Emigrert Skrevet 8. oktober 2015 Del Skrevet 8. oktober 2015 (endret) Jeg lurer litt på hva som er regler og workflow for arveavkall (1), og regler for når skifte må avsluttes (2). (Ingen samboere/ektefeller involvert). ------------------------- Bakgrunnen er at jeg har litt gjeld, og muligens vil leve på NAV, så det er mulig det er best å gi avkall på arv. Det er antagelig også best å utsette endelig oppgjør så lenge som mulig, ------------------------- Tilfelle 1 - Jeg er enearving (Privat skifte) Er det korrekt at jeg disponerer boet ganske fritt? Er min del essensielt det jeg overfører til meg selv? Tilfelle 2 - Privat skifte, flere arvinger. Jeg antar arveavkall går tilbake i potten til andre arvinger? Men jeg gjøre som i tilfelle 1 hvis de andre samtykker? Kan andre arvinger betales ut uten at skifte avsluttes. Tilfelle 3 Offentlig skifte (Flere arvinger). Da er det vel ganske strengt? Jeg antar jeg må si fra til bobestyrer innen en gitt frist, og at hun så foretar fordelingen? ------------------------------------------------------------------------------------------- I hviken grad er arv, arveavkall, disponering av boet og at jeg har vørt potensiell arving synlig for f.eks. Namsmann, kreditorer og NAV? (3) Dessuten: Kan jeg betale ut et månedlig beløp til skifte avsluttes? (4) (For å ligge under fribeløp i forhold til gjeld for eksempel) Kan jeg dekke utgifter til meg selv og familiemedlemmer i forbindelse med sykeperiode og begravelse uten at det regnes som en del av min arv?(5) Endret 8. oktober 2015 av Emigrert Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 8. oktober 2015 Del Skrevet 8. oktober 2015 Tilfelle 1: Dersom du er enearving skjer det ikke egentlig noe "skifte" - du har ingen å skifte med. Din andel av dødsboet er alt, forutsatt at du påtar deg ansvaret for å dekke dødsboets forpliktelser. (Merk at det finnes noen unntaksregler i relasjon til å kreve offentlig skifte, som man normalt ikke kan kreve etter at skiftet er avsluttet.) Tilfelle 2: Skiftes det privat går din arv ved arvefrafall som om du var død. Det vil i praksis si til dine egne livsarvinger, hvis du har noen, ellers til dine søsken. Tilfelle 3: Skiftes det offentlig skjer dette gjerne i regi av en oppnevnt advokat (bostyrer), som sørger for å foreta beregning og fordeling av verdier. At du er arving eller loddeier og har overtatt et bo til privat skifte (eller har begjært offentlig skifte) er opplysninger myndighetene kan få fra tingretten. Kreditorer vil typisk plukke opp opplysningen når det utstedes preklusivt gjeldsproklama. Hvem som er noens livsarvinger fremgår av folkeregisteret. I tilfellet enearving gir det ikke mening å dele ut et "månedlig beløp" til deg selv - du får alt med en gang, og ditt rettslige eierskap inntreffer straks du får attesten fra tingretten. Det blir å flytte penger fra en lomme til en annen. I tilfellet privat skifte med flere arvinger og offentlig skifte kan man tenkelig gjøre det slik, men dine kreditorer kan da ta utlegg i den månedlige utbetalingen. Det forutsetter også naturlig nok de øvrige arvinger/bostyrers samtykke, og det vil kun være mulig frem til skiftet er ferdig - etter det gjøres alt opp. Det finnes tre typer utbetalinger fra et dødsbo. Massekostnader, altså kostnader dødsboet har pådratt seg som dødsbo. Dette er begravelsesutgifter, rettsgebyr, og eventuelt salær til bostyrer. Deretter har man kreditorkrav, som er gjeld avdøde skyldte andre. Disse to tingene skal dekkes først og nest først, i den rekkefølgen. Den siste typen er utbetalinger til lodd i dødsboet ("arv"/"legat"). Du kan ikke "dekke utgifter uten at det regnes som arv", fordi det ikke gir mening i denne sammenhengen. Den eneste sammenhengen jeg kan tenke meg ville vært hvis du utførte arbeid for dødsboet (som ansatt), og har pådratt deg utlegg. Disse ville du hatt krav på å få dekket som et kreditorkrav (alternativt som en massekostnad), ikke som arv. 1 Lenke til kommentar
Emigrert Skrevet 8. oktober 2015 Forfatter Del Skrevet 8. oktober 2015 (endret) Innlegget var litt feil (Nå korrigert): Tilfelle 1 er enearving, privat skifte. Tilfelle 2 er privat skifte, flere arvinger ---------------------- Høres ut som det er best å sørge for at det er flere arvinger? Er det best om arvingene kollektivt påtar seg boets gjeld? Er det ev andre ting jeg bør gjøre, som f.eks. å gi fullmakter til en advokat? (Alt for å redusere synlighet, og å holde mulighet til arveavkall åpen) >Kreditorer vil typisk plukke opp opplysningen når det utstedes preklusivt gjeldsproklama. Det vil vel være dødsboets kreditorer. Sjekker de faktisk hvem som er livsarvinger for alle dødsbo? >dine kreditorer kan da ta utlegg i den månedlige utbetalingen. Utbetalingene ville ev. ligge under hav de kan trekke. Endret 8. oktober 2015 av Emigrert Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 8. oktober 2015 Del Skrevet 8. oktober 2015 (endret) Jeg er ikke interessert i å besvare denne spørsmålsstillingen ytterligere. Andre må gjerne gjøre det. Endret 8. oktober 2015 av krikkert 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå