Hvorfor betaler vi skatter og avgifter og hvor høye skal de være?

[Gjest Slettet+9871234]

1. Utviklingen av staten.

 

De fleste mennesker har valgt å organisere seg i en stat. Læren om staten begynner ofte med Platon. Vi skal ikke gå nærmere inn på den eller andre teorier om statsdannelse.

 

2. Forutsetning

 

Vi forutsetter at vi har en stat og at politiske partier er uenige om denne stats oppgaver, finansiering og størrelse. Det er som regel det som skiller politiske partier ikke minst i vårt land. Noen vil ha en desentralisert stat som for eksempel i Sveits, mens noen vil ha en mer sentralisert stat. Kommuner er et eksempel på desentralisering av oppgaver til nærdemokratiet. Avskaffelse av fylkeskommuner, kommuner generelt og sammenslåing av kommuner representer om alt annet er uendret således en sentralisering. Et parti som vil avskaffe fylkeskommunen uten at oppgaver delegeres til de enkelte kommuner er således for en sentralisering av staten. Det samme om man mener at oppgavene bør overførest til staten. En overføring av fylkeskommunens oppgaver til kommunene representerer derimot en desentralisering.

 

3. En sosial preferanse og velferdsfunksjon.

 

Har vi forutsatt av vi har en stat, følger det nærmest som en naturlov at denne staten har noen målsettinger den ønsker å oppnå og noen virkemidler til rådighet for å oppnå disse målsettingene. Det er sentralt i sosialøkonomisk teori at man ikke kan ha flere uavhengige målsettinger enn man har virkemidler. Har man således økonomisk vekst og prisstabilitet som målsettinger, kan ikke begge disse oppfylles om de er uavhengige ved bruk av ett virkemiddel. De lærde strides om hvor uavhengige disse målene er. Et velkjent dilemma for økonomer er at offentlig intervensjon og stimulans under en krise som i 1930 årene virker ekspansivt. I en slik situasjon er ofte deflasjon en større fare enn inflasjon og en reduskjon av renten virker for eksempel vekstfremmende. I en situasjon med full kapasitetsutnyttelse vil en tilsvarende stimulans være kostnadsdrivene fremfor etterspoørselsskapende og stimulansen tyter ut i inflasjon. Den øverste målsetting for en moderne stat er ofte maskimal velferd. Velferd er ofte korrelert med økonomisk vekst, men om produksjonen som følger med veksten er for skadelig for miljø og nature, kan velferdsbidraget samlet sett være negativt.

 

Enklest kan en sosial preferansfunksjon settes opp som en liste av mål i prioritert rekkefølge, gjerne som et partiprogram. Samtidig lister man gjerne opp de virkemidlene man vil bruke for å oppnå disse målene. Budsjetter og langtidsprogram er selvsagt nært knyttet til disse målene. Det er når preferansefunksjoner eller partiprogrammer møter budsjetter at man ser de reelle virkningene av den politikk som føres. Det nytter således ikke å bare studere prioriteringslisten eller målene et politisk parti har. De er null verdt uten en samtidig liste over virkemidler og budsjetter. Først da kan man vurdere, analyser og teste om mål og virkemidler henger sammen og om den sosiale preferansefunksjonen kan realiseres.

 

4. Skatt og avgifter representerer inntektssiden i budsjettene.

 

Har man først bestemt at man vil ha en stat med ulike målsettinger og oppgaver, må staten finansieres. Av intet kommer som kjent intet. Tenke det, ville det med, men å sette preferanselisten ut i livet kan lett bli ønsketenkning når man mangler midler. Legger man alle partiprogrammer, preferansefunksjoner om man vil på bordet, trenger man ikke være økonom for å forstå at noen partiprogrammer aldri kan realiseres med de tilgjengelige midler. Politikken har ingen sjanse for å se dagens lys. Partiprogrammer, målsettinger, virkemidler og budsjetter må med andre ord studeres med lupe om man skal kunne vurdere hvilke preferansefunksjoner som har størst sjanse for å bli gjennomført. Som man sår skal man høste og treet kjennes ofte på fruktene år etter at politikk (eller manglende politikk ikke) er satt ut i livet. Å ikke gjøre noe, å ikke bygge et sykehus, et gamlehjem, en skole og en vei er også politikk med null kostnader. Det som ikke står i et partiprogram kan således noen ganger være viktiger enn det som står der. Hvor skiller partiene seg på:

1. Mål.
   
2. Midler.
   
3. Budsjetter.
   

 

5. Den beinharde budsjettbetingelse.

 

De var harde sa Moses da han fikk steintavlene på føttene. Budsjettbetingelsen er beinhard. Som regel må man balansere på knivseggen i valget mellom punkter i preferansefunksjonen eller prioriteringslisten. Veiutbygging og samferdsel er et område der våre politiske partier ser ut til å kappes om å være best. Veiutbygging koster penger. Norge har tuesnevis av øyer oppover langs kysten. Landet gjennomskjæres av lange og ofte dype fjorder, Norge har en kystlinje som er lenger enn resten av Europa tilsammen. Vi har i dag et oljefond på vel 3 billioner eller 3 000 milliarder kroner. Det gjør at den norske stat er i en unik stilling med noen av verdens beste statsfinanser. Det gir handlingsrom. Veier og jernabaneliner trenger vedlikehold. Privat finansiering er uaktuelt og ikke privatøkonomisk lønnsomt. Samferdsel er et godt eksempel der man i et land som Norge må ha offentlig drift. Investeringer i infrastuktur med formidable kapitalkostnader representerer produksjon med fallende enhetskostnader og da får man ikke bestemt den teoretiske pris i skjæringspunktet mellom marginalkostnads (grensekostnads) og gjennomsnittskostnads (enhetskostnads) kurven.

 

6. Konklusjon.

 

Er konsensus i et samfunn at man godtar staten som overbygning som best kan ta seg av visse oppgaver og oppfylle gitte mål, må denne staten finansieres. Har man demokratisk parlamentarisme som i Norge, har flertallet av folket gitt utøvende makt til et mer eller mindre representativt styre som i Norge kontrolleres av Stortinget. Den utøvende makt finansierer sine oppgaver gjennom skatter og avgifter. Man kan si at i et valg stemmer man på ulike preferansefunksjoner. De partiene som danner regjering har med andre ord fått samtykke til å kreve inn skatter og avgifter for å finansiere gjennomføringen av de(n) preferansefunksjon(er) folket har stemt på i valg. Der er dermed konsensus for at disse skattene kreves inn med bakgrunn i lov vedtatt av parlamentet, dvs. stortinget i Norge. Om skatten er frivillig eller tvunget, blir da et definisjonsspørsmpl for de som har stemt ved stortingsvalget. Man kan si at de som har stemt på den sittende regjering frivillig har latt staten kreve inn skatt for å finansiere sin virksomhet. Sagt på en annen måte kan man si at de har kjøpt en sosial kontrakt (forsikring om duj vil) som betales med de skatter og avgifter den enkelte betaler. De som ikke har stemt på den sittende regjering kan hevde at skatten er tvunget, men å hevde at det er tyveri forutsett at man vil leve under denne staten grenser til det latterlige. Neste gang kan det være mitt parti som vinner valget. Da godtar jeg dette partiiets preferansjefunksjon eller sosiale kontrakt med tilhørende finansiering.

 

Man kan med ganske stor sikkerhet hevde at 99 % av det norske folk er for en stat og dermed for den finansiering som den innebærer. I et levende demokrati vil det alltid være ueninghet om statens størrelse, dens oppgaver og finansiering.

 

De som mener at mindretallet på 1 % eller lavere har rett kan jo klamre seg til et Ibsen sitat:

 

Det ble med stort flertall vedtatt at mindretallet alltid har rett.

 

Den som velger å flytte til et skatteparadis kan jo ta med seg et annet Ibsen sitat i lommen.

 

Evig eies kun det tapte

 

Var det den skatten du aldri var med å skapte?

 

Jeg håper på å få til en sivilisert diskusjon uten to setninges tomme kommentarer, klipp og lim på nettet uten å bruke vettet. Jeg håper derfor at moderatorer følger denne tråden og klipper bort utenomsnakk etc.

 

Avslutningsvis vil jeg si at der er en stor litteratur og teori om skattenivåets størrelse, samfunnsutvikloing og økonomisk vekst. Det er vel kjent og erkjent blant (noen) økonomer at enkelte land har greidd å kombinere relativt høy skatter og avgifter med stabil bærekraftig økonomisk vekst.

Endret 20. august 2012 av Slettet+9871234

[тurbonєℓℓo]

2. Forutsetning

 

Vi forutsetter at vi har en stat og at politiske partier er uenige om denne stats oppgaver, finansiering og størrelse. Det er som regel det som skiller politiske partier ikke minst i vårt land. Noen vil ha en desentralisert stat som for eksempel i Sveits, mens noen vil ha en mer sentralisert stat. Kommuner er et eksempel på desentralisering av oppgaver til nærdemokratiet. Avskaffelse av fylkeskommuner, kommuner generelt og sammenslåing av kommuner representer om alt annet er uendret således en sentralisering. Et parti som vil avskaffe fylkeskommunen uten at oppgaver delegeres til de enkelte kommuner er således for en sentralisering av staten. Det samme om man mener at oppgavene bør overførest til staten. En overføring av fylkeskommunens oppgaver til kommunene representerer derimot en desentralisering.

Venstre vil desentralisere og spre makten utover.

Arbeiderpartiet vil sentralisere og skape et maktsentrum i Oslo.

De fleste liberalere ønsker å spre makten, slik at hver enkelt av oss får mer makt over eget liv (...)

 

 

3. En sosial preferanse og velferdsfunksjon.

 

Har vi forutsatt av vi har en stat, følger det nærmest som en naturlov at denne staten har noen målsettinger den ønsker å oppnå og noen virkemidler til rådighet for å oppnå disse målsettingene.

Og det burde den helt klart kunne gjøre uten å tvinge de som ikke ønsker det å betale for det (...)

 

Det er sentralt i sosialøkonomisk teori at man ikke kan ha flere uavhengige målsettinger enn man har virkemidler. Har man således økonomisk vekst og prisstabilitet som målsettinger, kan ikke begge disse oppfylles om de er uavhengige ved bruk av ett virkemiddel. De lærde strides om hvor uavhengige disse målene er. Et velkjent dilemma for økonomer er at offentlig intervensjon og stimulans under en krise som i 1930 årene virker ekspansivt. I en slik situasjon er ofte deflasjon en større fare enn inflasjon og en reduskjon av renten virker for eksempel vekstfremmende. I en situasjon med full kapasitetsutnyttelse vil en tilsvarende stimulans være kostnadsdrivene fremfor etterspoørselsskapende og stimulansen tyter ut i inflasjon. Den øverste målsetting for en moderne stat er ofte maskimal velferd. Velferd er ofte korrelert med økonomisk vekst, men om produksjonen som følger med veksten er for skadelig for miljø og nature, kan velferdsbidraget samlet sett være negativt.

 

Enklest kan en sosial preferansfunksjon settes opp som en liste av mål i prioritert rekkefølge, gjerne som et partiprogram. Samtidig lister man gjerne opp de virkemidlene man vil bruke for å oppnå disse målene. Budsjetter og langtidsprogram er selvsagt nært knyttet til disse målene. Det er når preferansefunksjoner eller partiprogrammer møter budsjetter at man ser de reelle virkningene av den politikk som føres. Det nytter således ikke å bare studere prioriteringslisten eller målene et politisk parti har. De er null verdt uten en samtidig liste over virkemidler og budsjetter. Først da kan man vurdere, analyser og teste om mål og virkemidler henger sammen og om den sosiale preferansefunksjonen kan realiseres.

Mindre statlig skattlegging vil kunne sørge for flere tilbud da pengene ikke trenger å gå igjennom staten først, for så å dekke nødvendige samfunnsgoder, eller sørge for disse.

 

Desto mindre et parti lover befolkningen, desto bedre er det. Det er befolkningen som uansett må ta regninga.

 

4. Skatt og avgifter representerer inntektssiden i budsjettene.

 

Har man først bestemt at man vil ha en stat med ulike målsettinger og oppgaver, må staten finansieres.

Og dette burde skje ved at de som ønsker å bidra, gjør dette helt frivillig.

 

Av intet kommer som kjent intet. Tenke det, ville det med, men å sette preferanselisten ut i livet kan lett bli ønsketenkning når man mangler midler. Legger man alle partiprogrammer, preferansefunksjoner om man vil på bordet, trenger man ikke være økonom for å forstå at noen partiprogrammer aldri kan realiseres med de tilgjengelige midler.

Det er mange partiprogrammer som da legger opp til et fritt marked, og derfor ikke krever så mye skatter og avgifter, folk må da betale for de tingene de benytter seg av, mens de slipper å betale for ting de ikke benytter seg av. Partiprogrammene til høyre side vil selvsagt realiseres i like stor grad som på venstresiden. Det er bare ulike måter tenke på, samt oppnå de ulike tingene.

 

Politikken har ingen sjanse for å se dagens lys. Partiprogrammer, målsettinger, virkemidler og budsjetter må med andre ord studeres med lupe om man skal kunne vurdere hvilke preferansefunksjoner som har størst sjanse for å bli gjennomført.

De som lover minst, vil jeg tro får mest til overs for akkurat det de ønsker å få igjennom, nettopp fordi de har færre ting på prioriteringslisten sin til hva DE mener er statens hovedoppgaver. Det de mener IKKE er statens oppgaver har de heller ikke med i budsjettet, da dette må være ikke-statlige oppgaver som kan løses av andre.

(Det som kalles det "private" siden det ikke er statlig drevet).

 

For eksempel er det ikke noe parti som lover gratis mat...

Hadde de gjort dette, så måtte vi ha betalt for maten vi spiser gjennom skatten i stedet for på butikken.

Maten ville da sannsynligvis ha kostet oss mye mye mer enn i dag...

 

Som man sår skal man høste og treet kjennes ofte på fruktene år etter at politikk (eller manglende politikk ikke) er satt ut i livet. Å ikke gjøre noe, å ikke bygge et sykehus, et gamlehjem, en skole og en vei er også politikk med null kostnader. Det som ikke står i et partiprogram kan således noen ganger være viktiger enn det som står der. Hvor skiller partiene seg på:

1. Mål.
    
   
2. Midler.
    
   
3. Budsjetter.

 

Det som ikke står på et partiprogram, det mener som regel partiet burde løses av andre enn staten... Skattelette kan for eksempel bety at private aktører får mer enn nok penger til å bygge et gamlehjem, en skole, et sykehus, etc. Ingen av partiene i Norge som jeg er kjent med bortsett fra DLF, ønsker private sykehus.

 

5. Den beinharde budsjettbetingelse.

 

De var harde sa Moses da han fikk steintavlene på føttene. Budsjettbetingelsen er beinhard. Som regel må man balansere på knivseggen i valget mellom punkter i preferansefunksjonen eller prioriteringslisten. Veiutbygging og samferdsel er et område der våre politiske partier ser ut til å kappes om å være best. Veiutbygging koster penger. Norge har tuesnevis av øyer oppover langs kysten. Landet gjennomskjæres av lange og ofte dype fjorder, Norge har en kystlinje som er lenger enn resten av Europa tilsammen. Vi har i dag et oljefond på vel 3 billioner eller 3 000 milliarder kroner. Det gjør at den norske stat er i en unik stilling med noen av verdens beste statsfinanser. Det gir handlingsrom. Veier og jernabaneliner trenger vedlikehold.

Så da er det jo rart at vi ikke har bedre veier her i Norge (...)

 

Privat finansiering er uaktuelt og ikke privatøkonomisk lønnsomt.

Det er bare en påstand. Dersom for eksempel alle veier var eid av et stort selskap som drev kun med veier, la oss kalle selskapet "De norske veier AS", så ville dette selskapet ha gjort en like bra eller også kanskje bedre jobb enn staten når det gjelder veier. Disse kunne blant annet ha fått inn inntekter via at bilistene betalte dem, og/eller at veiene ble reklamefinansiert ved at de hadde reklame i veien.. Litt på samme måte som Google som da er fritt å bruke, og som er reklamefinansiert... Hovedpoenget er likevel at staten ikke nødvendigvis trenger å gjøre det noe bedre enn hva et privat firma kunne ha gjort. Desto flere oppgaver staten tar på seg, desto verre blir det. Folk er hele tiden avhengig av at staten prioriterer de riktige tingene. Hele veinettet kunne faktisk blitt solgt til et privat firma som kunne tatt over statens oppgaver.

 

Samferdsel er et godt eksempel der man i et land som Norge må ha offentlig drift.

Må ikke ha offentlig drift på samferdsel. Det som folk er villige til å betale for, det vil fint kunne bli drevet av det private.

 

Investeringer i infrastuktur med formidable kapitalkostnader representerer produksjon med fallende enhetskostnader og da får man ikke bestemt den teoretiske pris i skjæringspunktet mellom marginalkostnads (grensekostnads) og gjennomsnittskostnads (enhetskostnads) kurven.

Infrastruktur, en god en, vil alle tjene på. Bedrifter tjener på den, alle slags typer selskaper vil tjene på at det er en god infrastruktur, og derfor vil disse sannsynligvis ha betalt til et privat veiselskap dersom dette var nødvendig. De trenger jo en god infrastruktur for å kunne frakte varene sine fra A til B. Så jo dette ville de betalt for... De er også avhengige av at kundene kommer seg frem, ergo så lønner det seg også å bane vei til kundene også... Et nabolag kunne fint ha spleiset på nabolagets veier, og så videre. Og man ville fått bedre veier enn om alt ble drevet av staten. Da ville veiene blitt bygd ut, og vedlikeholdt ved behov. Rett og slett... Alt det da ville stått på, var arbeidskraft...

 

6. Konklusjon.

 

Er konsensus i et samfunn at man godtar staten som overbygning som best kan ta seg av visse oppgaver og oppfylle gitte mål, må denne staten finansieres. Har man demokratisk parlamentarisme som i Norge, har flertallet av folket gitt utøvende makt til et mer eller mindre representativt styre som i Norge kontrolleres av Stortinget. Den utøvende makt finansierer sine oppgaver gjennom skatter og avgifter.

Disse skattene og avgiftene kunne selvsagt ha vært frivillige. Om de ikke kan være frivillige men må tvinges på folk, så er ikke dette noe særlig demokrati... Hvis folk flest ikke betaler skatt dersom skatten er frivillig, så betyr jo det i all hovedsak at de ikke ønsker å betale skatt... Men hvis folk flest er villig til å betale skatt, så burde og kunne denne skatten vært frivillig. Folk ville jo betalt skatt uansett. Bare de få som ikke betalte skatt, disse kunne enten

1. Være fripasasjerer, altså få uten å yte.
   
2. Måtte betalt for alt det de ellers måtte betalt gjennom skatt.
   

Det første (1), ville ført til at noen kunne ha snyltet på samme måte som i dag, som man ikke trenger å yte noe for å få. Det andre (2) ville ført til konkurranse mellom privat og offentlig sektor, som igjen ville skapt bedre og breiere tilbud. De som ikke betalte skatt, ville kunne brukt pengene sine på de private, eller for den saks skyld de offentlige godene direkte når de trengte dem... Og det ville ikke vært noen som helst tvang inne i bildet, som undergravde mindretallets ønsker.

 

Man kan si at i et valg stemmer man på ulike preferansefunksjoner.

Ja, og desto mindre et parti lover av saker og ting, desto bedre. Desto mindre har partiet å fokusere på, og desto mer av det de faktisk fokuserer på, får de igjennom. Siden mange av de borgerlige partiene satser mindre på barnehager, sykehjem etc. siden disse tingene fint kan drives uten statlig finansiering, så har disse partiene mer penger til overs til veier, sykehus, og skole, enn de sosialdemokratiske/sosialistiske partiene. Med Venstre, Høyre, og FrP vil man sannsynligvis derfor få veldig mye bedre veier, og jernbaner etc, enn med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet...

 

De partiene som danner regjering har med andre ord fått samtykke til å kreve inn skatter og avgifter for å finansiere gjennomføringen av de(n) preferansefunksjon(er) folket har stemt på i valg.

Kun av dem som har stemt på dem, ingen andre. Flertallet ønsker uansett mindre skatter og avgifter, da flertallet helt klart befinner seg på borgerlig side. Når borgerlig side ikke klarer å samarbeide seg i mellom, blir man imidlertid tvunget til å gi sosialistisk side makten... Det var tilfellet sist stortingsvalg.

 

Der er dermed konsensus for at disse skattene kreves inn med bakgrunn i lov vedtatt av parlamentet, dvs. stortinget i Norge.

Konsensus betyr at alle er enige. Ikke alle er enige i at staten skal kreve inn så mye skatter og avgifter som i dag. Langt der i fra. Da kan man fint si også at det er et konsensus i den norske befolkningen om å betale mindre i skatt... Dette er SPESIELT tilfelle dersom folk ved frivillig skatt, hadde latt være å betale skatt.. Det ville sagt litt om hvor mye folk VIRKELIG ønsker å betale skatt...

 

Om skatten er frivillig eller tvunget, blir da et definisjonsspørsmpl for de som har stemt ved stortingsvalget. Man kan si at de som har stemt på den sittende regjering frivillig har latt staten kreve inn skatt for å finansiere sin virksomhet. Sagt på en annen måte kan man si at de har kjøpt en sosial kontrakt (forsikring om duj vil) som betales med de skatter og avgifter den enkelte betaler.

Ja, men ingen av de andre som har stemt har noe de skulle sagt om skatten... Det er ufattelig mange som stemte borgerlig sist, og som ikke fikk det de ønsket! Ikke alle har gått inn i noen sosial kontrakt med staten, så dette blir helt feil å si. Du har de som ikke stemmer... De som stemmer blankt (...)

 

De som ikke har stemt på den sittende regjering kan hevde at skatten er tvunget, men å hevde at det er tyveri forutsett at man vil leve under denne staten grenser til det latterlige.

Nei det er ikke noe som grenser til det latterlige! Tyveri er per definisjon følgende:

"Å ta noe som ikke er blitt gitt". Hvis du eller staten tar noe av meg uten at jeg har gitt deg eller staten tillatelse til det, så vil det være et tyveri. Hvis folk stemmer på disse partiene, og ønsker at disse partiene skal få gjort unna politikken sin, så er de også helt sikkert villige til å betale for det dersom det var frivillig skatt også...

 

Du har jo følgende logikk: "Dersom flertallet krever noe, så skal fåtallet gi fra seg det noe" Hvis flertallet ønsker å stjele fra de rikeste, så skal de få lov til å stjele... Hvis flertallet kaller det for noe annet enn "å stjele", så mener du at flertallet har definisjonsmakt, og derfor kan man si at det ikke er å stjele, men å beskatte istedet, da det høres mer legitimt ut...

 

Neste gang kan det være mitt parti som vinner valget. Da godtar jeg dette partiiets preferansjefunksjon eller sosiale kontrakt med tilhørende finansiering.

Å tvinge noen til å betale for noe de ikke ønsker å betale for, er galt. Uansett hvor mange ord, og uansett hvor pent disse ordene er pakket inn. Hvis folk virkelig ønsker å støtte noe politikk med pengene sine, så gjør de det. Så enkelt og greit er det. Dersom de syntes det koster mer enn det smaker, så har de rett til å la være å betale...

 

Man kan med ganske stor sikkerhet hevde at 99 % av det norske folk er for en stat og dermed for den finansiering som den innebærer. I et levende demokrati vil det alltid være ueninghet om statens størrelse, dens oppgaver og finansiering.

Fordi 99% av befolkningen ikke har erfart noe annet enn et samfunn med en stat, og derfor vil være sterkt påvirket av dette. Uansett er ikke 99% enig i at skattene skal være så høye, og at staten skal ha så mange oppgaver som i dag. kanskje er bare 30% for dette.. Hadde vært interessant med en måling. Uansett burde en stat være basert på frivillig finansiering, ikke tvungent. Dette ville medført en virkelig konkurranse, og ville sørget for at det offentlige bevilget pengene på en mye mer fornuftig måte enn i dag når staten kan ta pengene for gitt.

Et parti som viser at de kan håndtere pengene bra, ville fått mer penger fra befolkningen, enn de som ødsler det bort på alt mulig tull.. Jenteforsvaret er et eksempel av mange ting som folk flest har liten eller ingen interesse av å finansiere...

 

De som mener at mindretallet på 1 % eller lavere har rett kan jo klamre seg til et Ibsen sitat:

Hvis et mindretall på 1% hadde valgt å ikke betale skatt, så ville ikke dette hatt noen betydning overhodet for velferdsstaten. Den ville fungert utmerket godt uten disse 1%.. Grunnen til at du nevner dette, og argumenterer som du gjør, er at du vet innerst inne tror at det ikke er bare 1%, men tror det er JÆVLIG mange som ville unnlatt å betale skatt dersom de fikk valget. Eller de hadde betalt mye mindre skatt enn hva de gjør i dag, kanskje halvparten. Noen ville også betalt mye mer i skatt enn i dag, og alt ville da bunnet ut i statstilhengernes giverglede. De rikeste som er pro-arbeiderpartiet, pro-høyre (...) etc, de ville ha ødslet på med penger, massevis av dem, dersom de anså dette som nødvendig, eller det rette å gjøre...

 

 

Det ble med stort flertall vedtatt at mindretallet alltid har rett.

Den som velger å flytte til et skatteparadis kan jo ta med seg et annet Ibsen sitat i lommen.

Evig eies kun det tapte

Var det den skatten du aldri var med å skapte?

Verdier kan man skape uten skattlegging. Dersom folk ikke betalte skatt, så måtte de betalt for alle tjenestene de ellers betalte i skatt direkte. De ville ikke være nødt til å betale for absolutt alt, men bare det de hadde behov for, når de hadde behov for det, samt forsikringer som sikrer dem dersom noe uforberedt skulle skje dem.

 

Jeg håper på å få til en sivilisert diskusjon uten to setninges tomme kommentarer, klipp og lim på nettet uten å bruke vettet. Jeg håper derfor at moderatorer følger denne tråden og klipper bort utenomsnakk etc.

Blir interessant å se om du klarer å svare skikkelig på dette jeg har svart her, uten noen personangrep, og uten henvisning til folk som har vunnet Nobels priser og liknende... Generelt sett uten å henvise til noen som helst autoritet på området overhodet, men i stedet bruke disse autoritetenes argumenter dersom det er nødvendig. I mange debatter har du en tendens til å bruke "Argument from authority" dette er ikke noe bra i en diskusjon. Videre er ikke sirkelargumentasjon noe bra heller, slik som dette: "Bare staten kan løse samfunnsproblemene, for menneskene i samfunnet klarer ikke dette selv i et fritt marked; derfor kan bare staten løse problemene... " (Jaja, noe i den retningen der i alle fall..)

Endret 23. august 2012 av turbonello

[тurbonєℓℓo]

Avslutningsvis vil jeg si at der er en stor litteratur og teori om skattenivåets størrelse, samfunnsutvikloing og økonomisk vekst. Det er vel kjent og erkjent blant (noen) økonomer at enkelte land har greidd å kombinere relativt høy skatter og avgifter med stabil bærekraftig økonomisk vekst.

Hvis man hadde hatt lave skatter og avgifter ville dette vært til det beste for demokratiet og for menneskenes frihet generelt sett. Folk hadde kunnet bestemme mye mer over sitt eget liv, enn i dag.

[Gjest Slettet+9871234]

Blir interessant å se om du klarer å svare skikkelig på dette jeg har svart her, uten noen personangrep, og uten henvisning til folk som har vunnet Nobels priser og liknende... Generelt sett uten å henvise til noen som helst autoritet på området overhodet, men i stedet bruke disse autoritetenes argumenter dersom det er nødvendig.

 

Det er da svært enkelt å besvare dine poster:

1. Exksterm markedsliberalsime. Inge nleser burde ha problemer med å se det.
   
2. Langt fra representativt for Venstre, som du vel markedsfører med din logo.
   
3. Så ekstreme synspunkter at din markedsliberalisme ligger til høyre for FrP. Ett raskt eksempel: Ingen i FrP mener så vidt jeg vet at skatten i Norge skal være frivillig.
   

Jeg venter forresten fortsatt svar på dette:

 

Så kort og godt: Bevis dette, og jeg skal henvise til all den skremselspropagandaen din angående FrP, i morgen.

Kilde: http://www.diskusjon...post&p=19587371

 

Noen ganger argumenterer du mot tyngdekraften, dvs. alment kjent og anerkjent økonomisk teori som for eksempel produksjon med fallende enhetskostnader. Jeg har desverre ikke tid til å være din privatlærer på det området. Du har også spilt deg selv utover sidelinjen med tidligere oppførsel. Det er ikke et personangrep, men et faktum. De som lurer på hvorfor kan jo lese postene før og etter de som fremgår av lenken ovenfor, for å gjenta mer presist her:

 

http://www.diskusjon...post&p=19587371 (Før og etter post # 200)

Endret 28. august 2012 av Slettet+9871234

[тurbonєℓℓo]

Blir interessant å se om du klarer å svare skikkelig på dette jeg har svart her, uten noen personangrep, og uten henvisning til folk som har vunnet Nobels priser og liknende... Generelt sett uten å henvise til noen som helst autoritet på området overhodet, men i stedet bruke disse autoritetenes argumenter dersom det er nødvendig.

Det er da svært enkelt å besvare dine poster:

Men du gjør det ikke... Du har null argumenter. Du har ikke engang dårlige argumenter å komme med... Ingenting. Nada!

 

 

DETTE:

En beskrivelse av meg generelt sett på denne måten:

1. Exksterm markedsliberalsime. Inge nleser burde ha problemer med å se det.
   
2. Langt fra representativt for Venstre, som du vel markedsfører med din logo.
   
3. Så ekstreme synspunkter at din markedsliberalisme ligger til høyre for FrP. Ett raskt eksempel: Ingen i FrP mener så vidt jeg vet at skatten i Norge skal være frivillig.

 

 

Er ikke å komme med svar på mine to poster.

Det er heller ikke "ekstrem markedsliberalisme", men rett og slett "markedsliberalisme"...

Nei, det jeg her argumenterer for representerer ikke partiet Venstre, da dette er mer liberalistisk og radikal tankegang enn Venstres ideologi. Det har forøvrig ingen verdens ting å si i denne sammenhengen. Har du noen ganger tenkt at det kan være "for argumentets skyld" at jeg, eller andre argumenterer slik vi gjør? ... Det er bare en motargumentasjon mot de påstandene du kommer med, som er tilsynelatende sterkt marxsistiske/kommunistiske/sosialistiske. "ekstrem-sosialistiske" om du vil...

 

Her drar du også inn FrP... Atter engang som skremselspropaganda. Det er skremselspropaganda på denne måten: Du er sterkt i mot FrP, vi legger det til grunn, og så ser vi på utsagnet: "til høyre" for (i dine øyne betyr det: verre enn) FrP!! Åh no så gruuuusomt!!" ... Men noen gode argumenter har du derimot ikke. Bare noen sure anekdoter, bruk av argument from authority og liknende, men aldri noen gode argumenter. Akkurat som en religiøs skrulling som påstår at "evolusjonsteorien er feil" (...) så påstår du noe liknende bare at det er politisk overbevisning og ikke religiøs (...)

 

 

Jeg venter forresten fortsatt svar på dette:

 

Så kort og godt: Bevis dette, og jeg skal henvise til all den skremselspropagandaen din angående FrP, i morgen.

Kilde: http://www.diskusjon...post&p=19587371

I posten så ber jeg deg om å bevise noe annet først.

At du ofte drar FrP inn som skremselspropaganda er noe alle som har skrevet med deg, vet...

 

Noen ganger argumenterer du mot tyngdekraften,

Jasså?

 

dvs. alment kjent og anerkjent økonomisk teori som for eksempel produksjon med fallende enhetskostnader.

Hva har dette med saken å gjøre? Ingenting? Har jeg argumentert mot dette?

 

Jeg har desverre ikke tid til å være din privatlærer på det området.

Nå tror jeg imidlertid ikke at du ville vært i stand til det engang. Jeg tror heller ikke at du har de kunnskapene du påstår at du har. En slik person ville hatt knusende gode argumenter, og ville klart å overbevise meg og andre her inne meget enkelt. Men det gjør du ikke. Svært få er enig med deg i noe som helst. I alle fall ser det slik ut.

 

Og forresten: Når du er på et diskusjonsforum, så er det nettopp for å diskutere... I alle fall burde det foregå diskusjoner på diskusjon.no . Man kunne jo opprettet påstand.no så kunne du ha kommet med alle dine bastante påstander der, uten å redegjort for dem eller argumentert mot dem, slik du gjør her og dermed missbruker diskusjon.no til forkynnelse, tant og fjas... Samt en drøss med selvskryt. (aka: "Jeg er fagøkonom! Lærd! Skjønn det da turbonello!! LÆRD! FAGØKONOM! Og uansett hva slags tåpeligheter jeg spytter deg i ansiktet med, så har JEG rett, for jeg er FAGØKONOM; Pfffffffffffff")

 

Du har også spilt deg selv utover sidelinjen med tidligere oppførsel. Det er ikke et personangrep, men et faktum.

Nå er hovedsakelig min oppførsel svært påvirkelig av andre, så om du syntes jeg har oppført meg dårlig eller noe i den retningen, så burde du se inn i deg selv å prøve å finne ting der som kan være forklarende og beskrivende for hvorfor jeg reagerer som jeg gjør... Se litt i dine tidligere svarinnlegg til meg, å forsøke å se der om det er noe der som kan ha påvirket meg i noen retning.

 

Hovedgrunnen er vel kanskje at du er så bastant og dogmatisk i din overbevisning, samt har en særdeles hovmodig tone som du bruker når du snakker ned til andre...

 

De som lurer på hvorfor kan jo lese postene før og etter de som fremgår av lenken ovenfor, for å gjenta mer presist her:

 

http://www.diskusjon...post&p=19587371 (Før og etter post # 200)

Og en annen ting: Hva i all verden har dette med DENNE diskusjonen å gjøre? Kan du ikke bare argumentere mot det jeg sa i andre og tredje post istedet for å dra inn dette? Kan ikke fordi du ikke har noen gode/bedre argumenter?

 

Hva ønsket du å diksutere her? Det du begynte med i første innlegget, eller ønsker du å diskutere det vi diskuterte i den andre tråden du her lenker til? Jeg trenger vel bare peke på at alt dette irrelevante fjaset som du ofte drar inn i debattene er med på å "formørke" sinnene våre, om man kan kalle det, det, samt gjøre en oppgitt og fortvilende... Det du kommer med er jo INGEN TING!! ...

Endret 28. august 2012 av turbonello

[krikkert]

Moderatormelding

Ett innlegg er gjespet bort fra diskusjonen. Innlegg som kun består av bilde er ikke noen meningsytring.

(For øvrig er det ingen av dere to som argumenterer hverken særlig nyansert, eller særlig overbevisende.)

[Shruggie]

Å begynne statslære med Platon er litt som å begynne biologiundervisningen med første mosebok. Platon var omtrent like realistisk som forfatteren av den boka.

[Gjest Slettet+9871234]

Moderatormelding

Ett innlegg er gjespet bort fra diskusjonen. Innlegg som kun består av bilde er ikke noen meningsytring.

 

(For øvrig er det ingen av dere to som argumenterer hverken særlig nyansert, eller særlig overbevisende.)

 

Så min opprinnelige post var dårlig? Takk for det. Så får du se hva ultra og markedsliberalister bidrar til med på dette forumet.

 

Markedet og privatisering ordner alt er deres standardsvar.

 

Les gjennom trubonellos argumentasjon en gang til og du finner at han ikke har fremført et eneste argument som ikke allerede er nevnt i trådene:

 

Skatt er tyveri.

 

Skatt er en form for tyveri.

 

Og tråden om at skatt skal være frivillig.

 

Dette var et forsøk på å få til en disksjon om det er overveldende konsensus om i Norge og andre land, hvorfor det betales skatt i et moderne samfunn.

Endret 28. august 2012 av Slettet+9871234

[krikkert]

Så min opprinnelige post var dårlig?

 

Nei. Den var imidlertid hverken nyansert eller overbevisende. Som var, you guessed it, de to adjektivene jeg brukte.

[тurbonєℓℓo]

Moderatormelding

Ett innlegg er gjespet bort fra diskusjonen. Innlegg som kun består av bilde er ikke noen meningsytring.

 

(For øvrig er det ingen av dere to som argumenterer hverken særlig nyansert, eller særlig overbevisende.)

 

Så min opprinnelige post var dårlig? Takk for det. Så får du se hva ultra og markedsliberalister bidrar til med på dette forumet.

 

Markedet og privatisering ordner alt er deres standardsvar.

Nå er jo ditt svar som regel alltid det motsatte da... At staten ordner opp i alt... Bør ordne opp i alt. At bare staten kan ordne opp...

 

Les gjennom trubonellos argumentasjon en gang til og du finner at han ikke har fremført et eneste argument som ikke allerede er nevnt i trådene:

 

Skatt er tyveri.

 

Skatt er en form for tyveri.

 

Og tråden om at skatt skal være frivillig.

Hva så? Har du noe argument som ikke er blitt nevnt i disse trådene du nevner?

Du har uansett ingen gode motargumenter. Så da så...

 

Dette var et forsøk på å få til en disksjon om det er overveldende konsensus om i Norge og andre land, hvorfor det betales skatt i et moderne samfunn.

Hvis folk kunne ha valgt frivillig å betale skatt. Hvorfor ville dette da blitt et problem tror du?

Frivillig skatt vil jo ikke være noe som helst problem dersom det er et "overveldende konsensus" om at det er bra og viktig å betale skatt?

[Shruggie]

En ting som kan bli gjennomført snart, er å tilbakebetale skatt som ikke trengs. Når oljefondet kommer over X trillioner kan det faktisk være bedre for økonomien å enten senke skatten på de som tjener minst, eller betale tilbake samtidig som du får igjen på skatten for år X (fjoråret) å få tilbake det du betalte "for mye" i år X-1.

Altså kunne du neste år fått tilbake noen tusen som staten ikke brukte i 2011.

 

Å senke skatten krever gjetning for hvor mye man trenger neste år, mens å betale tilbake "overflødige midler" bare krever en subtraksjon.

Endret 30. august 2012 av Shruggie

[Gjest Slettet+9871234]

Hva så? Har du noe argument som ikke er blitt nevnt i disse trådene du nevner?

Ja om du leser trådene samt min første post vil du se det.

Du har uansett ingen gode motargumenter. Så da så...

Motargumenter mot noe som allerede er besvart i de nevnte trådene ser jeg som bortkastet tid.

 

DETTE:

En beskrivelse av meg generelt sett på denne måten:

1. Exksterm markedsliberalsime. Inge nleser burde ha problemer med å se det.
   
2. Langt fra representativt for Venstre, som du vel markedsfører med din logo.
   
3. Så ekstreme synspunkter at din markedsliberalisme ligger til høyre for FrP. Ett raskt eksempel: Ingen i FrP mener så vidt jeg vet at skatten i Norge skal være frivillig.
   

 

Er ikke å komme med svar på mine to poster.

Det er heller ikke "ekstrem markedsliberalisme", men rett og slett "markedsliberalisme"...

Nei, det jeg her argumenterer for representerer ikke partiet Venstre, da dette er mer liberalistisk og radikal tankegang enn Venstres ideologi. Det har forøvrig ingen verdens ting å si i denne sammenhengen. Har du noen ganger tenkt at det kan være "for argumentets skyld" at jeg, eller andre argumenterer slik vi gjør? ... Det er bare en motargumentasjon mot de påstandene du kommer med, som er tilsynelatende sterkt marxsistiske/kommunistiske/sosialistiske. "ekstrem-sosialistiske" om du vil...

 

Her drar du også inn FrP... Atter engang som skremselspropaganda. Det er skremselspropaganda på denne måten: Du er sterkt i mot FrP, vi legger det til grunn, og så ser vi på utsagnet: "til høyre" for (i dine øyne betyr det: verre enn) FrP!! Åh no så gruuuusomt!!" ... Men noen gode argumenter har du derimot ikke. Bare noen sure anekdoter, bruk av argument from authority og liknende, men aldri noen gode argumenter. Akkurat som en religiøs skrulling som påstår at "evolusjonsteorien er feil" (...) så påstår du noe liknende bare at det er politisk overbevisning og ikke religiøs (...)

 

Svar finner du i de nevnte tråder. At jeg trekker inn FrP er fordi det er skattelette partiet i Norge. De hadde programfestet 100 milliarder i skattelette ved stortingsvalget i 2009. Derfor er det naturlig å si at du ligger langt til høyre for det mest ekstreme skattelette partiet i Norge.

 

Det er ikke skremselspropaganda, men faktum.

 

Jeg har ikke tid til dine kvasi filosofier og argumenter for argumentenes egen skyld.

 

Bare noen sure anekdoter, bruk av argument from authority og liknende, men aldri noen gode argumenter. Akkurat som en religiøs skrulling som påstår at "evolusjonsteorien er feil" (...) så påstår du noe liknende bare at det er politisk overbevisning og ikke religiøs (...)

 

Jeg har brukt altfor mye tid på deg Turbonello. Når du er tom for argumenter har du vist hvordan du argumenterer i den tråden jeg lenket til ovenfor.

Endret 6. september 2012 av Slettet+9871234

[Gjest Slettet+9871234]

En ting som kan bli gjennomført snart, er å tilbakebetale skatt som ikke trengs. Når oljefondet kommer over X trillioner ...

 

1000 000 000 = En milliard.

 

1000 000 000 000 = En billion.

 

1000 000 000 000 000 = En billiard.

 

1000 000 000 000 000 000 = En trillion.

 

Oljefondet er på vel 3 bilioner kroner.

 

Når regner du med at oljefondet når X trillioner kroner?

[Shruggie]

http://en.wikipedia.org/wiki/Trillion

 

Norsk er et elendig språk, men engelsk er enda verre...

[Gjest Slettet+9871234]

Det er ikke bare du som går i surr i milliarder, billioner og trillioner. Ikke få ganger måtte jeg ringe Dagens Næringsliv fordi de hadde oversatt trillions med trillioner.

 

Billion = Milliard

 

Trillion = Norsk Billion.

 

Nå gidder jeg ikke gjøre norske aviser oppmerksom på slike elementære feil. Det var ofte feil på avisenes første sider.

 

Det greske alfabetet er da greit når man er vant til de symbolene fra mattematikken og statistikken. Det er faktisk ikke så vanskelig å uttale greske ord om man kjenner det greske alfabetet.

Endret 6. september 2012 av Slettet+9871234

[тurbonєℓℓo]

DETTE:

En beskrivelse av meg generelt sett på denne måten:

1. Exksterm markedsliberalsime. Inge nleser burde ha problemer med å se det.
   
2. Langt fra representativt for Venstre, som du vel markedsfører med din logo.
   
3. Så ekstreme synspunkter at din markedsliberalisme ligger til høyre for FrP. Ett raskt eksempel: Ingen i FrP mener så vidt jeg vet at skatten i Norge skal være frivillig.
   

 

Er ikke å komme med svar på mine to poster.

Det er heller ikke "ekstrem markedsliberalisme", men rett og slett "markedsliberalisme"...

Nei, det jeg her argumenterer for representerer ikke partiet Venstre, da dette er mer liberalistisk og radikal tankegang enn Venstres ideologi. Det har forøvrig ingen verdens ting å si i denne sammenhengen. Har du noen ganger tenkt at det kan være "for argumentets skyld" at jeg, eller andre argumenterer slik vi gjør? ... Det er bare en motargumentasjon mot de påstandene du kommer med, som er tilsynelatende sterkt marxsistiske/kommunistiske/sosialistiske. "ekstrem-sosialistiske" om du vil...

 

Her drar du også inn FrP... Atter engang som skremselspropaganda. Det er skremselspropaganda på denne måten: Du er sterkt i mot FrP, vi legger det til grunn, og så ser vi på utsagnet: "til høyre" for (i dine øyne betyr det: verre enn) FrP!! Åh no så gruuuusomt!!" ... Men noen gode argumenter har du derimot ikke. Bare noen sure anekdoter, bruk av argument from authority og liknende, men aldri noen gode argumenter. Akkurat som en religiøs skrulling som påstår at "evolusjonsteorien er feil" (...) så påstår du noe liknende bare at det er politisk overbevisning og ikke religiøs (...)

Svar finner du i de nevnte tråder.

Ja. Har da ikke nektet på dette...

 

At jeg trekker inn FrP er fordi det er skattelette partiet i Norge.

Det er flere partier som ønsker skattelette i Norge...

 

De hadde programfestet 100 milliarder i skattelette ved stortingsvalget i 2009. Derfor er det naturlig å si at du ligger langt til høyre for det mest ekstreme skattelette partiet i Norge.

"Det mest ekstreme skattelette partiet"- her begynner skremselspropagandaen igjen. Som om det er "ekstremt" at politiske partier krever mindre penger fra folk (skatt) ... Yes, da (...)

 

Det er ikke skremselspropaganda, men faktum.

Måten skremselspropaganda er skrevet på, er helt lik den propagandaen du serverer.

 

Jeg har ikke tid til dine kvasi filosofier og argumenter for argumentenes egen skyld.

Nå er det jo ikke kvasifilosofier. Her er du helt på jordet...

 

Bare noen sure anekdoter, bruk av argument from authority og liknende, men aldri noen gode argumenter. Akkurat som en religiøs skrulling som påstår at "evolusjonsteorien er feil" (...) så påstår du noe liknende bare at det er politisk overbevisning og ikke religiøs (...)

Jeg har brukt altfor mye tid på deg Turbonello.

Nei. Det er omvendt. Jeg har brukt for mye tid på deg kgun. Alt for mye tid.

 

Når du er tom for argumenter har du vist hvordan du argumenterer i den tråden jeg lenket til ovenfor.

Nå er det vel ikke jeg som har sluppet tom for argumenter. Det er nok deg det gammer'n...

Hadde IKKE noe fornuftig å komme med... Bare noe surt oppstøt uten mening. Og du kritiserer MEG for å ha sluppet opp for argumenter? Vel. På tide at du begynner å se litt inn i deg selv, snart. Slik at du kan se dine egne feil og mangler mener jeg...

[Gjest Slettet+9871234]

Det er flere partier som ønsker skattelette i Norge...

 

Ja men ingen tilnærmelsesvis som FrP. Høire hadde ved samme valg progrmfestet 25 milliarder kroner i skattelette.

 

"Det mest ekstreme skattelette partiet"- her begynner skremselspropagandaen igjen. Som om det er "ekstremt" at politiske partier krever mindre penger fra folk (skatt) ... Yes, da (...)

 

Det er ekstremt i forhold til opprinnelig post. Dette er ingen tråd om "skatt er tyveri" eller om "skatt er en form for tyveri". Diskuter det i de aktuelle trådene.

 

Mer til eldre, skole, forskning, sykehus, veier, forsvar, politi, regulering av innvandring pluss skattelette og fjerning av bompenger. En fjortis ville ikke trodd på den historien, men du gjør. Ikke kom drassende med dine papirflyttere og byråkrater. Foreløpig har du ikke nevnt en som skal fjernes.

 

Det er ikke skremselspropaganda, men faktum.

Måten skremselspropaganda er skrevet på, er helt lik den propagandaen du serverer.

 

Får du se den politikken i praksis, vil du nok forstå at ordet skremselspropaganda er en altfor mild karakteristikk.

Endret 6. september 2012 av Slettet+9871234

[тurbonєℓℓo]

Det er flere partier som ønsker skattelette i Norge...

 

Ja men ingen tilnærmelsesvis som FrP. Høire hadde ved samme valg progrmfestet 25 milliarder kroner i skattelette.

Jo det er det. Du sier at jeg er langt til høyre "for det mest ekstreme skattelettepartiet i Norge" - og du mener at dette "mest ekstreme skattelettepartiet" er FrP. Noe som er feil. Det er feil, i og med at man har et parti som heter: 'Det liberale Folkepartiet' (DLF) siden dette partiet krever mindre skatter enn FrP.

 

Poenget mitt var imidlertid at partier ikke blir "ekstreme" av å "tilby" skattelette (...)

 

Jo mer skatt (les: penger) et parti krever av folk, desto mer ekstremt (i negativ forstand) er det...

 

"Det mest ekstreme skattelette partiet"- her begynner skremselspropagandaen igjen. Som om det er "ekstremt" at politiske partier krever mindre penger fra folk (skatt) ... Yes, da (...)

Det er ekstremt i forhold til opprinnelig post.

Nei det er ikke ekstremt. Man har alt i fra partier som krever ekstremt mye i skatt, til de som ikke krever noe skatt i det hele tatt. Jo mer skatt man krever, jo mer "ekstrem" er man...

 

Mer til eldre, skole, forskning, sykehus, veier, forsvar, politi, regulering av innvandring pluss skattelette og fjerning av bompenger. En fjortis ville ikke trodd på den historien, men du gjør.

Gjør jeg? Jasså?

 

Ikke kom drassende med dine papirflyttere og byråkrater.

Ja, for all del; Vær forutinntatt, og bruk stråmenn: Da blir alt så mye bedre...

 

Foreløpig har du ikke nevnt en som skal fjernes.

Nevnt en hva?

 

Det er ikke skremselspropaganda, men faktum.

Måten skremselspropaganda er skrevet på, er helt lik den propagandaen du serverer.

Får du se den politikken i praksis, vil du nok forstå at ordet skremselspropaganda er en altfor mild karakteristikk.

Der kom det ja. Beviset.

 

La oss nå si at staten får mindre penger fra folk... Hva skjer da? Jo, staten får mindre penger. Men hva med oss da? Jo, vi får mer penger. Folk flest vil sitte igjen med mer penger, desto mindre staten krever i skatt. Hva skjer ellers? Jo verdiskapning. Det at ikke staten gjør noe med våre penger, betyr ikke at alt går i stampe. Pengene vil gå rundt uansett hvem som bruker dem. Uten en stat, så ville man fremdeles sett dageligvarebutikker, sykehus, veier, parkeringsplasser, politi, forsvar, skole, forskning, eldrehjem og sykehjem. Alt dette ville vært der, og blitt betalt av brukerne... Null og niks problem. At du gjør det til et problem, det får nå være så... Du tror jo åpenbart at noen MÅ bruke pengene for oss.. At ikke noe fungerer uten makthaverne. Og det er jo beviselig feil...

Endret 7. september 2012 av turbonello

[Gjest Slettet+9871234]

Det er flere partier som ønsker skattelette i Norge...

 

Ja men ingen tilnærmelsesvis som FrP. Høire hadde ved samme valg progrmfestet 25 milliarder kroner i skattelette.

Jo det er det. Du sier at jeg er langt til høyre "for det mest ekstreme skattelettepartiet i Norge" - og du mener at dette "mest ekstreme skattelettepartiet" er FrP. Noe som er feil. Det er feil, i og med at man har et parti som heter: 'Det liberale Folkepartiet' (DLF) siden dette partiet krever mindre skatter enn FrP.

 

Foreløpig uinteressant siden partiet ikke har vært på stortinget på årtier. Det var partiet som brøt med Venstre under EU avstemningen i 1972. Var det begynnelsen for slutten på begge partier?

 

Poenget mitt var imidlertid at partier ikke blir "ekstreme" av å "tilby" skattelette (...)

 

Jo fordi

1. Det ville rasert den norske velferdsstaten de fleste partier på Stortinget er enige om.
   
2. Det ville bragt økonomien inn i en nedagående spiral. Jfr Nobel pris vinner Haavelmos temorem om en balansert budsjettendring. Du finner det du trenger her: http://www.sv.uio.no...moteoremet.html og her http://cowles.econ.yale.edu/P/au/h.htm
   

Jo mer skatt (les: penger) et parti krever av folk, desto mer ekstremt (i negativ forstand) er det...

 

Hvorfor fortsetter du å argumentere mot tyngdekraften? I denne tråden forutsetter vi også at flertallet av folket er blitt enige om en stat. Nå begynner jeg virkelig å lure på om du i virkeligehten er en DLF'er som med din logo prøver å kuppe Venstre ved å legge deg til høyre for FrP i skattepolitikken.

 

 

La oss nå si at staten får mindre penger fra folk... Hva skjer da? Jo, staten får mindre penger. Men hva med oss da? Jo, vi får mer penger. Folk flest vil sitte igjen med mer penger, desto mindre staten krever i skatt. Hva skjer ellers? Jo verdiskapning. Det at ikke staten gjør noe med våre penger, betyr ikke at alt går i stampe. Pengene vil gå rundt uansett hvem som bruker dem. Uten en stat, så ville man fremdeles sett dageligvarebutikker, sykehus, veier, parkeringsplasser, politi, forsvar, skole, forskning, eldrehjem og sykehjem. Alt dette ville vært der, og blitt betalt av brukerne... Null og niks problem. At du gjør det til et problem, det får nå være så... Du tror jo åpenbart at noen MÅ bruke pengene for oss.. At ikke noe fungerer uten makthaverne. Og det er jo beviselig feil...

 

Igjen les ovennevnte artikkel. Det er vel for mye forlangt. Slutt å argumenter mot tyngdekraften.

Endret 7. september 2012 av Slettet+9871234

[Shruggie]

"Unnskyld, professor Hellevik, jeg vet at du bokstavelig talt skrev læreboken om dette temaet og har brukt hele livet ditt på å videreføre teorien, men jeg tror du vil finne at Onar Whatshisface på sin blogg med 4 lesere har bevist i et innlegg med 40 stavefeil og 7 logiske feil at alt du vet om statistikk er feil, og at Norge dermed ikke er det rikeste landet i verden, men faktisk består av folk som hater landet sitt og dagdrømmer om å drepe hverandre."

Endret 14. september 2012 av r2d290 waits for Obi-Wan
Personangrep fjernet