Sosialkunnskap - Skriftlig Eksamen V17

[London0Calling]

Hei, åpner en tråd for oss som var så "heldige" og kom opp i sosialkunnskap. Det meste av diskusjon vil sikkert starte dagen før eksamen da vi får vite hovedtemaet og får utdelt forberedelsesheftet, men det er sikkert lurt å bytte ut ideer, notater og lignende sånn at vi kan bruke den siste dagen kun på selve temaet. 

 

Så, hvem er med? 

Endret 24. mai 2017 av London0Calling

[nerver]

Dette er smart! Im in

[London0Calling]

Dette er smart! Im in

 

Hvordan har du tenkt å forberede deg frem til vi får utdelt forberedelsesheftet? 

Jeg har tenkt å først sette meg inn i hva sensoren forventer, notere det ned og ha foran meg på eksamen, sånn at det jeg skriver blir i henhold til vurderingskriterier. Jeg har også tenkt å sitte med boka og lage grei sammendrag fra alle kapitlene. Jeg har tenkt å notere ned alle de begrepene og skrive dem med en gang med egne ord, slik at jeg kan bare skrive av arket når de skal måtte nevnes i oppgaven. Jeg har også tenkt å notere ned de viktigste teoriene og teorikere og hva de tenkte og så videre sånn at jeg slipper å bla i boka og miste tid på det. Da jeg blir ferdig og håper at jeg blir det før 30.mai, så har jeg tenkt å finne litt relevant statistikk, nyhehet og lister over for og imot til hver enkelt tema som jeg har notert fra boka. 

30. mai skal jeg bare fokusere meg på det temaet vi får i forberedelsesheftet. Det er det lurt å lese nøye den artikkelen eller faktatekst vi får, lage en grei sammendrag av den og derimot lage forslag hva oppgaven kan spørre om og da forberede seg. Det er også lurt å søke opp etter nyheter, statistikk og lignende om dette temaet. 

 

Jeg er faktisk litt stresset før eksamen. Jeg har fått 5ere på alle prøver og heldagsprøver, men allikevel føler jeg meg litt usikker. For det første så jeg har alltid slitet med å forstå hva oppgaven spør om. Du får jo ganske åpne spørsmål hvor du må begrense (læreren vår sa at begrensing er ett av de viktigste tingene man må forstå i dette faget) og jeg tenker alltid - er det jeg gjør rikitg? Hopper jeg ikke over det viktigste? Hva hvis dette er feil, hva hvis jeg ikke fokuserer på det og det. 

Det er vel viktig å begrense i begynnelsen, lage seg en plan eller tankekart og notere hva kommer jeg til å skrive om. Hvis du har igjen noe tid, så får du gjerne skrive på nye punkter og blande dem inn i teksten, men ikke begynn å skrive dritt mye om en ting, for du pluteselig blir ute av tid og har ikke rakk å nevne de andre, også viktige tingene. 

[London0Calling]

For at eleven skal kunne gi et presist og relevant svar på det oppgaven spør om, er det nødvendig å lese hele oppgaveteksten godt. Dette er viktig for at eleven skal kunne vurdere hvordan han/hun skal disponere de ulike delene av oppgaven. I eksamensbesvarelsen bør eleven:

 

 vise faglig oversikt og forklare faglige sammenhenger

 bruke fagkunnskaper og samfunnsfaglige teorier, og beherske fagterminologi

 diskutere oppgaven fra ulike synsvinkler og utdype aktuelle problemstillinger

 skrive presist og med en ryddig disposisjon

 

Vurderingsskjemaet: 

[London0Calling]

Hvilken karakter du ligger på etter hvordan du bruker teori:

 

•1-2

•Reproduksjon

•Oppfatte

•Forstå

•Beskrive

•Definere

 

•3-4

•Anvende

•Bruke

•Forklare

•Sammenligne

•Tolke

 

•5-6

•Analysere

•Videreutvikle

•Vurdere

•Diskutere

•Være kritisk

 

Det er ikke nok å bare skrive hva de forskjellige teoretikerne mente hvis man vil sikte seg på litt høyere karakter. Du må først forklare teorien litt, dermed flette den inn i forskjellige eksempler og i sammenheng med det du skriver om. Kan være lurt på å flette det sammen med nyheter/artikler. Ved å være kritisk kan det også være lurt å se på kritikken teorien evt har fått. Vurdere om teorien kan være svar på en problemstilling. 

 

--------------------------------------------------------------------------------

Oppgaveoppskrift

Les og forstå oppgaven

Begrens oppgaven (hvis det er nødvendig)

 

Mål:

Årsak – sammenheng/prosess – konsekvenser

Hva, Hvem, Hvordan , Hvorfor

 

I oppgaven må du:

• Definere og bruke fagbrep
• Anvend teori
• Bruk aktuelle eksempler og statistikk
• Sammenligne og reflekter!
• Vær relevant!
• Du skal testes i kompetansemål, bredde og dybde
• Skriv sammenhengende tekst
• Ikke rams opp teori og begrep
• Definér i teksten og drøfting

Kilde: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1724335

Endret 25. mai 2017 av London0Calling

[nerver]

Uffameg, merker eg gruer meg mye. Er ikke noe glad i å drøfte - får det helt greit til, men stresser like mye hver gang for sånn som du sier blir jeg også veldig nervøs for om jeg treffer det de ønsker at jeg skal snakke mest om. Eller om jeg bare snakker om uviktige ting som ikke har noen sammenheng. Jeg har lagt mellom 4 og 5 på alle heldagsprøver og diverse, men heller mest ned mot fireren, så vil tro du er dyktigere enn meg når det kommer til denne eksamensdelen. Merker og nå hvor sykt mye læreren i faget har hatt å si, da jeg ikke har hatt noe særlig god lærer og føler meg ekstremt lite forberedt.

I forhold til sånn som jeg tenker å øve så er jeg veldig enig om å lage en oversikt over viktige teorier, både slik at jeg lærer mer og når jeg skal skrive om/anvende dem på eksamen så har jeg allerede skrevet noen ord og trenger ikke bruke tiden min på å skrive det ned der og da. Tenker at vertfall Erik Erikson, Maslow, Freud er viktige (det står helt stille med flere nå, hjelp) men også teorier om hvorfor blir kriminelle, hvordan folk velger partner, hvorfor folk flytter o.l. (Dette blir jo nesten det samme som dine sammendrag). Jeg tror også at nesten uansett hvordan oppgaven blir 31. så er det viktig at vi klarer å knytte den opp til makro- og mikroplanet i forhold til konsekvenser og tiltak. 

 

Jeg tror i tillegg til begrensning som du sier så er struktur og ryddighet ekstremt viktig for å klare å få en god karakter på eksamen. Planen min er å strukturere avsnittene mine på forhånd (får vi en veldig klar forberedelsesdel 30 begynner jeg allerede da, viss ikke blir det i startfasen 31). Jeg tenker å sette det opp slik at jeg vet hva jeg ønsker å diskutere i de ulike avsnittene og noen punkter på hva som skal bli tatt opp og hvordan jeg kan "linke" det til det forrige/neste avsnittet mitt.

 

Takk for at du la til vurderingsskjema++

[London0Calling]

OPPGAVESTRUKTUR: 

• Innledning:​

• Presentasjon av temaet​

• Formulere problemstilling​

• Disposisjon​

• Presisering, definering og avgrensing ​

• Hoveddel:​

• Drøft problemstillingen eller påstanden.​

• Avslutning:​

• Oppsummere og konkludere ​

• Ingen nye momenter i avslutningen. 

-----------------------

10 råd til en god drøftingsoppgave

1. Les oppgaveteksten nøye, strek under sentrale punkt og finn ut hva oppgaven spør om. 
2. Skriv ned alt du kan om temaet.​
3. Strukturer punktene. Start alltid med det viktigste momentet.​
4. Argumentasjonen skal være klar før man begynner å skrive den endelige versjonen.​
5. Det er bedre å argumentere for noen punkter grundig enn mange punkter overfladisk.  
6. Ikke benytt direkte avskrift fra boken.​
7. Anvend et objektivt, grundig, presist og faglig språk. ​
8. Rettskriving og grammatikk er viktig for helhetsinntrykket.​
9. Oppgaven skal være sammenhengende.​
10. Bruk dagsaktuelt stoff på en hensiktsmessig måte.

Den perfekte drøfting – kort fortalt​:

• Du kan og forstår alle argumentene som er for påstanden.​
• Du kan og forstår alle argumentene som er imot påstanden.​
• Du kan formulere egne argumenter som er både for og imot påstanden.​
• Du kan begrunne alt du sier i drøftinga på en god måte

Endret 25. mai 2017 av London0Calling

[Breezyinmotion]

Det ser ut som at tema og oppgaven kommer til å bli ganske åpen, og at man skal se sammenhengen mellom emner.

 

I fjor var oppgaven: drøfte sammenhenger mellom samliv, velferd og familien som institusjon - way too open

 

Ser ut som trenden er åpne oppgaver

Endret 25. mai 2017 av Breezyinmotion

[nerver]

Det ser ut som at tema og oppgaven kommer til å bli ganske åpen, og at man skal se sammenhengen mellom emner.

 

I fjor var oppgaven: drøfte sammenhenger mellom samliv, velferd og familien som institusjon - way too open

 

Ser ut som trenden er åpne oppgaver

Ja, det tror jeg også. Derfor vil nok begrensning være ekstremt viktig 

Endret 27. mai 2017 av nerver

[Breezyinmotion]

Hva tror dere tema kan være? Eller evt kapitler som vil være sentrale

[London0Calling]

Hva tror dere tema kan være? Eller evt kapitler som vil være sentrale

 

Egentlig vil alle kapitler være "sentrale". Vi får sikkert et åpent oppgave hvor din oppgave blir å begrense det - det kan være positivt, fordi du kan da knytte oppgaven opp til det feltet du føler deg god i, men på den andre siden kan det være litt vanskelig, fordi man har ikke peiling hva man bør fokusere mest på og om det du begrenser til er nok relevant og god for å vise din kompetanse. 

Og når du da kommer til å begrense er det viktig at du prøver å flette inn minst to-tre "temaer" fra boka i drøfting. Ikke fokuser kun på en side av oppgaven, men gjerne vis kompetanse i de andre å. F.eks. får du oppgave om kriminalitet og f.eks. hvorfor noen begår kriminalitet og hvordan straff virker, så holder ikke det med å bare nevne de forskjellige straffene vi har i Norge, men f.eks. prøve å knytte dem til f.eks. behovspyramiden - dekker f.eks. fengsel trygghetsbehovet eller f.eks. annerkjennelsesbehovet? Det samme skjer når du skal forklare hvorfor noen blir kriminelle - det holder ikke med å nevne kun de forskjellige teoriene, men du må gjerne flette inn sosialisering og om kunne ha skjedd noe galt der, hvordan kunne det faktumet at sosialisering og oppvekst er annerledes i dag enn i fjor påvirket denne personen, har personen fått nok av kjærlighet og trygghet i barndommen - har må du gjerne flette også inn Erikson. Hva med kapitalene, altså etter han fransken så arves jo kapitalene så spørsmål er hvilke kapitalene fikk denne personen arve. Kankskje foreldrene selv var kriminelle eller vær i kontakt med personer som var det? Økonomisk kapital er også viktig, fordi det hadde personen kanskje ikke nok av og derfor bestemte seg for å begå en gjerning. Du må også da flette in velferdsstaten og hva den gjør for at denne personen skal få hjelp slik at den trenger ikke å stjele for å ha nok penger til mat, hus og så videre. Hva med rusmisbruk da? Hva med utdanning - utdanning forebygger som regel kriminalitet så kanskje denne personen har opplevd dropout. 

 

I hvert kapittel står det masse nyttig og de er bygget sånn at etter du er ferdig med alle kapitlene så ser du at alt, absolut alt har noe påvirkning og at du kan koble alt sammen til hver problemstilling. Defor er det viktig at du ser gjennom alle sidene, merker deg de vitkigste momentene, lag en stikkord liste til hver kapittel sånn at du har en oversikt under eksamen og kan fort bla i boka til det du vil flette inn i oppgaven. 

         Det er faktisk det jeg gjør nå. Jeg skulle lage meg en sammendrag av hele boka, skrive om alle begrepene med egne ord, finne mer om alle de teoriene og kritikk de har fått, lage mine egne eksempler til dem men det ble ikke noe av dessverre. Det tok rett og slett for lenge tid og jeg har jo bare 3 dager igjen, for på tirsdag så skal jeg fokusere meg kun på temaet vi hår, finne kilder, statistikk og så videre. Det jeg gjør nå er å bla i boka, merkere med blyant de viktigste begrepene og forklaringer, skriver ned i word de viktigste teoriene og det gjør jeg detaljert fordi jeg har sånn følelse at om du bruker, forstår og kommenterer teoriene så løfter det deg opp minst to karakterer og til slutt så skal jeg lage meg en liste over alle de tingene jeg har understrekt i boka og ha liste over begreper/momenter foran meg, sånn at jeg ikke går tom for ideer under begrensingen og skrivingen. 

[London0Calling]

Hei, hei! 

Sitter og leser om Eriksons teori om kriser og faktisk opplever en krise selv Det tar så lang tid å gå gjennom alle disse teoriene og begreper og alt, absolutt alt er viktig og man kan få bruk for under eksamen. 

Så langt har jeg gått grunding gjennom sosialisering og barn og unges oppvekstmiljø, altså de to første delkapitlene av kapittel 1 i Fokus Sosialkunnskap. Har hoppet litt over samliv og hvorfor man velger samlivspartner som man gjør - kommer tilbake til dette dersom det blir temaet på tirsdag. Har rett og slett lastet ned en sammendrag av kapittel 2 og sitter nå med sosiale problemer. Jeg har liksom en god del kunnskap om alle de kapitlene, men er redd for at jeg glemmer og ikke klarer å koble ting sammen under eksamen. 

Jeg er litt redd å få en oppgave om metoder, menneskerettigheter eller eldre siden jeg føler meg svakest i akkuratt dette. Jeg tenker at eksamensoppgavene er dritt vanskelige med tanke på å forstå hva oppgaven spør om, hva du må koble sammen og hva er det viktigst å fokusere seg på. Se f.eks. eksamensoppgaven som folk har fått i 2015: 

 

Se på hvilke utfordringer Norge står overfor når det gjelder barns rettigheter i dag, og drøft hvordan vi kan bruke samfunnsvitenskapelig metode for å avsløre brudd på menneskerettigheter i Norge.

I oppgaveløsingen skal du

• vurdere metodiske og etiske problemstillinger knyttet til forskningen

• bruke vedlegget samt eventuelle kilder fra forberedelsesdagen

 

Hvordan ville dere svare på denne oppgaven? Kan ikke huske at vi har gjennomgått samfunnsvitenskaplige metoder (hva er det, hjelp) og ser heller ikke utfordninger når det gjelder barn rettigheter i Norge siden de er så godt beskyttet. Om jeg ville få en slik oppgave i dag, ville jeg levere blank. 

 

Hvordan forbereder dere seg? Er det bare meg som er stressa? 

[nerver]

 

Hei, hei! 

Sitter og leser om Eriksons teori om kriser og faktisk opplever en krise selv Det tar så lang tid å gå gjennom alle disse teoriene og begreper og alt, absolutt alt er viktig og man kan få bruk for under eksamen. 

Så langt har jeg gått grunding gjennom sosialisering og barn og unges oppvekstmiljø, altså de to første delkapitlene av kapittel 1 i Fokus Sosialkunnskap. Har hoppet litt over samliv og hvorfor man velger samlivspartner som man gjør - kommer tilbake til dette dersom det blir temaet på tirsdag. Har rett og slett lastet ned en sammendrag av kapittel 2 og sitter nå med sosiale problemer. Jeg har liksom en god del kunnskap om alle de kapitlene, men er redd for at jeg glemmer og ikke klarer å koble ting sammen under eksamen. 

Jeg er litt redd å få en oppgave om metoder, menneskerettigheter eller eldre siden jeg føler meg svakest i akkuratt dette. Jeg tenker at eksamensoppgavene er dritt vanskelige med tanke på å forstå hva oppgaven spør om, hva du må koble sammen og hva er det viktigst å fokusere seg på. Se f.eks. eksamensoppgaven som folk har fått i 2015: 

 

Se på hvilke utfordringer Norge står overfor når det gjelder barns rettigheter i dag, og drøft hvordan vi kan bruke samfunnsvitenskapelig metode for å avsløre brudd på menneskerettigheter i Norge.

I oppgaveløsingen skal du

• vurdere metodiske og etiske problemstillinger knyttet til forskningen

• bruke vedlegget samt eventuelle kilder fra forberedelsesdagen

 

Hvordan ville dere svare på denne oppgaven? Kan ikke huske at vi har gjennomgått samfunnsvitenskaplige metoder (hva er det, hjelp) og ser heller ikke utfordninger når det gjelder barn rettigheter i Norge siden de er så godt beskyttet. Om jeg ville få en slik oppgave i dag, ville jeg levere blank. 

 

Hvordan forbereder dere seg? Er det bare meg som er stressa? 

 

Det virker som du jobber veldig grundig! Applaus, for det gjør ikke jeg ehhe ups

 

I forhold til metoder og eksamenen fra 2015 som du legger ved, så er det et herk. Vi fikk den eksamensoppgaven som tentamen nå i vår og det var ikke spesielt gøy nei. Men samfunnsvitenskaplige teorier går i hovedsak ut på forskning og undersøkelser som blir gjort. I forhold til menneskerettigheter/barns rettigheter vil FN være en veldig god kilde, da de stadig kommer med rapporter på hvordan land(Norge) følger opp menneskerettighetene. Her er det anbefalinger på forbedringsområdet og "skryt" der landet gjør det bra. Andre kilder på dette vil være avisartikler++, men det går ikke an å finne før vi evt får forberedelsesdelen. Man må og vurdere gode og dårlige undersøkelsesmetoder og se på etikk. I Ascheougs "Fokus Sosialkunnskap" er den siste delen, del 5, på side 325 verdt å lese. Jeg syns kapittelet er noe rotete, men det hjelper å skumlese litt for å forstå kapitlene først.

 

Ang forbereding, her er jeg ikke noe forbilde; har såvidt åpnet boken og begynner å stresse litt. Har lyst å skylde på at jeg leser til to eksamener samtidig nå og at jeg prioriterer den andre. Men unngår øving noe også. Du er ikke alene om å være stressa, men jeg føler at dette er et vanskelig fag å gripe an før man får forberedelsesdelen

Endret 28. mai 2017 av nerver

[London0Calling]

 

 

Hei, hei! 

Sitter og leser om Eriksons teori om kriser og faktisk opplever en krise selv Det tar så lang tid å gå gjennom alle disse teoriene og begreper og alt, absolutt alt er viktig og man kan få bruk for under eksamen. 

Så langt har jeg gått grunding gjennom sosialisering og barn og unges oppvekstmiljø, altså de to første delkapitlene av kapittel 1 i Fokus Sosialkunnskap. Har hoppet litt over samliv og hvorfor man velger samlivspartner som man gjør - kommer tilbake til dette dersom det blir temaet på tirsdag. Har rett og slett lastet ned en sammendrag av kapittel 2 og sitter nå med sosiale problemer. Jeg har liksom en god del kunnskap om alle de kapitlene, men er redd for at jeg glemmer og ikke klarer å koble ting sammen under eksamen. 

Jeg er litt redd å få en oppgave om metoder, menneskerettigheter eller eldre siden jeg føler meg svakest i akkuratt dette. Jeg tenker at eksamensoppgavene er dritt vanskelige med tanke på å forstå hva oppgaven spør om, hva du må koble sammen og hva er det viktigst å fokusere seg på. Se f.eks. eksamensoppgaven som folk har fått i 2015: 

 

Se på hvilke utfordringer Norge står overfor når det gjelder barns rettigheter i dag, og drøft hvordan vi kan bruke samfunnsvitenskapelig metode for å avsløre brudd på menneskerettigheter i Norge.

I oppgaveløsingen skal du

• vurdere metodiske og etiske problemstillinger knyttet til forskningen

• bruke vedlegget samt eventuelle kilder fra forberedelsesdagen

 

Hvordan ville dere svare på denne oppgaven? Kan ikke huske at vi har gjennomgått samfunnsvitenskaplige metoder (hva er det, hjelp) og ser heller ikke utfordninger når det gjelder barn rettigheter i Norge siden de er så godt beskyttet. Om jeg ville få en slik oppgave i dag, ville jeg levere blank. 

 

Hvordan forbereder dere seg? Er det bare meg som er stressa? 

 

Det virker som du jobber veldig grundig! Applaus, for det gjør ikke jeg ehhe ups

 

I forhold til metoder og eksamenen fra 2015 som du legger ved, så er det et herk. Vi fikk den eksamensoppgaven som tentamen nå i vår og det var ikke spesielt gøy nei. Men samfunnsvitenskaplige teorier går i hovedsak ut på forskning og undersøkelser som blir gjort. I forhold til menneskerettigheter/barns rettigheter vil FN være en veldig god kilde, da de stadig kommer med rapporter på hvordan land(Norge) følger opp menneskerettighetene. Her er det anbefalinger på forbedringsområdet og "skryt" der landet gjør det bra. Andre kilder på dette vil være avisartikler++, men det går ikke an å finne før vi evt får forberedelsesdelen. Man må og vurdere gode og dårlige undersøkelsesmetoder og se på etikk. I Ascheougs "Fokus Sosialkunnskap" er den siste delen, del 5, på side 325 verdt å lese. Jeg syns kapittelet er noe rotete, men det hjelper å skumlese litt for å forstå kapitlene først.

 

Ang forbereding, her er jeg ikke noe forbilde; har såvidt åpnet boken og begynner å stresse litt. Har lyst å skylde på at jeg leser til to eksamener samtidig nå og at jeg prioriterer den andre. Men unngår øving noe også. Du er ikke alene om å være stressa, men jeg føler at dette er et vanskelig fag å gripe an før man får forberedelsesdelen

 

 

Prøver å skape meg en oversikt over de forskjellige temaene og problemstillinger, sånn at jeg har de skrevet ned og foran meg når jeg skal avgrense oppgaven, men det er rett og slett ikke lett Sitter nå med rusmidelbruk og misbruk, har tenkt å også bli ferdig med kriminalitet i dag, men der er det haug med teorier og viktige momenter. 

 

Når det gjelder samfunnsvitenskaplige metoder så har vi hatt om det kun en gang, faktisk før eksamenstiden startet og da var det nesten ingen som følgte med. Læreren vår forklarte oss forskjellen mellom kvalitative og kvantitative med Stortingsvalgsmålinger som eksempel. Jeg selv kjenner til de metodene kun pga. de politiske målinger og når jeg så den oppgaven fra 2015 så skjønte jeg ingenting hvordan kan dette kobles med menneskerettigheter. Kan du forklare litt hvordan du løste denne oppgaven, fordi jeg er ikke helt med. Ok, det fins FNs målinger og analyser av hvordan menneskerettighetene blir fulgt i Norge, men hvordan har du koblet de metodene til å avsløre brudd på menneskerettighetene? Er veldig usikker på dette feltet. 

Har Fokus Sosialkunnskap boka selv og har sett litt på de sidene, men jeg fortsatt forstår ikke hvordan jeg kan bruke de metodene for å f.eks. nettopp avsløre brudd på menneskerettigheter. Fant heller ikke til eksempelssvar og lignende, så jeg får ingen ide. 

 

Det er vel forstårlig at du fokuserer på det ene mer enn på det andre, skjønner deg godt - det har jeg opplevd forrige år selv. Det er bedre å fokusere seg på det ene enn å prøve å fokusere seg på begge samtidig. Men jeg så at du skal ha eskamen i psykologi, noe som kan være nyttig til sosialkunnskap og. Mange av teoriene fra psykologi fins i sosiologi og omvendt, så jeg er ganske sikker på at du får bruk for den øvingen i psykologi til onsdag! Er ganske glad over at jeg er ferdig med de to andre eksamener og kan fokusere meg kun på sosialkunnskap nå. 

 

Fint om du gidder å skrive noen stikkord på hvordan du løste denne oppgaven. Kanskje det gir meg noe ide om hvordan man kan koble opp de metodene. Det vil være til stor hjelp om dette blir temaet i år. La oss håpe at det blir ikke det. Lenge siden det var noe om kriminalitet, satser litt på det! 

[nerver]

 

 

 

Hei, hei! 

Sitter og leser om Eriksons teori om kriser og faktisk opplever en krise selv Det tar så lang tid å gå gjennom alle disse teoriene og begreper og alt, absolutt alt er viktig og man kan få bruk for under eksamen. 

Så langt har jeg gått grunding gjennom sosialisering og barn og unges oppvekstmiljø, altså de to første delkapitlene av kapittel 1 i Fokus Sosialkunnskap. Har hoppet litt over samliv og hvorfor man velger samlivspartner som man gjør - kommer tilbake til dette dersom det blir temaet på tirsdag. Har rett og slett lastet ned en sammendrag av kapittel 2 og sitter nå med sosiale problemer. Jeg har liksom en god del kunnskap om alle de kapitlene, men er redd for at jeg glemmer og ikke klarer å koble ting sammen under eksamen. 

Jeg er litt redd å få en oppgave om metoder, menneskerettigheter eller eldre siden jeg føler meg svakest i akkuratt dette. Jeg tenker at eksamensoppgavene er dritt vanskelige med tanke på å forstå hva oppgaven spør om, hva du må koble sammen og hva er det viktigst å fokusere seg på. Se f.eks. eksamensoppgaven som folk har fått i 2015: 

 

Se på hvilke utfordringer Norge står overfor når det gjelder barns rettigheter i dag, og drøft hvordan vi kan bruke samfunnsvitenskapelig metode for å avsløre brudd på menneskerettigheter i Norge.

I oppgaveløsingen skal du

• vurdere metodiske og etiske problemstillinger knyttet til forskningen

• bruke vedlegget samt eventuelle kilder fra forberedelsesdagen

 

Hvordan ville dere svare på denne oppgaven? Kan ikke huske at vi har gjennomgått samfunnsvitenskaplige metoder (hva er det, hjelp) og ser heller ikke utfordninger når det gjelder barn rettigheter i Norge siden de er så godt beskyttet. Om jeg ville få en slik oppgave i dag, ville jeg levere blank. 

 

Hvordan forbereder dere seg? Er det bare meg som er stressa? 

 

Det virker som du jobber veldig grundig! Applaus, for det gjør ikke jeg ehhe ups

 

I forhold til metoder og eksamenen fra 2015 som du legger ved, så er det et herk. Vi fikk den eksamensoppgaven som tentamen nå i vår og det var ikke spesielt gøy nei. Men samfunnsvitenskaplige teorier går i hovedsak ut på forskning og undersøkelser som blir gjort. I forhold til menneskerettigheter/barns rettigheter vil FN være en veldig god kilde, da de stadig kommer med rapporter på hvordan land(Norge) følger opp menneskerettighetene. Her er det anbefalinger på forbedringsområdet og "skryt" der landet gjør det bra. Andre kilder på dette vil være avisartikler++, men det går ikke an å finne før vi evt får forberedelsesdelen. Man må og vurdere gode og dårlige undersøkelsesmetoder og se på etikk. I Ascheougs "Fokus Sosialkunnskap" er den siste delen, del 5, på side 325 verdt å lese. Jeg syns kapittelet er noe rotete, men det hjelper å skumlese litt for å forstå kapitlene først.

 

Ang forbereding, her er jeg ikke noe forbilde; har såvidt åpnet boken og begynner å stresse litt. Har lyst å skylde på at jeg leser til to eksamener samtidig nå og at jeg prioriterer den andre. Men unngår øving noe også. Du er ikke alene om å være stressa, men jeg føler at dette er et vanskelig fag å gripe an før man får forberedelsesdelen

 

 

Prøver å skape meg en oversikt over de forskjellige temaene og problemstillinger, sånn at jeg har de skrevet ned og foran meg når jeg skal avgrense oppgaven, men det er rett og slett ikke lett Sitter nå med rusmidelbruk og misbruk, har tenkt å også bli ferdig med kriminalitet i dag, men der er det haug med teorier og viktige momenter. 

 

Når det gjelder samfunnsvitenskaplige metoder så har vi hatt om det kun en gang, faktisk før eksamenstiden startet og da var det nesten ingen som følgte med. Læreren vår forklarte oss forskjellen mellom kvalitative og kvantitative med Stortingsvalgsmålinger som eksempel. Jeg selv kjenner til de metodene kun pga. de politiske målinger og når jeg så den oppgaven fra 2015 så skjønte jeg ingenting hvordan kan dette kobles med menneskerettigheter. Kan du forklare litt hvordan du løste denne oppgaven, fordi jeg er ikke helt med. Ok, det fins FNs målinger og analyser av hvordan menneskerettighetene blir fulgt i Norge, men hvordan har du koblet de metodene til å avsløre brudd på menneskerettighetene? Er veldig usikker på dette feltet. 

Har Fokus Sosialkunnskap boka selv og har sett litt på de sidene, men jeg fortsatt forstår ikke hvordan jeg kan bruke de metodene for å f.eks. nettopp avsløre brudd på menneskerettigheter. Fant heller ikke til eksempelssvar og lignende, så jeg får ingen ide. 

 

Det er vel forstårlig at du fokuserer på det ene mer enn på det andre, skjønner deg godt - det har jeg opplevd forrige år selv. Det er bedre å fokusere seg på det ene enn å prøve å fokusere seg på begge samtidig. Men jeg så at du skal ha eskamen i psykologi, noe som kan være nyttig til sosialkunnskap og. Mange av teoriene fra psykologi fins i sosiologi og omvendt, så jeg er ganske sikker på at du får bruk for den øvingen i psykologi til onsdag! Er ganske glad over at jeg er ferdig med de to andre eksamener og kan fokusere meg kun på sosialkunnskap nå. 

 

Fint om du gidder å skrive noen stikkord på hvordan du løste denne oppgaven. Kanskje det gir meg noe ide om hvordan man kan koble opp de metodene. Det vil være til stor hjelp om dette blir temaet i år. La oss håpe at det blir ikke det. Lenge siden det var noe om kriminalitet, satser litt på det! 

 

Ja, la oss håpe på at det ikke blir tema, men om det blir så får vi bare bite tennene sammen og klare det likevel. Dette skal vi klare. Ja er forsåvidt veldig fornøyd med å ha både psykologi og sosialkunnskap som fag samtidig fordi de flyter sånn inn i hverandre på mange områder. Og når klassen satt å høre om Freud/Erikson/Maslow++ for første gang kun jeg det allerede på grunn av psykologi 1 i fjor. Noe stress å ha eksamenene så tett da men. Misunner deg litt som "kun" har denne igjen. 

 

Jeg føler selv at jeg ikke klarte å svare veldig godt på den oppgaven selv, men er mer enn villig til å dele litt ideer:

- Man bruker de samfunnsvitenskaplige teoriene til å avsløre brudd fordi de blant annet blir offentliggjort, folk kan lese dem og på den måten gir det undersøkelsene troverdighet fordi FN som en troverdig og god kilde ikke ville lagt ut falske undersøkelser (Ta Sør-Korea som et eksempel på der ting blir sensurert og skjult, blant annet for at befolkningen ikke skal skjønne hvor ille de har det selv og ikke gjøre opprør. Her er det ingen metoder/undersøkelser som blir brukt for å avsløre brudd og folk lever under elendige forhold)

- Aviser er med på å avsløre brudd fordi de også offentliggjør, i enda større grad enn FN. Men er de troverdige?

- Norge har fått kritikk blant annet pga flyktningepolitikk og at barn ikke har rett til å klage på rettighetsbrudd

 

Altså, jeg skjønner omtrent 0 av det med metoder så dette er nok ikke så hjelpsomt som du skulle ønske det hadde vært. Klarte å levere en 4(+), men jeg klarer ikke formidle det/bruke det/eller forså det på en god måte sånn egentlig. Beklager, skulle ønske jeg var mer til hjelp

[maritem]

 

Hei, hei! 

Sitter og leser om Eriksons teori om kriser og faktisk opplever en krise selv Det tar så lang tid å gå gjennom alle disse teoriene og begreper og alt, absolutt alt er viktig og man kan få bruk for under eksamen. 

Så langt har jeg gått grunding gjennom sosialisering og barn og unges oppvekstmiljø, altså de to første delkapitlene av kapittel 1 i Fokus Sosialkunnskap. Har hoppet litt over samliv og hvorfor man velger samlivspartner som man gjør - kommer tilbake til dette dersom det blir temaet på tirsdag. Har rett og slett lastet ned en sammendrag av kapittel 2 og sitter nå med sosiale problemer. Jeg har liksom en god del kunnskap om alle de kapitlene, men er redd for at jeg glemmer og ikke klarer å koble ting sammen under eksamen. 

Jeg er litt redd å få en oppgave om metoder, menneskerettigheter eller eldre siden jeg føler meg svakest i akkuratt dette. Jeg tenker at eksamensoppgavene er dritt vanskelige med tanke på å forstå hva oppgaven spør om, hva du må koble sammen og hva er det viktigst å fokusere seg på. Se f.eks. eksamensoppgaven som folk har fått i 2015: 

 

Se på hvilke utfordringer Norge står overfor når det gjelder barns rettigheter i dag, og drøft hvordan vi kan bruke samfunnsvitenskapelig metode for å avsløre brudd på menneskerettigheter i Norge.

I oppgaveløsingen skal du

• vurdere metodiske og etiske problemstillinger knyttet til forskningen

• bruke vedlegget samt eventuelle kilder fra forberedelsesdagen

 

Hvordan ville dere svare på denne oppgaven? Kan ikke huske at vi har gjennomgått samfunnsvitenskaplige metoder (hva er det, hjelp) og ser heller ikke utfordninger når det gjelder barn rettigheter i Norge siden de er så godt beskyttet. Om jeg ville få en slik oppgave i dag, ville jeg levere blank. 

 

Hvordan forbereder dere seg? Er det bare meg som er stressa? 

 

Hadde denne oppgaven på en prøve før jul og har også kommet opp i sosialkunnskap, så kan prøve å forklare kort hvordan jeg svarte på oppgaven. Startet først med å begrense "barn" til en type barn, og jeg brukte mindreårige, enslige asylsøkere siden jeg på forhånd hadde funnet flest kilder om disse. Definerte også begrepet "enslige, mindreårige asylsøkere", for deretter å skrive om hvordan de hadde det i Norge. SKrev da at Norge har blitt kritisert for å diskriminere enslige asylbarn, og at de har dårlig omsorg + ressursmanegl som gjør at barna ikke får det de trenger av kontakt med voksne + oppfølging + omsorg. Her fikk jeg kommentar at jeg kunne sett i kapittelet om oppvekst for å forklare hvorfor det var viktig å få omsorg når man er et barn. Deretter skrev jeg(i samme avsnitt) om at det har forsvunnet asylbarn fra asylmottak og barnevernets omsorgssentre, og at manglende oppfølging bryter med artikkel 20 og 25 i barnekonvensjonen. I neste avsnitt skrev jeg også at levekårene blant asylbarna ikke er bra, og viste forskjellige kilder på dette (f.eks. at asylsøkende barn har mer psykiske og sosiale problemer enn andre barn). Trakk der inn Maslows behovspyramide og at de ikke får oppfylt disse behovene, og at jeg kunne tatt med oppvekst her også samt Eriksson og Durkheim, 

 

Når jeg skulle svare på del 2 av oppgaven startet jeg med kvantitativ metode, hvor jeg forklarte hva det var og at man kunne sende spørreundersøkelser til asylomttak og omsorgssentrene. Styrken: mye info. Etiske hensyn: anonymt, frivillig og ingen tvang. Svakhet. spørsmålene må trolig være på flere forskjellige språk og muligens tolk, slik at kanskje en voksen må lese opp og svare for barnet (som gjør at de kan lyve eller manipulere barnet). Må være enkle spm, ingen ledende spørsmål. 

 

Så kvalitativ, hvor jeg kort forkalrte hva det var. Forklarte de forskjellige måtene: deltakende observasjon; forskeren får se forholdene på tett hold, og dersom de lever som et asylbarn kan de lettere sette seg inn i forholdene der. Problem: de som styrer asylmottak og omsorgssentre kan skjerpe forholdene mens forholdene er der, siden de må ha kunnskap om hva forskeren vil og skal. Passiv observasjon: er der, men ikke deltar aktivt. Skjult observasjon: blir sett på som moralsk forkastelig men er kanskje den beste åten, fordi da fortsetter alt slik det gjør til vanlig. 

 

Intervju: forskjellige typer intervju(halvstrukturerte/strukturerte). - med intervju: mange asylbarn kan ikke norsk og da må en tolk tas i bruk og ord og begreper kan forsvinne i oversettelsen. asylbarnet kan også bli påvirket av hvordan itnervjueren stiller spørsmål, f.eks. dersom intervjueren stiller ledende spørsmål. mange asylbarn har også liten tillit til voksne personer, fordi de er alene = de viker unna, de mangler trygghet. Her kunne jeg også trukket inn Mead. 

 

Så generelle utfordringer: de etiske; sannhetsnormen, deltakere må bli besyttet mot skade, forskeren må respektere menneskeverdet til deltakerne, må være frivillig og anonymt. 

 

Så konkluderte jeg med at en kombinasjon av begge hadde passet ypperlig for å avdekke brudd.

[nerver]

Takk Gud for at noen har litt(les: veldig mye) bedre kontroll enn meg og kan hjelpe

[Breezyinmotion]

 

 

Hei, hei! 

Sitter og leser om Eriksons teori om kriser og faktisk opplever en krise selv Det tar så lang tid å gå gjennom alle disse teoriene og begreper og alt, absolutt alt er viktig og man kan få bruk for under eksamen. 

Så langt har jeg gått grunding gjennom sosialisering og barn og unges oppvekstmiljø, altså de to første delkapitlene av kapittel 1 i Fokus Sosialkunnskap. Har hoppet litt over samliv og hvorfor man velger samlivspartner som man gjør - kommer tilbake til dette dersom det blir temaet på tirsdag. Har rett og slett lastet ned en sammendrag av kapittel 2 og sitter nå med sosiale problemer. Jeg har liksom en god del kunnskap om alle de kapitlene, men er redd for at jeg glemmer og ikke klarer å koble ting sammen under eksamen. 

Jeg er litt redd å få en oppgave om metoder, menneskerettigheter eller eldre siden jeg føler meg svakest i akkuratt dette. Jeg tenker at eksamensoppgavene er dritt vanskelige med tanke på å forstå hva oppgaven spør om, hva du må koble sammen og hva er det viktigst å fokusere seg på. Se f.eks. eksamensoppgaven som folk har fått i 2015: 

 

Se på hvilke utfordringer Norge står overfor når det gjelder barns rettigheter i dag, og drøft hvordan vi kan bruke samfunnsvitenskapelig metode for å avsløre brudd på menneskerettigheter i Norge.

I oppgaveløsingen skal du

• vurdere metodiske og etiske problemstillinger knyttet til forskningen

• bruke vedlegget samt eventuelle kilder fra forberedelsesdagen

 

Hvordan ville dere svare på denne oppgaven? Kan ikke huske at vi har gjennomgått samfunnsvitenskaplige metoder (hva er det, hjelp) og ser heller ikke utfordninger når det gjelder barn rettigheter i Norge siden de er så godt beskyttet. Om jeg ville få en slik oppgave i dag, ville jeg levere blank. 

 

Hvordan forbereder dere seg? Er det bare meg som er stressa? 

 

Hadde denne oppgaven på en prøve før jul og har også kommet opp i sosialkunnskap, så kan prøve å forklare kort hvordan jeg svarte på oppgaven. Startet først med å begrense "barn" til en type barn, og jeg brukte mindreårige, enslige asylsøkere siden jeg på forhånd hadde funnet flest kilder om disse. Definerte også begrepet "enslige, mindreårige asylsøkere", for deretter å skrive om hvordan de hadde det i Norge. SKrev da at Norge har blitt kritisert for å diskriminere enslige asylbarn, og at de har dårlig omsorg + ressursmanegl som gjør at barna ikke får det de trenger av kontakt med voksne + oppfølging + omsorg. Her fikk jeg kommentar at jeg kunne sett i kapittelet om oppvekst for å forklare hvorfor det var viktig å få omsorg når man er et barn. Deretter skrev jeg(i samme avsnitt) om at det har forsvunnet asylbarn fra asylmottak og barnevernets omsorgssentre, og at manglende oppfølging bryter med artikkel 20 og 25 i barnekonvensjonen. I neste avsnitt skrev jeg også at levekårene blant asylbarna ikke er bra, og viste forskjellige kilder på dette (f.eks. at asylsøkende barn har mer psykiske og sosiale problemer enn andre barn). Trakk der inn Maslows behovspyramide og at de ikke får oppfylt disse behovene, og at jeg kunne tatt med oppvekst her også samt Eriksson og Durkheim, 

 

Når jeg skulle svare på del 2 av oppgaven startet jeg med kvantitativ metode, hvor jeg forklarte hva det var og at man kunne sende spørreundersøkelser til asylomttak og omsorgssentrene. Styrken: mye info. Etiske hensyn: anonymt, frivillig og ingen tvang. Svakhet. spørsmålene må trolig være på flere forskjellige språk og muligens tolk, slik at kanskje en voksen må lese opp og svare for barnet (som gjør at de kan lyve eller manipulere barnet). Må være enkle spm, ingen ledende spørsmål. 

 

Så kvalitativ, hvor jeg kort forkalrte hva det var. Forklarte de forskjellige måtene: deltakende observasjon; forskeren får se forholdene på tett hold, og dersom de lever som et asylbarn kan de lettere sette seg inn i forholdene der. Problem: de som styrer asylmottak og omsorgssentre kan skjerpe forholdene mens forholdene er der, siden de må ha kunnskap om hva forskeren vil og skal. Passiv observasjon: er der, men ikke deltar aktivt. Skjult observasjon: blir sett på som moralsk forkastelig men er kanskje den beste åten, fordi da fortsetter alt slik det gjør til vanlig. 

 

Intervju: forskjellige typer intervju(halvstrukturerte/strukturerte). - med intervju: mange asylbarn kan ikke norsk og da må en tolk tas i bruk og ord og begreper kan forsvinne i oversettelsen. asylbarnet kan også bli påvirket av hvordan itnervjueren stiller spørsmål, f.eks. dersom intervjueren stiller ledende spørsmål. mange asylbarn har også liten tillit til voksne personer, fordi de er alene = de viker unna, de mangler trygghet. Her kunne jeg også trukket inn Mead. 

 

Så generelle utfordringer: de etiske; sannhetsnormen, deltakere må bli besyttet mot skade, forskeren må respektere menneskeverdet til deltakerne, må være frivillig og anonymt. 

 

Så konkluderte jeg med at en kombinasjon av begge hadde passet ypperlig for å avdekke brudd.

 

Hvordan gikk det med karakteren? Hvis du er åpen for å fortelle om det

Endret 28. mai 2017 av Breezyinmotion

[London0Calling]

Det hjalp mye! Takk til dere begge to! 

Men jeg må faktisk innrømme at jeg ville ikke ha kommet på det selv og håper virkelig dette ikke kommer i år. 

Men på den andre siden kan det være lurt å kjøre seg litt kjent med de metodene og kanskje nevne de når man skal diskutere mørketall til en eller annen problemstilling. F.eks. barnemishandling der ikke alle barn tørr å si ifra, er redde, føler seg skyldig, skamme og så videre. Det blir hvert fall en pluss i boka og man lurer litt sensoren at man har forstått det. 

 

Strever litt med å forstå stemplingsteorien og dens faser, altså hvordan det skjer og i hvilken rekkefølge at en person går fra et negativ stempel til å være den andre har stemplet han for. Kan noen som forstår det bedre enn meg forklare meg litt hvordan kan man forklare årsaker til rusmiddelmisbruk, kriminalitet, mobbing og mishandling ved hjelp av den? 

Er det så lett som bare å si at rusmiddelmisbruk kan skyldes at en person har fått seg et negativ stempel som en alkoholiker og derfor har lettere faktisk blitt det, altså kommet i rolle som rusmiddelmisbruker? Virker alt for lett, det må være noe mer bak denne teorien. Synes at boka forklarer litt dårlig denne teorien eller at det er meg som ikke helt skjønner eksempler som de bruker for å beskrive den.

 

Finner heller ikke noen gode lenker som forklarer dette - det eneste jeg fant var noen store masteroppgaver og lignende. Ser også på Google at stempelsteorien knyttes mer med Lewert og Goffman enn Beckers som boka nevner. 

Endret 28. mai 2017 av London0Calling

[maritem]

 

 

 

Hei, hei! 

Sitter og leser om Eriksons teori om kriser og faktisk opplever en krise selv Det tar så lang tid å gå gjennom alle disse teoriene og begreper og alt, absolutt alt er viktig og man kan få bruk for under eksamen. 

Så langt har jeg gått grunding gjennom sosialisering og barn og unges oppvekstmiljø, altså de to første delkapitlene av kapittel 1 i Fokus Sosialkunnskap. Har hoppet litt over samliv og hvorfor man velger samlivspartner som man gjør - kommer tilbake til dette dersom det blir temaet på tirsdag. Har rett og slett lastet ned en sammendrag av kapittel 2 og sitter nå med sosiale problemer. Jeg har liksom en god del kunnskap om alle de kapitlene, men er redd for at jeg glemmer og ikke klarer å koble ting sammen under eksamen. 

Jeg er litt redd å få en oppgave om metoder, menneskerettigheter eller eldre siden jeg føler meg svakest i akkuratt dette. Jeg tenker at eksamensoppgavene er dritt vanskelige med tanke på å forstå hva oppgaven spør om, hva du må koble sammen og hva er det viktigst å fokusere seg på. Se f.eks. eksamensoppgaven som folk har fått i 2015: 

 

Se på hvilke utfordringer Norge står overfor når det gjelder barns rettigheter i dag, og drøft hvordan vi kan bruke samfunnsvitenskapelig metode for å avsløre brudd på menneskerettigheter i Norge.

I oppgaveløsingen skal du

• vurdere metodiske og etiske problemstillinger knyttet til forskningen

• bruke vedlegget samt eventuelle kilder fra forberedelsesdagen

 

Hvordan ville dere svare på denne oppgaven? Kan ikke huske at vi har gjennomgått samfunnsvitenskaplige metoder (hva er det, hjelp) og ser heller ikke utfordninger når det gjelder barn rettigheter i Norge siden de er så godt beskyttet. Om jeg ville få en slik oppgave i dag, ville jeg levere blank. 

 

Hvordan forbereder dere seg? Er det bare meg som er stressa? 

 

Hadde denne oppgaven på en prøve før jul og har også kommet opp i sosialkunnskap, så kan prøve å forklare kort hvordan jeg svarte på oppgaven. Startet først med å begrense "barn" til en type barn, og jeg brukte mindreårige, enslige asylsøkere siden jeg på forhånd hadde funnet flest kilder om disse. Definerte også begrepet "enslige, mindreårige asylsøkere", for deretter å skrive om hvordan de hadde det i Norge. SKrev da at Norge har blitt kritisert for å diskriminere enslige asylbarn, og at de har dårlig omsorg + ressursmanegl som gjør at barna ikke får det de trenger av kontakt med voksne + oppfølging + omsorg. Her fikk jeg kommentar at jeg kunne sett i kapittelet om oppvekst for å forklare hvorfor det var viktig å få omsorg når man er et barn. Deretter skrev jeg(i samme avsnitt) om at det har forsvunnet asylbarn fra asylmottak og barnevernets omsorgssentre, og at manglende oppfølging bryter med artikkel 20 og 25 i barnekonvensjonen. I neste avsnitt skrev jeg også at levekårene blant asylbarna ikke er bra, og viste forskjellige kilder på dette (f.eks. at asylsøkende barn har mer psykiske og sosiale problemer enn andre barn). Trakk der inn Maslows behovspyramide og at de ikke får oppfylt disse behovene, og at jeg kunne tatt med oppvekst her også samt Eriksson og Durkheim, 

 

Når jeg skulle svare på del 2 av oppgaven startet jeg med kvantitativ metode, hvor jeg forklarte hva det var og at man kunne sende spørreundersøkelser til asylomttak og omsorgssentrene. Styrken: mye info. Etiske hensyn: anonymt, frivillig og ingen tvang. Svakhet. spørsmålene må trolig være på flere forskjellige språk og muligens tolk, slik at kanskje en voksen må lese opp og svare for barnet (som gjør at de kan lyve eller manipulere barnet). Må være enkle spm, ingen ledende spørsmål. 

 

Så kvalitativ, hvor jeg kort forkalrte hva det var. Forklarte de forskjellige måtene: deltakende observasjon; forskeren får se forholdene på tett hold, og dersom de lever som et asylbarn kan de lettere sette seg inn i forholdene der. Problem: de som styrer asylmottak og omsorgssentre kan skjerpe forholdene mens forholdene er der, siden de må ha kunnskap om hva forskeren vil og skal. Passiv observasjon: er der, men ikke deltar aktivt. Skjult observasjon: blir sett på som moralsk forkastelig men er kanskje den beste åten, fordi da fortsetter alt slik det gjør til vanlig. 

 

Intervju: forskjellige typer intervju(halvstrukturerte/strukturerte). - med intervju: mange asylbarn kan ikke norsk og da må en tolk tas i bruk og ord og begreper kan forsvinne i oversettelsen. asylbarnet kan også bli påvirket av hvordan itnervjueren stiller spørsmål, f.eks. dersom intervjueren stiller ledende spørsmål. mange asylbarn har også liten tillit til voksne personer, fordi de er alene = de viker unna, de mangler trygghet. Her kunne jeg også trukket inn Mead. 

 

Så generelle utfordringer: de etiske; sannhetsnormen, deltakere må bli besyttet mot skade, forskeren må respektere menneskeverdet til deltakerne, må være frivillig og anonymt. 

 

Så konkluderte jeg med at en kombinasjon av begge hadde passet ypperlig for å avdekke brudd.

 

Hvordan gikk det med karakteren? Hvis du er åpen for å fortelle om det

 

Fikk 5+