Er dette nøkkelen til et intelligent program?

[N*]

Hva skal til av kode, og ikke mist; hva skal til av maskinvare for å få en maskin til å forstå et spørsmål? Hva er et spørsmål? Hva er hva? Og kan man spørre en maskin hva som er hva? ? -> ? Ville maskinen bare blitt ett spørsmål? Hva om maskinen da har spørsmålet som input, og vi skriver et dikt til den. Kunne den laget en knyttning? Noe grunnleggende mønstergjennkjennelse.

 

Er selve spørsmålet grunnlaget for å lage en mønstergjennkjennelse? Derretter kommer mønstergjennkjennelsen ut av svarene som evnt blir programmert inn. Igjen: Er det mulig å få en maskin til å spørre hva som er hva? Hva er et spørsmål? Og kan man derretter bare fore maskinen med strøm, og så vandrer den avgårde og lever sitt eget liv i skogen? Mest sannsynlig ikke. Om man har et programmert spørsmål i en datamaskin. En søken etter utdypelse. Hva skjer om man prgrammerer spørsmålet til et spørsmål?

Endret 23. april 2013 av N*

[MrL]

Det er vel ekstremt avanserte algoritmer som må til. Men det er jo utrolig hva de har fått til allerede med Watson:

 

http://www.youtube.com/watch?v=5Gpaf6NaUEw

[Gjest Slettet+9871234]

Så du ikke Riksforsamlinga på mandag?

 

I fremtiden vil datamaskiner kunne oppføre seg som mennesker og blant annet gis stemmerett. Ta gjerne en titt på det programmet ( i det minste fra 5.25 -> )

 

Kan det tenkes at i fremtiden en gang har vi en robot som

1. Lege,
   
2. Jurist, (advokat og dommer)
   
3. Statsminister,
   
4. Konge?
   

Det er for tidelig å kjenne fremtiden.

 

Se også: Automate this - the rise of robots to tame big data

Endret 24. april 2013 av Slettet+9871234

[quantum]

Så du ikke Riksforsamlinga på mandag....

Glimrende program, og det er jo virkelig en tankevekker at vi i fremtiden kanskje må vurdere å gi våre teknologiske hjelpere egne borgerrettigheter. Enda viktigere å huske at vi lever i fremtiden akkurat nå også, hvor medisinske ekspertsystemer og diverse saksbehandlingssystemer med regelmotorer tar medisinske og juridiske avgjørelser hele tiden. Disse er nok langt unna å utvikle egen personlighet, men er veldig menneskelige på den måten at de gjør feil ... På et vis har de også en del "defacto" rettigheter, vi strekker oss ganske langt for å holde viktige systemer friske og lykkelige ...

Endret 24. april 2013 av quantum

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg har skrevet en 295 sider hovedoppgave om kaosteori / fraktaler / AI / Nevral Nett/ Radiale basis nett / kontroll av kaos / etc på mat nat UIO.

 

Man kan få til mye med nevrale nett. De kan trenes og det er nok ikke vanskelig å lage en virtuell kundebehandler. Flere siter har det allerede. Fordelen med en virtuell kundebehandler er at den lett kan behandle n kunder om gangen der n er så stor som kapasiteten på applikasjonen tillater.

[quantum]

Og utfra det man kan lese, sikkert behandle på en mer human måte enn enkelte saksbehandlere hos NAV også :o)

[Gjest Slettet+9871234]

En bot kan jo programmeres til alltid å svare høflig.

[GeirGrusom]

En bot kan jo programmeres til alltid å svare høflig.

Ikke hvis den leser for mye fra urban dictionary. Da må du vaske munnen dens.

[Gjest Slettet+9871234]

Der ville en bot latt være å svare

[GeirGrusom]

http://www.ibtimes.com/ibms-watson-gets-swear-filter-after-learning-urban-dictionary-1007734

 

Hehe

[Gjest Slettet+9871234]

But for the most part, even with the help of human editors, the Urban Dictionary still turns out to be a rather profane place on the Web. The Urban Dictionary even defines itself as "a place formerly used to find out about slang, and now a place that teens with no life use as a burn book to whine about celebrities, their friends, etc., let out their sexual frustrations, show off their racist/sexist/homophobic/anti-(insert religion here) opinions, troll, and babble about things they know nothing about."

1. Hvorfor skulle man bruke Urban Dictionary og
   
2. ikke plain Oxford English?
   
3. Det ville vel ikke blitt bedre om man brukte en bot som baserte seg på ordforrådet fra diskusjon.no?
   
4. Har du hørt om stopp ord?
   
5. Man kunne jo mate boten med stop ord.
   
6. Det er dog verre om boten trener seg selv.
   

GG: Har du eller andre noe konstruktivt å bidara med her:

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1502846

Endret 24. april 2013 av Slettet+9871234

[Laserbeam]

Etter å ha sett dokumentaren om Watson, så begynte jeg å tenke hvordan Google sin søkemotor er bygd opp. Bruker ikke den nesten samme søke algoritme?

[Gjest Slettet+9871234]

Matt Cutts June 15, 2009 about PageRank sculpting

 

"People think about PageRank in lots of different ways. People have compared PageRank to a “random surfer” model in which PageRank is the probability that a random surfer clicking on links lands on a page. Other people think of the web as an link matrix in which the value at position (i,j) indicates the presence of links from page i to page j. In that case, PageRank corresponds to the principal eigenvector of that normalized link matrix.

 

Disclaimer: Even when I joined the company in 2000, Google was doing more sophisticated link computation than you would observe from the classic PageRank papers. If you believe that Google stopped innovating in link analysis, that’s a flawed assumption. Although we still refer to it as PageRank, Google’s ability to compute reputation based on links has advanced considerably over the years. I’ll do the rest of my blog post in the framework of “classic PageRank” but bear in mind that it’s not a perfect analogy".

 

Mer:

http://web.archive.org/web/19981111183552/google.stanford.edu/

 

http://infolab.stanford.edu/pub/papers/google.pdf

 

http://www.ams.org/samplings/feature-column/fcarc-pagerank

 

http://www.informationweek.com/google-revealed-the-it-strategy-that-mak/192300292

[N*]

tok nettopp et lite notat. tenkte jeg kunne poste det her.

 

maskinkode:

selve essensen av det som ifølge funksjonen: "enhver regel i et program kan justeres", dermed kan man tenke, jeg kan plassere regler hvor som helst i et software, hva om jeg skulle plassere en regel et sted hvor ingenting kan justeres, ville jeg endt opp med en "bare regel"? Hvilken funksjon kunne dette hatt om du nå ser for deg den samme prosessen i hjernen din, mot samme funksjkjon, og hvordan kan sånt kodes? og hva kan det brukes til? hva om bare-regelen er noe som kan oppføre seg i forhold til noe.

[Jaffe]

Jeg forstår ikke en døyt av innleggene dine. Maskinkode er essensen av funksjonen "enhver regel i et program kan justeres"? Definer funksjon, definer regel. Hva mener du med å justere?

[N*]

Jeg forstår ikke en døyt av innleggene dine. Maskinkode er essensen av funksjonen "enhver regel i et program kan justeres"? Definer funksjon, definer regel. Hva mener du med å justere?

Bare glem det greiene der, det var ikke så veldig intelligent likevel, men det er en fin intro til det jeg skal poste nå, som jeg tror kan være grunnlag til et software som kan spå fremtiden.

 

maskinkode:

programmere forskning:

knytte alt om "info" direkte/(størrelsesbasert)flerkoblet/smeltet sammen til "mønster", og "spå" ut fra mønsterprosessering.

 

reaksjon:

infomønster+info som skal "avstøpningssmeltes", og hva skal skje når 2 forskjellige kombinasjoner av dette skal "vurderes/behandles mot et usikkert mål/mønstereksperimenteres/prosesseres i forhold til noe, og kun infomønstrene blir vurdert opp mot hverandre i forhold til noe.

 

hvordan kode det som binder 2 bokstaver sammen? hva er koden til blandingen av to "makt/viktighetssymboler" om det ikke er det å forske seg frem til en ultimat løsning? finnes det flere fremgangsmåter?

 

hva er det å ta en fleksibel form rundt et emne? og trengs noe som stolthet?

 

koden til kniven i menneskelig skarphet/læreprosess.

 

mønsteranalysering og mønsterskapelse mot multifunksjonsmønstre som grunnlag til kreativitet. koder og variabler rundt disse tekstene kan være starten på et nytt programmerings-språk.

 

koden for "interessere"? kan det være en søken etter det aller minste, fremfor det største? dette henger sammen med mye, men jeg finner ikke det rette eksempelet.

 

mønster for grunnleggende prosesser. hva er inspirasjon?

 

mønsteret/støpeformen til grunnleggende mønsterbeskrivelse/inspirasjon. mot inspiratorutvikling ved analysering av mønstere basert på videreført duploeksentri (kunst).

 

mønsterforståelsesreglement: om man har mønsteret kan man spå alt om. skape en søken etter et mål som er umulig å nå, og noe rart vil dukke opp ettersom hvilke temaer prosessen knyttes opp til.

 

helhetlig teori: o-verk. en sirkel av liv. opp til himmelen, ned på jorden igjen, inn og ut, osv.

 

kan "egohistoriseres/ bibelreligiøsifiseres", og danne grunnlag for tro, som igjen danner ideer ut ifra hva troen er grunnlagt på. hva er tro? funksjonsmønstre? om du går tom for inspirasjon i et viktig forskningsprosjekt som går ut på å grunnlegge noe stort for en befolkning, går det ann å ta kontakt med bibelens menneskelige fleksibilitet, og på den måten komme et steg videre i en vanskelig inspirasjonsprosess. måten man presenterer emnet for bibelen: blar opp på en tilfeldig side, og les noe helt tilfeldig. Det du leser vil være det som blir diskutert/belyst av deg og bibelen. Men hva er da bibelen utover det at det er en egohistorisering. Bibelen kan gi deg nok grunnleggende kunnskap om livet til at du kan spå fremtiden, og skape en visjon.

 

 

-videreføring:

 

 

The basics of psychedelic art.

The shape of functionpatterncreativity.

Creative functionalism (The function of patterns which are patterns of function; used for prediction).

Paintings that work as a creative workshop that you can break the barriers between time and space with, or even design a formulabased system for processing universes to paradise/create the ultimate system in an universe (a black hole).

 

 

Hva er en kreasjon laget kun for å være kreativt inspirerende? Og hva er inspirasjon? Hvordan fungerer avanserte, kreativt stimulerende prosesser? Dette er kunsten for deg som ønsker å gjøre store ting, eller oppretholde en forvaltning.

 

Hva om det er et mønster, og et slags språk laget for å formidle funksjon bestående av et levende regelverk og system.

 

Om du blir bedre kjent med en av kreasjonene vil det lære deg å skape fleksibilitet i funksjonene innenfor grunnleggende mønstere i hjernen, og dermed også alt menneskeskapt. Du kan ta for deg både det indre og det ytre med disse mønstrene. Det hjelper også på din mentale helse. Funksjonkreativiteten i bildet kan være et grunnleggende fleksibelt mønster som hjelper deg å se deg selv i maleriet, om du da har noe som kan utvikles i deg selv, vil du nå i teorien være to om det. Bruk den konstruerte kreative maskinen til å skape/kreativisere verket. Denne kunsten hjelper deg å utvikle deg, eller hjelper deg utvikle noe. Det er det kreative instinkt utviklet mot utvikling, og en av disse kreasjonene kan f.eks være en sammensetning av matematiske formler, om du ser på en matematisk formel som en maskin, er det

grunnlag for tro, og dermed grunnlag for et nytt middel. Men i bunn og grunn er det bare utdypning av estetisk kreativitet.

 

Dette er hverken popbasert propagandakunst, det er ingen markedsføring mot en målgruppe, eller noen trend. Det er et verktøy som kan brukes i sosiale settinger, men det relaterer ikke direkte til noe sosialt, men språket er likevel universalt. Bruk hele tiden kreativiteten du lærer av å forsøke å finne frem til ultimatformelen på bildet, så kanskje du finner den. Jeg vet at i teorien kan du lære deg å spå fremtiden med et slikt kunstverk som dette. Håper du fikk et lite innblikk i hvordan det kan gjøres med kreativgrunnlagsutvikling ved hjelp av verkene og denne teksten.

 

Du må gjerne ha funnet flere bruksområder for universalkoden som ligger i hvert verk, før du lærer deg å spå fremtiden med det. Derretter, når du har funnet selve spådomskoden trenger du kun et utgangspunkt for å kunne beregne deg frem til svaret på oppgaven. Begynn med problemstillingen: "hvordan lage en tryllestav/altmuligmaskin/paradisrevulusjonatormaskin" som kan totalforandre

et helt univers i løpet av kortest mulig tid.

Og hva er så poenget med denne leken, om universet er uenderlig. Eller du kan forske på hva som helst annet. Men husk: det krever at du har dyp innsikt i, eller "kjenner" kunstverket på alle mulige

måter.

 

Fordi kreativitet brukes til å komme seg gjennom prosesser, kan man bruke ren funksjonmønsterkreativitet til å forutse avanserte formler basert på erfaring med kunstverket, og teoriene rundt det. Ved analyse av kreative prosesser mot en

hovedprosess eller en tankemaskin for å lage prosesser grunnlagt på funksjonsmønster/flytende, estetisk korrekt mønstring.

 

Kreativitet er i bunn og grunn en arbeidsbenk med flere ressurser og verktøy eller funksjoner, akkurat som at et av kunstverkene er en arbeidsbenk for øyet, og så hjernen. Det er veldig viktig å ikke asosiere formene med noe annet enn deg selv og prosjektet. Om ett av verkene var en bedrift, ville du klatret i gradene hvor det handler om å dyrke inspirasjon, jo høyere du kommer i gradene, jo kortere blir læringsprosessen.

[N*]

Jeg forstår ikke en døyt av innleggene dine. Maskinkode er essensen av funksjonen "enhver regel i et program kan justeres"? Definer funksjon, definer regel. Hva mener du med å justere?

en regel som bestemmer lydvolum kan justeres/tilpasses.