trøbbel enn vi menn gjennomsnittlig har. Så sykefravær er naturlig noe høyere. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå