Ny forklaring på kvinners sykefravær

[€uropa]

Som kjent, har norske kvinners sykefravær økt dramatisk i forhold til menns sykefravær siden 1970-tallet. Dette er til tross for at kvinners og menns levealder var henholdsvis 83,4 og 79,4 år i 2012 og at forskjellen har vært omtrent tilsvarende stor siden 1940-tallet og muligens før. (Kvinner lider, menn dør.)

 

Det er vanligvis to faktorer som blir brukt til å forklare dette. Den ene er at kvinner oftere jobber i omsorgsyrker, som er særs belastende og derfor øker kvinnenes sykefravær. Denne forklaringen kan vi avvise umiddelbart. Kvinner har betydelig høyere sykefravær også når vi korrigerer for næring og yrke. En kvinnelig sykepleier har høyere sykefravær enn en mannlig sykepleier.

 

Den andre forklaringen er at kvinner har en såkalt dobbeltbyrde, altså at de i tillegg til fulltidsarbeidet står for hoveddelen av arbeidet i hjemmet. Dette er også feil. Den forklaringen strider mot at kvinners sykefravær har økt i samme periode som kjønnene er blitt mer like(stilte). Nå finnes det også statistikk som viser at menn bruker mest tid på både lønnet arbeid og hjemmebane (men den skal jeg innrømme at jeg ikke har klart å finne igjen). Dette kan også i liten grad forklare forskjeller i sykefravær i ung alder.

 

Hold dere fast, for nå er det kommet en ny forklaring på kvinners sykefravær: trippelbyrden.

 

Professor Mykletuns hypotese om trippelbyrden går ut på at kvinner i tillegg til press på jobb og i hjemmet, opplever et økt press om selvrealisering, altså være en god mor samtidig som man skal være aktiv, reise og ta vare på utseendet.

 

Selvrealisering kan ha en sammenheng med sykefraværet. Men det er misvisende å kalle det en trippelbyrde. Ordet byrde impliserer at det er noe som er pålagt kvinnene og at de er ofre. Det er rett og slett feil. Som Mykletun selv påpeker, er det frivillig å følge påleggene om selvrealisering. Det er heller ikke slik at menn er fritatt fra selvrealisering. Menn opplever mye av det samme presset om å være vellykket, reise og holde seg i form.

 

Min hypotese er at sykefraværet ikke skyldes en byrde, men en manglende evne og vilje til å prioritere. Kvinner er i like stor stand som menn til å holde seg friske og gå på jobb. De må prioritere annerledes. Å kalle sykefraværet et resultat av en byrde vil i hvert fall ikke bidra til å senke sykefraværet, men å gi kvinnene enda en unnskyldning til å plassere seg selv i offerrollen og ta en ekstra sykedag.

 

Om levealder: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=List_6212&Main_6157=6263:0:25,5980&MainContent_6263=6464:0:25,6625&List_6212=6218:0:25,6626:1:0:0:::0:0

Om trippelbyrden: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Kvinnene-som-skal-klare-alt-7525270.html#.U07R71dGN8M

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Kvinnefravaret-ikke-mystisk-7524369.html#.U07vPFdGN8O

Generell statistikk om sykefravær: http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot/kvartal/2014-03-20#content

[ATWindsor]

Personlig tror jeg grunnen er en annerledes prioritering, det kan bli tungt for enhver å få gjort unna alt, menn har en større tendens til å være på jobb og la andre ting gli, kvinner har en større tendens til å få gjort andre ting skikkelig, og la jobben gli, det er min hypotese ihvertfall.

 

AtW

[herzeleid]

Jeg deler vell det inntrykket at det dreier seg om prioriteringer og til en viss grad innstilling, og jeg synes det er påfallende hvordan både politikere, medier og forskere omtrent ikke rører noen annen tilnærming enn at kvinner er en lidende part som er utsatt for noe som påfører dem ett høyere sykefravær.

 

Menns status er gjerne knyttet til jobb og inntekt, og jobben blir slik en viktigere del av menns liv, og dermed noe som menn prioriterer høyere, tror jeg. Samtidig så tror jeg innstilling også spiller inn, der gutter i større grad vokser opp med ett ideal om å "ta det som en mann", er det for kvinner mer akseptert å klage sin nød og ta vare på seg selv.

[Anatman]

Autoimune sykdommer rammer kvinner i mye større grad enn menn. En medvirkende årsak?

 

Er sykefravær på sykt barn med i statistikken? Hvordan er kjønnsfordelingen her?

[herzeleid]

Autoimune sykdommer rammer kvinner i mye større grad enn menn. En medvirkende årsak?

 

Er sykefravær på sykt barn med i statistikken? Hvordan er kjønnsfordelingen her?

Om jeg ikke husker feil gjelder dette både kvinner med og uten barn, og de har ikke lyktes å isolere noen faktor som forklaringsvariabel, utover kjønn.

[ATWindsor]

Autoimune sykdommer rammer kvinner i mye større grad enn menn. En medvirkende årsak?

 

Er sykefravær på sykt barn med i statistikken? Hvordan er kjønnsfordelingen her?

 

Såvidt meg bekjent er sykefraværet også vesentlig høyere når man sammenlikner folk uten barn.

 

AtW

[EternalSunshine]

Kan vel legge ved denne http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kvinners-sykefravar---langt-fra-himmelhoyt-7535346.html som er relevant for debatten.

 

 

Men jeg støtter vel også prioriteringshypotesen der menn nedprioriterer andre ting først, mens kvinner har mer "jeg lever ikke for å jobbe"-holdningen.

[*F*]

Jeg vil vel tro kvinner kanskje dropper jobben dersom dem har litt vondt i armen, eller i hodet, eller rett og slett har litt vondt i viljen.

 

Menn har vel en høyere terskel for å droppe å jobbe og dropper ikke med mindre dem faktisk er for syke.

[Anatman]

Jeg vil vel tro kvinner kanskje dropper jobben dersom dem har litt vondt i armen, eller i hodet, eller rett og slett har litt vondt i viljen.

 

Menn har vel en høyere terskel for å droppe å jobbe og dropper ikke med mindre dem faktisk er for syke.

 

Autoimune sykdommer rammer kvinner i mye større grad enn menn. En medvirkende årsak?

Er sykefravær på sykt barn med i statistikken? Hvordan er kjønnsfordelingen her?

 

Såvidt meg bekjent er sykefraværet også vesentlig høyere når man sammenlikner folk uten barn.

 

AtW

 

OK men hva med autoimune sykdommer da?

[ATWindsor]

 

Jeg vil vel tro kvinner kanskje dropper jobben dersom dem har litt vondt i armen, eller i hodet, eller rett og slett har litt vondt i viljen.

 

Menn har vel en høyere terskel for å droppe å jobbe og dropper ikke med mindre dem faktisk er for syke.

 

Autoimune sykdommer rammer kvinner i mye større grad enn menn. En medvirkende årsak?

Er sykefravær på sykt barn med i statistikken? Hvordan er kjønnsfordelingen her?

Såvidt meg bekjent er sykefraværet også vesentlig høyere når man sammenlikner folk uten barn.

 

AtW

 

OK men hva med autoimune sykdommer da?

 

 

Der vet jeg ikke om noe data, kvinner har mer autoimmune sykdommer, menn har mer "vanlige" sykdommer, det hadde vært interessant om noen hadde sett på det aspektet, men jeg kan dessverre ikke gi deg noe godt svar.

 

AtW

[*F*]

Beste måten og sjekket opp i dette hadde vert om man sendte en lege hjem til f.eks 1000 tilfeldige menn og 1000 tilfeldige kvinner for så å sjekke hva som egentlig var grunnen til at dem ikke møtte opp på jobb, anonymt selvsagt.

[Pratsom]

Jeg leste at menn i større grad enn kvinner dropper jobb pga. alkoholinntak dagen før. Altså fyllesyke. Så er nok ikke en avgjørende faktor at kvinner "har lavere terskel for fri" eller er "mer tilbøyelig til å ha fravær enn menn". Prosentforskjellen mellom menn og kvinner her var veldig betydelig.

 

Jeg skal lete etter linken fra aftenposten eller nrk angående høyere fravær fra jobb pga. alkohol for menn sammenlignet med kvinner. Det er en relativ ny artikkel så burde ikke være så vanskelig å finne. Er litt dårlig på å søke så kan ta en liten stund.

 

Jeg tenker at det må ha noe med graviditet, og at kvinner i større grad enn menn er hjemme med syke barn (har man flere enn ett kan dette bli mange) at kvinner blir hjemme med barn hvis noe uforusett skjer (barnehage stenges/skolefri), at kvinner deltar på obligatoriske foreldremøter og aktiviteter i jobbtiden, mer enn far.

 

Edit: også har kvinner noen biologiske "ulemper" i forhold til menn. F.eks. vet jeg om noen kvinner som blir lagt inn på sykehus pga. mensensmerter o.l. Dette utgjør dog ikke en stor prosentandel, men alt er med i statistikken.

Endret 17. april 2014 av Pratsom

[herzeleid]

Jeg leste at menn i større grad enn kvinner dropper jobb pga. alkoholinntak dagen før. Altså fyllesyke. Så er nok ikke en avgjørende faktor at kvinner "har lavere terskel for fri" eller er "mer tilbøyelig til å ha fravær enn menn". Prosentforskjellen mellom menn og kvinner her var veldig betydelig.

 

Jeg skal lete etter linken fra aftenposten eller nrk angående høyere fravær fra jobb pga. alkohol for menn sammenlignet med kvinner. Det er en relativ ny artikkel så burde ikke være så vanskelig å finne. Er litt dårlig på å søke så kan ta en liten stund.

 

Jeg tenker at det må ha noe med graviditet, og at kvinner i større grad enn menn er hjemme med syke barn (har man flere enn ett kan dette bli mange) at kvinner blir hjemme med barn hvis noe uforusett skjer (barnehage stenges/skolefri), at kvinner deltar på obligatoriske foreldremøter og aktiviteter i jobbtiden, mer enn far.

 

Edit: også har kvinner noen biologiske "ulemper" i forhold til menn. F.eks. vet jeg om noen kvinner som blir lagt inn på sykehus pga. mensensmerter o.l. Dette utgjør dog ikke en stor prosentandel, men alt er med i statistikken.

 

Barn fungerer ikke som forklaringsvariabel fordi dette gjelder for kvinner med og uten barn, og forskjellene mellom menn og kvinner har økt samtidig som menn og kvinner har blitt mer likestilte. Hadde barn fungert som forklaringsvariabel er jeg temmelig sikker på at den teorien hadde blitt omfavnet øyeblikkelig, fordi man da igjen kunne pekt på at det var menn og samfunnets skyld, og kvinnen var offeret.

[Pratsom]

Barn fungerer ikke som forklaringsvariabel fordi dette gjelder for kvinner med og uten barn, og forskjellene mellom menn og kvinner har økt samtidig som menn og kvinner har blitt mer likestilte. Hadde barn fungert som forklaringsvariabel er jeg temmelig sikker på at den teorien hadde blitt omfavnet øyeblikkelig, fordi man da igjen kunne pekt på at det var menn og samfunnets skyld, og kvinnen var offeret.

 

 

Okay, da har jeg misforstått. Tenkte bare slik fordi der jeg jobbet var alltid damene hjemme hvis ungene var syke, måtte dra tidligere for å hente unger osv. Men det var jo min oppfatning. Men hva med alenemødre? Det er vel flere alenemødre enn alenefedre i norge i dag. Der må jo kvinnen alltid ta det ansvaret uansett.. Men de hadde kanskje allerede nevnt det også.

 

Men er ikke alle kvinner som tar fri. Noen har jo aldri sykedager. Så dette gjelder ikke alle kvinner. Men vinklingen brukt legger jo vekt på at "kvinner har lavere terskel for fravær enn menn". Vi burde heller snakke om "noen kvinner", ikke kvinner generelt.

[€uropa]

Personlig tror jeg grunnen er en annerledes prioritering, det kan bli tungt for enhver å få gjort unna alt, menn har en større tendens til å være på jobb og la andre ting gli, kvinner har en større tendens til å få gjort andre ting skikkelig, og la jobben gli, det er min hypotese ihvertfall.

 

AtW

 

Ja, riktig. Jeg forsøkte å si nettopp dette med andre ord.

 

Er sykefravær på sykt barn med i statistikken? Hvordan er kjønnsfordelingen her?

 

Jeg vet ikke om fravær tilknyttet graviditet og barn er medregnet i statistikken. Men hvis vi ser på SSBs statistikk over sykefravær fordelt på kjønn og alder ( http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot/kvartal/2014-03-20?fane=tabell&sort=nummer&tabell=168745 ), ser vi at kvinners sykefravær er høyere i alle aldersgrupper. Forskjellen øker riktignok mest i aldersgruppen 25 - 29 år, men deretter holder den seg rimelig stabil gjennom hele yrkeslivet. Menns sykefravær øker noe mer fra 55 år og utover, slik at forskjellen blir litt mindre.

 

Kan vel legge ved denne http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kvinners-sykefravar---langt-fra-himmelhoyt-7535346.html som er relevant for debatten.

 

Det er relevant, men også tydelig at FHI prøver å opprettholde offerrollen ved å hevde at menn kan redusere sitt fravær mer enn kvinner og skylde på at kvinner er mer yrkesaktive enn tidligere.

 

At graviditet og barn kan forklare 35 - 50 % av forskjellen i adersgruppen 25 - 39 år er sikkert riktig, men det utgjør en mye mindre del av den totale forskjellen. Som nevnt, er kvinners sykefravær også betydelig høyere fra 40 år og utover. Noen kvinner opplever også graviditet og barn i den alderen, men det er langt færre. Som Herzeleid påpeker, forklarer dette heller ikke hvorfor sykefraværet var likt inntil 1970-tallet og deretter økte samtidig som menn fikk en stadig større del av ansvaret for barn og hjem.

 

Økt yrkesdeltakelse er heller ingen unnskyldning, da kvinner som gruppe har mer sykefravær som en prosent av avtalte dagsverk. Meg bekjent er ikke en større del av kvinnene yrkesaktive eller har oftere fulltidsstillinger på 37,5 timer eller mer per uke.

 

Beste måten og sjekket opp i dette hadde vert om man sendte en lege hjem til f.eks 1000 tilfeldige menn og 1000 tilfeldige kvinner for så å sjekke hva som egentlig var grunnen til at dem ikke møtte opp på jobb, anonymt selvsagt.

 

Jeg var på en forelesning om sykefravær med professor Mykletun for to uker siden. Forelesningsnotatene er ikke lagt ut på nettet ennå, men han fortalte om liknende undersøkelser. Kvinner går oftere til legen enn menn. Kvinner føler seg sykere enn menn, men kvinner og menn er like syke etter objektive, målbare kriterier (som blodtrykk).

 

Andre interessante ting som Mykletun fortalte om sykefravær, er at menns helse blir bedre når de gifter seg, mens kvinners helse blir noe dårligere. Man kan også bli friskere av å gå jevnlig på jobb, mens man blir sykere av å gå sykemeldt hjemme.

 

Og mens kvinner visstnok sier ting som "du må lytte til kroppens signaler" til hverandre, er menns holdning "ta deg sammen og dra på jobb".

Endret 17. april 2014 av Zarac

[€uropa]

Men er ikke alle kvinner som tar fri. Noen har jo aldri sykedager. Så dette gjelder ikke alle kvinner. Men vinklingen brukt legger jo vekt på at "kvinner har lavere terskel for fravær enn menn". Vi burde heller snakke om "noen kvinner", ikke kvinner generelt.

 

For å forklare kjønnsforskjellene, er vi nødt til å behandle kvinner og menn som grupper. Selvfølgelig finnes det mange kvinner som har langt bedre arbeidsmoral og langt mindre sykefravær enn mange menn. Det er store variasjoner innad i kjønnene og ikke bare mellom dem.

 

Som nevnt, tror jeg, som flere andre her, at sykefraværet henger sammen med prioriteringer og holdninger. Kvinner finner andre ting viktigere enn jobben. I seg selv er det helt greit, men det er ikke greit at de tar ut mer fritid i form av sykefravær og blir forsørget av arbeidsgiver og folketrygden, mens menn må jobbe tilsvarende mer for å dekke inn den tapte produktiviteten.

 

Så hva har skjedd siden 1970-tallet, ut over at kjønnene er blitt mer likestilte i hjemmet og at kvinner har fått langt bedre forutsetninger for å holde seg friske og jobbe? Muligens henger det sammen med at sosialismen og feminismen virkelig skjøt fart på den tida. Og de siste 40 årene er kvinner dermed blitt opplært til å tro at de er ofre i et mannsdominert samfunn.

[herzeleid]

 

Barn fungerer ikke som forklaringsvariabel fordi dette gjelder for kvinner med og uten barn, og forskjellene mellom menn og kvinner har økt samtidig som menn og kvinner har blitt mer likestilte. Hadde barn fungert som forklaringsvariabel er jeg temmelig sikker på at den teorien hadde blitt omfavnet øyeblikkelig, fordi man da igjen kunne pekt på at det var menn og samfunnets skyld, og kvinnen var offeret.

 

 

Okay, da har jeg misforstått. Tenkte bare slik fordi der jeg jobbet var alltid damene hjemme hvis ungene var syke, måtte dra tidligere for å hente unger osv. Men det var jo min oppfatning. Men hva med alenemødre? Det er vel flere alenemødre enn alenefedre i norge i dag. Der må jo kvinnen alltid ta det ansvaret uansett.. Men de hadde kanskje allerede nevnt det også.

 

Men er ikke alle kvinner som tar fri. Noen har jo aldri sykedager. Så dette gjelder ikke alle kvinner. Men vinklingen brukt legger jo vekt på at "kvinner har lavere terskel for fravær enn menn". Vi burde heller snakke om "noen kvinner", ikke kvinner generelt.

 

 

Går utifra at det er tatt hensyn til og ja. Dette er tross alt ett spørsmål som forskerne på feltet ikke har lyktes å komme opp med noen god forklaring på.

 

Ellers tror jeg de fleste har en såpass god forståelse av statistikk at de forstår at statistikken gjelder kvinner som gruppe, ikke hvert enkelt individ. Samtidig må man nesten snakke om kvinner som gruppe, fordi dette ser ut til å være eneste forklaringsvariabel, og spriket er veldig stort. Det er ikke snakk om kvinner i enkelte yrker, eller kvinner i en gitt livssituasjon, så vidt jeg kan se, men kvinner i alle livssituasjoner og yrkesgrupper. Det er derfor man ikke har klart å isolere noen forklaringsvariabel, utover kjønnet i seg selv.

 

Igjen, hadde man kunne satt fingeren på noen forklaringsvariabel som viste at samfunnet eller menn satte kvinner i en situasjon der hun fikk dårligere tid, eller ble utsatt for belastninger som førte til det høyere sykefraværet så tror jeg man ville omfavnet denne veldig fort. Det at det gjerne er de samme mytene som går igjen, samtidig som man fremstår livredd for å fremme hypoteser som menn kommer bedre ut av enn kvinner, får meg til å tro at forklaringen antagelig er politisk vanskelig.

[Pratsom]

Dere har rett i det. Jeg tenker at denne debatten er vanskelig fordi den kan virke som et angrep på alle kvinner som late og mindre sterke. Også fordi noen bruker debatten til eksakt dette. Kanskje det bare har noe med biologiske forskjeller på menn og kvinner, uten at det er noe negativt? Selv kjenner jeg ingen damer som tar fravær uten ordentlig grunn.

 

Synes det er litt rart at man ikke finner noen grunner. Jeg nekter å tro at kvinner bare tar litt mer fri fordi de ønsker det selv eller fordi de er mer tilbøygelig til å definere litt syk som gyldig fraværsgrunn. Men flere kvinner jobber i "kvinneyrker" enn menn. Er man forkjølet kan man fint dra på jobb hvis man er brannmann eller noe lignende. Men jobber man i barnehage kan man risikere å smitte små barn med dårligere utviklet immunforsvar. Derfor må de bli hjemme osv. Kanskje dette ikke er bra nok grunn, men noe som ikke forskerne har funnet ut av må jo være grunnen. Jeg tror de bare ikke har sjekket alle vinklinger grundig nok.

[herzeleid]

Dere har rett i det. Jeg tenker at denne debatten er vanskelig fordi den kan virke som et angrep på alle kvinner som late og mindre sterke. Også fordi noen bruker debatten til eksakt dette. Kanskje det bare har noe med biologiske forskjeller på menn og kvinner, uten at det er noe negativt? Selv kjenner jeg ingen damer som tar fravær uten ordentlig grunn.

 

Synes det er litt rart at man ikke finner noen grunner. Jeg nekter å tro at kvinner bare tar litt mer fri fordi de ønsker det selv eller fordi de er mer tilbøygelig til å definere litt syk som gyldig fraværsgrunn. Men flere kvinner jobber i "kvinneyrker" enn menn. Er man forkjølet kan man fint dra på jobb hvis man er brannmann eller noe lignende. Men jobber man i barnehage kan man risikere å smitte små barn med dårligere utviklet immunforsvar. Derfor må de bli hjemme osv. Kanskje dette ikke er bra nok grunn, men noe som ikke forskerne har funnet ut av må jo være grunnen. Jeg tror de bare ikke har sjekket alle vinklinger grundig nok.

 

Jeg tror ikke det dreier seg om latskap, og er for så vidt helt enig i at det antagelig ligger mye i vinklinger som ikke blir sjekket grundig nok. "Kvinneyrker" fungerer ikke som forklaringsvariabel, så vidt jeg har fått med meg, da dette går på tvers av yrkesgrupper.

 

Antagelig er det veldig mange faktorer som spiller inn, men jeg ville synes det var veldig rart om innstilling og prioriteringer ikke spiller inn. Dette er vinklinger som det tilsynelatende er veldig lite fokus på, og jeg mistenker at det i en del miljøer er som å banne i kirka. Status for menn er i større grad enn for kvinner knyttet til jobben, samtidig er menn og kvinner vokst opp med forskjellige idealer. At det ikke skulle ha noen effekt på kvinner og menn sine terskler for å ta noen dager borte fra jobben, eller gå sykemeldt over tid, fremstår for meg som helt absurd. Likevel virker det på meg som store deler av debatten og forskningen, i alle fall offentlig, foregår med det premisset.

[Pratsom]

Antagelig er det veldig mange faktorer som spiller inn, men jeg ville synes det var veldig rart om innstilling og prioriteringer ikke spiller inn. Dette er vinklinger som det tilsynelatende er veldig lite fokus på, og jeg mistenker at det i en del miljøer er som å banne i kirka. Status for menn er i større grad enn for kvinner knyttet til jobben, samtidig er menn og kvinner vokst opp med forskjellige idealer. At det ikke skulle ha noen effekt på kvinner og menn sine terskler for å ta noen dager borte fra jobben, eller gå sykemeldt over tid, fremstår for meg som helt absurd. Likevel virker det på meg som store deler av debatten og forskningen, i alle fall offentlig, foregår med det premisset.

 

 

Jeg tror du er inne på noe veldig sentralt der. Psykologiske grunner kan ha mye større innvirkning enn man tror. Det er veldig interessant!