Retningslinjer for bruk av oljepenger handlings-regelen.

[Gjest Slettet+9871234]

Finansdepartementet har utformet handlingsregelen, nærmere bestemt retningslinjene for statens bruk av oljepenger.

 

Med dagens regel vil staten i neste fire års periode kunne bruke dobbelt så mye penger som i forrige fire års periode av den enkle grunn at oljefondets størrelse har økt og ser ut til å øke. Fire prosent av 2 kroner er dobbelt så mye som fire prosent av 1 krone. Noen mener derfor at det er på tide å endre handlingsregelen. Det vil ikke den rødgrønne regjeringen og Venstre vil heller ikke endre regelen. FrP bryr seg ikke så mye om vi i neste periode bruker 6 prosent. Som Kåre Willoch så treffende sa det i et lengre Tv intervju for en tid tilbake så kan ikke Høyre gjøre som FrP og kjøpe stemmer ved å trekke på oljefondet.

 

Frp: - Høyres sykehusreform betyr slutten på handlingsregelen Frp-leder Siv Jensen mener Høyres forslag til sykehusreform er et skritt i retning av å avvikle handlingsregelen.

 

Høyre har åpnet for å bruke betydelig midler på å bli kvitt helsekøene, og tidligere denne uken fortalte partileder Erna Solberg mer om innholdet i partiets helseplan.

Blant annet ønsker hun at pasienter selv skal få velge om de skal behandles på offentlig eller privat sykehus, ifølge Aftenposten.

Da Høyre først presenterte helseplanen i vår, var Siv Jensen negativ, blant annet fordi det er uklart hva reformen vil koste. Nå er hun imidlertid mer positiv og peker på at de økte helsebevilgningene kan undergrave handlingsregelen.

- Dette betyr egentlig at handlingsregelen står for fall. Det å investere i å behandle folk fortere og få dem tilbake i jobb, er noe av det smarteste vi kan gjøre, sier Jensen til Aftenposten.

Kilde: ttp://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2661480.ece

Se også: http://www.dagbladet.no/2013/08/10/nyheter/politikk/innenriks/28628404/

Sosialøkonomen Jens Stoltenberg sier at det er uansvarlig i den situasjonen norsk økonomi i dag befinner seg å bruke dobbelt så mye som i siste fireårsperiode. Dermed sier han implisitt at han vil stramme inn handlingsregelen om den rødgrønne regjeringen fortsetter og norsk økonomi er som i dag.

Dobbelt pengetilførsel fra oljefondet vil medføre press i økonomien, økt inflasjon, rente og valutakurs med de problemer det medfører for private husholdninger og konkurranseutsatte bedrifter. Økonomisk politikk er ikke å tenke på et tall og tute å kjøre som FrP. Det kan være svært dumt å gi gass i utforbakke om farten fra før av ligger nær fartsgrensen.

Jeg minnes også min foreleser på økonomisk institutt på Blindern, Gunnar Bramnes som sa

Når man planlegger, skal man planlegge som om fremtidige generasjoner er til stede,

 

Her http://dinnettavis.no/#handlingsregel-munchmuseum-rentefradrag er mitt personlige syn på handlingsregelen.

 

Så

1. Hvor viktig vil handlingsregelen bli i denne valgkampen?
2. Er det som Jens Stoltenberg sier uansvarlig i dagen situasjon og ikke bruke mindre penger enn det dagens handlingsregel vil innebære?
3. Har FrPs Kjetil Solvik Olsen et poeng når han vil skille mellom drift og investering eller gjøres det allerede?

 

 

Endret 6. september 2013 av Slettet+9871234

[bakstrever]

Finansdepartementet har utformet handlingsregelen, nærmere bestemt retningslinjene for statens bruk av oljepenger.

 

Med dagens regel vil staten i neste fire års periode kunne bruke dobbelt så mye penger som i forrige fire års periode av den enkle grunn at oljefondets størrelse har økt og ser ut til å øke. Fire prosent av 2 kroner er dobbelt så mye som fire prosent av 1 krone. Noen mener derfor at det er på tide å endre handlingsregelen. Det vil ikke den rødgrønne regjeringen og Venstre vil heller ikke endre regelen. FrP bryr seg ikke så mye om vi i neste periode bruker 6 prosent. Som Kåre Willoch så treffende sa det i et lengre Tv intervju for en tid tilbake så kan ikke Høyre gjøre som FrP og kjøpe stemmer ved å trekke på oljefondet.

 

Se også: http://www.dagbladet.no/2013/08/10/nyheter/politikk/innenriks/28628404/

Sosialøkonomen Jens Stoltenberg sier at det er uansvarlig i den situasjonen norsk økonomi i dag befinner seg å bruke dobbelt så mye som i siste fireårsperiode. Dermed sier han implisitt at han vil stramme inn handlingsregelen om den rødgrønne regjeringen fortsetter og norsk økonomi er som i dag.

Dobbelt pengetilførsel fra oljefondet vil medføre press i økonomien, økt inflasjon, rente og valutakurs med de problemer det medfører for private husholdninger og konkurranseutsatte bedrifter. Økonomisk politikk er ikke å tenke på et tall og tute å kjøre som FrP. Det kan være svært dumt å gi gass i utforbakke om farten fra før av ligger nær fartsgrensen.

Jeg minnes også min foreleser på økonomisk institutt på Blindern, Gunnar Bramnes som sa

Her http://dinnettavis.no/#handlingsregel-munchmuseum-rentefradrag er mitt personlige syn på handlingsregelen.

 

Så

1. Hvor viktig vil handlingsregelen bli i denne valgkampen?
2. Er det som Jens Stoltenberg sier uansvarlig i dagen situasjon og ikke bruke mindre penger enn det dagens handlingsregel vil innebære?
3. Har FrPs Kjetil Solvik Olsen et poeng når han vil skille mellom drift og investering eller gjøres det allerede?

 

 

1. Den kommer til å ha lav viktighet fordi de fleste driter i den, forstår ikke hva det betyr og generelt har det for bra til å gidde å bry seg. For et mindretall er det derimot en viktig sak.

2. Ja. Å bruke mer enn nødvendig er totalt uansvarlig uansett. Mange land klarer helt fint å kjøre budsjettoverskudd - uten oljefond.

3. Ja. Dette er en del av handlingsregelen: den ble vedtatt for utdanning, forskning og infrastruktur - nettopp fordi dette er penger man får igjen i neste runde, om 10-20-50-100 år.

 

Er det noen grunn til å legge vekt på hva Stoltenberg implisitt sier når han uansett har brutt handlingsregelen som han selv fant på?

[Gjest Slettet+9871234]

 

Er det noen grunn til å legge vekt på hva Stoltenberg implisitt sier når han uansett har brutt handlingsregelen som han selv fant på?

På hvilken måte mener du at han har brutt den? Under finans og gjeldskrisen som startet i 2008?

[bakstrever]

Henter sitat fra den andre tråden.

 

 

Som økonom med 20 års erfaring fra utrednings / forskningsavdelingen i Norges Bank, mener jeg at uvettig bruk av oljefondet kan ende i ukontrollert inflasjon. Jeg skrev hovedoppgave om inflasjon til sosialøkonomisk embetseksamen. Det feltet mener jeg at jeg behersker på samme måte som en lege behersker sitt fagfelt.

Siden jeg bare har moderat peiling på samfunnsøkonomi og du er ekspert så ønsker jeg å benytte sjansen til å utvide mitt eget kunnskapsnivå.

 

Derfor lurer jeg på om du kan oppklare noe med inflasjon og oljepenger. Altså, jeg skjønner det med innenlandsk inflasjon, at jo mer penger man dumper i økonomien så fører det til at lønninger og priser baller på seg i en inflasjonsspiral. Problemet kommer når man blander inn utlandet og olje i det her. Olje blir omsatt i dollar og oljefondet måles i internasjonal valuta. Når disse pengene skal brukes i Norge må jo kroner kjøpes og kronekursen vil gå opp. Konsumprisinflasjon blir igjen målt i en rekke produkter som importeres til Norge fra utlandet og som dermed blir billigere for norske konsumenter og trekke i deflatorisk retning. Og selv med lav arbeidsledighet presser man ikke lønninger like mye oppover fordi man bare kan hente inn arbeidskraften fra EU, noe som til og med kan bidra til å dempe lønnsveksten.

 

[bakstrever]

På hvilken måte mener du at han har brutt den? Under finans og gjeldskrisen som startet i 2008?

Først i 2001, så brøt han den igjen med unnskyldningen om at det var krisetider. Vi har jo diskutert at man må være forsiktig med å overopphete Norsk økonomi, så da hadde krisen vært en fin måte å få kjølt den litt ned ved nettopp å holde seg innenfor handlingsregelen. I tillegg er handlingsregelen brutt ved at pengene ikke utelukkende går til utdanning, forskning og infrastruktur slik det var tenkt.

[Gjest Slettet+9871234]

Først i 2001, så brøt han den igjen med unnskyldningen om at det var krisetider. Vi har jo diskutert at man må være forsiktig med å overopphete Norsk økonomi, så da hadde krisen vært en fin måte å få kjølt den litt ned ved nettopp å holde seg innenfor handlingsregelen. I tillegg er handlingsregelen brutt ved at pengene ikke utelukkende går til utdanning, forskning og infrastruktur slik det var tenkt.

Slik jeg har forstått det skal bruken være fleksibel. I mars 2000 startet en av de mest dramatiske nedgangene i aksjemarkedet siden depresjonen i 1930 årene.

 

Slike nedganger får vanligvis realøkonomiske konsekvenser. Det kunne vært direkte uansvarlig politikk og ikke reagert i en slik situasjon.

 

I 2005 ble Kristin Halvorsen finansminister. Ikke den beste finansministeren vi har hatt etter min mening. Nå med Sigbjørn Johnsen som finansminister er pengebruken mer ansvarlig og det brukes ca 3 % av fondet, altså mindre enn det handlingsregelen foreskriver.

 

Jeg mener fleksibel bruk i tid og rom (på ulike prosjekter) gir mest mulig bærekraftig utvikling og optimal vekstbane.

[bakstrever]

Slik jeg har forstått det skal bruken være fleksibel. I mars 2000 startet en av de mest dramatiske nedgangene i aksjemarkedet siden depresjonen i 1930 årene.

 

Slike nedganger får vanligvis realøkonomiske konsekvenser. Det kunne vært direkte uansvarlig politikk og ikke reagert i en slik situasjon.

 

I 2005 ble Kristin Halvorsen finansminister. Ikke den beste finansministeren vi har hatt etter min mening. Nå med Sigbjørn Johnsen som finansminister er pengebruken mer ansvarlig og det brukes ca 3 % av fondet, altså mindre enn det handlingsregelen foreskriver.

 

Jeg mener fleksibel bruk i tid og rom (på ulike prosjekter) gir mest mulig bærekraftig utvikling og optimal vekstbane.

Hvorfor er det direkte uansvarlig å ikke bruke mer penger i tider hvor noen realøkonomiske piler peker nedover, spesielt i en periode med langsiktig god vekst?

 

Og var det Kristin Halvorsen som ene og alene bestemte at vi skulle bruke mer penger enn Handlingsregelen da den økonomiske krisen slo inn? Det enorme hoppet i pengebruk sammenfaller jo bra med stortingsvalget ifjor og var vel sanksjonert av Arbeiderpartiet.

 

Dessuten, kan man ikke være fleksibel innenfor handlingsregelen istedenfor å bryte den? En regel er vel dessuten en regel, skulle man vært fleksibel med fireprosenttallet kunne man jo bare sagt at regelen var at man skulle bruke lite oljepenger eller at man kunne bryte regelen i dårlige tider. Og hvorfor er det greit å bryte handlingsregelen på punktet angående hva pengene ble vedtatt å brukes til? Har handlingsregelen endret seg siden den ble vedtatt?

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg skal prøve å svare om det du spør om om inflajson når jeg får tid.

 

Merk for øvrig at mange mener at avdøde sentralbanksjef Hermod Skånland (en av de beste vi har hatt etter mitt syn) var fadder for oljefondet.

 

Tidligere sentralbanksjef Hermod Skånland er død. Han var en av de fremste voktere av ansvarlighetslinjen i en nasjon som ble rik på olje. Han sto fadder for det norske oljefondet.

Skånland ble en form for økonomiens og pengepolitikkens landsfader. Hans egenskaper som pedagog og folkeopplyser var fremragende. Han ble riktignok kraftig kritisert for overskridelsene i byggingen av Norges Banks nye bygg, og Kåre Willoch mener at Skånland kunne ha gjort mer for å dempe det store frislitt i norsk økonomi i 1985-1986; inngangen til jappetiden. Skånland vil likevel først og fremst bli husket som en mann som sto for moderasjonslinjen; i et land som ble rikere og rikere av oljepenger.

Denne http://www.na24.no/ipad/?articleId=3524953 er også svært interessant lesing og styrker argumentene til miljøvernerne om at oljen kan ligge eller at det ikke haster med å ta den opp.

Endret 15. august 2013 av Slettet+9871234

[bakstrever]

Merk for øvrig at mange mener at avdøde sentralbanksjef Hermod Skånland (en av de beste vi har hatt etter mitt syn) var fadder for oljefondet.

 

Denne http://www.na24.no/ipad/?articleId=3524953 er også svært interessant lesing og styrker argumentene til miljøvernerne om at oljen kan ligge eller at det ikke haster med å ta den opp.

Takk for litt historie fra før min tid. Men i NA24-artikkelen sier Stoltenberg:

 

Stoltenberg er imidlertid ikke like stolt over alt han har foretatt seg i sin politiske karriere.

– Da jeg var finansminister i 1996-97 var vi redd for overoppheting av økonomien og vi satt ned renten.

Det er da vitterlig ikke finansministeren som setter renten, eller? Jeg trodde det var sentralbanken som gjorde dette uavhengig av hva regjeringen som til enhver tid sitter måtte mene, og at dette var styrt av inflasjonsmålet (og i Norge arbeidsledighet). Slik jeg forstod er dette skillet og dermed Norges Banks uavhengighet fra politikken den viktigste grunnen for at folk skal kunne stole på den norske kronen og at staten ikke bare kan sette igang seddelpressen.

 

Dessuten synes jeg det er vanvittig arrogant av Stoltenberg å si at et hvert forsøk på å svekke handlingsregelen må slås hardt ned på når han selv har brutt den i flere år. Han får seg til å fremstå som handlingsregelens fremste beskytter samtidig som han selv er med på å svekke den ved å ikke stå hardt på den, slik Estland sto hardt på å kutte offentlige utgifter selv om det på kort sikt gikk ut over økonomien.

Endret 15. august 2013 av bakstrever

[Gjest Slettet+9871234]

Henter sitat fra den andre tråden.

Siden jeg bare har moderat peiling på samfunnsøkonomi og du er ekspert så ønsker jeg å benytte sjansen til å utvide mitt eget kunnskapsnivå.

 

Derfor lurer jeg på om du kan oppklare noe med inflasjon og oljepenger. Altså, jeg skjønner det med innenlandsk inflasjon, at jo mer penger man dumper i økonomien så fører det til at lønninger og priser baller på seg i en inflasjonsspiral. Problemet kommer når man blander inn utlandet og olje i det her. Olje blir omsatt i dollar og oljefondet måles i internasjonal valuta. Når disse pengene skal brukes i Norge må jo kroner kjøpes og kronekursen vil gå opp. Konsumprisinflasjon blir igjen målt i en rekke produkter som importeres til Norge fra utlandet og som dermed blir billigere for norske konsumenter og trekke i deflatorisk retning. Og selv med lav arbeidsledighet presser man ikke lønninger like mye oppover fordi man bare kan hente inn arbeidskraften fra EU, noe som til og med kan bidra til å dempe lønnsveksten.

 

 

 

Poenget er at når pengene tas inn i en økonomi som arbeider nær full kapasitetsutnyttelse, så blir det for å si det på en populær måte, for mange penger på jakt etter for får varer og tjenester. Resultatet er inflasjon. Det er den suverent sterkeste effekten.

[Gjest Slettet+9871234]

Takk for litt historie fra før min tid. Men i NA24-artikkelen sier Stoltenberg:

Det er da vitterlig ikke finansministeren som setter renten, eller? Jeg trodde det var sentralbanken som gjorde dette uavhengig av hva regjeringen som til enhver tid sitter måtte mene, og at dette var styrt av inflasjonsmålet (og i Norge arbeidsledighet). Slik jeg forstod er dette skillet og dermed Norges Banks uavhengighet fra politikken den viktigste grunnen for at folk skal kunne stole på den norske kronen og at staten ikke bare kan sette igang seddelpressen.

 

Dessuten synes jeg det er vanvittig arrogant av Stoltenberg å si at et hvert forsøk på å svekke handlingsregelen må slås hardt ned på når han selv har brutt den i flere år. Han får seg til å fremstå som handlingsregelens fremste beskytter samtidig som han selv er med på å svekke den ved å ikke stå hardt på den, slik Estland sto hardt på å kutte offentlige utgifter selv om det på kort sikt gikk ut over økonomien.

 

For det første har regjeringen instruksjonsrett over sentralbanken. Denne retten brukes svært sjelden. Når han sier vi. er sentralbanden en del av det viet. Jeg kan aldri minnes at regjeringens instruksjonsrett har vært brukt. Sentralbanksjefen er ansatt i, men ikke av sentralbanken. Norges Bank er i deg mer uavhengig enn den var for noen årtier siden.

 

Personlig vil jeg si at det ville vært direkte uansvarlig og ikke bruke handlingsregelen fleksibelt. Som nevnt brukes det nå ca 3 prosent, mens FrP sier at de ikke ville har problemer med å bruke 6 prosent. Det kan være forskjellen på bærekraftig vekst og inflasjonsøkonomi. Det ser ut til at Venstre og Arbeiderpartiet er de partiene som har forstått dette best i 2013. Hvem får vi som finansminister i en eventuell borgerlig regjering? Vi vet hvilken finansminister vi har og han er nøktern og god.

[bakstrever]

 

 

Poenget er at når pengene tas inn i en økonomi som arbeider nær full kapasitetsutnyttelse, så blir det for å si det på en populær måte, for mange penger på jakt etter for får varer og tjenester. Resultatet er inflasjon. Det er den suverent sterkeste effekten.

Så det du sier er at presset på økonomien (økning i etterspørsel) er den effekten som er størst, selv om den blir utvannet av de poengene jeg kom med som økt kronekurs, kjøp av utenlandske varer og bruk av utenlandsk arbeidskraft. Forstår jeg deg riktig?

[Gjest Slettet+9871234]

Så det du sier er at presset på økonomien (økning i etterspørsel) er den effekten som er størst, selv om den blir utvannet av de poengene jeg kom med som økt kronekurs, kjøp av utenlandske varer og bruk av utenlandsk arbeidskraft. Forstår jeg deg riktig?

 

Dersom man kun kjøper utenlandske varer og kun bruker utenlandsk arbeidskraft som ikke etterspør varer og tjenester her i landet har du et poeng.

 

Det er sjelden det blir netto resultatet av å øke den statlige pengetilførselen. Vi får som du er inne på vanligvis både "demand pull" og "cost push" inflasjon i form av en forsterket lønns- lønn eller lønns prisspiral.

 

Tradisjonell norsk økonomi, ofte kalt fastlandsnorge, trenger ikke

1. Styrket kronekurs.
2. Økt rente.
3. Lønns lønns spiral.

[G]

1. Skal vi spare oss til fant da?

 

2. Skal vi fortsette å høre hylekoret som sier at "Uff og huff vi kan da ikke bruke penger innenlands fordi det vil påvirke økonomien før du snur deg". Dette er den mest idiotiske argumentasjonen jeg hører.

Altså dersom det først foreligger rom for å bruke en viss porsjon vel og merke av f.eks. oljefondet eller andre sparegriser og det er vilje for å utrette noe så skal disse politikerne kommer å denge den andre politikeren i hodet med dette TÅPELIGE argumentet.

 

Svaret på nr.2, er at dersom man først er åpen for bruke mer penger, så kan man få inn utenlandske oppdragsgivere til å løse dette, så "reiser pengene på tur til det store utlandet" hvor pengene IKKE KAN gjøre skade på norsk økonomi.

 

<ironi> Alternativ svar på nr.2 er: Gi nordmenn penger til å feriere så skal vi få brent litt penger utenlands. </ironi>

 

3. Man bør på forhånd definere hvor mye man skal kunne bruke av oljefondet, som man alltid har. Men, det er en sunn diskusjon om man kan få til å reparere etterslepet på vei, helse, med mere.

 

Tenk bare på den produksjonsgevinsten norsk næringsliv får dersom man får et bedre veinett til trailertrafikk. Vei er jo åpenbart den samferdselen som er hyppigst i bruk av næringslivet. Sjøtrafikk som nr.2 ? Og jernbanen er lite utnyttet.

Endret 17. august 2013 av G

[Gjest Slettet+9871234]

1. Skal vi spare oss til fant da?

Når renten stiger og kronen styrker seg får vi spekulativ kapitalinngang som ikke er bra for en liten åpen økonomi som den norsk. Økonomisk politikk er noen gange å balansere på knivseggen.

Jeg vet ikke om ditt innlegg blir mer overbevisende med ironi og latterliggjøring.

Ingen regjering har gjort mer på samferdsel enn den sittende. Det oppdager du om du tar deg en kjøretur i landet. Kollektivtilbudet er også bedret.

Der er en forskjell i å finansiere infrastruktur utbyggen via de ordinære statsfinanser, løpende skatter og avgifter og vår nasjonalformue. Finansiering via skatter av avgifter trekker også inn kjøpekraft. Dermed blir utslaget på samlet effektiv etterspørsel langt mindre enn å finansiere utbygging ved å redusere nasjonalformuen.

Noe av det dummeste jeg personlig hører er når noen kommenterer på hvor mye vi nå har tapt i formue. Det er naturlige svingninger på lik linje med flo og fjære. Når du blir spurt om havniået betrakter du de ikke kun på flo sjø.

Nok en grunn til å minne om: La ikke disse få kloa i vårt oljefond.

Det å bruke av fri kontantstrøm i form av skatter og avgifter har som nevnt en annen virkning enn å bruke av formuen. Når så skattlettelser i milliardklassen kommer på toppen av formuesfinansiering, er det som å trykke gassen i bånn i utforbakke.

Vi trenger ikke dette uansvarlige blåblå eksperimentet.

[тurbonєℓℓo]

Viktig å holde handlingsregelen!

[G]

 

Ingen regjering har gjort mer på samferdsel enn den sittende. Det oppdager du om du tar deg en kjøretur i landet. Kollektivtilbudet er også bedret.

 

 

 

Nei nå må du gi deg. Veinettet trenger sårt en oppdatering og utbedring, det er det som er sannheten. Sittende regjering er en handlingslammet saueflokk i mine øyne.

 

Nei, slipp inn ulven, så sauene får fart på seg.

 

 

 

Finansiering via skatter av avgifter trekker også inn kjøpekraft.

 

Dette er det vel kun rødgrønt som klarer å koke sammen!

Endret 17. august 2013 av G

[Gjest Slettet+9871234]

Viktig å holde handlingsregelen!

 

Venstre står beinhardt på det.

[G]

 

 

Økonomisk politikk er noen gange å balansere på knivseggen.

 

Det er klart det. Dette gjelder forøvrig samtlige partier i styrende posisjon. At AP har noen rådgivere i sentralbank og departement som har lite med politikk å gjøre som de følger rådene til er jo åpenbart.

 

For om de hadde handlet i strid med rådgiverne så hadde vi sett Norges økonomi skakkjørt. Dette tror jeg at samtlige partier er full beviste på, at de MÅ lytte til råd for å drive butikken.

 

Men, nå er det på høy tid å få inn friskt blod i regjeringen, og bli kvitt daukjøttet som ikke evner å forstå samtiden.

[тurbonєℓℓo]

Venstre står beinhardt på det.

Ja, og Unge Venstre vil senke den ytterligere:

 

Rettferdighet mellom generasjoner – senk handlingsregelen

 

Venstre vil:

• Endre skattesystemet slik at det blir mer lønnsomt å drive, investere i og eie norske arbeidsplasser og bedrifter.
• Satse på næringsrettet forskning og kunnskapsutvikling i bedriftene.
• Styrke de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende.
• Redusere formueskatten og på sikt fjerne den.
• Øke tilgangen til risikokapital for gründere og nye bedrifter.
• Redusere rapporteringskrav og skjemavelde med 25 prosent.
• Følge handlingsregelen og føre en økonomisk ansvarlig politikk

Kilde