Gå til innhold

Gjest Slettet+9871234

Anbefalte innlegg

Gjest Slettet+9871234

Alle de 27 Eu landene kom i natt til enighet om et nytt Europeisk Banktilsyn som skal overvåke de over 200 største bankene i EU. Dette tilsynet skal ligge til sentralbanken. Noen mener at det må ligge en kineisk mur mellom disse to rollene så de ikke blandes.

 

En julegave til EU landene mener noen. Dette er det viktigste som har skjedd siden Euroen mener andre. Dette er første skritt mot en Europeisk bankunjon.

 

Tilsynet skal hindre nye bankkriser og sørge for at svake banker kan få tilført midler.

 

Dermed brytes båndet mellom stat og banker ved at penger kan lånes direkte til svake banker uten at det krever statlig godkjennelse.

 

Les mer her:

http://www.nrk.no/ok...i-eu-1.10770950

 

http://www.dn.no/for...icle2526563.ece

 

Dette løser ikke dagens krise, men det kan forhindre fremtidige kriser.

Endret av Slettet+9871234
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+9871234

Tlsynet kan vel ikke ha den effekten. Det er jo et tilsyn som skal overvåke banksektoren og hindre fremtidige kriser.

 

Det kutter også lenken mellom suverene stater og banksektoren. Tilsynet vil ikke se dagens lys før i 2014. England, Sverige og Tsjekkia har sagt at de vil stå utenfor. Tilsynet er også først og fremst rettet mot Erro landene.

Lenke til kommentar

Tlsynet kan vel ikke ha den effekten. Det er jo et tilsyn som skal overvåke banksektoren og hindre fremtidige kriser.

 

Det kutter også lenken mellom suverene stater og banksektoren. Tilsynet vil ikke se dagens lys før i 2014. England, Sverige og Tsjekkia har sagt at de vil stå utenfor. Tilsynet er også først og fremst rettet mot Erro landene.

 

Du skrev det skal tilføre likviditet til dårlige banker. Hint: Moral hazard.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Du skrev det skal tilføre likviditet til dårlige banker. Hint: Moral hazard.

 

Skrev jeg det, er det feil. De skal sørge for at det ikke trenger statlig godkjennelse. Deremd er det ikke sikkert at det blir mer liberalt.

 

Her

 

UBS Libor fine could top $1bn

 

er en rykende fersk nyhet om hvor viktig et slikt tilsyn kan være.

 

 

Up to 10 authorities around the world are investigating potential manipulation of the rate in a probe that has embroiled around 20 banks and interdealer brokers. The first arrests in the investigation were made this week by the UK authorities. One of the arrested men, Tom Hayes, used to work for UBS. His solicitor declined to comment on Thursday.

 

UBS’s settlement is expected to involve four regulators, the US Department of Justice, the US Commodity Futures Trading Commission, the UK Financial Services Authority and the Swiss regulator Finma, which is UBS’s primary supervisor.

 

See også relatert WSJ artikkel: http://online.wsj.co...2124542932.html

Endret av Slettet+9871234
Lenke til kommentar

Du skrev det skal tilføre likviditet til dårlige banker. Hint: Moral hazard.

 

Hva er egentlig galt med å tilføre likviditet i økonomien? Monetarister argumenterer jo nettop for at pengepolitikken er det viktigste virkemiddelet, eller er det noe jeg har misforstått?

Lenke til kommentar

Hva er egentlig galt med å tilføre likviditet i økonomien?

 

Hva er egentlig galt med falskmyntneri? Det fører jo likviditet til økonomien.

 

Det jeg egentlig siktet til var at om dårlig styrte banker er sikret likviditet, vil de maksimere sin risiko for å tjene mest mulig penger, - Moral Hazard.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Moral_hazard

Endret av Austrian Economist
Lenke til kommentar

Hva er egentlig galt med falskmyntneri? Det fører jo likviditet til økonomien.

I en lavkonjuktur vil økt likviditet føre til lavere rente på kort sikt, noe som forbedrer situasjonen ved å føre til høyere endringsrate i BNP.

 

På lang sikt kan man argumentere for at samlet prouksjon av varer og tjenester tenderer mot et naturlig nivå, slik at økonomien ender opp med et høyere prisnivå og uforandret BNP, men ønsker man en stabil inflasjonsrate (noe de fleste monetarister gjør?) er det gunstig å tilføre likviditet i økonomien for å,

 

(1) stabilisere BNP på kort sikt og

(2) stabilisere inflasjonsraten på lang sikt.

 

På lang sikt vil jo et høyere prisnivå føre til at realpengemengden forblir uforandret, altså forholdet mellom den nominelle pengemengden og faktiske priser i økonomien.

Lenke til kommentar

I en lavkonjuktur vil økt likviditet føre til lavere rente på kort sikt, noe som forbedrer situasjonen ved å føre til høyere endringsrate i BNP.

 

På lang sikt kan man argumentere for at samlet prouksjon av varer og tjenester tenderer mot et naturlig nivå, slik at økonomien ender opp med et høyere prisnivå og uforandret BNP, men ønsker man en stabil inflasjonsrate (noe de fleste monetarister gjør?) er det gunstig å tilføre likviditet i økonomien for å,

 

(1) stabilisere BNP på kort sikt og

(2) stabilisere inflasjonsraten på lang sikt.

 

På lang sikt vil jo et høyere prisnivå føre til at realpengemengden forblir uforandret, altså forholdet mellom den nominelle pengemengden og faktiske priser i økonomien.

 

Med andre ord er falskmynteri bra så lenge de falske pengene brukes?

 

Nei, jeg er ikke en monetarist.

Lenke til kommentar

Hva er egentlig galt med å tilføre likviditet i økonomien? Monetarister argumenterer jo nettop for at pengepolitikken er det viktigste virkemiddelet, eller er det noe jeg har misforstått?

 

Den tradisjonelle måten å fjerne en krise på er å utsette den. Krisen kommer? Lån ut nok penger til bankene at de ikke kan oppleve å bli slått konkurs fordi folk tar ut pengene. Neste krise kommer før man har fått nedbetalt? Problems.

Opprette en sentralbank for å gi ut lån? Man utsetter krisen intil bankene har lånt sentralbanken tom, og så kommer en krise, som blir en stor krise fordi man utsatte den til flere har potensialle til å slite.

Poenget er at å skyte inn penger i økonomien via lån er bare en problemutsetter på lang sikt, selv om det er en fin kortsiktig løsning.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Grunnlaget for at jeg ikke er for pengepolitikk, eller trykking av penger, er at det tar reell verdi fra de som har penger(også kalt tyveri), og overfører den til de som ikke har. Sparerne taper, lånerne vinner. De største lånerne er selvfølgelig Big <something>. Stater, banker, og store selskaper som har mulighet til å ta opp store lån. Småsparerne taper. Insentivene til låneopptak gjør at finansnæringen, og de næringer som er spesielt følsomme for låneopptak, som bolignæringen, blir bobler. Lavere renter enn markedet ville ha priset dem til selv gir markedssignaler om at det er mer oppspart kapital(eller tidligere arbeidskraft, nåværende kjøpekraft) i markedet enn det egentlig er. Det gir inntrykk av at vi har jobbet mer i fortiden så vi kan konsumere mer i dag. Når det ikke er tilfelle så mangler man plutselig en hel mengde økonomisk vekst som markedet signaliserte at eksisterte, men som aldri eksisterte. Da stopper veksten.

 

økte låneopptak har også en annen virkning som forsterker markedssvingningene, nemlig gearing. 100 kr blir til 1000 kr. tilgjengelig kapital øker(og minker) eksponensielt.

 

 

Jeg hadde ikke hatt noe problem med hvordan staten går frem i sin styring av NOK, om NOK ikke hadde vært tvunget betalingsmiddel.

Lenke til kommentar

Så lenge en lavere rente fører til økt investeringsetterspørsel, og denne etterspørselen er en stigende funksjon av inntekten : ja.

 

Lavere rente fører til økt konsumeringsetterspørsel. Folk tar penger ut av banken og bruker dem(det er ihvertfall tanken).

Endret av Austrian Economist
Lenke til kommentar

Ok, så hvorfor ikke la alle gjøre det? Hvorfor gjøre forskjell på folk? Folk er folk og alt det der.

Nei, folk er ikke folk. Det finnes flere begrunnelser her i verdenenn bare de rent økonomiske. Du vet også utmerket godt hvordan dette er begrunnet. Det er selvfølgelig legitimt å mene begrunnelsen er dårlig, men jeg har vanskelig for å se at den diskusjonen vil være on topic her.

Lenke til kommentar

Nei, folk er ikke folk. Det finnes flere begrunnelser her i verdenenn bare de rent økonomiske. Du vet også utmerket godt hvordan dette er begrunnet. Det er selvfølgelig legitimt å mene begrunnelsen er dårlig, men jeg har vanskelig for å se at den diskusjonen vil være on topic her.

 

Ok, for å holde oss til kun det økonomiske(selv om politisk økonomi opprinnelig er et rimelig filosofisk emne). Kan du forklare meg på hvilken måte statlig pengetrykking er bra i en økonomisk sammenheng?

Lenke til kommentar

Nei, det kan jeg ikke - jeg er ikke økonom. Det jeg derimot kan si, er at dersom statlig pengetrykking er bra for økonomien i en gitt situasjon, så vil falskmyntneri også være bra for økonomien.

 

En rent økonomisk begrunnelse for at statlig pengetrykking vil være bedre enn annen pengetrykking er følgende:

 

Man antar at staten bruker pengene bedre enn falskmyntnere. Dette blir dog litt sirkel-argumentasjon (avhengig av hvordan man definerer "bedre") - falskmyntnere er kriminelle, og kriminelle bruker ikke pengene til samfunnets beste. Men det forutsetter at pengetrykking er kriminelt, og det kan vi ikke forutsette når spørsmålet er hvorfor det skal være kriminelt. Man kan kanskje anta at staten vil bruke pengene på en måte som er bedre for fellesskapet enn det enkeltpersoner som trykker penger vil gjøre. Men dersom pengetrykkingen liberaliseres 100% vil vel "den usynlige hånd" ha den samme effekten her. Dette er ikke veldig overbevisende argumentasjon.

 

Argumenter for å monopolisere pengetrykking må demred mest sannsynlig finnes utenfor det økonomiske domenet.

Endret av Herr Brun
Lenke til kommentar

Lavere rente fører til økt konsumeringsetterspørsel. Folk tar penger ut av banken og bruker dem(det er ihvertfall tanken).

Lavere rente fører til at alternativkostnaden av å ha penger i banker øker, slik at bedrifter ser det som gunstig å investere i realkapital. Dette fører til økt samlet investeringsetterspørsel.

 

Økt produksjon, som en konsekvens av en økning i investeringer, fører til økt disponibel inntekt til private husholdninger. Når den disponible inntekten øker, øker kosumet med en faktor x, som viser konsumtilbøyligheten til private husholdninger.

 

Altså vil økt investering føre til økt privat konsumentetterspørsel, som igjen virker positivt på samlet produksjon i økonomien.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...