Hva veier tyngst, forbrukerkjøpsloven eller kontrakt ved kjøp av valp?

[Dobbeltabbe]

Vi står i en situasjon der vi kanskje må omplassere hunden vår. I den forbindelse lurer jeg på hva som veier tyngst, kjøpskontrakten vi skrev under på eller forbrukerkjøpsloven?

Ifølge forbrukerkjøpsloven kan vi jo gjøre det vi mener er best, han er kjøpt og betalt og dermed vår "eiendom".

Men i kjøpskontrakten vi jo har signert har oppdretter skrevet følgende:

 

 

Hva de nevnte "bestemte årsaker" er, er ikke spesifisert noe sted i kontrakten.

Oppdretter har ikke hatt kontakt med hunden siden den var 8 uker og vet ingenting om den, hun har to tisper (hundens mor og søster) hjemme som bare er hjemmehunder, og hun gjorde en mildt sagt dårlig jobb med valpen før levering (ingen sosialisering, ingen miljøtrening, valpene var ute av huset kun for obl. vetbesøk, valpene var passive og lite kontaksøkende, og valpene var ikke tilvant pelsstell/kloklipp). Jeg kan ikke se hvordan hun i det hele tatt skal kunne finne riktig hjem til ham når hun ikke har sett ham på 1 1/5 år... Vi vurderer at hunden trenger mer enn vi kan gi ham, både av mental aktivisering og fysisk siden dette er en aktiv unghund som trenger jogge-/sykkelturer og trening for å være tilfredsstilt, og ser ikke at hun kan tilby ham noe av dette. Hennes egne hunder er stort sett sofahunder med svært begrenset kontakt med andre hunder.

 

Hvordan skal vi gå frem her?

 

[AnonymDiskusjon]

Vi står i en situasjon der vi kanskje må omplassere hunden vår. I den forbindelse lurer jeg på hva som veier tyngst, kjøpskontrakten vi skrev under på eller forbrukerkjøpsloven?[/size]

Ifølge forbrukerkjøpsloven kan vi jo gjøre det vi mener er best, han er kjøpt og betalt og dermed vår "eiendom".

Men i kjøpskontrakten vi jo har signert har oppdretter skrevet følgende:

 

20170424_172511.jpg

 

Hva de nevnte "bestemte årsaker" er, er ikke spesifisert noe sted i kontrakten.

Oppdretter har ikke hatt kontakt med hunden siden den var 8 uker og vet ingenting om den, hun har to tisper (hundens mor og søster) hjemme som bare er hjemmehunder, og hun gjorde en mildt sagt dårlig jobb med valpen før levering (ingen sosialisering, ingen miljøtrening, valpene var ute av huset kun for obl. vetbesøk, valpene var passive og lite kontaksøkende, og valpene var ikke tilvant pelsstell/kloklipp). Jeg kan ikke se hvordan hun i det hele tatt skal kunne finne riktig hjem til ham når hun ikke har sett ham på 1 1/5 år... Vi vurderer at hunden trenger mer enn vi kan gi ham, både av mental aktivisering og fysisk siden dette er en aktiv unghund som trenger jogge-/sykkelturer og trening for å være tilfredsstilt, og ser ikke at hun kan tilby ham noe av dette. Hennes egne hunder er stort sett sofahunder med svært begrenset kontakt med andre hunder.

 

Hvordan skal vi gå frem her?

Ved kjøp og salg av dyr gjelder dessverre som regel kjøpsloven - det vil si at hunden i praksis er som en mobiltelefon. Men, dette er en skriftlig kontrakt som er gyldig og som benyttes av svært mange oppdrettere.

 

Oppdrettere kjenner rasemiljøet og kontaktes ofte av mennesker som ønsker enten en valp eller en ny unghund, de hundene som ikke egnes for avl omplasseres gjerne i samme alder som din. Jeg må si at jeg er forundret over dine betraktninger her. Kloklipp er noe man bruker tid på, en hund er ikke fersig utlært når den er 8 uker ganmel, den er en liten baby. Med mindre du har vært hos oppdretteren 24/7 så vet du fint lite om hva vedkommende har gjort eller ikke gjort. Det er store individforskjeller og raseforskjeller på hunder.

 

Og den klassiske "den trenger mer enn vi kan by på" eller "vi fikk allergi" er nettopp en av grunnene til at dette med omplassering nevnes i kontrakten.

 

Det dere skal gjøre er å kontakte oppdretter for å opplyse om at hunden skal omplasseres og hvorfor, jeg er helt sikker på at også raseklubben kan hjelpe til eller komme med råd.

 

Til informasjon kan hunder være et gnagsår, by på store utgifter og kreve mye jobb frem til de er voksne, jeg skulle ønske at flere brukte mer tid på å vurdere om en hund faktisk passer for dem, da hadde vi sluppet å se hunder sendt fra ett hjen til et annet.

 

Og ja, du kan bli både anmeldt for kontraktsbrudd og bedt om å møte i forliksrådet. Men få drar det vel så langt.

 

Anonymous poster hash: d2630...e50

[Dobbeltabbe]

 

Vi står i en situasjon der vi kanskje må omplassere hunden vår. I den forbindelse lurer jeg på hva som veier tyngst, kjøpskontrakten vi skrev under på eller forbrukerkjøpsloven?[/size]

Ifølge forbrukerkjøpsloven kan vi jo gjøre det vi mener er best, han er kjøpt og betalt og dermed vår "eiendom".

Men i kjøpskontrakten vi jo har signert har oppdretter skrevet følgende:

 

20170424_172511.jpg

 

Hva de nevnte "bestemte årsaker" er, er ikke spesifisert noe sted i kontrakten.

Oppdretter har ikke hatt kontakt med hunden siden den var 8 uker og vet ingenting om den, hun har to tisper (hundens mor og søster) hjemme som bare er hjemmehunder, og hun gjorde en mildt sagt dårlig jobb med valpen før levering (ingen sosialisering, ingen miljøtrening, valpene var ute av huset kun for obl. vetbesøk, valpene var passive og lite kontaksøkende, og valpene var ikke tilvant pelsstell/kloklipp). Jeg kan ikke se hvordan hun i det hele tatt skal kunne finne riktig hjem til ham når hun ikke har sett ham på 1 1/5 år... Vi vurderer at hunden trenger mer enn vi kan gi ham, både av mental aktivisering og fysisk siden dette er en aktiv unghund som trenger jogge-/sykkelturer og trening for å være tilfredsstilt, og ser ikke at hun kan tilby ham noe av dette. Hennes egne hunder er stort sett sofahunder med svært begrenset kontakt med andre hunder.

 

Hvordan skal vi gå frem her?

Ved kjøp og salg av dyr gjelder dessverre som regel kjøpsloven - det vil si at hunden i praksis er som en mobiltelefon. Men, dette er en skriftlig kontrakt som er gyldig og som benyttes av svært mange oppdrettere.

 

Oppdrettere kjenner rasemiljøet og kontaktes ofte av mennesker som ønsker enten en valp eller en ny unghund, de hundene som ikke egnes for avl omplasseres gjerne i samme alder som din. Jeg må si at jeg er forundret over dine betraktninger her. Kloklipp er noe man bruker tid på, en hund er ikke fersig utlært når den er 8 uker ganmel, den er en liten baby. Med mindre du har vært hos oppdretteren 24/7 så vet du fint lite om hva vedkommende har gjort eller ikke gjort. Det er store individforskjeller og raseforskjeller på hunder.

 

Og den klassiske "den trenger mer enn vi kan by på" eller "vi fikk allergi" er nettopp en av grunnene til at dette med omplassering nevnes i kontrakten.

 

Det dere skal gjøre er å kontakte oppdretter for å opplyse om at hunden skal omplasseres og hvorfor, jeg er helt sikker på at også raseklubben kan hjelpe til eller komme med råd.

 

Til informasjon kan hunder være et gnagsår, by på store utgifter og kreve mye jobb frem til de er voksne, jeg skulle ønske at flere brukte mer tid på å vurdere om en hund faktisk passer for dem, da hadde vi sluppet å se hunder sendt fra ett hjen til et annet.

 

Og ja, du kan bli både anmeldt for kontraktsbrudd og bedt om å møte i forliksrådet. Men få drar det vel så langt.

 

Anonymous poster hash: d2630...e50

 

 

Jeg ordla meg feil, den var knapt nok introdusert for kloklipp og pelsstell. Dette er en langhåret rase, så det er litt viktig... Oppdretter sa det selv da vi henta valpen, at hun hadde merket kvelden før at den hadde veldig lange klør fordi den hadde klort henne og at hun ikke hadde klipt noe særlig klør på dem. Og vi har virkelig brukt både tid og ressurser på å trene riktig, både med håndtering, lydighetstrening, miljøtrening og sosialisering. Vi har gått kurs, hatt kontakt med adferdskonsulenter, hatt fokus på positiv forsterkning og  klare regler hjemme, vi har håndtert den tålmodig og rolig. Likevel sitter vi med en usikker og engstelig unghund med sterkt ressursforsvar, samkjønnsaggresjon og dårlig bitehemming. Dette er noe vi gjentatte ganger har fått høre sitter i genene hans heller enn noe vi er årsaken til. Så den trenger faktisk mer enn vi kan tilby, den trenger noen som kan mye om adferd og trening og har ressursene til å jobbe mye med hunden i mange år. Det er ikke helt det samme som å omplassere en husky man ville ha fordi den er så pen, når den viser seg å ha behov for mer fysisk aktivitet enn man trodde... 

 

Og nettopp på grunn av at den har slike utfordringer tror jeg ikke at oppdretter er den rette til å omplassere hunden slik hun krever, fordi hun ikke kjenner den i det hele tatt.

[AnonymDiskusjon]

Jeg kan jo gjette på at dette er en rase som sliter med dette, på vanlig basis? Dessverre kjøper mange seg hunder helt i blinde, man ser på bilder av pene hunder eller går etter stereotyper om diverse tøffe vokthunder.

 

Likegyldig av hva du mener om oppdretteren så plikter du å opplyse om det, av hva du forteller så er det lite sannsynlig at hun kommer til å ta hunden hjem og omplassere den selv.

 

Bare si at du mener det er best at dere finner ny eier og dere vil selvfølgelig opplyse om hvem dette er til oppdretteren, i tillegg ville jeg ikke tatt betalt for en hund med disse adferdsproblemene.

 

Hund er mye jobb, jeg brukte en gang over 1 år på en hannhund og kloklipp, måtte gå til veterinær/dyrebutikk annenhver uke. Resten av hans liv tilbød han labben selv

 

Anonymous poster hash: d2630...e50

[Simen1]

Ved kjøp og salg av dyr gjelder dessverre som regel kjøpsloven - det vil si at hunden i praksis er som en mobiltelefon.

Vel og merke ved bruktkjøp av mobiltelefon (en forbruker som selger til en annen forbruker).

 

Kjøpsloven gjelder når hunden/telefonen/etc selges fra en privatperson til en annen privatperson. Dersom selger er en profesjonell oppdretter som har oppdrett som hovednæring eller attåtnæring, så er det den vanlige forbrukerkjøpsloven som gjelder (fra bedrift til privatperson).

[Krozmar]

Hvilken rase er dette snakk om om jeg får lov å spørre? Og hvor gammel er hunden nå? Om den er 12-20månder gammel avhengig av hundrerase så er dette trassalderen til hunden, den værste tiden og den mest vanligste tiden noen ønsker å omplassere hundene sine.. Jeg ville strengt anbefale å beholde hunden for dens egen tilknytning til dere og dere vil trolig få en ekstremt mye roligere hund om ikke så mange månder.. Hunden deres er i puberteten og er litt ekstrem akkurat nå... EDIT: OM det er en hanhund, aldri la ham få sjangsen på noe godt med det første, da blir det bare enda mer styr...

Endret 24. april 2017 av Krozmar

[AnonymDiskusjon]

 

Ved kjøp og salg av dyr gjelder dessverre som regel kjøpsloven - det vil si at hunden i praksis er som en mobiltelefon.

 

Vel og merke ved bruktkjøp av mobiltelefon (en forbruker som selger til en annen forbruker).

 

Kjøpsloven gjelder når hunden/telefonen/etc selges fra en privatperson til en annen privatperson. Dersom selger er en profesjonell oppdretter som har oppdrett som hovednæring eller attåtnæring, så er det den vanlige forbrukerkjøpsloven som gjelder (fra bedrift til privatperson).

Ekstremt få som er næringsdrivende i Norge, det er et gedigent minusprosjekt. De som tjener penger på avl selger blandingshunder på Finn.

 

Anonymous poster hash: d2630...e50

[Snylter]

Kan ikke delta på utstilling eller avles på? Vi snakker altså om en uregistrert hund?

 

Det kan forklare at oppdretter virker useriøs i tilfelle..

[Dobbeltabbe]

Kan ikke delta på utstilling eller avles på? Vi snakker altså om en uregistrert hund?

 

Det kan forklare at oppdretter virker useriøs i tilfelle..

 

Det punktet gjaldt krypte hannhunder, hunden er renraset og NKK-registrert.

[krikkert]

Terskelen for å anses som næringsdrivende etter forbrukerkjøpsloven er forholdsvis lav.

 

Som hovedregel er det kontrakten som gjelder mellom partene. Det er kun der forbrukerkjøpsloven eksplisitt fastsetter eller forutsetter en gunstigere løsning at loven går foran. Kjøpsloven går aldri foran avtalen.

 

Den aktuelle klausulen gir oppdretter et monopol på videresalg og omplassering av hunden, noe som i praksis egentlig gjør dette mer til en avtale om bruksrett enn en kjøpsavtale. Dette innebærer en verdireduksjon av kontrakten, slik at det bør ha vært gitt en ikke ubetydelig rabatt for denne klausulen. Hverken kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven er til hinder for slike avtaler/klausuler.

 

 

Jeg ser imidlertid ikke noen grunn til å motsette seg denne klausulen. Oppdretter har rett til å ta tilbake hunden vederlagsfritt, men har ikke betinget seg noen rett til utgiftsdekning knyttet til videresalg eller omplassering - dette må oppdretter i så fall betale selv, og dekke av et eventuelt nysalg. Et overskudd fra nytt salg tilfaller dere, mens et tap må dekkes av oppdretter.

 

Et annet aspekt er at en slik klausul ikke er håndhevbar i praksis. I innlegg #2 skremmes det med anmeldelse og forliksråd - dette er fullstendig urealistisk for brudd på en slik klausul. Selger du til en godtroende tredjeperson vil vedkommende ekstingvere oppdretters rettigheter, og oppdretter vil kun ha et krav på erstatning for sitt eventuelle økonomiske tap - et tap som vil være 0 kr.

[Dobbeltabbe]

Terskelen for å anses som næringsdrivende etter forbrukerkjøpsloven er forholdsvis lav.

 

Som hovedregel er det kontrakten som gjelder mellom partene. Det er kun der forbrukerkjøpsloven eksplisitt fastsetter eller forutsetter en gunstigere løsning at loven går foran. Kjøpsloven går aldri foran avtalen.

 

Den aktuelle klausulen gir oppdretter et monopol på videresalg og omplassering av hunden, noe som i praksis egentlig gjør dette mer til en avtale om bruksrett enn en kjøpsavtale. Dette innebærer en verdireduksjon av kontrakten, slik at det bør ha vært gitt en ikke ubetydelig rabatt for denne klausulen. Hverken kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven er til hinder for slike avtaler/klausuler.

 

 

Jeg ser imidlertid ikke noen grunn til å motsette seg denne klausulen. Oppdretter har rett til å ta tilbake hunden vederlagsfritt, men har ikke betinget seg noen rett til utgiftsdekning knyttet til videresalg eller omplassering - dette må oppdretter i så fall betale selv, og dekke av et eventuelt nysalg. Et overskudd fra nytt salg tilfaller dere, mens et tap må dekkes av oppdretter.

 

Et annet aspekt er at en slik klausul ikke er håndhevbar i praksis. I innlegg #2 skremmes det med anmeldelse og forliksråd - dette er fullstendig urealistisk for brudd på en slik klausul. Selger du til en godtroende tredjeperson vil vedkommende ekstingvere oppdretters rettigheter, og oppdretter vil kun ha et krav på erstatning for sitt eventuelle økonomiske tap - et tap som vil være 0 kr.

 

Betalte full pris for valpen. Så denne klausulen gjør oss nærmest til forverter, ikke eiere? 

 

Det er uansett ikke snakk om at vi tjener penger på å videreselge, vi kommer til å legge inn en symbolsk sum i annonsen for å skremme bort noen av de useriøse henvendelsene men ikke mer enn at hunden uansett vil bli levert med utstyr nok til å mer enn dekke inn summen. Vil bare unngå noen av dem som er på jakt etter gratis hund...

[krikkert]

Klausulen gjør dere nærmest til permanente fôrverter, ja (bortsett fra at etter NKKs standard fôrvertavtale vil fôrverten faktisk få ubegrenset eiendomsrett etter en viss tid, uten slike begrensninger som dere har). En vesentlig del av eiendomsretten er den rettslige råderetten - retten til (blant annet) videresalg.

Endret 25. april 2017 av krikkert

[AnonymDiskusjon]

For det første, hvert eneste år sender anonyme mennesker (ofte konkurrenter eller uvenner - hundemiljøet er meget spesielt) tips til skatteetaten i håp om at vedkommende enten må svi på pungen økonomisk eller nedtone oppdrettet sitt. De fleste får, etter å ha lagt frem dokumentasjon på sitt oppdrett og tilhørende utgifter, beskjed om at dette er å regne som hobby. Jeg vet om en sak fra i fjor hvor oppdretter i tidligere hadde 4-5 kull noen år med inntjening på oppmot 500 000. Ikke kunne vedkommende vise til at man beholdt mange selv eller hadde store utgifter ifb med trening, kurs, reiser og div konkurransesporter/bedømmelser. De færreste avler i denne skalaen i dag, normale oppdrettere har 1-2 kull annethvert år i snitt.

 

For det andre, gitt at jeg har vært aktiv med hund i flere tiår, forliksrådet ER arena for slike saker og det blir stadig mer vanlig å havne der også med hund. Det er faktisk en av grunnene til at kontraktene blir grundigere, både hva angår hva som kategoriseres for feil/rett til kompensasjon og ikke. Noen valpekjøpere krever f eks tilbakebetaling fordi ett øre står feil. Det har også vært saker hvor kjøper har videresolgt egen hund og oppdretter brakte saken inn for forliksråd. De fleste kontraktene som benyttes er utarbeidet med juridisk bistand i samarbeid med advokater som har erfaring fra forbrukerkjøpssaker.

 

Til TS: det er synd å havne i en slik sitasjon, men jeg synes vel mye skyld legges på oppdretter. Det er ikke oppdretters feil at kloklipp er vanskelig, ressursforsvar kan svært mange hunder ha, men det er noe man jobber med fra første dag man får dem i hus OM det skulle være tilfellet. Og så er det andre som bruker flere år på å finne rett rase og rett oppdretter slik at man slipper å havne i slike situasjoner,

 

Anonymous poster hash: d2630...e50

[Kikert]

Det er et helvete å oppdra hund. Masse jobb, men hvis man liker det lille helvetet og jobben så er jo det sjarmen. Man får en voksen hund til slutt som er formet mer eller mindre som man vil. Det er et konstant kjør med irettesetting og ros i et par år helt til alt går av seg selv.

 

En valp på 8 uker har nubbesjans til å dra med seg problemene fra den tiden hvis man er flink som eier. Det er en grunn til at det går an å redde hunder som har blitt mishandlet i en årrekke.

[Zepticon]

Jeg ser imidlertid ikke noen grunn til å motsette seg denne klausulen. Oppdretter har rett til å ta tilbake hunden vederlagsfritt, men har ikke betinget seg noen rett til utgiftsdekning knyttet til videresalg eller omplassering - dette må oppdretter i så fall betale selv, og dekke av et eventuelt nysalg. Et overskudd fra nytt salg tilfaller dere, mens et tap må dekkes av oppdretter.

Slik jeg leser det du skriver her:

 

- Oppdretter har rett til å ta tilbake hunden vederlagsfritt. Altså slipper han å betale nåværende eier.

- Dersom oppdretter etter 2 månedere selger hunden til en ny eier, skal første eier få hele denne summen?

------ Alternativt få hele summen minus utgifter ved salg/mat/vetrinær (så lenge det er overskudd)?

[krikkert]

For det første, hvert eneste år sender anonyme mennesker (ofte konkurrenter eller uvenner - hundemiljøet er meget spesielt) tips til skatteetaten i håp om at vedkommende enten må svi på pungen økonomisk eller nedtone oppdrettet sitt. De fleste får, etter å ha lagt frem dokumentasjon på sitt oppdrett og tilhørende utgifter, beskjed om at dette er å regne som hobby. Jeg vet om en sak fra i fjor hvor oppdretter i tidligere hadde 4-5 kull noen år med inntjening på oppmot 500 000. Ikke kunne vedkommende vise til at man beholdt mange selv eller hadde store utgifter ifb med trening, kurs, reiser og div konkurransesporter/bedømmelser. De færreste avler i denne skalaen i dag, normale oppdrettere har 1-2 kull annethvert år i snitt.

 

Du begår her feilen å tro at den forbrukerrettslige definisjonen av næringsdrivende er identisk med den skatterettslige definisjonen. Dette er ikke riktig. Disse to rettsområdene bygger på vidt forskjellige hensyn.

 

 

For det andre, gitt at jeg har vært aktiv med hund i flere tiår, forliksrådet ER arena for slike saker og det blir stadig mer vanlig å havne der også med hund. Det er faktisk en av grunnene til at kontraktene blir grundigere, både hva angår hva som kategoriseres for feil/rett til kompensasjon og ikke. Noen valpekjøpere krever f eks tilbakebetaling fordi ett øre står feil. Det har også vært saker hvor kjøper har videresolgt egen hund og oppdretter brakte saken inn for forliksråd. De fleste kontraktene som benyttes er utarbeidet med juridisk bistand i samarbeid med advokater som har erfaring fra forbrukerkjøpssaker.

Dette er ikke relevant til noe i innlegget du kommenterer.

 

 

  

 

Jeg ser imidlertid ikke noen grunn til å motsette seg denne klausulen. Oppdretter har rett til å ta tilbake hunden vederlagsfritt, men har ikke betinget seg noen rett til utgiftsdekning knyttet til videresalg eller omplassering - dette må oppdretter i så fall betale selv, og dekke av et eventuelt nysalg. Et overskudd fra nytt salg tilfaller dere, mens et tap må dekkes av oppdretter.

Slik jeg leser det du skriver her:- Oppdretter har rett til å ta tilbake hunden vederlagsfritt. Altså slipper han å betale nåværende eier.- Dersom oppdretter etter 2 månedere selger hunden til en ny eier, skal første eier få hele denne summen?------ Alternativt få hele summen minus utgifter ved salg/mat/vetrinær (så lenge det er overskudd)?

Ja, slik leser jeg kontrakten.

[guest_anon]

forbrukerkjøpsloven gjelder vel kun mellom et registrert foretak og en privatperson? 

[Herr Brun]

forbrukerkjøpsloven gjelder vel kun mellom et registrert foretak og en privatperson?

Nei, registrering og foretaksform er ikke avgjørende. Den gjelder mellom en kjøper som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, og en selger som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

[krikkert]

Fra forbrukerkjøpsloven § 1:

 

Loven gjelder forbrukerkjøp, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.

 

Med forbrukerkjøp menes salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet.

 

Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Vilkåret er altså at selgeren [...] opptrer i næringsvirksomhet. Hva som er "næringsvirksomhet" er ikke definert i loven, men det skal forstås noe mer utvidet enn det tidligere begrepet "yrkesselger" (Ot.prp.nr.44 (2001-2002) pkt 3.3.7.3), og omfatter eksplisitt salg som binæring/bigeskjeft. "Home party"-selgere er omfattet av næringsvirksomhetsbegrepet (jf. NOU 1993:27 s. 34), begrunnet i at det bak selger står et profesjonelt apparat med standardkontrakter mv.

 

En oppdretter som driver salg av kull med et visst omfang vil derfor kunne regnes som selger i næringsvirksomhet. Det sentrale vil ofte være hvordan oppdretteren fremstiller seg selv.

[AnonymDiskusjon]

Du får gjerne irettesette meg, @krikkert, men jeg mener da at dette er relevant. Man kan telle antall "næringsdrivende" med hund i norge på svært få hender, blant annet er det en valpefabrikk som lover gull og grønne skoger i Drøbak og avler hunder som om det skjulle vært bananfluer.

 

Er ikke hele poenget med næringsdrivende at de er skattepliktige? Jeg kan på stående fot komme på minst 15 saker hvor oppdrettere har blitt meldt inn til Skatteetaten og fått tilbakemelding på at dette er de ikke interessert i å bruke tid på (etter å ha lagt frem budsjett og dokumentasjon) og at det går inn under hobbyvirksomhet, noe 98% av oppdrettere i Norge faller innunder.

 

Anonymous poster hash: d2630...e50