Gå til innhold

Oppgaveretting i jus


Gjest Slettet+9817324

Anbefalte innlegg

Gjest Slettet+9817324

Hei.

 

Jeg tar jus som privatist, og har så og si ingen trening i å skrive oppgaver. Så jeg lurte på om det er noen som kan se på oppgava mi og komme med konstruktive tilbakemeldinger?

 

Oppgaven ligger vedlagt, og den samme oppgaven ligger også her:

http://rettsvitenskap.bloggnorge.com/2015/02/12/klokketyveri-og-diamantsmykke-til-besvaer/

 

 

 

2013H-jus4211-straff og prosess-oppsett-F1.docx

2013V-jus4211-dag2-F1-1.docx

Endret av Slettet+9817324
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Litt sånn tilfeldig:

 

Et tyveri kan ikke være fullbyrdet uten at gjenstanden er "borttatt" i lovens forstand, "borttatt" er et absolutt vilkår for å dømme for tyveri. Det du mener er at et tyveri kan være fullbyrdet til tross for at gjenstanden ikke er "borttatt" i språklig forstand. Lovens forstand omfatter et større spekter enn en snever språklig forståelse.

 

Du er litt på villspor når du drøfter straffeloven § 392 i et spørsmål om eksistensen av uberettiget vinnings hensikt, særlig når du kommer inn på straffritaksregelen i denne bestemmelsen. Det måtte du i så fall tatt som en subsidiær drøftelse dersom du kom til at Peder Ås ikke hadde hatt vinnings hensikt, jfr. for så vidt straffeprosessloven § 38 annet ledd.

 

Du har heller ikke sett den særlige villfarelsesproblemstillingen i vinningshensiktssaker, som er at dersom kravet er vinnings hensikt skal rettsvillfarelse likebehandles med faktisk villfarelse, jfr. Rt. 1994 s. 1274 m.fl. Det betyr at selv uaktsom rettsvillfarelse virker straffriende, og du bør da drøfte det i lys av at Ås selv mente at det han gjorde var lovlig. Ås er jo tydelig villedet av Holm, hvilken betydning får dette?

 

Er den rettstekniske begrunnelsen bak strl. § 42 (4) treffende her? Du er veldig lojal mot bestemmelsen i statens favør.

 

I bedømmelsen din av tyveriets grovhet legger du vekt på at det er gjort på en "innbruddslignende" måte, til tross for at Peder Ås selv hverken har foretatt noe innbrudd eller noe som ligner innbrudd. Han er blitt låst inn av noen som hadde adgang til stedet. Merk at straffeloven § 258 viser direkte til innbruddsdefinisjonen i § 147 (som dette ikke faller inn under), og uttalelsen i Rt. 1952 s. 1059 om at grove tyverier med påfølgende særlig streng behandling bør forbeholdes "tyverier som gjennom den måte de er utført på har et profesjonelt preg eller gir uttrykk for en utpreget forbrytersk eller asosial innstilling hos gjerningspersonen". Du bør begrunne bedre hvorfor du er kommet til at tyveriet er grovt.

 

I vurderingen av påtalen mot LH drøfter du om LH kan fritas for forsøk på tyveri etter straffeloven § 50, men konklusjonen din er at han kan straffes for overtredelse av strl § 392 jfr. § 49. Dette er en nedsubsumsjon i forhold til tiltalten som er overtredelse av § 257 jfr. § 49. Antar at det er en skrivefeil.

 

I drøftelsen din av konkurrens viser du til Rt. 2003 s. 1376, men du avslører i den videre drøftelsen at du ikke har lest hele dommen. Hvis du leser dommens avsnitt 29 ser du at begrunnelsen for at tyveri/heleri ikke brukes i konkurrens er fordi heleriet konsumeres av tilegnelsesaspektet ved tyveriet. Det hadde vært en adekvat besvarelse.

 

I habilitetsdiskusjonen din trenger du ikke bruke seks avsnitt på å drøfte habilitet etter slektskapsreglene. Det tar du på én setning - "de slektskapsforhold som er beskrevet faller ikke inn under de absolutte inhabilitetskategoriene i domstolloven § 106".

 

Du kunne med fordel tilbakevist dommerens argument om at inhabiliserende forhold den ene veien kan oppveies med inhabiliserende forhold den andre veien.

 

Jeg er for øvrig uenig med deg i at dommerens egen kunstinteresse ikke har betydning for saken - en person som i ung alder bruker deler av studielånet til å kjøpe et trykk av en kjent kunstner må sies å være over gjennomsnittet interessert i kunstneren og hans verk. En sak om museumsplassering av nevnte kunstners samlede verker vil dermed berøre en ikke uvesentlig person interesse på dommerens hånd.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
  • 2 måneder senere...

Dumme spørsmål fra en som ikke er juss-student:
Grovt tyveri jf. strl. §258 jf. 257 foreligger vel i alle saker hvor tyveriet er forøvet ved innbrudd jf. strl. § 147 1. ledd? Slik jeg tolker oppgavebesvarelsen din sier du at det i tillegg til et innbrudd må foreligge borttatte verdier på over 100.000,- NOK.

 

I oppgaver av narkotika er vel ikke innførsel av 2 gram alene nok til å kunne dømmes for strl. § 162. I rettspraksis skiller man vel mellom alt fra 3 gram og oppover etter straffeloven, under dette er det vel legemiddelloven som kommer til anvendelse? Eller misforstår jeg når det kommer til innførsel og at legemiddelloven kun gjelder hvor man snakker om å besitte eller bruke? Han stoppes i tillegg i tollen og dette er vel ikke å anse som fullbyrdet innførsel, men et forsøk på sådan. 

Når det gjelder straffeprosessoppgaver, er det ikke da "vanlig" å ta de i følgende rekkefølge:
- Generelle materielle

- Spesielle materielle
- Forholdsmessighet jf. strpl. § 170 a
- Formelle vilkår
- Konklusjon

Som sagt jeg er ikke juss-student og bare spør av ren nyskjerrighet. Beklager om du måtte mene at dette ikke passer inn i tråden din :D

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...