[Løst] Kan jeg saksøke jævelen, eller er jeg bare i emosjonelt sjokk nå?

[TheNarsissist]

Hei, utførte en opprasjon for snart to år siden fordi jeg ble født men en tilstand kalt fuglebryst på norsk. Jeg var utrolig fornøyd med resultatet og hadde aldri drømt om at det kunne bli så bra. Selvtilliten var på topp. Noen måneder etter opprasjonen (Husker ikke nøyaktig) ''Glemte'' en av guttene i klassen (Som er boxer) at jeg hadde gjennomgått en stor opprasjon i brystkassa og klappa til meg der. Fikk ekstremt vondt der, og i flere dager følte jeg at noe ikke stemte. Etter en stund, så jeg at akuratt den ribbeinsbuen han hadde slått til, begynte å gro utover. Jeg ble knust og deprimert, livet var for jævlig. Selvtilliten som var på topp ble så lav som den aldri hadde vært. Jeg utviklet angst og pga angsten og depresjonen utviklet jeg Irritabel tarm som jeg må leve med resten av livet.

 

Mai 2010 var jeg inne til en ny opprasjon for å rette det opp. Det ble bedre, men ikke langt så nært som etter den første.

 

Ja, dere lurer kanskje på hvorfor jeg ikke har tenkt på dette før, det har jeg, men idag vippet det over for meg. Mamma ringte til sykehuste for å sjekke om det var greit at jeg begynte med kickboxing nå, over et år siden den andre opprasjonen. Beskjeden jeg fikk var at jeg ikke kunne trene kontaktsport eller benkpress resten av livet mitt. Dette var et hard slag, siden jeg før den første opprasjonen hadde fått beskjed om å holde meg unna kontaktsport i 6 måneder.

 

Pga det lille unødvendige slaget fra han i klassen, har jeg da slitt med dette:

 

Kraftig depresjon og angst

Dårlige karakterer pga mye skolefravær

Irritabel tarm pga depresjon

gått et år hjemme fordi jeg måtte droppe ut av vg1 pga Ibs'en

Og nå, holde meg unna kontaktsport og øvelser som benkpress resten av livet.

 

Er utrolig sint nå, har veldig lyst til å bare sende fyren en melding på facebook eller noe, og håpe at han får helt for jævlig dårlig samvittighet.

Det jeg lurer på, er om jeg kunne saksøkt han, eller har jeg ingen sak?

Takk for svar.

[Hippocleides]

Kan du bevise at det var utført med forsett?

 

Nei.

 

Sjekk opp om det er noen andre sporter enn kontakt-sport du kan trene og kom deg videre.

 

Ta også godt vare på tarmen.

[McHill]

Hvor gamle var dere når du ble slått til? Og i hvilken sammenheng skjedde det?

[TheNarsissist]

Hva mener du med forsett?

 

Hvor gamle var dere når du ble slått til? Og i hvilken sammenheng skjedde det?

Vi var vel 15-16 år gamle. Det skjedde på skolen.

[osse-mon waits for alice]

Vil vel ikke si at du har en sak sånn umiddelbart. Du må i så fall anmelde ham for legmesfornærmelse, og gå til sivilt søksmål etter at politiet har sagt sitt..

 

Hva vil du saksøke ham for? Oppreising? Tort og svie? En prosess som dette koster mye penger, mer energi og du ender stort sett opp med lite annet en en uvenn for livet.

 

Prat uansett med personen det gjelder, forklar hva som skjedde, og hva du må gå igjennom på grunn av ham. Det er ofte det hjelper å prate ut om tingene, til tross for at du sikkert er "Dritpissed" på ham nå...

[TheNarsissist]

Vil vel ikke si at du har en sak sånn umiddelbart. Du må i så fall anmelde ham for legmesfornærmelse, og gå til sivilt søksmål etter at politiet har sagt sitt..

 

Hva vil du saksøke ham for? Oppreising? Tort og svie? En prosess som dette koster mye penger, mer energi og du ender stort sett opp med lite annet en en uvenn for livet.

 

Prat uansett med personen det gjelder, forklar hva som skjedde, og hva du må gå igjennom på grunn av ham. Det er ofte det hjelper å prate ut om tingene, til tross for at du sikkert er "Dritpissed" på ham nå...

Hei, penger og oppresning har ingen ting med saken og gjøre. Har bare lyst til å skape faenskap for han. Dette høres kanskje dumt ut og er en holdning jeg absolutt ikke burde ha. Men det å lese det jeg har skrevet, kommer ikke til å få dere til å skjønnne hva jeg har gått igjnnom. Det må oppleves. Det støste problemet er ibs'en som jeg fikk etter at depresjonen startet. Det må jeg leve med resten av livet. Og det er ingen ting jeg kan gjøre med det bortsett fra stress og kosthold, noe som ikke har hjulpet så langt.

[McHill]

Hva mener du med forsett?

 

Om han gjorde det med vilje.

[TheNarsissist]

Nei, jeg tviler på at han ''øsnket'' å skape alle disse problemene for meg, men han slo meg med vilje.

[osse-mon waits for alice]

Da var det ikke med forsett/overlegg..

 

Lite du får gjort, dessverre...

[TheNarsissist]

Ok, jeg regna vel egentlig med det. Betyr det at hvis jeg kjører over en fyr og han knekker beinet, så slipper jeg unna så lenge jeg ikke gjorde det med vilje?

[osse-mon waits for alice]

Nei, da kommer andre lover inn i bildet.

 

Det er riktignok en forskjell på om han hoppet ut forran bilen, eller om du jaget ham opp på fortauet med den

[TheNarsissist]

Hehe, skjønner. Hadde det vært noen lover inn i bildet om jeg hadde blitt alvorlig skadet da?

[krikkert]

Hva ønsker du å saksøke ham for? Hva vil du påstå for retten at han skal gi deg?

[TheNarsissist]

Nei faen, bare glem det. Jeg får bare prøve å komme over det og la han fortsette det perfekte livet sitt uten å vite at han har fucked opp en annen persons liv skikkelig.

Endret 23. juni 2011 av TheNarsissist

[madsc90]

Det er en veldig uheldig situasjon du er i, men får du det egentlig noe bedre av at denne personen lider?

 

Slik jeg forstår det var det på ingen måte gjort med vilje. Det er lite du får gjort med situasjonen din, det du kan gjøre noe med er situasjonen hans. Han er vel ikke en så fæl person at han fortjener å straffes? Om han får vite han har gjort mot deg, kan han utvikle store psykiske problemer, og livskvaliteten hans kan lide stort.

Jeg vet at dette handler om deg, og at du sliter sterkt med det han har gjort, men som sagt har du ingenting å tjene på å ødelegge for han. På sikt tror jeg det beste for deg er å opptre modent, og "vende det andre kinn". Da vil du - når du har vokst opp og tenker tilbake - vite at du gjorde en god gjerning, heller enn å spre jævelskapen din over på andre.

 

Det er vanskelig, men prøv å fokusere på de aktivitetene du fortsatt kan drive med, heller enn de du ikke kan. Livet er betydelig mer enn benkpress og kontaktsport.

 

Beklager at det virker som jeg ikke "tar din side", men jeg tror oppriktig at det beste du kan gjøre for deg selv er å la det gå, og heller fokusere på deg selv, og ta vare på det som er bra. Livet er for kort til å gå rundt å være sint, og deppe over ting man ikke får gjort.

[BuffyAnneSummers]

Du kan ta å prate med han, jeg tror du hadde fått mer igjen for en skikkelig samtale med karen enn ved ett saksøksmål.Visste han om tilstanden din? At han skulle være forsiktig?

 

Tenk heller på det slik; du hadde opplevd det samme uansett i løpet av livet, det er nærmest umulig å komme seg igjennom livet uten å bli litt ''man-handled''. Det er bare uflaks at det var akkurat han som gjorde det..

[TheNarsissist]

Kanskje jeg snakker med han en gang, ikke nå. Ja han viste godt om det. Vi brukte en hel skoletime på å snakke om meg og hva de hadde gjort og generelt om opprasjonen.

 

Men pappa var på Ullevaal nå, han kunne ikke tro det. Og var i nærheten så han reiste innom. Snakket med en oversykepleier og hun lurte fælt på hvem vi hadde snakket med over telefon. Jeg kunne fortsette livet som normalt. Greia var at det har grodd seg til nå og er like stærk som hos en annen person. Det som er er at et ribbeinsbrudd hos meg kan være litt vondere og mer ubehagelig for meg ettersom jeg har gjennomgått et kirurgisk inngrep. I værste fall må de reopperere meg.

Hun anbefalte og ta det litt rolig i starten og jeg burde vente til rundt jul med kontaktsport bare for å være sikker. Når det gjelder benkpresse fortsetter jeg med det, så lenge jeg trener med broren min og han spotter.

 

Letta!

[osse-mon waits for alice]

Da er jo saken ute av verden, da

[Kevlar]

Like greit at du ikke prøvde å ødelegge livet til han som dyttet borti deg, med andre ord..

[TheNarsissist]

Da er jo saken ute av verden, da

Ute av verden og ute av verden.... Sliter fortsatt psykisk pga dette og magen min kommer til å styre herdagen min for resten av livet.