Mine psykiske problemer basert på handicap, fakta og ondskap

[Stappi]

Hei

 

Jeg har et problem som jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med. Det er slik at jeg som alle andre går i butikken for å handle mitt daglige brød. Det som er problemet er når jeg står i kassa og skal betale. Personene som står i kassa er nesten alltid de samme. Det er ikke alle jeg har problemer med men her er saken: Jeg misliker at folk ser hva jeg handler fordi jeg er redd for hva de tenker om det jeg handler. Slik er det med andre mennesker i butikken også. Hvis det er mange mennesker i butikken så tørr jeg ikke å handle akkurat det jeg har lyst på fordi jeg er redd for hva de tenker om det jeg handler. Det har vært over svært lang tid, så lenge jeg kan huske. Det jeg gjør for å dempe problemet er å handle på så mange forskjellige butikker som mulig og la det gå så lang tid som mulig mellom hver gang jeg handler på samme butikke for at folk ikke skal kjenne meg igjen. Jeg har også mye klær og jeg bruker forskjellige klær så ofte jeg kan for at det skal bli enda mer vanskelig å kjenne meg igjen. Jeg begynner å bli veldig sliten av å ha det sånn. Jeg er redd for å bli observert fordi jeg er redd for hva folk tenker om meg. Det er fordi jeg har veldig spessielt utseende og jeg vet at mange synes at jeg ser ut som en raring og folk dømmer meg ut i fra det for det er liksom førsteinntrykket folk får. På grunn av det så har jeg også lite venner selv om jeg er renslig, har bil og leilighet som jeg alltid har orden på og ser på meg selv som helt normal bortsett fra det.

 

Noen som kjenner seg igjen eller noen som kan veilede meg slik at jeg kan finne veien til det livet jeg faktisk fortjener å ha?

 

Setter pris på alle svar. Takk!

 

EDIT: Kjære lesere! Takk for at dere leser og viser interesse her men jeg vil be dere om å også lese mine svar og poster nedover tråden og få med dere alle punkter for at det ikke skal bli noen misforståelser før dere poster da det er viktig for å danne dere et helt bilde av saken.

Endret 30. desember 2011 av Stappi

[mortenbr]

Hei!

 

Dette kan jeg forstå må oppleves vanskelig for deg. Som jeg kan tolke det av innlegget ditt, er at du har en form for angst knyttet til usikkerhet. De rutinene du har laget deg med å bytte butikker, og det å være veldig bevist i valg av klær for å gjøre handlerunden din enklere å takle, er dine metoder for å gjøre angsten lettest mulig å ha med å gjøre.

 

Jeg vet godt av egen erfaring hvor destruktivt å direkte jævlig angst er, og dette er overhodet ikke noen lett ting å gjøre noe med. Men mitt råd til deg er, BRYT mønsteret. Du sier selv at dette har pågått over flere år, noe som vil gjøre dette forferdelig vanskelig.

 

Det du driver med er i mine øyne en form for "tvangshandlinger" som du må gjøre for å gjøre handleturen levelig. Å disse har for vane å slite deg ut, og også føre til depresjoner, fordi man selv er veldig klar over at man faktisk gjør dette, og MÅ gjøre dette for å føle seg bra, men man vil overhodet ikke ha det sånn. Å måten man slår disse på er å ta kampen mot seg selv å slutte å gjøre dem. Man må ta tilbake kontrollen over seg selv.

 

Dette vil være kjempetungt, å du vil føle deg helt forferdelig når du endelig kommmer så langt at du f.eks er i samme butikk flere ganger på rad. Men for hver gang du klarer dette, så vil mestringsfølelsen øke, å til slutt har du så mange "seire" over deg selv at du kanskje ikke lengre vil tenke så mye over det. Følelsen av å kunne handle "normalt"(om en sånn ting eksisterer) vil tilslutt slå tankene om at "oi, nå vet han hva jeg spiser til middag"

 

Men vit en ting helt klart, jeg bagateliserer overhodet ikke dette med angst med å si at man må kjempe imot det, siden jeg selv vet hva det går i. Og jeg vil nok anbefale å ha en eller annen form for støtte til å hjelpe deg komme igang. Har du noen du prater med? Terapaut eller noe? Når man skal slutte å gjøre noe man i ditt tilfellet har måttet gjøre i flere år, vil dette nesten garantert føre til helt forferdelige nedturer, og det kan ofte være nødvendig å ha en plass å komme til om nedturene skulle være helt uholdbare.

 

Jeg håper på det beste for deg uansett, og lykke til! Tanken på å ha "kontrollen" over ditt eget liv må inntil videre være drivkraften din. Det er ikke ett svakhetstegn å be om hjelp!

[vidor]

Det mortenbr sier er essensen i hvordan man går fram. Det handler om å bryte mønster.

Neste gang du er å handler kjøper du alt du har lyst på, betaler for det og klapper deg selv på skulderen fordi du nettopp utfordret deg selv til det bedre. Dette er det eneste som noen gang har fungert. Den modellen du har i hodet og følelsen som er knyttet til det er det eneste som hindrer deg, og det er den du må komme til livs.

 

Hvis det er noen trøst for deg er det mange som føler det slik, men du har tatt et viktig steg i og med at du vil gjøre noe med det, og det er hele nøkkelen til å løse problemet.

 

Du kan også se på tankefelt terapi hvis du vil endre følelsesmønstrene hvis du vil tørrtrene litt først. Jeg har jobbet en del med tft på ulike mennesker og teknikken er helt super. Det finnes terapeuter som jobber med dette, men du kan like godt lese deg opp på det og gjøre det selv.

 

I bunn og grunn tror jeg det handler om selvfølelse og selvbilde. Det er nettopp det det er. Bilder og følelser. Ikke fakta, og det kan man gjøre noe med.

[Gaardon]

Jobber selv i butikk å bryr meg nada om hva folk handler. ser ingen grunn for å dømme andres livstil.

[Stappi]

Hei mortenbr

 

Takk for en positiv respons. Det satt jeg svært god pris på og jeg håper jeg kan gi deg noe tilbake i fremtiden.

 

Det er ikke sånn at jeg har det så ille nå og jeg er alltid i godt humør så lenge jeg har det jeg trenger og jeg føler at jeg har alt jeg vil ha. Det er ikke noe jeg tenker noe på når jeg sitter i leiligheten min foran datan og leser, skriver osv. Det er når jeg er hjemme som jeg føler meg best og da jeg ikke har noen hemninger og tenker fritt. Men jeg blir også veldig lett forstyrret og når jeg blir det så glemmer jeg alt og jeg trenger tid til å komme tilbake der jeg var så jeg føler at jeg aldri får fred på en måte. Bare det å høre at folk i oppgangen går i dørene forstyrrer meg. Den minste bevegelse rundt leiligheten min påvirker meg.

 

Det er heller ikke så lenge siden jeg flyttet inn her og de stedene jeg bodde før så hadde jeg store problemer med å gjøre det jeg måtte for å ikke bli observert. Jeg turte ikke å gå på toalettet, jeg tørr ikke å høre på den musikken jeg vil hvis jeg vet at andre hører på.

 

Det som jeg ikke klarte å få tydelig frem i førstepost var at jeg ikke har problemer med folk som ikke observerer meg. Jeg leser mange folk som de skulle vært åpne bøker ved å se på kroppspråket og ansiktsutrykkene deres og hvordan de snakker.

 

Spesielt utlendinger føler jeeg meg lite observert av.

 

Noe jeg også sliter med er at jeg ser om folk smiler med meg eller om de smiler av meg fordi dem synes jeg er rar. Det er noe som provoserer meg kraftig og jeg klarer nesten ikke å styre meg. Jeg blir så forbanna at jeg rett og slett har lyst til å gi personen en real omgang. Jeg ser det også veldig godt på øynene til folk (blikket) og ved hjelp av å se på blikket og smilet til folk så skjønner jeg med en gang hva de tenker om meg.

 

Jeg har prøvd å prate med legen min om det men det er slik at det er ikke alltid jeg klarer å prate om problemene mine når som helst og det er bare når jeg er alene som jeg klarer å tenke klart. Derfor er det veldig godt for meg å sitte her alene nå på nattestid hvor det er minst aktivitet rundt meg.

 

Så når jeg ser at folk har negative tanker om meg så får jeg ekkle følelser og jeg vil ikke la personen se meg igjen og jo mer jeg er på samme sted jo mer blir jeg observert så det blir gradvis verre. Finner jeg nye offentlige steder å være på så kan jeg ikke dra dit mange ganger uten å føle at angsten vokser jo mer jeg blir observert. Jeg sliter også med at folk kjenner meg lett igjen fordi jeg som sagt før ser ut som en raring.

 

Dersom jeg kjører bil og jeg merker at noen ser på meg så blir jeg helt stiv i nakken og alt i huet mitt stopper opp.

 

Når jeg kommer hjem etter å ha vært ute lenge så er det sånn at jeg plutselig må på toalettet og jeg blir plutselig sulten og jeg kjenner det skjer store forandringer i hodet mitt og det er da jeg begynner å fungere normalt igjen.

 

Det er slik at jeg merker med en gang om det er noen som følger med på meg eller ikke. Det er så mange ganger jeg snur meg rundt å ser folk som ser på meg rett inn i øya før jeg snur meg igjen og går videre. Det slår aldri feil. Når noen ser på meg så kjenner jeg at huden min blir varmere.

 

Til opplysning så kan jeg nevne at jeg er en ekstremt følsom person. Til og med støvet rundt meg kan påvirke meg.

 

Eneste positive jeg får ut av dette er at jeg kan gå helt inntil folk uten at de legger merke til meg så de skvetter for jeg har blitt så stille, rolig og beskjeden og det som er felles med klærne mine er at de er av tøy så de ikke lager noe som helst lyd og jeg går med sko som ikke lager lyder.

[Stappi]

Jobber selv i butikk å bryr meg nada om hva folk handler. ser ingen grunn for å dømme andres livstil.

Takk, skulle ønske flere var som deg. Fortsett med det og du vil få større suksess. Det er de butikkene som de ansatte ikke observerer og ikke gir et eneste tegn på at dem puster tungt fordi dem har en vanskelig kunde som jeg liker men det er stort sett bare klesbutikker og dit går jeg en gang i året men matbutikken så må jeg gå minst 1 til 2 ganger om dagen.

[Amberlamps]

Jeg har også noen ganger tenkt over hva den bak disken tenker om hva jeg kjøper.

 

Jeg jobber selv i butikk nå og legger ikke merke til hva folk kjøper. Gi meg pengene dine og kom deg videre. Slik må da andre også tenke, tenker jeg. Gjør hva du vil, kjøp hva du vil, det er ditt liv.

Endret 30. desember 2011 av Amberlamps

[Stappi]

Det mortenbr sier er essensen i hvordan man går fram. Det handler om å bryte mønster.

Neste gang du er å handler kjøper du alt du har lyst på, betaler for det og klapper deg selv på skulderen fordi du nettopp utfordret deg selv til det bedre. Dette er det eneste som noen gang har fungert. Den modellen du har i hodet og følelsen som er knyttet til det er det eneste som hindrer deg, og det er den du må komme til livs.

 

Hvis det er noen trøst for deg er det mange som føler det slik, men du har tatt et viktig steg i og med at du vil gjøre noe med det, og det er hele nøkkelen til å løse problemet.

 

Du kan også se på tankefelt terapi hvis du vil endre følelsesmønstrene hvis du vil tørrtrene litt først. Jeg har jobbet en del med tft på ulike mennesker og teknikken er helt super. Det finnes terapeuter som jobber med dette, men du kan like godt lese deg opp på det og gjøre det selv.

 

I bunn og grunn tror jeg det handler om selvfølelse og selvbilde. Det er nettopp det det er. Bilder og følelser. Ikke fakta, og det kan man gjøre noe med.

Hei

 

Takk for det du gjør.

 

Det har jeg tenkt mye på og det som skjer er at jeg får et rykte på meg fordi jeg er så rar at folk snakker om meg og jeg blir lett samtaleemne om jeg gjør meg for mye kjent på et område. Og det er ikke noe som bare går over av seg selv. Jeg er alene mot alle andre og jeg har prøvd mange ganger og jeg har ikke gitt opp fordi jeg synes det er helt forferdelig. Dersom jeg lar det gå for langt så er folk frekke mot meg helt uten grunn og det blir bare verre og verre og jeg blir mobbet av alle. Jeg har ikke lenger kontakt med slekt og familie fordi dem mobber, er frekke og dømmer meg helt uten grunn og det samme skjer overalt jeg kommer. Før jeg i det hele tatt har åpna kjeften i det offentlige så har jeg opplevd å bli mobbet så jeg er ikke akseptert. Det er ikke noe jeg føler. Det er sånn det er så jeg vil heller prøve å finne måter å leve med problemet mitt på.

 

Jeg vet fra før at mange har det slik men det er ingen som snakker om det. Men jeg har lett for å se tegn og føle de på kroppen (magefølelse) og jeg har fått bekrefta så ofte at det jeg ser på andre om hva de tenker eller hvordan andre har det psykisk og fysisk at det er ingen tvil lenger selv om folk sier at "neida, det er ikke sånn"

 

Jeg ser forskjell på gode og onde smil, blikk, kroppspråk osv og jeg ser forskjell på om folk har det bra eller ikke. Og det har jeg fått så mange og tydelige bekreftelser på at jeg er ikke i tvil.

 

Hver gang jeg blir mobbet uten grunn så ødelegger det for meg ved at problemene mine blir et hakk større hver gang. Det er også derfor jeg prøver å være mest mulig anonym.

 

Jeg har ikke bodd her jeg bor nå så lenge og veit ikke hvordan det går men her har jeg i hvertfall mulighet til å låse meg inne og ikke åpne døren hvis noen ringer på. Noe som jeg aldri har hatt før til tross for at jeg har bodd mange steder og det er lenge siden jeg flyttet i fra mor.

 

Så lenge jeg ser så rar ut som det jeg gjør så kommer jeg alltid til å ha det slik og jeg har begrenset med resurser til å ta plastisk kirurgi osv. Jeg mener uansett at det er feil for jeg vil være den jeg ble selv om jeg ikke blir akseptert.

 

Jeg føler meg også farlig da folk har gått på trynet i trappa fordi dem har sett for lenge på meg eller at de går på veggen.

 

Jeg opplever til og med å bli mobbet av barn om jeg går forbi samme barnehage for mange ganger. Da får jeg virkelig høre det og det er så vondt at jeg begynner å gråte når jeg tenker på det for da hører jeg "seee på haaan der" "han er raaaar" "der kommer haaaan"

(unger er de mest ærlige menneskene som lever på jorden)

 

Til og med unger som ikke en gang har lært seg å prate blir opphengt og begynner å stirre på meg når jeg er i butikken.

 

Jeg prøver som sagt å leve med det etter beste evne.

Endret 30. desember 2011 av Stappi

[Occi]

Jobber selv i servicebransjen, og kan ikke akkurat si at jeg bryr meg spesielt mye om hva folk handler, derimot har jeg troen på at det finnes personer der ute som har så lite nyttig å fylle hverdagen deres med at de bryr seg om hva andre handler om de kjenner de. "Ååå så mye bacon Herr Hansen kjøper!". Selv om det sikkert finnes slike personer så skal du ikke ofre en tanke til de.

 

Å handle via "kassadama på rimi" er ingen personlig greie, det er bare en serviceytelse og kunne like godt blitt gjort av en robot hvis det var lettere Kort sagt; du er bedre enn menneskene med slike holdninger, uavhengig utseende.

Endret 30. desember 2011 av Occi

[Stappi]

Jobber selv i servicebransjen, og kan ikke akkurat si at jeg bryr meg spesielt mye om hva folk handler, derimot har jeg troen på at det finnes personer der ute som har så lite nyttig å fylle hverdagen deres med at de bryr seg om hva andre handler om de kjenner de. "Ååå så mye bacon Herr Hansen kjøper!". Selv om det sikkert finnes slike personer så skal du ikke ofre en tanke til de.

 

Å handle via "kassadama på rimi" er ingen personlig greie, det er bare en serviceytelse og kunne like godt blitt gjort av en robot hvis det var lettere Kort sagt; du er bedre enn menneskene med slike holdninger, uavhengig utseende.

Sant det men kassadama er en del av samfunnet hun også og hun har også fritid og det er da dem prater om kundene sine med venner osv og det som er mest vanlig er å prate om de kundene som skiller seg mest ut og hva de handler osv når det først blir prat om det i venneflokken og det har jo noe å si på min integritet i samfunnet.

 

Jeg gjør ikke det men når det skjer så får jeg vonde følelser i hele kroppen. Har vært sånn siden jeg var liten og var på butikken for å handle for mor. Det var da det starta at jeg la merke til at kassadamene fikk helt andre blikk når de så meg og når jeg la handelen på rullbåndet så ble det etterhvert til rynker i panna. Det kommer tydelig frem.

 

Det var en som mente at det lå på selvfølelse og det er sant men det er ikke lett å opprettholde den når man vet så tydelig hva slags tanker folk har.

[jaakervik]

Det beste er jo å prøve og bli kvitt dette problemet, men du kan jo alltids handle stort? Gå i butikken en gang i uke i stede for 7. Her kan du også spare en del penger

[Stappi]

Endelig. Nå har diskusjon.no vært nede i en time av den tiden jeg fungerer best på døgnet som jeg ønsker å bruke til å få hjelp og råd til å løse problemene mine men håper noen virkelig skjønner problemet mitt og at de er basert på fakta og ikke noe jeg tror osv. Jeg har aldri forklart problemene mine så godt som her noen gang og dersom det er eventuelle misforståelser så ber jeg om at dere får med dere alle punktene mine hvis ikke så kan det være lett å misforstå og da er det lett å henge seg opp i noen få punkter som bremser opp fortgangen her til å få løst dette.

 

Jeg føler selv at jeg har to valg og det er å bli "frisk" og leve som alle andre eller fortsette å leve sånn som jeg gjør men på grunn av det så er det mye jeg savner som alle andre har og det er gode venner som er til å stole på og jeg vil gjerne bli akseptert ute i verden så jeg mener at det ville vært mye mer givende for meg å bli kurert på en eller annen måte slik at jeg også kan bli akseptert og være en større del av samfunnet.

 

Grunnen til at jeg ikke er så deprimert er at jeg føler at jeg har alt jeg vil ha men det er kun det matrielle og jeg spiser sjokolade og drikker brus i store mengder hver dag. En dag uten og jeg blir får bare vondt i huet og blir lei meg / deprimert.

[*F*]

et par løsninger:

- Bruk butikker som er langt vekke slik at lokale ikke ser deg.

- Bruk Niqab

 

Men egentlig ser jeg ikke hva som er så farlig, har aldri brydd meg om hva dem tenker i kassa.

[Stappi]

et par løsninger:

- Bruk butikker som er langt vekke slik at lokale ikke ser deg.

- Bruk Niqab

 

Men egentlig ser jeg ikke hva som er så farlig, har aldri brydd meg om hva dem tenker i kassa.

 

Det beste er jo å prøve og bli kvitt dette problemet, men du kan jo alltids handle stort? Gå i butikken en gang i uke i stede for 7. Her kan du også spare en del penger

 

Jeg sier det nå med en gang at dere må lese alle mine punkter for å få dere et helt bilde av saken sånn at ikke diskusjonen ender med å reflektere seg for mye. Dere legger vekt på et tema i en stor helhet uten å ha lest alle punkter om hva det gjelder og det vil si alt jeg har skrevet til nå.

 

Til andre som vil poste (hvis dere leser det her) så er det unødvendig å poste om dere ikke veit hva det hele dreier seg om.

[Occi]

Har du forresten prøvd profesjonell hjelp (da tenker jeg psykisk hjelp, ikke fysisk)? Har selv snakket noe med en skole"psykolog" og det kan hjelpe å "sprekke" om du føler du holder noe inne (dog så virker det egentlig ikke slik). Uansett husk at det er mest hobbypsykologer som befinner seg her inne.

[Stappi]

Hei

 

Er det noen som vil lese og gi meg noen fler innlegg?

[AnonymDiskusjon]

Menneskerasen er ondskapsfull. Du skal bare være glad for at du har et spesielt utseende, så slipper du å ligne på idiotene. Gjør alt du kan for å skille deg ut, så du ikke blir tatt for å være en av dem.

 

(Er litt usikker på om dette innlegget var ment seriøst eller ikke.)

 

Postet av anonym: 5a42d2e2b156545d07ebfe4a348358da

[Flin]

Nå veit jeg ikke om dette hjelper, men når jeg jobbet i butikk så la jeg nesten ikke merke til hva folk kjøpte. Nå skal det sies at dette var en deltids jobb så jeg var kanskje ikke den brøy seg mest om jobben.

 

Poenget mitt er uansett dette, folk gir blanke faen i hva du kjøper. Om du hadde sått forran meg i en butikk hadde jeg ikke offret to sekunder med tankekraft på hva du kjøper.

 

Og sånn er det nok for mange, du må huske at sånn til hverdags så er ikke du veldig viktig i livet til folk du ser på butikken. Det er heller ikke jeg og det er ingen andre. De er der for å handle og de tenker ikke så mye på hva alle andre driver med og uansett om de skulle se noe de synes er rart så ville de aldri si noe.

 

Det er ikke det at du er uviktig eller at folk er slemme og ikke bryer seg om noen andre enn seg selv, men ting som dette er ikke viktig for folk flest.

 

Så mitt tips er: Ikke bry tenk så mye på det fordi det er det nok ingen andre som gjør.

 

PS: Enkel løsning som er enkel for meg å skrive ned her jeg sitter i stua, kanskje vanskeligere for deg å gjøre.

[erlendeg]

Hei

 

Er det noen som vil lese og gi meg noen fler innlegg?

 

http://lainginstitut.ch/

"insanity is a perfectly normal reaction on an insane environment"

 

http://www.youtube.com/watch?v=6dIQN9cRBOI

 

tenk årsak og jobb med dèt, ikke konsekvens. glem systemets psykologer de kommer ingen vei!

Endret 30. desember 2011 av erlendeg

[Stappi]

Jeg gjør det, men fortsatt ingen som vet råd? Vær så snill.