Får en borgerlig regjering 4 år ved makten, eller blir det et kortvarig eksperiment?

[Gjest Slettet+9871234]

Får de borgerlige partiene fire år i regjering eller vil eksperimentet sprekke etter noen måneder, ett, to eller tre år?

Endret 10. september 2013 av Slettet+9871234

[olsen_1]

Det kommer til å bli interessant å se. Men håper at de holder seg lenge nok til at opposisjonen får forfrisket seg litt.

[Gjest Slettet+9871234]

Hvilken opposisjon? Jens Stoltenberg sier fortsatt at han foretrekker et rødgrønt alternativ, men han og Trond Giske har avklart at han vil overta om det ender i borgerlig kaos slik alt tyder på nå, ikke minst med Hagens siste utspill.

 

CIH har jo tradisjon for å felle borgerlige regjeringer.

 

Etter fallende oljepris i 1986 foreslo Regjeringen Willoch en innstrammingspakke der blant annet bensinavgiften skulle økes med 42 øre. Carl I. Hagen og FrP bidro til å stemme ned regjeringens forslag, og åpnet derfor for Gro Harlem Brundtlands (Ap) tilbakekomst som statsminister.

Endret 9. september 2013 av Slettet+9871234

[Gjest Slettet+9871234]

Skulle det bli en borgerlig regjering og den sprekker, blir det fjerde sprekk på under 30 år.

[Simon Aldra]

Det er et legitimt spørsmål. Jeg tror erfaringen de borgerlige partiene har gjort seg er at splid og sprikende staur ikke vinner frem, og at partiene vil prioritere å vise seg som styringsdyktige fremfor å være ideologiske. Særlig i FRPs tilfelle, uansett hva Carl I. Hagen mener, han er riktignok en nestor, men en nestor på samme måte som Håkon Lie eller Gro Harlem Brundtland var/er det for Arbeiderpartiet. Skaper oppslag, men svært liten reell innflytelse.

 

Fremskrittspartiet kommer blant annet derfor til å lide en del av SV-effekten, i tillegg til vanlig regjeringsslitasje. Partiet vil være en god del mindre om fire år av den grunn. Samtidig er det ikke utenkelig at sentrumspartiene styrkes av å være ansvarlige i regjering, jeg tror både KrF og Venstre vil kunne få svært godt gjennomslag for sin politikk om de blir en del av en borgerlig regjering. I en debatt jeg overvar nylig sa Marit Arnstad at Senterpartiet er svært dyktige til å få gjennomslag for sin politikk, derom hersker ingen tvil. Venstre og KrF tilhører mye av den samme tradisjonen i regjering, og da særlig Venstre.

 

Samtidig tror jeg vi vil se de første alvorlige gnisningene i løpet av maksimalt ett år, om to år tror jeg minst ett av partiene har byttet partileder. Erna Solberg vil nok likevel sitte sikkert.

 

[Mr.M]

Fremskrittspartiet kommer blant annet derfor til å lide en del av SV-effekten, i tillegg til vanlig regjeringsslitasje. Partiet vil være en god del mindre om fire år av den grunn. Samtidig er det ikke utenkelig at sentrumspartiene styrkes av å være ansvarlige i regjering, jeg tror både KrF og Venstre vil kunne få svært godt gjennomslag for sin politikk om de blir en del av en borgerlig regjering.

 

 

Synes at Frp fremstår mye mindre ambisiøse enn SP og SV i sin tid når de trådde inn i regjering.

 

Hvilke statsrådposter gjør de f.eks. krav på? Eller ønsker seg? (bortsett fra finansminister-jobben til Siv (som er ren plankekjøring ministerpost, siden statskassa renner over av penger)

 

Spørs om ikke det er bevisst gjort av Frp å holde lav profil om feks. utenriksminister, justisminister, helseminister, osv. dvs. typiske statsrådposter som ofte kommer bort i kontroversielle saker og problemstillinger, og hvor de risikerer å tape velgere som hadde forventet "mer".

[Gjest Slettet+9871234]

Var det ikke senterpartiet som under Johan J. Jakobsen hadde tre ministre og to på stortinget? Stort bedre kan det vel ikke gjøres, selv om Bondevik var en luring som greidde å få statsminister posten.

Endret 9. september 2013 av Slettet+9871234

[Mr.M]

Det beviser i så fall at størrelse ikke er alt, men vel så viktig er (styrings) vilje og ambisjon.

 

Dvs. man må ikke være redd for å tape i popularitet slik Cart I. bekymrer seg for, bare for å redde gode varme taburetter i stortingssalen.

 

Hva Frp velger tilslutt, blir spennende å se

[Simon Aldra]

 

Synes at Frp fremstår mye mindre ambisiøse enn SP og SV i sin tid når de trådde inn i regjering.

 

Hvilke statsrådposter gjør de f.eks. krav på? Eller ønsker seg? (bortsett fra finansminister-jobben til Siv (som er ren plankekjøring ministerpost, siden statskassa renner over av penger)

 

Spørs om ikke det er bevisst gjort av Frp å holde lav profil om feks. utenriksminister, justisminister, helseminister, osv. dvs. typiske statsrådposter som ofte kommer bort i kontroversielle saker og problemstillinger, og hvor de risikerer å tape velgere som hadde forventet "mer".

Senterpartiet var ikke mer ambisiøse enn de trengte å være, og har dessuten mye erfaring i regjering fra tidligere. Hvor mange ministere Frp får vet vi ikke før regjeringen offentliggjøres, utover at Frp trolig vil kreve Finans, Samferdsel og Justis. Men Frp har selv etter en del moderasjon vært offensive som de alltid er før valg, resultatet er at mange løfter må brytes, og da får vi nok en SV-effekt.

 

 

Var det ikke senterpartiet som under Johan J. Jakobsen hadde tre ministre og to på stortinget? Stort bedre kan det vel ikke gjøres, selv om Bondevik var en luring som greidde å få statsminister posten.

Venstre hadde 4 ministerposter i Bondevik 1, og 6 representanter på tinget. I Bondevik 2 hadde Venstre 3 statsråder, med 2 representanter på tinget.

 

[Gjest Slettet+9871234]

Kan hende blir Erna Solberg halt og dradd i under eventuelle forhandlinger så hun kommer utslitt til en eventuell ny jobb. Personlig synes jeg hun ser mye mer sliten ut en Jens Stoltenberg nå i innspurten. Hun ser sliten ut før hun eventuelt skal sette seg ned å danne regjering.

 

Og det er partiet og kvinnen som mener at Jens Stoltenberg ikke viste lederegenskaper hverken før eller etter 22 juli 2011. Jeg mener at hun som statsperson ikke rekker ham til knærne. Jens Stoltenberg må ha hatt et umenneskelig press de siste to årene. Jeg kan aldri huske at han har sprukket.

 

Så får vi se hvor mange ganger Erna Solberg sprekker i posisjon eller i opposisjon i neste stortingsperiode. Muligens sprekker hun for godt å må gå av som leder for Høyre om noen dager, om et par måneder eller et par år? Hvordan vil hun takle krisen i Europa? Hvordan vil hun takle ytterligere tilspissing i Midtøsten? Hvordan vil hun takle en ny flyktningstrøm til Norge fra Egypt og Syria? Vil hun og FrP mure mur rundt Norges grenser, trenger de kanskje mer enn en handlings-regel og ett oljefond.

[chokke]

Tja, om de styrer i god AP-stil og lover gull og grønne skoger over 10-20 år så klarer de seg nok helt fint .

[FrihetensRegn]

Det spørs om de prøver å kutte i pressestøtten. Da er de kjørt.

 

/I'm out

[Gjest Slettet+9871234]

Er det ikke Høyre som vil gjøre det?

[Simen1]

Både H og Frp vil vel kutte (avis)pressestøtten.

 

De indirekte pressestøtten (mva-fritaket) er kostbar og kan frigjøre midler til noen av prosjektene til høyresiden. Mva-fritaket favoriserer også venstresiden i og med at noen viktige borgerlige nettaviser er ekskludert fordi de ikke trykkes på papir.

 

På samme måte favoriserer den direkte pressestøtten venstresiden (+ Krf) ved at de største mottakerne favoriserer det rødgrønne alternativet. Vårt land, Dagsavisen, Klassekampen, Nationen. Høyresiden har bare Aftenposten blant de store mottakerne.

 

Pressestøtten har generelt vært et samarbeid med gjensidig smøring mellom venstresiden i politikken og avisene (med Aftenposten som alibi for objektivitet). Det er i hvert fall sånn jeg ser det.

 

Å støtte nettaviser på samme måte tviler jeg på er gjennomførbart.

 

Så det eneste reelle alternativet er å fjerne pressestøtten i sin helhet. Det tror jeg vil få små konsekvenser for både avisene og leserne. Folk ser ikke på prislappen og lar den bestemme om de skal kjøpe avisen eller ikke. De fleste tror jeg har bestemt seg for kjøp før de ser både prislapp og forside, mens et mindretall tror jeg lar forsiden avgjøre. Med andre ord tror jeg på relativt uendret omsetning i antall aviser. En annen konsekvens vil være at enkelte aviser må kutte kraftig i redaksjonen. Det gjelder særlig aviser som Nationen der 60% av omsetningen deres kommer i form av statsstøtte så vidt jeg husker. Det er også et par samiske aviser som får vanvittig med støtte per leser. De to samiske må nok legge ned, mens Nationen tror jeg vil fortsette med redusert kraft. Det samme gjelder Klassekampen, Dagen, Vårt land, BA og Dagsavisen.

[Gjest Slettet+9871234]

Det var mye tror i det innlegget ditt. Personlig bryr jeg meg ikke så mye siden vi lever i en helt ny media verden.

 

Min egne lille nettavis er sponset av min surt opptjente pensjon. Har aldri tenkt tanken å be om pressestøtte. Jeg kjenner personer med langt mindre media siter enn mine som får pressekort. Jeg har sett studenter få det.

 

Tv2. Slo nettopp på Tv2, Tv2 Nyhetskanalen, Tv2 Zebra. Reklame alle tre steder. Er det slik vi vil ha det? Håper NrK uten reklame består. Betaler gjerne Tv lisensen for å unngå reklame.

[Spitfire396]

Tv2. Slo nettopp på Tv2, Tv2 Nyhetskanalen, Tv2 Zebra. Reklame alle tre steder. Er det slik vi vil ha det? Håper NrK uten reklame består. Betaler gjerne Tv lisensen for å unngå reklame.

Ja, jeg håper så absolutt at nrk og tv-lisensen består. Er det noen partier som ønsker å endre på dette?

[Gjest Slettet+9871234]

Ja, jeg håper så absolutt at nrk og tv-lisensen består. Er det noen partier som ønsker å endre på dette?

 

Vil ikke FrP privatisere NrK?

Endret 9. september 2013 av Slettet+9871234

[FrihetensRegn]

De som ønsker å ha NRK kan betale for den. Tvangsbetaling for en TV kanal er så ut på dato at det ikke er morsomt en gang.

Endret 9. september 2013 av FrihetensRegn

[Jofred]

Det er jo ofte reklame på nrk.

Fjern lisensen og legg det inn i skatten - det er rett og slett for dumt å bruke penger på å 'jakte på tv-lisens juksere'.

[Simon Aldra]

Det er i liten grad reklame på NRK. Men når NRK sender for eksempel VM i langrenn må NRK vise arrangementets sponsorer før sendingen, det er en del av betingelsene når de kjøper sendingene.