[Løst] Barn, ansvarsrett og undersøkelsesplikt

[Gjest medlem-82119]

Dette temaet har vært diskutert før, men i lys av saker siden da så drar jeg den frem igjen.

 

Så vidt jeg vet så er man juridisk sett et barn inntil man er 18 år. Dette er bl.a brukt i saken mot ABB hvor man brukte den aldersgrensen for å avgjøre om et barn eller voksen ble skutt. Nå har det vært endel saker hvor barn pådrar seg høye regninger etter å ha spillt eller lastet ned porno.

 

1 -Varierer betalingsplikten på hvem abbonementet er registrert på, dvs om det er registrert på barnet eller foreldrene?

 

2 -Siden barn ikke kan pådra seg gjeld, så mener enkelte at det ikke er noen betalingsplikt. Men er det ikke det samme om man lar være å betale en tjeneste man har kjøpt på nett eller andre steder?

 

3 -Kan en f.eks 17 åring dra til en frisør, klippe seg osv og så nekte å betale fordi personen juridisk sett er barn og ikke skal pådra seg gjeld?

 

4 -Er regelen om at barn ikke skal pådra seg gjeld et frikort til å herje løs på nettet for så å kaste regningen i søpla når den kommer?

 

5 -Hvorfor/hvorfor ikke?

 

6 -Hvilken undersøkelsesplikt har barn? Som voksen vil man ikke trykke på å kjøpe noe med mindre man vet hva det koster og at man har råd til det. Er det samme regler for barn også, dvs at de ikke kan klikke på alle kjøp-knapper de finner og slippe unna?

 

7 -Hvilke regler er det med tanke på barn og alder. Stadig forvirret over den biten. Juridisk sett er man barn til man er 18, og da mener jeg at da har man sex med barn om man ligger med en 16-17 åring. Hvilke regler gjelder rundt handel, aldersgrenser og ansvar?

[krikkert]

Du har misforstått litt av begrepet her. Det er ikke slik at barn ikke kan stifte gjeld. Det er slik at barn kan ikke selv råde over sine midler eller binde seg ved rettshandel (vergemålsloven pgf 2). Det er ikke bare slik at barn ikke kan stifte gjeld. Barn kan som hovedregel ikke inngå bindende avtaler. Barn kan imidlertid pådra seg erstatningsansvar (skadeserstatningsloven pgf 1-1). Barn er også erstatningsansvarlige for de ugyldige avtaler de inngår men ikke er bundet av, jfr. vergemålsloven pgf 37. Det er også enkelte unntaksregler om inntekt fra eget arbeid og disposisjoner for den som har eget hushold.

 

1) Et etterskuddsfakturert abonnement må stå i en myndig persons navn, og denne er vanligvis ansvarlig for all bruk av abonnementet. Hvem som bruker det får vanligvis ikke noe å si for betalingsplikten. Barnet vil ikke være bundet av en avtale om etterskuddsfakturering fordi barnet ikke kan inngå avtalen.

 

2) Hvem er disse "enkelte"? Et barn som ønsker å kjøpe en ting, når kjøpsavtalen faller innenfor det barnet lovlig kan avtale, er selvsagt bundet til å oppfylle sin betalingsforpliktelse. Vergemålsloven er til hinder for at barnet stifter kreditt, altså at barnet mottar tingen og deretter har en ventetid før barnet selv må betale for den.

 

3) Å nekte å betale vil ikke føre frem, da 17-åringen vil bli erstatningsansvarlig selv om vilkårene for at han skal kunne inngå bindende avtale ikke skulle være oppfylt.

 

4) Se svar på spørsmål nummer 3. Dette er også årsaken til at nettsteder krever at du er over 18 før du handler fra dem (og ved å handle fra dem utgir du deg for å være over 18 - voila, svindel...)

 

6) Når vilkårene for at barnet kan rå over egne midler er oppfylt er barnet like bundet av egne kjøpsavtaler som voksne. Derfor har vergemålsloven regler om at egen inntekt kun er fritt tilgjengelig for barnet etter fylte 15, og vergen kan ta fra barnet retten til å rå over midlene.

 

7) Barnelova definerer ikke hvem som er 'barn', fordi barnelova bruker barn som et relasjonsbegrep (man er noens barn), ikke som en definisjon i seg selv. Barnelova pgf 33 fastslår indirekte at foreldremyndigheten slutter når barnet er myndig. Myndighetsalderen er 18 år, se vergemålsloven pgf 1 og for så vidt Grunnloven pgf 50. Når man er under 18 år er man mindreårig (og umyndig). Folketrygdloven (pgf 1-6) definerer også barn som personer under 18 år. Dersom en person blir bedt om å skille mellom "barn" og "voksen" vil de aller fleste mennesker svare at grensen går ved 18 år.

 

Feltet barnerett er imidlertid ikke så lett. Fra barnet fyller 12 og til det fyller 18 blir barnet tillagt stadig flere "egenutøvde rettigheter" - egenutøvde fordi barnet alltid har disse rettighetene, men før en gitt alder forvaltes de av foreldre/verge. Fra fylte 12 har barnet selvstendige rettigheter det selv kan gjøre gjeldende i helsespørsmål (pasient- og brukerrettighetsloven pgf 6-5). Fra fylte 13 kan barnet ta arbeid. Fra fylte 15 er barnet strafferettslig ansvarlig. Fra fylte 16 har barnet passert den seksuelle lavalder - nå anser man barnet som så modent at det kan ta selvstendige avgjørelser om eget seksualliv.

 

Rettslig sett har man sex med et barn når man ligger med en 16-åring. Rettslig sett er nakenbilder av en 17-åring barneporno.

[Gjest medlem-82119]

Flott svart :-)

 

I en realistisk nettsituasjon er det jo "vanlig" at folk krysser av på at de er 18. Bekreft at du er 18 for å se porno...."alle" krysser vel av da. Mange sider har også kjøpsmuligheter, og om man går amok i en nettbutikk, bestiller pornoabbonement til 3000,- eller kjøper varer i et spill for tusenvis av kroner så utfører man jo en handel.

 

Slik jeg forstår svaret, så går da regningen til foreldrene?

 

Barn kan som hovedregel ikke inngå bindende avtaler.

En frisørtime er vel en bindende avtale. Frisøren klipper en kunde for x kroner. En 14 åring som vil klippes og styles, stripes og pyntes, kan vel da i prinsippet stikke innom og få det gjort og så henvise til at man ikke kan inngå bindende avtaler og derfor nekte å betale?

 

Er det da frisøren som må nekte å klippe barn som ikke er i følge med voksne?

 

Vergemålsloven er til hinder for at barnet stifter kreditt, altså at barnet mottar tingen og deretter har en ventetid før barnet selv må betale for den.

Dette går vel på kjøp i spill, pornoabonnemmenter osv. så en 13-14 åring kan da tegne slike abbonementer i øst og vest og så henvise til vergemålsloven når regningen kommer, eller havner regningen hos foreldrene?

 

Er det kort sagt foreldrene som er økonomisk ansvarlige for barnas handel på nett, selv om de ikke vet om elelr har godkjent handelen?

[Herr Brun]

Som krikkert skriver over - barn erstatningsansvarlige for de ugyldige avtaler de inngår men ikke er bundet av. Han skriver jo svaret på problemstillingen ditt i sitt innlegg,

[krikkert]

I en realistisk nettsituasjon er det jo "vanlig" at folk krysser av på at de er 18. Bekreft at du er 18 for å se porno...."alle" krysser vel av da. Mange sider har også kjøpsmuligheter, og om man går amok i en nettbutikk, bestiller pornoabbonement til 3000,- eller kjøper varer i et spill for tusenvis av kroner så utfører man jo en handel.

 

Slik jeg forstår svaret, så går da regningen til foreldrene?

 

Det medfører ikke riktighet. Se hva jeg skrev om vergemålsloven pgf 37, tilfeller der et barns ugyldige avtale ikke blir godkjent av verge.

 

Barn kan som hovedregel ikke inngå bindende avtaler.

En frisørtime er vel en bindende avtale. Frisøren klipper en kunde for x kroner. En 14 åring som vil klippes og styles, stripes og pyntes, kan vel da i prinsippet stikke innom og få det gjort og så henvise til at man ikke kan inngå bindende avtaler og derfor nekte å betale?

 

Hvorpå barnet blir erstatningsansvarlig for å ha svindlet frisøren...

 

Vergemålsloven er til hinder for at barnet stifter kreditt, altså at barnet mottar tingen og deretter har en ventetid før barnet selv må betale for den.

Dette går vel på kjøp i spill, pornoabonnemmenter osv. så en 13-14 åring kan da tegne slike abbonementer i øst og vest og så henvise til vergemålsloven når regningen kommer, eller havner regningen hos foreldrene?

 

Dersom barnet vil pådra seg erstatningsansvar er det en fin måte å begynne på. Vergemålsloven pgf 37 svarer egentlig på det meste du spør om i dette innlegget.

 

Er det kort sagt foreldrene som er økonomisk ansvarlige for barnas handel på nett, selv om de ikke vet om elelr har godkjent handelen?

 

Foreldre er ikke økonomisk ansvarlige for barns handel på nett i barnets eget navn. Men foreldre er på nærmere vilkår objektivt erstatningspliktige for den økonomiske skade barnet volder.

[Gjest medlem-82119]

OK. Takk for svarene!