Gå til innhold

Boligpolitikk og den nye boligmeldingen.


Gjest Slettet+9871234

Anbefalte innlegg

Gjest Slettet+9871234

Så foreligger endelig den boligmeldingen som mange har ventet spent på:

 

http://www.regjering...7000DDDPDFS.pdf

 

Spørsmålet er om den vil bidra til å bedre situasjonen for unge som vil inn på boligmarkedet. Min sønn på 28 år har ventet spent på meldingen og blitt skuffet over mye prat og lite handling.

 

Fra husbankens side http://www.husbanken...boligmeldingen/ kan vi lese

 

- Stortingsmeldingen viderefører hovedlinjen i norsk boligpolitikk. Meldingen gir godt grunnlag for ytterligere målretting av Husbanken. Stadig flere grupper har vanskeligheter med å etablere seg på boligmarkedet. Våre virkemidler for bygging av studentboliger, bruk av grunnlån til oppføring og boligsosiale formål, startlån og økt kunnskap om og oversikt over leiemarkedet er viktig for boligforsyningen. Jeg er også tilfreds med at det foreslås tiltak for å få bedre kunnskap om leiemarkedet og virkemidler for å bedre langsiktigheten for leietakere. Både eie- og leiemarkedet er viktig for vanskeligstilte, sier husbankdirektøren i en kommentar til Stortingsmelding nr 17 Byggje – bu – leve som ble lagt fram av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete fredag 8. mars.

 

Boligforsyning

Bedre statlig samordning og etablering av ny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid er viktig for å få flere boliger generelt og for boligsosialt arbeid spesielt. I dag er boligmarkedet under press, særlig i de største byene.

 

- Når det er mangel på boliger blir det enda vanskeligere for utsatte grupper å komme inn på boligmarkedet. I Boligmeldingen legger regjeringen opp økt til boligbygging. Dette er avgjørende for å nå boligpolitiske mål, sier Bård Øistensen.

 

Kraftigere og målretting

Bostøtten og startlånet er to av de viktigste ordningene for å skaffe eller beholde eid eller leid bolig.

 

- Bostøtten har de siste årene fått redusert effekt, og det er stort behov for å justere regelverket slik at støtten holder tritt med kostnadsutviklingen. Jeg er også tilfreds med at regjeringen er opptatt av å innrette startlånordningen på en slik måte at den forbeholdes grupper som er varig vanskeligstilt på boligmarkedet.

 

Etterspørsel etter både startlån og grunnlån er fortsatt økende. Vi merker oss at Stortingsmeldingen legger til rette for en målretting av grunnlånet mot kommunale formål, blant annet for i sterkere grad å kunne bidra til bosetting av flyktninger.

 

- For oss som fagdirektorat er det alltid ønskelig at det legges til rette for enda kraftigere virkemidler, tydelige mål og høye ambisjoner. Stortingsmeldingen representerer et svært godt utgangspunkt for å lykkes med dette, sier Øistensen.

 

Vil en eventuell borgerlig regjering gjøre dette bedre? Jfr.

 

Fra asken til ilden - et eksempel på borgerlig politikk etter siste kommunevalg.

 

Se også:

 

LO vil hjelpe unge inn på boligmarkedet

 

Er det mulig å få til en saklig debatt rundt dette viktige temaet?

Endret av Slettet+9871234
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg tviler på at noen politikerne har ryggrad nok til å gjøre skikkeig effektive/upopulære tiltak. Tiltak som monner sitter langt inne fordi det vil gå ut over noen. Politikerne er konfliktsky og styrer unna sånne tiltak. Uten å ha lest boligmeldingen så spår jeg at den i beste fall justerer kursen i litt mindre destruktiv retning.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Er det mulig å få til en saklig debatt rundt dette viktige temaet?

 

Det er vel heller tvilsomt at politikerne gjør noe som forringer verdien på boligene deres.

 

Innvandringen hjelper i alle fall ikke.

 

:wallbash:

Lenke til kommentar

Tiltak som kunne monnet:

  • Redusere jordvernet til fordel for byutvidelser på de bynære stedene med størst behov.
  • Innse at grensa til Oslomarka og tilsvarende naturområder rundt andre byer ikke kan stå til evig tid og flytte grensene.
  • Investere stort i infrastruktur (vei og bane) for å redusere reisetiden for de som bor i utkanten av byene.
  • Være mindre konfliktsky og øke bruken av ekspropriasjon for å forbedre infrastruktur og fornye de boligområdene med lavest folketetthet til tettere byggetyper. Dette gjelder særlig de trikkenære eneboligområdene i Oslo vest.

Dette er tiltak som kunne monnet, men politikerne er konfliktsky og prioriterer god medieomtale/gjenvalg fremfor gode løsninger for framtida. Politikerne skyver problemet forran seg og boligprisene tårner seg opp, kanskje i påvente av at en ny regjering skal ta de upopulære avgjørelsene så de nåværende kan bli gjenvalgt 4 år senere. Kanskje regjeringsperiodene er for korte? De preges i hvert fall av alt for kortsiktig tenking og konfliktskyhet. At statsbudsjettet har økt mer enn KPI de siste 20 årene tyder nok også på at det er lett å pøse ut penger for å bli populær og gjenvalgt. I min kommune sliter politikerne med samme problem. To perioder med rødt styre har økt gjelda med 30%, tilsvarende 1 års kommunebudsjett. Mye flott er bygget, men nå kommer de harde tidene med kutt og økonomistyring for å betjene lånegildet. Det er det de blå som tar seg av, men de røde vil sikkert vinne neste gang med argumenter om at de blå har fått til for lite (bygg, veier, satsinger etc). Så har vi det gående igjen.

 

Et godt mål på politikernes evne til å styre boligpolitikken er boligprisene. Ideelt sett burde boligprisene fulgt KPI. Med andre ord: boligpolitikken har vært alt for dårlig styrt de siste 20 årene.

Endret av Simen1
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Bra post.

 

Et godt mål på politikernes evne til å styre boligpolitikken er boligprisene. Ideelt sett burde boligprisene fulgt KPI. Med andre ord: boligpolitikken har vært alt for dårlig styrt de siste 20 årene.

 

Godt poeng.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Boligpolitikken avhenger ikke av dèt å legge ut dyrket mark til boliger.

 

Finnes knauser og berggrunn nok her i landet for å bygge boliger.

Boliger står best også på fast grunn.

 

Man har innført diverse tiltak som har fordyret boliger.

 

Tilgjengelighet for rullestolbrukere osv, osv.

 

Samme tiltak har fordyret slike boliger - slik at en stor andel av befolkningen fremdeles bor i gamle leiligheter som er både tungvinte og brannfarlige.

 

Altså tiltak har gjort mye vondt værre.

 

 

Nå har FRP fremstilt seg som det gamle AP.

 

Vet ikke om det er så lurt.

 

Bolignøden var enorm på 50-tallet - og AP har ført oss tibake til fordummen tid.

 

YoT8blGIs3ynPqfUMBJRegY431K6Gv4LAamOS8_io1uA_zps7a3fb7b3.jpg

 

Boligmangel blir etterhvert ett av de største samfunnsproblemene i Norge på 1950-tallet. Boforholdene for mange familier er den rene slum. Se hvilke konsekvenser boligmangelen får for den vanlige borger, og hvilke krav de stiller overfor styresmaktene. Kravene skal etterhvert nå helt fram til kong Haakon VII.

 

http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/257131

 

Vi er på full fart tilbake til tida med arbeiderboliger.

 

Små trange rekke/blokkboliger - gjerne eid av arbeidsgiver, hvor mor, far og barneflokk er stuet sammen.

 

De er de heldige - de mindre heldige får ikke bolig.

 

Steder som Gruben, Selfors++ i Mo i Rana var hovedseter for arbeiderboliger for Jernverket og koksverket på 50-60 og 70-tallet.

 

Mange steder i landet ståa var det samme.

 

Ensrettet boliger, i dårlig kvalitet - rettet mot arbeidere som en gruppe.

 

Joda - har allerede nevnt tiltak for nye boliger, men arbeiderboliger er ikke livstidsboliger - er myntet på de i arbeidsførlig stand og alder.

Lenke til kommentar
Boligpolitikken avhenger ikke av dèt å legge ut dyrket mark til boliger.

 

Finnes knauser og berggrunn nok her i landet for å bygge boliger.

Det er like tåpelig som å si at det finnes nok knauser og berggrunn her i landet som kan tilpasses for jordbruk og dyrkes.

 

Boligbygging krever ikke dyrket mark, men bynær mark. Av og til kolliderer disse interessene og da bør interessene og behovsgraden vurderes opp mot hverandre. I områder med sterkt boligpress betyr det at dyrkbar mark må vike på samme måte som dyrkbar mark vil vinne i områder med lite boligpress. Vi hører ofte om dyrkbar mark, også av god kvalitet, som legges ned og blir liggende udyrket. Landet mangler over hodet ikke dyrkbar mark. Det er mye mer dyrkbar mark enn dyrket mark, også av god kvalitet. Bynære områder sliter med et massivt boligpress og av og til finner man dyrkbar mark midt i interesseområdene. Dette gjelder en svært liten del av den dyrkbare marka i Norge.

 

En målestokk for hvor massivt boligpresset er sammenlignet med behovet for dyrket mark er tomteprisene og landbrukseiendom-prisene. I det aller meste av landet er boligpresset så lavt at arealprisen styres nesten utelukkende av landbruket. I pressområder rundt byene er det boligmarkedet som styrer prisene. Behovet er så stort at man lett kan finne 10-100 ganger høyere arealpriser enn det man finner i landbruket. Landbruksfolk som på død og liv vil blokkere bynære dyrkbar mark-områder for omregulering til boliger har ikke peiling på hvor stort boligpresset er. De få konfliktområdene i bynære strøk bør ut i det åpne markedet sånn at boliger vs landbruk kan konkurrere om de på likere vilkår.

 

Ellers er jeg enig i den tragiske utviklingen med arbeiderboliger. Det skyldes i mye høyere grad de generelle boligprisene grunnet for lite boligbygging enn det skyldes nye byggeforskrifter. Byggeforskriftene har bidratt de også, men ikke så mye. Byggeforskriftene har gått langt og nå er det de eldre boligenes tur til å møte strengere krav. Det trengs både med tanke på brannsikkerhet, energibruk og helsemessige grunner. Drømmen om livsløpstandard enebolig kan ikke oppfylles for folk med vanlig økonomi uten massiv boligbygging rundt byene og tilhørende utbygging av infrastruktur i disse områdene for å møte det økte transportbehovet.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Et problem i boligpolitikken som er underkomunisert, er kommunenes praksis i forvaltning av boligstimulanse. Stort sett alle kommuner operer med en minste botid, typisk 5 år, i kommunen før innbyggere kommer i betraktning for støtteordninger, kommunale boliger, selvbyggerprosjekter etc. Dette bidrar til at lavtlønte skyves lenger og lenger ut i periferien.

 

Når unge arbeidsinnflytteres boutgifter stiger en over hodet, før en har bodd lenge nok i kommunen, blir løsningen å skifte kommune. Flytter man da til en billigere kommune får man heller ikke startlån der fordi man ikke har bodd der lenge nok. ETC.

 

Denne gjennomtrekken, gjør noe med kommunenes statistiske grunnlag for boligpolitiske beslutninger. Komunene i pressområder får et feilaktig positivt inntrykk av tilstanden i boligmarkedet og underestimerer behovet.

Endret av sofokles
Lenke til kommentar

Tiltak som kunne monnet:

  • Redusere jordvernet til fordel for byutvidelser på de bynære stedene med størst behov.
  • Innse at grensa til Oslomarka og tilsvarende naturområder rundt andre byer ikke kan stå til evig tid og flytte grensene.
  • Investere stort i infrastruktur (vei og bane) for å redusere reisetiden for de som bor i utkanten av byene.
  • Være mindre konfliktsky og øke bruken av ekspropriasjon for å forbedre infrastruktur og fornye de boligområdene med lavest folketetthet til tettere byggetyper. Dette gjelder særlig de trikkenære eneboligområdene i Oslo vest.

Dette er tiltak som kunne monnet, men politikerne er konfliktsky og prioriterer god medieomtale/gjenvalg fremfor gode løsninger for framtida. Politikerne skyver problemet forran seg og boligprisene tårner seg opp, kanskje i påvente av at en ny regjering skal ta de upopulære avgjørelsene så de nåværende kan bli gjenvalgt 4 år senere. Kanskje regjeringsperiodene er for korte? De preges i hvert fall av alt for kortsiktig tenking og konfliktskyhet. At statsbudsjettet har økt mer enn KPI de siste 20 årene tyder nok også på at det er lett å pøse ut penger for å bli populær og gjenvalgt. I min kommune sliter politikerne med samme problem. To perioder med rødt styre har økt gjelda med 30%, tilsvarende 1 års kommunebudsjett. Mye flott er bygget, men nå kommer de harde tidene med kutt og økonomistyring for å betjene lånegildet. Det er det de blå som tar seg av, men de røde vil sikkert vinne neste gang med argumenter om at de blå har fått til for lite (bygg, veier, satsinger etc). Så har vi det gående igjen.

 

Et godt mål på politikernes evne til å styre boligpolitikken er boligprisene. Ideelt sett burde boligprisene fulgt KPI. Med andre ord: boligpolitikken har vært alt for dårlig styrt de siste 20 årene.

Jeg er helt enig i hva du skriver. Et videre punkt er å forenkle loverket. Altfor mange lover som gjør det utrolig vanskelig for private investorer å bygge boliger.

 

Problemet er ikke bare at de er konfliktsky, men også at det er ikke en interesse blandt de fleste nordmenn. Om staten skal bygge boliger så vil det koste penger, og det betyr kutt andre steder. I tilegg om staten bygger så bygger de feil boliger som de vil tape på. Man vil gjerne at staten skal bygge subsidierte boliger for fattige, siden det er de som sliter mest, men det er ikke en god langsiktig boligpolitikk. En god langsiktig boligpolitikk er å bygge boliger for middelklassen og la fattige flytte inn i de boligene middelklassen flytter ut av.

 

Staten kan også velge å gi insentiver til å bygge, men det kommer alltid med en kostnad, Redusere jordvernet vil treffe bøndene. Bryte grensene er tabu fordi folk er redd for at de vil ta mer av nordmarka. Infrastruktur koster penger og fortetting, spesielt med ekspropriasjon er svært upopulært blandt boligeiere i nabolaget. Forslagene dine ville ha skjedd om folk har interesse i å redusere boligprisene, men majoriteten har ikke det siden de eier bolig. Det er et mindretall som er unge og skal inn i boligmarkedet.

 

Politikerene har lite interesse i lave boligpriser og likeledes med majoriteten av befolkningen som eier bolig. Har du en bolig vil du gjerne se prisen stige. Mangel på politisk interesse er hvorfor det ikke blir gjort noe.

Endret av Camlon
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Man vil gjerne at staten skal bygge subsidierte boliger for fattige, siden det er de som sliter mest, men det er ikke en god langsiktig boligpolitikk.

 

En god langsiktig boligpolitikk er å bygge boliger for middelklassen og la fattige flytte inn i de boligene middelklassen flytter ut av.

 

Å hjelpe en lavtlønnet gruppe i noe som helst har vel aldri vært økonomisk god politikk men hjelp til de som trenger det.

 

Selv om man lager boliger for middelklassen må man like vel ha penger for å flytte inn i de boligene disse flytter ut av hvis da ikke staten bygger noen hundre tusen boliger på en gang som vil få boligprisene til å stupe.

Lenke til kommentar

Å hjelpe en lavtlønnet gruppe i noe som helst har vel aldri vært økonomisk god politikk men hjelp til de som trenger det.

 

Selv om man lager boliger for middelklassen må man like vel ha penger for å flytte inn i de boligene disse flytter ut av hvis da ikke staten bygger noen hundre tusen boliger på en gang som vil få boligprisene til å stupe.

Da får man heller subsidiere dem, mens man bygger boliger for middelklassen. Å bygge boliger for fattige mennesker er ikke en god løsning fordi det forverrer huskvaliteten i Norge.

 

Hvis du har lyst til å se konesekvensene av en slik politikk, ta en titt på New York. Der får man elendige hus som koster altfor mye penger. Heldigvis har de muligheten til å flytte ut av New York, men i andre land som Russland er de ikke like heldige. Hadde New York hatt en annen boligpolitikk hvor de bygget boliger for middelklassen istedenfor for fattige så ville de ikke hatt de samme problemene.

 

Tenk på boligmarkedet på denne måten. Det er f.eks. 900K personer som ønsker å bo i en by. Hvis det er 400K dårlige boliger, 100K OK boliger, så betyr det skyhøye priser for de OK boligene. Har man derimot ingen dårlige boliger, 300K OK boliger og 300K gode boliger så vil boligprisene for en dårlig bolig være langt lavere. Derfor er det viktig å forbedre, ikke forverre boligkvaliteten.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Boligkvaliteten er vel generelt mye bedre i dag enn for noen tiår siden og spesielt er det mye bedre på Sørvestlandet der oljen flyter i strie strømmer.

Lenke til kommentar

Boligkvaliteten er vel generelt mye bedre i dag enn for noen tiår siden og spesielt er det mye bedre på Sørvestlandet der oljen flyter i strie strømmer.

Det er fordi det bygges langt mer på sørvestlandet. I f.eks. Rogaland har det blitt bygget 53769 boliger for 100K mennesker siden 1993 med et areal på 144 m^2 is gjennomsnitt. I Oslo har det blitt bygget 43942 boliger for 150K mennesker med 100 m^2 i gjennomsnitt.

 

Det betyr at i Oslo har vi bygget 29 m^2 per person mens Rogaland har bygget 77 m^2 per person. Boligkvaliteten har forverret seg i Oslo på grunn av en uduglig boligpolitikk.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Det betyr at i Oslo har vi bygget 29 m^2 per person mens Rogaland har bygget 77 m^2 per person. Boligkvaliteten har forverret seg i Oslo på grunn av en uduglig boligpolitikk.

 

Og der styrer?

 

For å repetere fra første post:

 

Fra asken til ilden - et eksempel på borgerlig politikk etter siste kommunevalg.

 

De borgerlige i Askim er faktisk verre, ettesom de ikke har satt seg inn i saken.

Lenke til kommentar

 

 

Staten kan også velge å gi insentiver til å bygge, men det kommer alltid med en kostnad, Redusere jordvernet vil treffe bøndene. Bryte grensene er tabu fordi folk er redd for at de vil ta mer av nordmarka. Infrastruktur koster penger og fortetting, spesielt med ekspropriasjon er svært upopulært blandt boligeiere i nabolaget. Forslagene dine ville ha skjedd om folk har interesse i å redusere boligprisene, men majoriteten har ikke det siden de eier bolig. Det er et mindretall som er unge og skal inn i boligmarkedet.

 

Politikerene har lite interesse i lave boligpriser og likeledes med majoriteten av befolkningen som eier bolig. Har du en bolig vil du gjerne se prisen stige. Mangel på politisk interesse er hvorfor det ikke blir gjort noe.

 

Det må være pga uvitenhet isåfall, store deler av den boligeiende befolkningen har interesse av at boligprisene skal synke.

 

AtW

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Vis vi ser på dette historisk, når kom boligspekulasjonen til Norge? Jeg mener, en gang i tiden ble leiligheter subsidiert, solgt, og kunne kun bli videresolgt under et pristak.

 

Det var vel under en tidligere Willoch regjering boligmarkedet ble slupper fri om jeg ikke husker alldeles feil. Det er vel få som i dag vil tilbake til tiden før det var fri omsetning av boliger?

 

Selv om vi kanskje også der har gått fra (asken til ilden les) et altfor regulert

 

Det må være pga uvitenhet isåfall, store deler av den boligeiende befolkningen har interesse av at boligprisene skal synke.

 

AtW

 

til et mer spekulativt boligmarked.

Endret av Slettet+9871234
Lenke til kommentar

Da får man heller subsidiere dem, mens man bygger boliger for middelklassen. Å bygge boliger for fattige mennesker er ikke en god løsning fordi det forverrer huskvaliteten i Norge.

 

Hvis du har lyst til å se konesekvensene av en slik politikk, ta en titt på New York. Der får man elendige hus som koster altfor mye penger. Heldigvis har de muligheten til å flytte ut av New York, men i andre land som Russland er de ikke like heldige. Hadde New York hatt en annen boligpolitikk hvor de bygget boliger for middelklassen istedenfor for fattige så ville de ikke hatt de samme problemene.

 

Tenk på boligmarkedet på denne måten. Det er f.eks. 900K personer som ønsker å bo i en by. Hvis det er 400K dårlige boliger, 100K OK boliger, så betyr det skyhøye priser for de OK boligene. Har man derimot ingen dårlige boliger, 300K OK boliger og 300K gode boliger så vil boligprisene for en dårlig bolig være langt lavere. Derfor er det viktig å forbedre, ikke forverre boligkvaliteten.

 

Ingen problem med å se at dårlige boliger ikke er like bra som gode boliger.

 

Det du har igjen å bevise er hvorfor skal boligene bli dårligere fordi de subsidieres og selges til en spesiell gruppe som ikke er middelklassen?

Lenke til kommentar

Ingen problem med å se at dårlige boliger ikke er like bra som gode boliger.

 

Det du har igjen å bevise er hvorfor skal boligene bli dårligere fordi de subsidieres og selges til en spesiell gruppe som ikke er middelklassen?

De blir dårligere fordi det er umulig å selge dem for profitt. Staten vil da prøve å kutte kostnadene og da ender man opp med elendige boliger.

 

Boliger for middelklassen kan bli solgt for langt mer, ergo staten vil da ha råd til et langt bedre boligkvalitet.

 

Det må være pga uvitenhet isåfall, store deler av den boligeiende befolkningen har interesse av at boligprisene skal synke.

AtW

Det er riktig at økonomisk så har de interesse av at boligprisene vil synke, men det forstår ikke folk flest. Se de at boligprisene går opp fra 2M til 5M så har de blitt 3M kroner rikere. Det synes mange er fantastisk.

 

Det de glemmer er at å kjøpe noe bedre koster nå 10M istedenfor 4M.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...