Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Jeg har sikkert det teiste problemet med kjæresten min, men etter 5 år gjør det meg fortsatt smågal til tider..


Anbefalte innlegg

Jeg innser at jeg sannsynligvis har noen psykiske problemer, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette og trenger hjelp.

 

Før vi ble sammen røyka kjæresten min weed mer eller mindre daglig og hadde gjort det de siste ti årene.

Jeg har aldri prøvd og har alltid vært motstander av det. Ikke pga selve planten egentlig, og definitivt ikke ift medisinsk bruk. Men motstander av tøffe-i-trynet gjenger som sitter i kjelleren til mamma og er sløve så mange år de slipper unna med det. Dealingen, den ulovlige faktoren/risikoen og gi faen holdningen til mange som driver mye med det.

 

Når vi møttes var han ferdig med det. Og har holdt seg unna. Men de fleste av kompisene hans røyker fortsatt såpass mye at de ikke klarer å la være når han møter de er par timer. Så han møter de sjelden. Jeg har ikke bedt om det, jeg sier at han bare må dra å være med kompiser så ofte han vil, samma for meg. Men han velger det. Ikke det at de hører fra seg omtrent etter at han slutta med det.

 

Derfor har jeg fått møte hele 2 av hans venner, i løpet av 5 år.. og jeg har alltid vært lei meg for det. Fortiden hans er en stor del av han, og det inkluderer selvfølgelig vennene hans. Han snakker om maaaange kompiser, men jeg har som sagt fått møte 2. Den ene var helt tilfeldig. Han møter de veldig sjeldent selv.. men det er leit å ikke få møte venna til kjæresten sin. Hvis man kan kalle de det, når de er helt uinteressert i å være involvert i livet hans.

 

Tenker ofte at jeg ødelegger for sosiallivet hans, og at han har dårligere livskvalitet med meg. Han sier det ikke er sant og at han velger å være lite sosial selv. Forsåvidt sant, men før meg var han med venner daglig omtrent.

 

Nå er vi bedt på fest. Og dit kommer ganske mange av dem. Jeg burde bli glad, men jeg blir kjemperedd. Tanker som slår meg er at det er litt kleint at han ikke har ville vist meg frem på 5 år.. hvordan reagerer jeg hvis halve festen går å røyker weed.. hva gjør jeg hvis jeg sitter ute da?.. hvoran reagerer jeg ikke. Har aldri vært på fest der noen har røyka det.

 

Men samtidig. Hvis jeg skulle dratt dit med ei vennine f.eks hadde jeg ikke brydd meg noenting. Det er vel frykten for at kjæresten skal stå å savne noe og jeg skal bli ansett som skyldig for at han ikke er med på det lenger.. jeg har skikkelig angst. Men samtidig vil jeg jo møte venner av han!

 

Dette er forferdelig frustrerende.. og har vært det i ca 5 år. :(

 

Kan noen hjelpe meg?

 

Anonymous poster hash: 3ac5e...1c4

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Har et par tanker om det her:

 

1) Det virker som at du ikke helt stoler på at han selv velger å holde seg unna dem. Han velger sikkert det selv, fordi han bryr seg om deg. Han velger deg fremfor de folka. Dét burde være et positivt tegn for deg.

 

2) Angående denne festen, du MÅ ikke dra dit om du ikke vil. Det er fullstendig valgfritt. Han holder antageligvis venna litt på avstand fordi han vet at du misliker aktivitetene deres. Men dét du kan gjøre, er å møte opp, få en trivelig tone med dem, og hvis de skulle begynne å røyke, så kan du bare si at det er på tide for meg å gå, uten noe mer dramatikk. Så lenge du holder denne aktiviteten adskilt fra deg, så er det ingen grunn til at dere ikke skal komme overens i tiden ellers. Røykingen kan være så perifér som du bare gjør den til. Det behøver ikke være et så stort problem som det kanskje gjøres til her.

 

3) Synes også det er litt urettferdig av deg selv, å legge så mye press på deg selv. Kjæresten din har -valgt- å være sammen med deg. Han akseptérer, og retter seg inn etter, dine verdier. Dette er helt valgfritt. Han kan når som helst bestemme seg for å ikke akseptére å følge dine verdier. Det er ikke -du- som legger press på han, dét gjør han helt frivillig. Dét begge burde fokusére på her, er deres egen selvtillit bak deres egne verdier. Sånn at du kan dra på fest, og dra derfra hvis du føler det er på tide, og han kan klare å opprettholde kontakt mellom alle involvérte oppi det her, og holde seg unna røykinga. Noe som forøvrig bør roses høyt. 5 år og bare kutte det ut, til fordél for forholdet, dét er en bra prestasjon. Mange som velger rusen fremfor forhold. Så jeg forstår også dine sterke reaksjoner oppi det her, ingen tvil om at forholdet betyr mye. Men jeg ser heller ingen store røde flagg som kan ødelegge for forholdet her, som ikke kan forhindres med litt fokusért jobb. Veldig intelligent av deg å ta opp det her før det blir et mye større problem, nå som dere (tydeligvis) har tid og overskudd til å prate om ting. At ting ikke har sklidd ut så veldig at forholdet står på bristepunktet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Oppfør deg normalt. Røyker noen en j så ikke gjør en stor greie ut av det. Ikke røyk hvis du ikke vil, du er ikke ukul bare fordi du sier nei, du blir ukul så fort du er en partypooper, så som jeg sa ikke gjør det til en stor deal. Det viktigste å huske på er å kose seg. Jeg har tro på at dette vil bli en koselig kveld for deg :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det jeg stusser mest  over her er om  ikke typen din har noen "normale" venner?  Jeg skjønner problemstillingen med at hele vennegjengen er røykere (har vært der selv), men hvis han har sluttet å røyke og de fortsatt er stuck i samme sporet etter 10 år!? burde han vel ha prøvd å finne seg noen nye venner? Jeg mener en ting er å ha venner som tar seg et blås i ny og ne, ikke noe fare med det, heller ikke om han vil det selv i guess (hvis han klarer det uten å skli helt tilbake), men hvis det er så ille at de ikke klarer å være sammen uten å røyke er det jo bare å gi opp. 

 

 

Kanskje jeg er noe bitter siden jeg tullet bort 2 år av livet mitt med å røyke hver dag, men som du sier hele den "stoner" kulturen er noe av det verste som finnes, og da tenker jeg ikke på "gangster" greiene, bare hele den der tafatte holdning hvor man sitter å gjøre shit all hele dagen. Ekstremt toxic, og det er definitivt venner jeg har mistet kontakten med pga det. 

 

Du har hvert fall ikke psykiske problemer, vet ikke hvorfor du er så hard mot deg selv rundt noe som virker som et ganske reellt problem. Det er da vitterlig helt normalt å ha med kjæresten sin på fester ol. og inkludere hverandre i hver sin sosiale krets, jeg hadde syntes det var ekstremt merkelig om jeg aldri traff dama til en av mine 6-10 nærmeste guttevenner i hvert fall. 

 

et par andre ting: 

 

- Du ødelegger ikke sosiallivet hans (og dette kommer fra en fyr som HATER at kompisene mine er for mye med damene sine) det er hans eget ansvar og han sin egen skyld at han bare har røykere som venner

-Hvorfor er det kleint? Du liker ikke røykekulturen, og hvis det eneste de kan gjøre i sosiale lag er å røyke så er det ikke ditt problem. Jeg introduserte heller ikke eksen min til absolutt alle vennene mine, men var noe selektiv og valgte ordentlige folk, tror dette er ganske normalt (bare at i dette tilfelle er alle vennene hans stoners) 

-Hvis halve festen går ut for å røyke og  du blir spurt så sier du "nei takk jeg røyker ikke". Hvis hele festen går ut kan du bli med for å ta luft. Om noen prøver å pushe på deg røyk er det de som er idiotene. Men du trenger heller ikke sitte å sutre i hjørnet med kjæresten din, om han vil ta seg et trekk  i fylla , eller om du plutselig bestemmer deg for å prøve, så kjør på. 

 

 

 

 



Anonymous poster hash: 90e28...00e
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...