Er i min egen verden...

[snorkeren]

Jeg er 27 år og har aspergers syndrom. I perioder, er jeg i min egen verden. Er det normalt?

[BlueEAGLE]

Om det er normalt å ha aspergers syndrom eller om det er normalt for personer med aspergers syndrom å være i sin egen verden?

 

Svaret på det første er statistisk sett nei.

 

Svaret på det andre er mye mer komplisert. Aspergers er, som du sikkert vet, en diagnose som er beslektet med autisme og autisme er gradert over et veldig stort spekter. Før noen kan si noe som helst om normaliteten av det du opplever så må de vite omfanget av lidelsen samt hvilke medikamenter du tar. Det er, etter min erfaring, ikke atypisk for personer med manglende sosial interaksjon å skape sin egen verden så jeg finner det ikke usannsynlig at en person med en mild Aspergers vil kunne lage sin egen verden hvor ting "passer bedre" i forhold til ens egen virkelighetsforståelse.

 

Se forøvrig signaturen min.

[snorkeren]

Jeg har abilify medisiner.

[kmatis]

Hva legger du i "din egen verden"? Kan du utdype litt?

[snorkeren]

Hva legger du i "din egen verden"? Kan du utdype litt?

 

Jeg har tanker jeg tenker på, og orker ingenting og sånt, og jeg har en stor fantasering om at jeg kan få psykose om jeg slutter med abilify. Og jeg ser for meg at ungdommene ler og snakker om meg og studerer kroppen min.

Endret 16. november 2012 av snorkeren

[Rosario]

http://no.wikipedia....pergers_syndrom

Tiltakene har ikke som hensikt å helbrede, men skal dempe symptomene og øke funksjonsnivået. En bærebjelke i behandlingen er atferdsterapi med fokus på spesifikke vansker som dårlige kommunikasjonsferdigheter, tvangspregede rutiner, og fysisk klossethet.[7] De fleste opplever at tilstanden blir bedre med årene, men kommunikasjonsvansker, redusert sosial tilpasningsevne og utfordringer knyttet til å leve et selvstendig liv vedvarer ofte i voksen alder

 

Ut fra kilden er det ikke noen prinsipiell forskjell mellom å ha "Analfabetisk syndrom" (ikke kunne lese siden man ikke har skolegang) og å ha "Aspergers syndrom" (hemmet mht. muntlig dialog). Årsaken ligger i at man ikke lærte det man skulle lære seg i livet. Man får heller lære seg det i voksen alder

Endret 16. november 2012 av Rosario

[vidor]

Det du sier er ikke uvanlig ved autismespekterlidelser som aspergers.

Du finner mange som snakker om de sosiale vanskelighetene man møter med aspergers på youtube hvis du vil se hvordan likesinnede har det.

 

Du kan lære deg sosialisering algoritmisk gjennom terapi, det gjør at sosialisering fungerer bedre.

Det er de innebygde sosialiseringsmekanismene som du må lære deg manuelt fordi de ikke fungerer helt som de skal. Du kan gjøre en del med dette om du er motivert for det og får god behandling. Det kan også være lurt å være sammen med andre som har lidelsen som du deler interesser med.

 

Hvis du leser engelsk står det en god del om aspergers her;

http://www.wrongplanet.net/

Endret 16. november 2012 av vidor

[BlueEAGLE]

Ut fra kilden er det ikke noen prinsipiell forskjell mellom å ha "Analfabetisk syndrom" (ikke kunne skrive siden man ikke har skolegang) og å ha "Aspergers syndrom" (hemmet mht. muntlig dialog). Årsaken ligger i at man ikke lærte det man skulle lære seg i livet. Man får heller lære seg det i voksen alder

Litt utenfor tema, men jeg biter på …

 

 

Leser jeg det rett eller skriver du at det ikke er noen prinsipiell forskjell på en som ikke har fått tilbud om undervisning og en som har en genetisk indisposisjon mot å tilegne seg lærdom? Jeg kan være enig med deg i at de vanskelig kan skilles basert på symptomer i voksen alder, men rotårsaken er totalt forskjellig.

 

Når du skriver "ut i fra kilden" og lenker til Wikipedia, kunne du gjøre oss en tjeneste og peke på hvilken av kildereferansene i artikkelen du peker til? Når det er sagt, hva har det med det å drømme seg bort å gjøre?

 

 

[Rosario]

At Aspergers syndrom ikke er noen "sykdom"

 

Aspergers syndrom (også kalt Asperger syndrom) er en diagnose innen autismespekteret preget av store vansker med sosialt samspill. Personer med Aspergers syndrom har ofte snevre, stereotype atferdsmønstre og interesser. Diagnosen skiller seg fra andre autismespekterforstyrrelser ved relativt god språklig og kognitiv utvikling [intelligent/for intelligent på bekostning av motoriske ferdigheter]. Selv om det ikke er nødvendig for å stille diagnosen, er fysisk klossethet [utviklet intellektet, ikke motorikken] og atypisk språkbruk [motorisk/verbalt hemmet, det ene følger det andre] vanlig hos personer med forstyrrelsen.[1][2]

Aspergers syndrom er oppkalt etter den østerrikske barnelegen Hans Asperger som i 1944 beskrev barn i sin praksis som manglet nonverbale kommunikasjonsevner [dvs. mangler motorisk trening], hadde svekket empati [for logisk som Hawkins] overfor sine jevnaldrende, og var fysisk klossete [igjen mangel på motorisk trening].[3] Femti år senere ble tilstanden formulert i en diagnose. En rekke spørsmål knyttet til ulike aspekter av lidelsen er fremdeles ubesvarte.[4] Eksempelvis er det tvil om hvorvidt Aspergers syndrom er forskjellig fra høytfungerende autisme (HFA);[5] og delvis av den grunn er ikke prevalensen sikkert fastslått.[1] [man kan ikke finne noe medisinsk] Det har blitt foreslått å fjerne diagnosen Aspergers syndrom og i stedet benytte diagnosen autismespektrum-lidelse, der en skiller mellom ulike grader av lidelsen.[6]

De eksakte årsakene til tilstanden er ukjente [ikke en sykdom], men forskning tyder på et genetisk utgangspunkt [vanlig bs]. Billeddiagnostiske fremstillinger av hjernen har ikke vist en tydelig [selvfølgelig ikke], felles patologi hos mennesker med Aspergers syndrom.[1] Ingen bestemt behandling [takk og pris] er anbefalt fremfor andre. Effekten av de tiltakene som er i bruk er bare i begrenset grad støttet av forskningsresultater [hjeper heller ikke mye når der er analfabetisme som er problemet].[1] Tiltakene har ikke som hensikt å helbrede [ ], men skal dempe symptomene [på sosial klossethet ... det skal bli morsomt å se Elling etter den behandling] og øke funksjonsnivået. En bærebjelke i behandlingen er atferdsterapi [send pasienten til noen andre] med fokus på spesifikke vansker som dårlige kommunikasjonsferdigheter [rett diagnose ], tvangspregede rutiner, og fysisk klossethet.[7][igjen = motorisk underutviklet] De fleste opplever at tilstanden blir bedre med årene [selvfølgelig, man lærer], men kommunikasjonsvansker [Elling ble vel aldri kurert han heller, betyr ikke allverden, jfr. Hawkins], redusert sosial tilpasningsevne og utfordringer knyttet til å leve et selvstendig liv vedvarer ofte i voksen alder.[4] Det har blitt hevdet at tilstanden er en form for annerledeshet [engang intelligent - alltid intelligent], mer enn en funksjonshemming som må behandles eller kureres.[8] [dvs ingen sykdom]

Endret 17. november 2012 av Rosario

[BirgerCaC]

Har en kamerat som har samme lidelse som deg. Han har det slik han også. Om det er normalt vet jeg ikke, men jeg kan bekrefte at det er flere enn deg med samme lidelse har det.

[frankhaugen]

At Aspergers syndrom ikke er noen "sykdom"

nope, det er et syndrom som navnet "aspergers syndrom" selvforklarer.

 

 

Jeg har tanker jeg tenker på, og orker ingenting og sånt, og jeg har en stor fantasering om at jeg kan få psykose om jeg slutter med abilify. Og jeg ser for meg at ungdommene ler og snakker om meg og studerer kroppen min.

Du får Abilify? Det er ikke en aspergersmedisin, og brukes mot "schizofreni". Er ikke rart du ikke orker særlig da den brukes som en akutt medisin for å roe ned personer med alvorlige adferdsforstyrrelser, og psykoser.

 

Jeg er ingen psykriater men du indikerer paranoide tendenser med å tenke at forlk studerer deg. Det som er med endel anti-psykotiske medisiner er at de kan bringe frem psykoser om de brukes feil. Nå sier jeg ikke at du skal slutte med Abilify, men hvis du får det pga Asbergers og ikke noe annet, ville jeg ha byttet lege/behandler.

 

Asbergers er veldig individuelt men jeg har 2 venner som har asbergers. De er begge nå i slutten av 20-årene og fungerer fint i samfunnet, noe de ikke gjorde som tenåringer. Men medisinering har de aldri fått, de har dog hatt mye tilrettelagt undervisning, og sosial trening/terapi for å "ta igjen" resten av befolkningen. Du burde og forsøke noe annet enn medisinering.

 

Men for å komme til poenget, så er å dagdrømme noe jeg har gjort hele tiden, (viser seg at jeg har ADD og det er helt normalt for ADD-ere), men å "leve i sin egen verden" oppfatter jeg som noe mer enn å bli distrahert av en tanke og så plutselig fantaserer man fram en "filmsnutt" i hodet. Hvis du oppfatter verden annerledes, (ser ting som ikke er der, innbiller at du oppfatter andre menneskers motiv 'telepatisk', er overbevist om at alle vil deg vondt, og lignende), er det mer "uvanlig" og minner mer om psykose enn dagdrømming. Bare fordi du har asbergers så betyr ikke det at du ikke er mottakelig for andre psykiske problemer. Virker det somom virkeligheten og fantasi ikke har klare grenser så er det viktig å få hjelp av profejonelle (psykolog/psykriater), men har du et klart skille mellom fantasiene dine og virkeligheten er det ingenting abnormalt i å ha dem,

 

lykke videre!

 

-frank

[vidor]

nope, det er et syndrom som navnet "aspergers syndrom" selvforklarer.

 

 

 

Du får Abilify? Det er ikke en aspergersmedisin, og brukes mot "schizofreni". Er ikke rart du ikke orker særlig da den brukes som en akutt medisin for å roe ned personer med alvorlige adferdsforstyrrelser, og psykoser.

 

Jeg er ingen psykriater men du indikerer paranoide tendenser med å tenke at forlk studerer deg. Det som er med endel anti-psykotiske medisiner er at de kan bringe frem psykoser om de brukes feil. Nå sier jeg ikke at du skal slutte med Abilify, men hvis du får det pga Asbergers og ikke noe annet, ville jeg ha byttet lege/behandler.

 

Asbergers er veldig individuelt men jeg har 2 venner som har asbergers. De er begge nå i slutten av 20-årene og fungerer fint i samfunnet, noe de ikke gjorde som tenåringer. Men medisinering har de aldri fått, de har dog hatt mye tilrettelagt undervisning, og sosial trening/terapi for å "ta igjen" resten av befolkningen. Du burde og forsøke noe annet enn medisinering.

 

Men for å komme til poenget, så er å dagdrømme noe jeg har gjort hele tiden, (viser seg at jeg har ADD og det er helt normalt for ADD-ere), men å "leve i sin egen verden" oppfatter jeg som noe mer enn å bli distrahert av en tanke og så plutselig fantaserer man fram en "filmsnutt" i hodet. Hvis du oppfatter verden annerledes, (ser ting som ikke er der, innbiller at du oppfatter andre menneskers motiv 'telepatisk', er overbevist om at alle vil deg vondt, og lignende), er det mer "uvanlig" og minner mer om psykose enn dagdrømming. Bare fordi du har asbergers så betyr ikke det at du ikke er mottakelig for andre psykiske problemer. Virker det somom virkeligheten og fantasi ikke har klare grenser så er det viktig å få hjelp av profejonelle (psykolog/psykriater), men har du et klart skille mellom fantasiene dine og virkeligheten er det ingenting abnormalt i å ha dem,

 

lykke videre!

 

-frank

 

Du sier mye fornuftig her. Det er vel først og fremst behov for å jobbe med dette heller enn å ta medisiner som biokjemisk avlat. En kombinasjon og gradvis avsluttning av antipsykotia er vel kanskje det som er den mest optimale løsningen.

[Rosario]

nope, det er et syndrom som navnet "aspergers syndrom" selvforklarer.

 

Hvis autoriteter sier noe så er det rett?

 

Syndrom er et medisinsk uttrykk for en sammenstilling av symptomer og tegn som ofte opptrer sammen. Syndrombegrepet er deskriptivt, og bygger på empirisk opparbeidet kunnskap om samvariasjon av symptomer og tegn. Mange syndromers årsaksforhold er i ettertid blitt kjent, som for eksempel ved Downs syndrom

 

http://no.wikipedia....i/Downs_syndrom

Downs syndrom er en samlebetegnelse for en gruppe genetiske feil som fører til varierende grad av funksjonsnedsettelser. Syndromet er oppkalt etter den britiske legen John Langdon-Down som beskrev tilstanden på slutten av 1800-tallet.

 

Altså en genetisk sykdom

 

Kan "autoritetstro" helbredes? Ja. Det er også et syndrom.

Endret 17. november 2012 av Rosario

[BlueEAGLE]

I følge store norske leksikon så omfattes også sinnslidelser av en hver art som sykdom.

 

Sykdom, fellesbetegnelse for tilstander som er karakterisert av forstyrrelser av organismens normale funksjoner. Begrepet har hatt en tendens til stadig utvidelse. Under 1800-tallets materialistiske grunnsyn ble sykdom ofte identifisert med patologisk-anatomiske forandringer i organene, betennelser, svulster, hjertefeil osv. Senere ble også funksjonelle organforstyrrelser uten patologisk-anatomisk årsak tatt opp i begrepet; hodepine, nervøst hjerte og sinnslidelser av enhver art registreres nå også som sykdom.

 

Kilde: http://snl.no/sykdom