Jeg er lei av at foreldrende mine stryker meg over håret

[AnonymDiskusjon]

Jeg er en tjue års gammel jente som er skikkelig lei av at mor og far min hele tiden stryker meg over håret. Dei sier at jeg er den lille jenta deres fremdeles men nå orker jeg faktisk ikke å bli behandlet som et barn mer. Jeg har sagt i fra til foreldrende mine at dette må de slutte med, men de bare ler av meg og sier at det er bare for å være hyggeligt.

 

Noen som vet hvordan jeg kan få de til å slutte med dette?

 

Anonymous poster hash: d7560...153

[trra]

På en skala fra 1-10 over problemer man kan vil jeg gi dette 1, de er bare glad deg, fæle greier....

[oophus]

Dette er nok noe av det mer idiotiske jeg har lest i dag. Så gratulerer med det.

[AnonymDiskusjon]

Nå ble jeg ganske lei meg over svarene jeg fikk her. Jeg ønsker å få seriøse svar her. Jeg er en ganske søt jente.

 

Anonymous poster hash: d7560...153

[Toppris]

Hei SøtAnonymJente!

Har du mulighet for å flytte ut på egen hånd/inn med venninner?

[oophus]

Hva har det med at du er søt med saken å gjøre? Du er jo tydeligvis 14 år mentalt selv om du er 20 år. Det at foreldrene dine stryker deg over håret ditt er deres måte å vise at de er glad i deg på. Så det at du da kan gjøre dette om til et problem er for de fleste av oss ganske utrolig.

[AnonymDiskusjon]

Nei jeg har ikke mulighet til å flytte ut heller. Foreldrende mine ønsker å ha meg hjemme.

 

Anonymous poster hash: d7560...153

[€uropa]

Er du 20 år gammel, er du myndig. Og hold deg fast, for du var nemlig myndig allerede i 18-årsalderen.

[Zeph]

Nei jeg har ikke mulighet til å flytte ut heller. Foreldrende mine ønsker å ha meg hjemme.

 

Anonymous poster hash: d7560...153

 

Kva dei ynskjer og ikkje ynskjer betyr ingenting. Du har 100% rett til å styre ditt eige liv.

[AnonymDiskusjon]

Jeg sitter med yttertøyet på inne. Jeg mener at når jeg er så stor så er det flaut at mor og far stryker meg over håret. Det er flaut og ydmykende.

 

Anonymous poster hash: d7560...153

[ærligøs]

Hva har det med at du er søt med saken å gjøre? Du er jo tydeligvis 14 år mentalt selv om du er 20 år. Det at foreldrene dine stryker deg over håret ditt er deres måte å vise at de er glad i deg på. Så det at du da kan gjøre dette om til et problem er for de fleste av oss ganske utrolig.

Det er da hun selv som bestemmer om dette er greit eller ikke? Jeg forstår godt at dette kan oppfattes som en manipulering for å holde henne nede på barnenivå og dermed sette henne i en posisjon hvor hun blir minnet om at hun stadig er et umyndig barn som trenger trøst og foreldrenes støtte.

 

Med dette må løses slik at ikke løsningen skaper verre konsekvenser enn det ubehaget strykingen medfører. Jeg lurer også på om foreldrene kan bli såret av å bli fortalt at de ikke liker dette? At de bare ler, kan være en måte å kamuflere dette på. Det beste kan kanskje være å leve med dette ubehaget. Eller så må en lage en liten scene hvor en sier fra på en så tydelig måte at latter er utelukket som respons. Da blir det noen dager med pinlig stemning, men så lærer foreldrene seg at det nå er etablert nye regler for forholdet. Men dette er kanskje ikke så lett å få seg til å gjøre....

 

Er ikke denne problemstillingen bare en soft versjon av "Mine foreldre tvinger meg til å gå med bleier og sitte på fanget mens de leser eventyr for meg"?

[Kose]

Slapp av, det blir nok bedre når du er ferdig med fjortisfasen din :-) Da kommer du til å like at foreldra dine er glad i deg.

[AnonymDiskusjon]

Jeg ser temmelig mye yngre ut en jeg er og. Jeg er bare lei meg pågrunn av foreldrende mine behandler meg som et barn

 

Anonymous poster hash: d7560...153

[oophus]

 

Hva har det med at du er søt med saken å gjøre? Du er jo tydeligvis 14 år mentalt selv om du er 20 år. Det at foreldrene dine stryker deg over håret ditt er deres måte å vise at de er glad i deg på. Så det at du da kan gjøre dette om til et problem er for de fleste av oss ganske utrolig.

Det er da hun selv som bestemmer om dette er greit eller ikke? Jeg forstår godt at dette kan oppfattes som en manipulering for å holde henne nede på barnenivå og dermed sette henne i en posisjon hvor hun blir minnet om at hun stadig er et umyndig barn som trenger trøst og foreldrenes støtte.

 

Med dette må løses slik at ikke løsningen skaper verre konsekvenser enn det ubehaget strykingen medfører. Jeg lurer også på om foreldrene kan bli såret av å bli fortalt at de ikke liker dette? At de bare ler, kan være en måte å kamuflere dette på. Det beste kan kanskje være å leve med dette ubehaget. Eller så må en lage en liten scene hvor en sier fra på en så tydelig måte at latter er utelukket som respons. Da blir det noen dager med pinlig stemning, men så lærer foreldrene seg at det nå er etablert nye regler for forholdet. Men dette er kanskje ikke så lett å få seg til å gjøre....

 

Er ikke denne problemstillingen bare en soft versjon av "Mine foreldre tvinger meg til å gå med bleier og sitte på fanget mens de leser eventyr for meg"?

 

Manipulering ved å stryke barnet sitt på håret? Er du seriøs nå du skriver dette?

 

Dette minner meg om meg selv når jeg var 11 år og var flau når jeg fikk en klem av min egen mamma forran mine beste venner. Jeg trur neppe hun manipulerte meg på noen måte, men ønsket kun å klemme sitt eget barn pga hun er glad i barnet.

Det er nok vanskelig for foreldre å måtte gi slipp på ungene sine, som fremdeles vil være ungen deres selv når de er 30 år gamle, men det er da på ingen måte galt, er det det?

 

Det hadde vært forståelig om hun da også var like gammel, men når hun klager over at foreldrene viser henne at de er glad i hun ved å kose på hun, så blir det litt for mye for min del.

 

Og du anbefaler hun å lage en scene? For noe pissprek. På tide å vokse opp er mitt tips.

 

"Mine foreldre tvinger meg til å gå med bleier og sitte på fanget mens de leser eventyr for meg".... Seriøst??

[AnonymDiskusjon]

Men jeg er ikke et barn jeg, jeg er voksen nå. Foreldrende mine eier meg ikke.

Anonymous poster hash: d7560...153

[Karl Skapeland]

Jeg er en tjue års gammel jente som er skikkelig lei av at mor og far min hele tiden stryker meg over håret. Dei sier at jeg er den lille jenta deres fremdeles men nå orker jeg faktisk ikke å bli behandlet som et barn mer. Jeg har sagt i fra til foreldrende mine at dette må de slutte med, men de bare ler av meg og sier at det er bare for å være hyggeligt.

 

Noen som vet hvordan jeg kan få de til å slutte med dette?

 

Anonymous poster hash: d7560...153

Er det så ille da? De viser jo bare at de er glad i dag.

[Marie Helena]

Du høres ganske umoden, barnslig, sutrete, ikke vel bevart ut. Du får ingen forståelse for meg. Stakkars foreldrende dine.

[oophus]

 

Men jeg er ikke et barn jeg, jeg er voksen nå. Foreldrende mine eier meg ikke.

 

Anonymous poster hash: d7560...153

 

Du er ikke voksen selv om du har levd i 20 år. Din tråd her beviser vell bare at du rett og slett må vokse opp mentalt, ikke på antall år du har levd.

[AnonymDiskusjon]

Nå orker jeg ikke å skrive inn her meg. Jeg får ingen medfølelse her inne.

;(

 

Anonymous poster hash: d7560...153

[oophus]

Nå orker jeg ikke å skrive inn her meg. Jeg får ingen medfølelse her inne.

;(

 

Anonymous poster hash: d7560...153

Medfølelse for at foreldrene dine er glade i deg og stryker deg på håret?

 

Nope, rart det gitt.