Hvorfor ser folk så rart på meg?

[AnonymDiskusjon]

Hei

Når jeg er på skolen, snakker til folk, er i butikken og i byen synes jeg folk ser så rart på meg. Dem ser litt sinte ut. Synes også ansiktuttrykkene til folk jeg kjenner godt kan bli unaturlige veldig ofte. Dette synes jeg er plagsomt og tenker mye på hva jeg gjør galt. Hvorfor er det slik?

 

Andre som har det sånn?

Anonymous poster hash: fa3d8...cbe

[Bully!]

 

Hei

Når jeg er på skolen, snakker til folk, er i butikken og i byen synes jeg folk ser så rart på meg. Dem ser litt sinte ut. Synes også ansiktuttrykkene til folk jeg kjenner godt kan bli unaturlige veldig ofte. Dette synes jeg er plagsomt og tenker mye på hva jeg gjør galt. Hvorfor er det slik?

 

Andre som har det sånn?

 

Anonymous poster hash: fa3d8...cbe

 

 

Dette tror jeg du bør søke hjelp for. Handler nok om et psykisk problem. Det er veldig viktig å få gjort noe med psykiske problemer så fort som mulig. Det med tanke på hvordan problemene utvikler seg fremover.

 

Altså jeg slenger ingen diagnose på deg nå, jeg bare sier at du bør få en vurdering av fagperson.

 

Jeg vil sterkt anbefale deg å skaffe deg en time hos fastlegen.

[h2233]

Se rart tilbake på dem. DA kommer de til å se rart på deg.
Noe de ikke gjorde fra begynnelsen av.

[Red Frostraven]

Skaff deg gjerne en fastlege av motsatt kjønn som har en vennlig stemme, og snakk med vedkommende.

 

Det er åpenbart at du stresser, og kan ha angst.

Med mindre du har ketchup på nesa, ta kontakt med fastlegen -- eller en annen lege.

[TheKims]

Kan jo også være at du ser rar ut. Jeg ville ha kjøpt meg Batman kostyme så folk ikke ser hvor rar jeg egentlig er.

[Gjest medlem-141789]

Utrulig så ekstreme dei her skulle være om detta da. Folk ser ikkje rart på deg, det er du som er på vakt på det og er redd for at folk skal synes du er annerledes eller rar (trur eg). Det er helt naturlig å tenke slik dersom du er redd for å være slik/ha det sånn. Men folk tenker ikkje slik dersom du faktisk ikkje gjør noko rart, for det gjør du jo ikkje. Det er som alt anna, tenk gjennom det fornuftig og vær observang på korleis ting faktisk er, så vil du nok ikkje være redd for det lenger skal du sjå. Det er forresten helt normalt det å sjå på folk som er nær deg, og alle ser eigentlig på alle og alle ville ikkje sjå gla ut når dei ser på deg. Om du ikkje greier å tenke gjennom dette fornuftig og framleis er redd for det, kan det være greitt å prate med fastlege og etterpå psykolog. Det er jo berre bra å få hjelp når man trenger det, det er jo ein større skam å ikkje bry seg så mykje om seg sjølv at man ikkje spør om hjelp.

 

Har hatt samme angst som deg, det er berre at vi er litt meir redde og bekymra enn andre. Vi må berre prøve å kontrollere oss og tenke gjennom saken fornuftig, så føler du deg greitt til slutt.

Endret 24. oktober 2013 av medlem-141789

[WeirdFace]

Jeg har mer eller mindre det samme problemet.

 

Hvis jeg for eksempel går gatelangs så føles det som om de aller fleste regelrett glor / stirrer på meg. Enkelte snur seg faktisk og titter på meg selv etter at jeg har gått forbi dem. Sånne folk ser litte grann rare ut selv også. En av dem hadde faktisk en slags faktisk rødt / oransje hår som var veldig krøllete / afro lignende.

 

Det er bare å overse dem, eventuelt glo veldig stygt tilbake på dem.

[IQ84]

Folk reagerer på måten se tror du vil at de skal reagere på. Om du starter samtalene på en rar måte tror folk at det vil bli en rar samtale. Smil lekent og det vil bli en enkel samtale.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Eller så er det bare noe du innbiller deg.

[logaritmemannen]

Jeg tror det bare er noe som finnes i hodet ditt. Dette kalles for confirmation bias, orker ikke å skrive om det, men det finnes mye på nett

[dag1234]

Slik du beskriver opplevelsene dine, tror jeg 'selvhenføring' er mest dekkende betegnelse.

 

Her beskrevet av alltid kunnskapsrike Ulrik Malt:

http://sml.snl.no/selvhenf%C3%B8ring

[Gjest Slettet-lYlo5C]

Kanskje du faktisk ser rar ut eller oppfører deg rart? men mest sannsynlig er det noe du innbiller deg, og som du kan få hjelp for

[Geir44]

Slik du beskriver opplevelsene dine, tror jeg 'selvhenføring' er mest dekkende betegnelse.

 

Her beskrevet av alltid kunnskapsrike Ulrik Malt:

 

http://sml.snl.no/selvhenf%C3%B8ring

 

 

Ulrik Malt er en klovn. Husker han presterte å analysere antall halvveis smil som tegn på psykisk sykdom hos Breivik.

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Det kan som flere sier; du har kanskje angst.

Endret 24. oktober 2013 av Slettet-x7D6du0Hjb

[AnonymDiskusjon]

Jeg synes jeg ser merkelig ut, veldig ofte iallefall. Vet dette virker rart, men iblant føles det ut som om ansiktet mitt forandrer fasong og at hodet forandrer størrelse. Er i ganske grei fysisk form og kler meg sånn helt naturlig.

 

Vet ikke om det er angst, er ikke så redd tror jeg. Men dette er på en måte slik jeg er og har kanskje aldri følt det å ikke ha angst heller. Synes selvhenføring traff bra. Når jeg tenker meg om har jeg ikke vært glad på en stund heller.

 

Burde vell ha sagt ifra om dette til en lege, men hvis jeg sier alt er jeg litt redd for hvordan legen reagerer.

 

Takk for gode svar.

Anonymous poster hash: fa3d8...cbe

[Bully!]

 

Jeg synes jeg ser merkelig ut, veldig ofte iallefall. Vet dette virker rart, men iblant føles det ut som om ansiktet mitt forandrer fasong og at hodet forandrer størrelse. Er i ganske grei fysisk form og kler meg sånn helt naturlig.

 

Vet ikke om det er angst, er ikke så redd tror jeg. Men dette er på en måte slik jeg er og har kanskje aldri følt det å ikke ha angst heller. Synes selvhenføring traff bra. Når jeg tenker meg om har jeg ikke vært glad på en stund heller.

 

Burde vell ha sagt ifra om dette til en lege, men hvis jeg sier alt er jeg litt redd for hvordan legen reagerer.

 

Takk for gode svar.

 

Ang. det du sier med at du føler kroppen din forandrer utseende, så ville jeg tatt det på alvor altså. Mann/kvinn deg opp til å snakke med fastlegen.

[dag1234]

TS: Bruker du rusmidler eller medisiner?

[Tmz]

Folk ser nok ikke rart på deg så lenge du oppfører deg normalt, tror nok ganske sikkert at dette ligger i hodet ditt.

[dag1234]

Dette minner om depersonalisering. Det kan være utslag av stress eller at du står i større belastinger for tida.

 

Her er Ulrik Malt igjen:

http://snl.no/depersonalisasjons-derealisasjonssyndrom

[Schreiber]

Da jeg var barn var lekebutikken det nærmeste jeg kom himmelen, og spesielt om jeg hadde penger til å kjøpe noe. Problemet var bare at det jobbet en gammel dame der (60+), og var det få i butikken pleide hun alltid å spionere på oss barna. Vi lot som vi ikke så henne, men hun var ikke noen James Bond, akkurat. Dette var sykt irriterende, og vi prøvde å ta det opp med foreldrene våre flere ganger. Men det var nok ingenting de kunne gjøre, så vi måtte nok bare holde ut å bli forhåndsdømte som mestertyver som bare ventet på en anledning til å tømme butikken for alt den hadde.

 

I voksen alder er det selvsagt mye bedre, men har nok opplevd flere ganger at folk (spesielt damer på 50+ som jobber alene om kvelden) har vært synlig nervøs når jeg var i butikken. Har nok opplevd mange ganger at folk ser rart på meg, og selv politiet har stoppet meg en og annen gang pga mistanke om promillekjøring (uten grunn, selvsagt.) Men ærlig talt gir jeg fullstendig blaffen. La dem stirre. Det er deres problem, ikke mitt. Jeg prøver så godt jeg kan å være hyggelig, og er det lite kø i butikken sier jeg alltid "ha en god dag", eller noe lignende. Hva mer kan man forlange av meg?