Mitt svar på "get a life"-trådene. Kan vi få til en saklig diskusjon denne gangen?

[Ajaco]

Hei!

 

World of Warcraft spilles av utrolig mange personer, og er derfor også et aktuelt diskusjonstema i dagens samfunn. På grunn av nerdestempelet spillet har fått, kommer det til stadighet nye tråder der folk påstår at folk sløser vekk tiden sin på dette spillet, og at folk som velger å bruke tiden sin på WoW ikke har et liv.

 

Disse trådene er som regel svært usaklige, og resulterer derfor stort sett alltid i en flamewar. Jeg tenkte derfor å lage en slik tråd selv, men heller ha en noe mer gjennomført førstepost der jeg faktisk reflekterer noe rundt temaet.

 

 

-

 

 

Jeg kan starte med å fortelle litt om meg selv, og min bakgrunn med World of Warcraft.

 

Jeg var 14 år da jeg fikk min første World of Warcraft account. Fra den dagen jeg først kjøpte spillet var jeg forelsket. World of Warcraft var et helt fantastisk spill, og jeg dedikerte mye av tiden min til dette.

 

Etterhvert som jeg ble eldre, og hadde omlag 2 års erfaring med spillet, startet jeg å ta det mer seriøst. Dagene mine bestod hovedsaklig av skolen og World of Warcraft. Jeg hadde det beste utstyret/gearet, og jeg var med i det mest prestigefulle guildet på serveren min. Jeg var suksessrik, og hadde for første gang i livet mitt opplevd å bli sett opp til av andre. Det var perioder jeg hadde omlag 500 faste seere når jeg streamet arena, og mestringsfølelsen det ga meg, var helt fantastisk.

 

Dette gjorde ikke at jeg brukte mindre tid på WoW. Hvorfor skulle jeg det? Jeg var annsett som en god spiller, jeg hadde et godt rykte, og jeg kunne sakene mine. Spillet ga meg en følelse jeg aldri hadde opplevd før. Det var en fryd å spille, og jeg glemte det virkelige liv når jeg spilte det. Dette var for meg en viktig del av det hele. World of Warcraft uviklet seg etterhvert fra å være en hobby, til å bli en livsstil. En livsstil jeg til dels lever idag også.

 

Det er ikke å feie under teppet at når man dedikerer så mye tid som jeg gjorde, så går det ut over andre aktiviteter. Aktiviteter som sosialisering, skole, søvn og til dels matvaner.

 

Jeg var vel det som regnes som spillavhengig, og hadde i følge mange "ikke et liv".

 

Det er nå godt over et år siden jeg bestemte meg for å slutte og spille WoW. Jeg har nå et veldig avslappet forhold til det spillet, og føler derfor at jeg endelig kan skrive om emnet, samtidig som jeg beholder en objektiv synsvinkel.

 

Det er derfor jeg lager denne tråden.

 

Hver gang jeg ser en diskusjon eller tråd der trådstarteren kommer med påstander som "skaff deg et liv", klarer jeg ikke unngå å tenke at personen ikke vet hva han prater om.

 

Er det nødvendigvis slik at dersom du spiller world of warcraft, så har du ikke et liv? Er det umulig å spille wow uten at det tipper over, og tar kontrol over deg, slik det gjorde med meg?

 

Personlig mener jeg at svaret er nei. Nei, det er ikke nødvendigvis slik at dersom du har WoW som en hobby, så utestenger du andre sosiale aktiviteter, samt søvn, fysisk aktivitet og skole.

 

Det er her mange misforstår. Folk mangler kunnskap om temaet. Folk som kommer med disse påstandene, vet rett og slett ikke hva de prater om.

 

World of Warcraft har, som nevnt tidligere, fått et nerdestempel. Spiller du wow er du nerd, og har ikke et liv. Sånn er det bare. Ifølge mange, iallefall.

 

Men hva gjør WoW til noe så mye verre enn alle andre hobbier? Hva gjør at det å bruke 3-4 timer daglig på wow er så forferdelig mye verre enn å drive med oregami eller glo i veggen?

 

Det vet jeg ikke. Det jeg derimot vet, er at wow er tidenes mest spilte spill, og har derfor fått enormt mye oppmerksomhet i media. Mer enn noen andre spill. Vi leser stadig historier om helt sære tilfeller, som fremstiller det hele som en pest. Folk som har tatt livet av seg selv, drept kompisen sin, eller glemt barna sine.

 

Jeg skal si meg enig at dette er forkastlig. Jeg er forsåvidt uenig at det er World of Warcraft sin skyld. Disse personene hadde problemer i utgangspunktet, og det ville skjedd før eller siden uansett. Uavhengig av hvilket datspill de spilte, eller hvilken aktivitet de brukte tiden sin på.

 

Disse skrekkeksemplene mener jeg er grunnen til at ting er som de er. Det at slike historier blir lest av folk som ikke har kjennskap til spillet, vil selvfølgelig resultere i at folk blir skeptiske. Det er leit, men heller ikke så rart.

 

Det skal også nevnes at World of Warcraft er en aktivitet som fort kan ta overhånd. Det kan gi personer utrolig morsome opplevelser, og man vil i mange tilfeller få erfaringer gjennom dette spillet som man ellers ikke har opplevd. Mest positive, men også negative.

 

De personene som ender opp med å dedikere all sin tid til spillet, er som regel personer som er noe sårbare i utgangspunktet. Jeg, for eksempel, var i det jeg vil kalle en sårbar periode da jeg spilte mest.

 

World of Warcraft er ikke noe hokkus pokkus. Det er som alt annet. Det er ikke sunt å bruke 12 timer på noen aktiviteter hver dag. Uavhengig om det er wow, lesing av bøker, trening, eller festing. Alt med måte.

 

Den dagen WoW er i veien for andre aktiviteter, er det noe galt.

Den dagen andre aktiviteter er i veien for WoW, bør du virkelig revurdere situasjonen din.

 

--

 

Dette ble en veldig lang, og til dels uoversiktlig post. Jeg kommer nok til å endre litt på den, og spisse den litt mer mot temaet etterhvert. Jeg sitter i en skoletime nå, og er til dels opptatt.

 

Håper du tok deg bryet med å lese, og jeg er spendt på om vi kan få til en saklig diskusjon om hvorvidt wow står i veien for dagligdagse aktiviteter, eller ikke.

Endret 19. mai 2011 av Ajaco

[Slimda]

suksessful

Suksessrik?

 

Men fra spøk til alvor.

Jeg var i samme båt. Jeg begynt dog i en litt eldre alder. World of Warcraft kom ut når jeg var ca 17 år. Jeg begynte såvidt i beta-versjonen av spillet, og spilte særdeles mye når spillet endelig ble lansert i Europa, 14(eller var det 11?) Februar 2005. Etterhvert som jeg spilte mer, ble jeg bedre og bedre. Jeg hadde dog ikke din trang for mestring innenfor slossing, men heller en alternativ verden via rollespilling. I 2-3 år rollespilte jeg i WoW, enten som et troll, en tauren eller menneske. Eller hva annet jeg prøvde meg som. For meg var dette toppen av lykken.

 

Såklart, mitt sosiale var allerede på et lavt punkt grunnet at jeg har vært datanerd hele livet mitt (tildels grunnet mobbing). Så at jeg ble populær i spillet var det jeg trengte.

 

WoW, sammens med en kraftig dose skole-kvalme, gjorde at jeg sluttet skole etter videregående. I perioder spilte jeg WoW fra jeg stod opp til jeg gikk og la meg, 18 timer etterpå.

 

 

Men. Er dette WoW sin skyld, at jeg valgte å bruke så mye tid på det? For all del ikke. Som nevnt, var jeg allerede datanerd. 18-timer dagen var liksom "standard" for meg. Om det var i WoW, Diablo 2, Red Alert 2 eller andre populære spill.

 

I februar i år la jeg merke til noe. Jeg begynte å miste lysten. Ikke lysten i WoW, men lysten til å spille. Etter februar i år, har jeg ikke vært logget inn i WoW. Etter Februar i år, har jeg ikke spilt dataspill i mer enn 1 time dagen. Vanligvis spiller jeg ikke i det hele tatt (Unntaket er Portal 2 som ble lansert under The Gathering. Men selv på The Gathering spilte jeg lite. Bare spør om noen husker luft-kanon-mannen)

 

I grunn og bunn, så er ikke WoW problemet. Dataspill er ikke problemet. Grunnen til at personer mister kontrollen over seg selv i dataspill, er andre årsaker. Det er mange og kompliserte årsaker.

 

Avhengighet ved dataspill er ikke en sykdom, det er et symptom på noe større.

[Ajaco]

suksessful

Suksessrik?

Jeg kom ikke på ordet. Tenkte engelsk. Haha, huff. Retter det nå.

 

Men ja, jeg er enig det du sier. Spesielt den siste delen, som jeg føler jeg burde ha vektlagt mer i innlegget mitt nå, som jeg leser det igjen.

 

I grunn og bunn, så er ikke WoW problemet. Dataspill er ikke problemet. Grunnen til at personer mister kontrollen over seg selv i dataspill, er andre årsaker. Det er mange og kompliserte årsaker.

 

Avhengighet ved dataspill er ikke en sykdom, det er et symptom på noe større.

[Mikkel™]

Var i samme båt jeg og. Men så skjedde det som skjedde med Slimda. I 2009 mistet jeg lysten til å spille, ikke bare wow men spill generelt. Så jeg spilte ikke noe særlig igjen før jeg kjøpte meg xbox i 2010 men spiller meget lite på den og. Avvendt meg det til det moderate normale og synes det er helt greit .

[Slimda]

Nå går tiden til trening, anime, manga og sosiale aktiviteter. Og personer med spillproblem kan ikke tvinges til å bli bedre. De må innse det selv.

[Ajaco]

Var i samme båt jeg og. Men så skjedde det som skjedde med Slimda. I 2009 mistet jeg lysten til å spille, ikke bare wow men spill generelt. Så jeg spilte ikke noe særlig igjen før jeg kjøpte meg xbox i 2010 men spiller meget lite på den og. Avvendt meg det til det moderate normale og synes det er helt greit .

Slik er det for meg også. Etter jeg sluttet med wow, har jeg ikke brukt noe særlig mer enn 1-2 timer daglig på dataspill, og i lange perioder ingenting i det hele tatt.

 

Det er en befriende følelse. Dessuten er det gøy å kunne se tilbake på tiden, og se seg selv fra et annet perspektiv. Man blir gjerne litt blind på seg selv til tider.

[Obi von Knobi]

Alltid når jeg spiller MMO, så kommer jeg ikke lengre enn lvl 30-40 (WOW og Age of Conan). Da begynner jeg å miste lysten; jeg har bedre ting å gjøre på (les: andre spill).

[Mikkel™]

Var i samme båt jeg og. Men så skjedde det som skjedde med Slimda. I 2009 mistet jeg lysten til å spille, ikke bare wow men spill generelt. Så jeg spilte ikke noe særlig igjen før jeg kjøpte meg xbox i 2010 men spiller meget lite på den og. Avvendt meg det til det moderate normale og synes det er helt greit .

Slik er det for meg også. Etter jeg sluttet med wow, har jeg ikke brukt noe særlig mer enn 1-2 timer daglig på dataspill, og i lange perioder ingenting i det hele tatt.

 

Det er en befriende følelse. Dessuten er det gøy å kunne se tilbake på tiden, og se seg selv fra et annet perspektiv. Man blir gjerne litt blind på seg selv til tider.

Det som jeg synes er bedre med konsoll fremfor pc er at du blir fortere lei og det er lettere å skru av. Når du er på pc-en spiller du litt, så blir du lei, så setter du på en film, så horer du nettet litt, spiller igjen og slik går det i rundans. Med konsollen er det bare å skru på, spille til du blir lei, ta fri i alt fra noen timer til du føler du har lyst igjen (med meg kan det ta flere dager) også spille litt på nytt. I går f.eks spilte jeg 50 minutter med portal på xbox og det var alt jeg følte jeg hadde bruk for da.

[duppsko]

"Få deg et liv" er det teiteste jeg kan høre noen si. Det er snakk om en person som sier noe nedlatende til hva du bruker fritiden din til som de ikke ville deltatt i selv.

Så og si alle bruker flere timer på å se på tv, noe som ikke burde vært NOE mer godkjent enn å spille et spill. De som ofrer venner,skole o.a. for mer spilling er helt noe annet, men man har fremdeles et liv. Det er kun den personen som det gjelder som kan "bestemme" om han har et liv.

 

Er 34 og spilt siden jeg var 5. Angrer ikke på noe tid jeg har "sløst".

Game on!

[Kea]

Jeg er helt enig i det Ajaco og Slimda sier. Jeg hadde selv et spilleproblem en stund. Jeg var deprimert, og generelt lei. Når jeg logget på i WoW kunne jeg lett glemme mitt eget liv og problemer og bare synke inn i en annen virkelighet, noe som føltes helt fantastisk. Jeg spilte som oftest også fra jeg sto opp om morgenen til jeg gikk og la meg om kvelden. Dette pågikk i litt over et og et halvt år. WoW var min måte å rømme fra virkeligheten på, noe jeg følte jeg virkelig trengte. Men så skjedde noe som fikk meg til å innse at spillingen ikke løste noen som helst problemer, selv om det føltes som om de ikke eksisterte der og da. Så jeg mistet interessen for spillet etter hvert da jeg innså det. Men som Slimda og Ajaco sier, så var det ikke WoW som var skyld i avhengigheten min. Blir man avhengig av et spill så er det aldri spillet sin feil. Problemet ligger alltid hos spilleren.

 

Og det at man ikke har et liv fordi man spiller WoW er en veldig ignorant påstand. Uansett hvor mye eller lite man spiller så har man likevel et liv. Det er ikke bortkastet tid så lenge det ikke går utover andre ting og man selv har det gøy. Som Jace Hall så fint sier (det er faktisk en del sannhet i den sangen): hvis det gjør en glad, hvorfor slutte? Det gjelder bare å ha spillingen under kontroll. Det er det samme som med hvilken som helst annen fritidsaktivitet eller hobby.

 

Men jeg vil legge til noe. Ingen avhengihet er bra, men spør du meg, så er det "bedre" å være avhengig av for eksempel WoW enn for eksempel alkohol. Ja, det kan føre til problemer å spille 20 timer for dagen, men man blir ihvertfall ikke voldelig/aggressiv av det, og man ødelegger ikke kroppen med det.

Endret 19. mai 2011 av Therawyn

[Ajaco]

Når jeg logget på i WoW kunne jeg lett glemme mitt eget liv og problemer og bare synke inn i en annen virkelighet, noe som føltes helt fantastisk. Jeg spilte som oftest også fra jeg sto opp om morgenen til jeg gikk og la meg om kvelden. Dette pågikk i litt over et og et halvt år. WoW var min måte å rømme fra virkeligheten på, noe jeg følte jeg virkelig trengte. Men så skjedde noe som fikk meg til å innse at spillingen ikke løste noen som helst problemer, selv om det føltes som om de ikke eksisterte der og da. Så jeg mistet interessen for spillet etter hvert da jeg innså det. [...] Blir man avhengig av et spill så er det aldri spillet sin feil. Problemet ligger alltid hos spilleren.

Det der er så sant, at jeg ikke kan få sagt det nok ganger. Var akkurat slik situasjonen min var.

 

Det er også mange som misforstår dette med spillavhengighet, og legger det på spillet. Men det er som du sier. Det ligger hos spilleren, ikke spillet. Det er derfor jeg blir så irritert hver gang jeg leser artikler om hvor avhengighetsskapende WoW er. Skrevet av 50 år gamle gubber som har "høy kompetanse" innen feltet, men aldri har spilt et eneste spill selv.

[Slimda]

Som du nevner på slutten der med artikler:

 

Medietilsynet

Storspillere er ikke problemspillere

[RastaXP]

Virker som folk som spiller MMOs som WoW er jævlig redd for å bli stigmatisert og skriker ut med en gang noen kritiserer dem. Er det virkelig så viktig for oss andre å vite at de som spiller har et liv utenom?

 

Ja, det finnes spillavhengige, og ja, det finnes folk som fornekter at de er det, men om dere i WoW-communityet tror at dette evindelige maset om at dere har et liv utenom spillet gagner til noe som helst tar dere skammelig feil. Det forsterker heller det stikk motsatte.

 

 

Mitt råd er derfor. Spill og vær glad, ro ned, og kos dere med livet på skjermen og livet utenom.

[Kaymeerah]

Tja, de fleste som lager "Get a Life" tråder er troll, spesielt den som fikk deg til å skrive dette innlegget Ajaco.

 

Det jeg har observert er at det er ikke spillet som er avhengighetsskapende, men folkene man møter på spillet. Det er så enkelt å sosialisere online i forhold til virkeligheten, og denne sosialiseringen kan lett være overdrevet vanedannende.

 

Var en gang i tiden jeg ble jeg helt hektet på Freelancer online-spilling, men det var folkene jeg logget på for, ikke spillet i seg selv.

[Ajaco]

Tja, de fleste som lager "Get a Life" tråder er troll, spesielt den som fikk deg til å skrive dette innlegget Ajaco.

Jeg er klar over at mye av det er trolling, noe jeg også påpeker i innlegget mitt (tror jeg).

 

Jeg følte fremdeles for å skrive en tekst om dette, og mine tanker rundt WoW, hva slags stempel det har, og hvordan folk ser på det. Jeg trengte å lufte noen tanker.

 

Edit: Det er forsåvidt en grunn til at det blir trollet med. Nettop fordi det er et "kjent fenomen" at man ikke har noe liv dersom man spiller wow.

Endret 19. mai 2011 av Ajaco

[Kaymeerah]

Joda, greit nok, jeg har absolutt ikke noe imot det.

 

Ville bare lufte ut at man skal ta slike innlegg med en klype salt.

 

Må forøvrig si meg litt enig med RastaXP, folk som blir mistenkt for å spille veldig mye gjør det bare verre når de er så sårbar om spillemnet, men det kan også forklares med at folk som blir mistenkt for å "ikke ha ett liv" ofte får spydige kommentarer etter seg. Det kan gjøre en person veldig sårbar.

[Kasp0me]

Har prøvd wow over flere uker, men klarte aldri og legge meg oppi og inn i spillets system. Syns det var kjedelig uansett. Er mer actionphased enn strategi så falt meg aldri inn. Hva er det dere ser i wow som er så ekstremt spennende eller tiltrekkende? Jeg for min del ser ikke spillet tiltrekkende og samle inn 40 ditt datt og 120 ditt datt. Det er jo kjedelig!

[aphelion3]

Kudos til trådstarter - intet revolusjonerende nytt, men en ærlig og innsiktsfull historie. Har hatt to "sesonger" innom WoW, den første da spillet var ferskt og jeg var da over 30.Hadde ingen erfaring med MMOs før det. Ble rimelig oppslukt over rimelig lang tid. Var lykkelig gift, uten barn, og helt ærlig så kan jeg ikke se at jeg hadde noen "problemer" eller symptomer på problemer som skulle tilsi at jeg ble hektet. (Bortsett fra at jeg har spilt spill nesten siden spill har blitt laget.) I så måte har jeg kanskje en litt annen innfallsvinkel enn de som bastant påstår at man "må" ha problemer i forkant for å bli hektet. Er også litt uenig i det som sies at det aldri er spillets skyld. Det er strengt tatt riktig, men det er fullt mulig å si at det er utviklerenes delvise skyld. Litt på samme måte som et skytevåpen. Det er ikke våpenets feil at mottaker av kula endte opp død, men våpenet er nå skapt som et våpen, lell...

 

Blizzard kjenner alle "triggerne" som gjør at folk blir - nettopp - hektet. Det evige jaget, "grinden" etter stadig bedre utstyr og høyere levels, som alltid økes gradvis. Spillet "slutter aldri," det er alltid nytt innhold på vei, alltid mer dop å hente.

 

For egen del har jeg kommet frem til følgende, nemlig at det er fullt mulig å nyte et fantastisk MMO, uten fare for verken seg selv eller andre. Samtidig er det den "farligste" spillformen som finnes, nettopp fordi man kan bli så sugd inn av forskjellige årsaker, uten å vite når man kommer ut på andre siden og i hvilken tilstand. Selv ble jeg irritabel på omgivelsene og folk rundt meg i løpet av spillperioden, og jeg ble unektelig mer asosial, hvis man ser bort i fra de jeg møtte i WoW.

 

Samtidig er det nok mye å lære om samspill i WoW, i så måte har det absolutt sin funksjon. For egen del ble den evige "utstyrskverna" det som til slutt stoppet spillingen for min del. Evig repetisjon og til tider mye spilling som til slutt føltes mer som jobb enn moro.

[pax1]

Den dagen WoW er i veien for andre aktiviteter, er det noe galt.

Den dagen andre aktiviteter er i veien for WoW, bør du virkelig revurdere situasjonen din.

Jepp. Dessverre tror jeg mange er i den situasjonen uten å helt kunne innrømme det for seg selv, og at det kommer ut av kontroll.

Endret 23. mai 2011 av pax1

[pax1]

For øvrig.. hvis det blir et stort problem kan jo gode venner gjøre en

Endret 23. mai 2011 av pax1