kjærlighet og Aspergers syndrom, åssen jeg opplever det.

[isprins]

Jeg har Aspbergers Syndrom, noe som til tider ikke er like lett å leve med.

 

Alle med Asperger er selvsagt ikke like, og har ulike behov akkurat som alle andre. Det som forener er vanskeligheten med å tyde kroppsspråk og vanskene med å forstå at andre ikke tenker likt som en selv. Å ha vanskeligheter med å sette seg inn i andres følelser og sette ord på sine enge kan skape problemer når det handler om kjærlighet og intimitet, men det betyr jo ikke at ikke en med Asperger er uinteressert i kjærlighet, intimitet og sex.

 

De fleste lengter etter følelsesmessig og fysisk nærhet, selv om behovet for ro og fred kanskje er mer tilstede en vanlige mennesker..

Mange lever nok ensomme mot sin vilje.

 

Vi kan også til en viss grad lære oss å forstå sosiale koder gjennom erfaringer. Det vi ikke klarer å forstå instinktivt, kan vi istedet for lære gjennom intellektet.

 

HVA som er de største utfordringene - om det er noe det er lett å leve med, mulig å få styre om man velger å være sammen med vedkommende, eller noe som gjør en bra person mindre attraktiv som partner. Jeg forstår godt at noen kan bli for sære til at det funker med forhold, men det er dumt å utelukke noen pga diagnosen og ikke hvordan de faktisk er som personer. Det er heller ikke sånn at de bare lever i en boble, graden av sosiale evner kan trenes opp og varierer i utgangspunktet.

Jeg selv er ikke noen spesielt utadvent/sosial person,smiler ikke så mye, setter pris på egentid, har småsære interesser osv...

 

Asbergers syndrom er en SVÆRT vid diagnose hvor de individuelle forskjellene kan være enorme. Så store kan forskjellene være at man kan ha asperger og fungere meget bra. Måten en med asperger forholder seg til andre mennesker på er også svært varierende. Tilnærmingen til en med asperger blir derfor som med alle andre mennesker, individuell. Graden folk er rammet av det er veldig varierende. Jeg vil si det er påfallende at det har gått folk som har vært i forhold med aspergere hus forbi nettopp hvor stort sprik det er innenfor diagnosen.

Og ja, jeg har fått høre " HÆÆ? har DU Aspergers?!?" ..

 

Ofte er sinnet til en med Asperger mer følsomt enn normalt. En som har asberger har foreksempel ikke like stor psykisk motstandskraft som andre vanlige.

Derfor kan man lett bli oppfatta som en "sytete" person. En kan også ha lav smerteterskel og bli lettere sliten en andre mennesker.

 

Aspergers og kjærlighet er heller ingen lett sak, det virker på meg som om de fleste jenter ikke vil ha noe med en gutt som er litt annerledes. Kanskje de er redde for at en med en slik diagnose skal bli en belastning for de. På meg så virker det som om den sosiale radaren hos jenter lett merker at en er litt annerledes, og er litt usikker rundt det med jenter.

 

Jeg er iallefall sånn at jeg ikke liker for mye folk, og høy musikk. Jeg trives best med en 4-5 personer rundt meg maks. Da blir det "dobbelt opp" når en går på byen og ikke trives og samtidig skal prøve å snakke med ei som sitter oppi ei dynge med 10 andre personer. Det er rett og slett uggent.

 

Har heller aldri hatt noe sans for av det opplegget med å drikke seg full og dra ut på byen for å sjekke opp en partner.

 

I USA finnes det faktisk en gruppe "normale" folk som dyrker aspergere som en type "overmennesker". Dette utifra det faktum at de fleste personer som har utmerket seg i et felt, for eks; Mozart, Einstein, Leonardo Da Vinci, Glenn gould etc menes å ha hatt asperger.

 

Men problemet hver gang noen begynner å nevne denne "diagnosen", så brukes jo den først når noe er et problem for individet samt at det å ha en diagnose er pokker så stigmatiserende!

 

Mennesker med diagnosen Asperger er like ulike som folk flest ellers, og det finnes gode og dårlige mennesker blant aspergere som ellers i samfunnet.

 

Felles for oss som har Aspergers syndrom er at vi har vansker med å forstå sosiale koder ( og det og dating er ikke en god kombinasjon!), men hvordan diagnosen arter seg kan være ulikt fra person til person.

 

Man er så MYE mer en en diagnose.

[DrakeBloodaxXe]

Du har helt rett, det er stor forskjell på folk. Til og med de med en såkalt diagnose. Man bør behandle enkeltpersoner forskjellig, samme hva de 'lider' av.

 

Jeg kjenner to-tre stykker med aspergers syndrom, og selv om det er noen likheter, er de forskjellige individer alle sammen. Stå på videre, du finner nok den rette for deg