Teleskop til astrofoto og jord-foto

[Simen1]

Jeg fikk svært god hjelp i en tråd i januar 2010, men fakta er at jeg ennå ikke har kjøpt noe teleskop.

 

Fordelen er at jeg har lest mye i mellomtiden, blant annet astrofotoguidene 1 2 3 4 og mye annet rart.

 

Astrofotosesongen er så godt som over for i år (i hvert fall her i nord), men jeg har likevel gjort et lite fremstøt på å undersøke hva jeg bør kjøpe. Jeg har brukt utvalget av teleskop hos Bhphotovideo.com som utgangspunkt og satt opp et regneark for å sammenligne spesifikasjoner mellom 82 teleskoper. Ut i fra det har jeg laget diagrammer med brennvidde vs kroner vs blendertall vs diameter vs konstruksjonstype og med litt info om stativ, motor, goto osv. Uansett, det jeg fant ut fra den analysen var at jeg har sortert ned utvalget til de 5-6 mest interessante:

 

 

I tillegg til disse 5 fant jeg en helt ny modell fra Celestron som var interessant.

 

1. Ny: Celestron SkyProdigy 90 3,5" Maksutov-Cassegrain 1250mm f/13,9 750 USD <-outch (+ 0,63 reducer)

2. Bushnell NorthStar 3.5" ________ Maksutov-Cassegrain 1250mm f/13,9 290 USD (+ 0,63 reducer)

3. Celestron NexStar 4 SE 4" ______ Maksutov-Cassegrain 1325mm f/13 500 USD (+ 0,63 reducer)

4. Meade ETX-125 AT 5" _________ Maksutov-Cassegrain 1900mm f/15 612 USD (+ 0,33 reducer)

5. Meade LT-6 SC ACF 6" ________ Schmidt-Cassegrain 1524 f/10 1000 USD (+ 0,63 reducer)

6. Meade LXD75 SN-8AT 8" _______ Schmidt-Newtonian 812mm f/4 1200 USD (+ 2x eller 3x barlow?)

 

Alle har motorisert stativ med goto (noen Az og noen Eq). Nå tenkte jeg at jeg skulle lese meg opp på brukererfaringer og se om det er noen tilsvarende modeller fra andre butikker som også bør være med.

Endret 29. april 2011 av Simen1

[Simen1]

Nr 1 har et genialt styresystem og "Quick release". Stativet og styresystemet brukes vist sammen med 3 ulike optiske konstruksjoner (refraktor, Maksutov-Cassegrain og Schmidt-Cassegrain). Er det mulig å sette andre Celestron-teleskop på den samme quick releasen? Sånn at man får et bedre optisk teleskop kombinert med det gode styresystemet?

 

Jeg bekymrer meg for blenderverdier på f/13 og f/15 for fotografering på landjorda. Er det noe problem for astronomisk sett? (Der er det vel effektivt primærspeilareal som teller? Hvor mye koster reducere? Finnes det noe tilsvarende ment for fotoapparater? (Barlow er vel omtrent det samme som telekonverter, mens reducer er det motsatte, en slags vidvinkelkonverter)

 

Hvor stor bildesirkel har teleskoper og hva gjør barlow og reducer med størrelsen på bildesirkelen?

Endret 27. mars 2011 av Simen1

[hean]

Utrolig interessant tema dette men har vært litt for stort til at jeg har satt meg inn i det.

 

Men er det slik at man kan sette ett systemkamera på alle disse teleskopene?

[Aetius]

Barlow og reducer gjør i utgangspunktet ikke noe med størrelsen på bildesirkelen. En reducer vil, foruten å "veksle" brennvidde mot lysstyrke, forskyve fokuspunktet, muligens så langt at teleskopet ikke lenger vil kunne gi fokus på det tilkoblede kameraets fokusplan. En enkel reducer vil neppe forårsake dette, men om du forsøker å stable flere får du nok problemer.

 

Jeg tror jeg betalte rundt 1300,- per stykk for mine reducere i New York.

 

Størrelsen på bildesirkelen et teleskop kan tilby vil variere, men de fleste vil kunne dekke APS-C uten problemer. Noen vil vignettere på fullformat, men andre vil klare det også. Som en tommelfingerregel bør du sjekke om teleskopet kan bruke (prisme for) 2"-okularer uten vignettering. Kan de det er sjansene gode for at fullformat går helt greit.

 

Men er det slik at man kan sette ett systemkamera på alle disse teleskopene?

 

Det kommer an på teleskopet, men dette kan du lese mer om i astrofotoguidens del 4 hvor nettopp dette er tema.

Endret 27. mars 2011 av Aetius

[hean]

Det kommer an på teleskopet, men dette kan du lese mer om i astrofotoguidens del 4 hvor nettopp dette er tema.

Hmmm, leste ikke denne da jeg gjerne ville lese del 1,2 og 3 først men jeg finner desverre ikke disse Guidene.

 

Finner kun del 1 kamuflert under navnet En himmel full av stjerner....

 

Hjelp...

[Aetius]

Hva med å bruke linkene i første innlegg i denne tråden?

 

Hva med å bruke linkene i første innlegg i denne tråden?

 

I del 4 finner du også linker til de tre andre delene, under "Les også" til høyre for selve artikkelen.

[hean]

Hva med å bruke linkene i første innlegg i denne tråden?

Skal kikke på de men må innrømme jeg ble litt fokusert på disse Astroguidene.

 

I del 4 finner du også linker til de tre andre delene, under "Les også" til høyre for selve artikkelen.

Undersøkte ikke så mye de linkene med ser jo at de er der ja

 

Likevel så synes jeg de var godt kamuflert under andre navn...

[Simen1]

Jeg har tenkt til å bruke APS-C (1,5x). Trenger jeg ikke bekymre meg for bildesirkelen i det hele tatt da?

 

Er field flatner-funksjonen verd pengene?

 

Holder det med f.eks en 2x barlow til planetfoto med f.eks 1300mm f/13?

 

Finnes det noe sted jeg kan se sammenligningsbilder av f.eks jupiter med ulike teleskop? 4" vs 6" vs 8" og de ulike typene.

 

Vidvinkel-okkluar høres ut som stor søker. Stemmer det? Det høres ganske behagelig ut så jeg tror jeg vil ha en sånn.

 

Inneholder de kit-ene jeg ser på rettvenderprisme eller er det noe jeg må kjøpe utenom?

 

T2-K-mount adapter trenger jeg også.

 

Er det noe mer jeg behøver da?

Endret 27. mars 2011 av Simen1

[Aetius]

T2-K-mount adapter trenger jeg også.

 

En slik kan du få av meg.

 

Jeg har litt dårlig tid nå, men resten skal jeg svare på senere.

[Pc Lynet]

Jeg anbefaler deg å lese en gode bok om emnet som du finner gratis her:

http://www.astrofoto.dk/Astrofoto.pdf

 

De fleste teleskopene som du har valgt ut har alt-az montering som det vil være vanskelig å få til å følge stjernehimmelen. En ekvatorial montering er en mye bedre ide.

 

Du har valgt ut en del teleskop alternativ 1-5 har brennvidder over 1200mm som vil være veldig vanskelig å få til å følge stjernehimmelen. Slike brennvidder er kun egnet til planetfoto med barlow eller små galakser og stjernehoper.

 

Jupiter vil man ikke få særlig gode bilder av her i Norge og det blir verre hvor lengre nord du bor. Fordi planetene står lavt på himmelen og lyset skal gjennom mye atmosfære. De er også begrenset med detaljer man kan få fram hvis man ikke bor ved ekvator og har et 12-14" teleskop. Ved planetfoto er det viktig med raske eksponering tider derfor brukes ofte et webkamera der man tar et minutts opptak og velger ut de beste enkelte bildene som slås sammen i software.

 

 

F forholdet er lik brennvidden/lysåpningen. Bruker du en reducer vil det være som å jukse seg til et lavere F-tall og dermed mer lys innsamling på kortere tid.

Redusere gjør at du taper lys som man gjerne vil fange inn. En reducer bruker linseelementer til å forkorte brennvidden slik som en barlow forlenger brennvidden.

 

Jeg foreslår at du kjøper en skikkelig ekvatorial montering feks HEQ5 Pro goto og så monterer speilrefleksen din med forskjellige objektiv med kort brennvidde 50mm-200mm. Da vil du ikke måtte slite med å få montering nøyaktig stilt inn som ved brennvidder over 600mm. Du vil da kunne ta flotte widefield bilder av tåker og stjernebilder.

 

 

 

Neste steg vil da være en ED refraktor med ca 600mm brennvidde.

 

 

Jeg ser du følger Aetius sitt eksempel med innkjøp fra BH i New York det tror jeg ikke vil lønne seg. Du får teleskop billig tilsendt fra Teleskop Service registrer en bruker der så kan du se prisen uten Tysk moms og du får også fram prisen på frakt.

 

Du må ikke ta det som kritikk og ikke du heller Aetius, men som et alternativt innspill

 

Flotte eksempler på Widefield bilder hos flickr

Endret 27. mars 2011 av Pc Lynet

[Pc Lynet]

Anbefaler deg forøvrig å se på Stjerneporten.no der du kan se hva folk i norge får til av Deep Sky og Planetfoto

 

Også har du skandinaviske Astro-forum.no der du blant annet kan se hva en med et 14" teleskop får til fra Danmark.

Endret 27. mars 2011 av Pc Lynet

[Aetius]

Du må ikke ta det som kritikk og ikke du heller Aetius, men som et alternativt innspill

 

Heh, ingen som helst fare for det. Min egen erfaring med astrofoto er mildt sagt begrenset, selv om jeg har vært interessert i astronomi hele livet. Jeg begynte med astrofotoguiden som en måte å organisere informasjon jeg selv lette opp og hadde problemer med å finne. Hvis jeg syntes det var vanskelig å finne info om slikt, kunne jeg i det minste gjøre det enklere for leserne.

 

Jeg er ikke nødvendigvis enig i alt du sier her, men det er høyst individuelle valg i dette som i alt annet, så de som begynner med dette må i stor grad selv velge hva de ønsker å prioritere.

 

De fleste teleskopene som du har valgt ut har alt-az montering som det vil være vanskelig å få til å følge stjernehimmelen. En ekvatorial montering er en mye bedre ide.

 

Dette er et godt eksempel på ting jeg ikke er enig i. Min Alt-Az-monterte Celestron CPC800 følger stjernehimmelen helt fint den, verken verre eller bedre enn EQ-monterte teleskoper, men den duger i mindre grad enn EQ til lange eksponeringer, på grunn av field rotation. Dette kan imidlertid kompenseres for på en av tre måter:

1) En wedge, som essensielt gjør Alt-Az-monteringen om til EQ.

2) En field-de-rotator, dvs en motor som dreier kameraet motsatt vei. Koster litt, og må kalibreres nøye.

3) Ta mange kortere eksponeringer som så dreies og stables i software i ettertid. Enkel og billig løsning, men suboptimal mht eksponering. Er terskelen for å få tegning i mørke områder på X eksponering hjelper det ikke uansett antall eksponeringer, dersom hver eneste av dem ikke når X.

 

Personlig valgte jeg Alt-az-montering fordi det er lettere å sette opp og kalibrere riktig enn EQ, spesielt her oppe i nord pga spiss vinkel mot skjermehimmelens nordpol og også pga mange av oss har kun begrenset utsikt mot horisonten og stjernene man kalibrerer etter.

 

Du har valgt ut en del teleskop alternativ 1-5 har brennvidder over 1200mm som vil være veldig vanskelig å få til å følge stjernehimmelen. Slike brennvidder er kun egnet til planetfoto med barlow eller små galakser og stjernehoper.

 

Med et guidekamera er det ikke vanskelig å få et teleskop med lang brennvidde til å følge stjernehimmelen nøyaktig, uansett om man bruker et separat guidescope eller en off-axis guider. Dvs, dersom man ser bort fra field rotation da.

 

Min erfaring med barlow er som med telekonverter, at man taper ganske mye kontrast og skarphet med dem dersom de ikke er av absolutt topp kvalitet.

 

Ved planetfoto er det viktig med raske eksponering tider derfor brukes ofte et webkamera der man tar et minutts opptak og velger ut de beste enkelte bildene som slås sammen i software.

 

Problemet med webkameraer er at de ofte har knøttsmå brikker, og begrenset oppløsning. Jeg foretrekker derfor å bruke et speilreflekskamera som har LiveView, slik at man slipper rystelser fra speilet og samtidig kan benytte dets forholdsvis store bildebrikke og piksler. Speilløse systemkameraer som f.eks Samsung NX100 eller Sony Nex-3 er potensielt enda bedre, siden de ikke har speilet i utgangspunktet og dermed veier mindre og dermed belaster teleskopets motor i langt mindre grad.

 

EDIT: LiveView vil også gjøre det langt enklere å fokusere nøyaktig, dersom man kan se skjermbildet på pikselnivå eller nært det.

 

Jeg ser du følger Aetius sitt eksempel med innkjøp fra BH i New York det tror jeg ikke vil lønne seg. Du får teleskop billig tilsendt fra Teleskop Service registrer en bruker der så kan du se prisen uten Tysk moms og du får også fram prisen på frakt.

 

Det KAN lønne seg å kjøpe fra B&H eller Adorama, men det trenger ikke å gjøre det. Teleskop Service har jeg ikke hatt kontakt med, men for alt jeg vet er de flinke folk. First Light Optics i England har jeg hatt med å gjøre, og fått svært god service fra.

 

Det samme kan jeg desverre ikke si om en norsk importør som jeg ikke har tenkt å nevne navnet på, men som jeg betrakter som en lurendreier som ikke vet hva han driver med.

 

Fordelen med B&H etc er utvalg og pris - jeg sparte rundt 20 000 på å kjøpe der - men man sier jo selvsagt takk & farvel til norske forbrukerrettigheter. I tillegg nekter Celestron, Meade og flere andre butikker å sende deres produkter til Norge, for å beskytte de norske importørene. Med andre ord må du selv over dit for å hente sakene, eller få noen andre til å kjøpe og frakte for deg.

 

First Light Optics vil ikke sende disse merkene til Norge med mindre det dreier seg om brukt- eller demovarer. I noen tilfeller kan de også sende varer på spesieltilbud, men det er nok best å ringe dem og høre.

 

Dessverre er Norge et så lite marked at teleskoputstyr her til lands koster din førstefødtes sjel, og det er kun de mest vanlige tingene som kan skaffes.

Endret 27. mars 2011 av Aetius

[Pc Lynet]

Alt-az er nok betydelig lettere å sette opp en ekvatorial ja, har selv hatt problemer med oppsett av ekvatorial enda jeg kun er på 60 grader nord.

En wedge er nok den beste løsningen hvis man vil ha gaffel montering.

 

Tanken med å starte enkelt er å slippe avanserte løsninger slik som guiding i begynnelsen. Et dslr med et objektiv med en kort brennvidde.

 

Jeg henvendte meg til Firstlight Optics selv men de ville ikke ha noe med meg å min teleskop bestilling å gjøre siden jeg lå utenfor EU. Så da ble det Teleskop Service. Iankingimaging.com kan også anbefales.

 

Et tips kan være å følge med på de astro-forumene for teleskop kupp ofte folk som kjøper flott wedge montert sct og selger igjen i løpet av 1/2 år.

[Simen1]

Jeg anbefaler deg å lese en gode bok om emnet som du finner gratis her:

http://www.astrofoto.dk/Astrofoto.pdf

 

De fleste teleskopene som du har valgt ut har alt-az montering som det vil være vanskelig å få til å følge stjernehimmelen. En ekvatorial montering er en mye bedre ide.

Jeg skumleste litt i den guiden i går og har den bokmerket. Men angående Eq vs Az så fikk jeg motsatt inntrykk av hva som var enkelt i dette innlegget. Sitat:

 

 

Motorisert alt-az er enklere å sette opp og ha med å gjøre, spesielt så langt nord som dette, men selv om det følger objekter over himmelen så vil man støte på problemer ved lange eksponeringer. Noen sier du kan ta opp til 3-5 minutter uten problemer, men selv har jeg opplevd å få problemer allerede ved 8-10 sekunder. Dette vil avhenge av hvor på kloden du er og hvor høyt på himmelen teleskopet peker. Problemet skyldes noe som kalles "field rotation" og som vil si at himmellegemer pga jordrotasjonen vil synes å rotere over tid. Har du alt-az-mount finnes det tre måter å omgå dette problemet på:

1) Kjøpe en såkalt field-de-rotator, en motor som dreier kameraet andre veien i samme hastighet, for å kompensere. Dyrt.

2) Kjøpe en såkalt wedge, som konverterer alt-az til EQ. Dyrt, og vil gjøre teleskopet atskillig mer komplisert å sette opp, som nevnt.

3) Begrense seg til korte eksponeringer og de-rotere og stable dem digitalt. det finnes diverse programmer som gjør dette, men løsningen er ikke ideell når man skal ta bilder av stjernetåker etc. På mange motiver vil mange kortere eksponeringer kunne tilsvare få lengre, men ikke dersom objektene er så lyssvake at de ikke registreres på kortere eksponeringer. Da kan du stable eksponeringer til du blir blå i trynet uten suksess.

 

EQ er langt bedre egnet til lange eksponeringer enn alt-az, men må kalibreres etter galaktisk nord, noe som er kinkig for oss siden nordstjernen er nesten rett opp. Det er vanskelig å være nøyaktig i himmelretningen jo høyere den står. Fininnstilling gjøres ved såkalt "drift calibration", dvs å grostille først, for deretter å sikte teleskopet inn mot en stjerne nær den østlige (eller vestlige) horisonten, og se hvordan den driver gjennom okularet. Da trenger man et okular med opplyst dobbelt trådkors, noe som koster 1000-1500 kr, og dersom man bor et sted med mye fjell får man problemer pga manglende utsikt til horisonten.

 

Alt dette gjorde at jeg til slutt valgte å gå for alt-az, men your mileage may vary, selvsagt.

 

Siden jeg bor i Tromsø blir det ennå ~10 grader nærmere nordpolen enn Aetius som holder til i Oslo, så jeg regner med det blir ekstra vanskelig med Eq mount her.

 

Du har valgt ut en del teleskop alternativ 1-5 har brennvidder over 1200mm som vil være veldig vanskelig å få til å følge stjernehimmelen. Slike brennvidder er kun egnet til planetfoto med barlow eller små galakser og stjernehoper.

Det er jo litt av poenget å se og ta bilder av nettopp stjernetåker og de mest synlige planetene. Men jeg ønsker to brennvidder (dvs barlow) sånn at jeg kan ta bilde av månen og fortsatt få litt luft rundt. Dvs. under 1500 mm med 1,5x crop (enten med teleskopet alene eller med reducer). For planetbilder vil jeg ha godt over 2000 mm, dvs med barlow.

 

Jupiter har vel ca 1/60 av buevinkelen til månen: ~30 bueminutter vs ~30 buesekunder (røffly). Mens brukbar oppløsning på de teleskopene jeg vurderer er røffly 1,5-0,8 buesekunder (rayleigh/dawes). Dvs. at Jupiter blir rundt 20-35 piksler i diameter. (flere piksler gir bare mer blur). Jeg har ikke ambisjoner om høydetaljerte bilder av jupiter. Det vil svi for hardt for lommeboka.

 

Jeg innbiller meg at webkamera yter særdeles dårlig på støy og fargekorrekthet så det høres ut som en kombinasjon som krever mange flere bilder i serie eller at hvert bilde har mye lengre eksponering for å kunne sette de sammen til noe fornuftig. Et skikkelig kamera vil vel kunne gjøre samme jobben en del bedre?

 

F forholdet er lik brennvidden/lysåpningen. Bruker du en reducer vil det være som å jukse seg til et lavere F-tall og dermed mer lys innsamling på kortere tid. Redusere gjør at du taper lys som man gjerne vil fange inn. En reducer bruker linseelementer til å forkorte brennvidden slik som en barlow forlenger brennvidden.

Den grønne teksten virker noe selvmotsigende. Men jeg tror jeg skjønner hva du mener: At reduceren gir mer lys og kortere eksponeringer, men ikke fult så mye som reducer-forholdet tilsier fordi det alltids er litt refleksjon og tap i glass selv kvalitetsglass med multicoating. Stemmer tolkningen?

 

Jeg foreslår at du kjøper en skikkelig ekvatorial montering feks HEQ5 Pro goto og så monterer speilrefleksen din med forskjellige objektiv med kort brennvidde 50mm-200mm. Da vil du ikke måtte slite med å få montering nøyaktig stilt inn som ved brennvidder over 600mm. Du vil da kunne ta flotte widefield bilder av tåker og stjernebilder.

Jeg synes ikke 200 mm er i nærheten av nok, selv med kraftig beskjæring. Selv med 300 mm blir månen bare som en mynt som ligger på et postkort.

 

Neste steg vil da være en ED refraktor med ca 600mm brennvidde.

Refraktorer har sine svakheter. Blant annet på vekt vs spesifikasjoner. Jeg vil prøve noe nytt og i tillegg så en spire til en ny hobby. (Kikke, ikke bare ta bilder)

 

Jeg ser du følger Aetius sitt eksempel med innkjøp fra BH i New York det tror jeg ikke vil lønne seg. Du får teleskop billig tilsendt fra Teleskop Service registrer en bruker der så kan du se prisen uten Tysk moms og du får også fram prisen på frakt.

Jeg har ikke bestemt meg for forhandler. Jeg bare gjorde noen forundersøkelser på BHphotovideo for å få litt oversikt over hva sin finnes og hvordan pris henger sammen med ulike spesifikasjoner. Det kan godt hende jeg handler fra et annet sted. Takk for lenken din. Den skal jeg kikke nærmere på når jeg har sirklet inn litt bedre hva jeg skal kjøpe.

 

Redigert: Takk for den andre lenken du kom med også. De skal definitivt sjekkes ut når det nærmer seg bestilling.

 

T2-K-mount adapter trenger jeg også.

En slik kan du få av meg.

Tusen takk. Du tilbudte meg det i den tidligere tråden, men jeg regnet med at tilbudet ikke sto ved lag så lenge etterpå. Jeg vil gjerne ha det, men vent til jeg har en bestilling i boks først.

Endret 27. mars 2011 av Simen1

[Aetius]

No prob. Det ble egentlig kjøpt inn for at min bedre halvdel skulle kunne bruke sin egen K10D på teleskopet, men det kameraet er nå solgt og jeg bruker ikke Pentax selv.

[Simen1]

Eq mount har enkle kvalitetstall Eq1, Eq2 osv, men hvordan finner jeg ut kvaliteten på Az mounts?

 

Hvis jeg kjøper alternativ 6 med en Schmidt-Newtonian med 812mm f/4 vil det gi noen mening å kjøpe en 5x barlow (4048 mm f/20) i forhold til detaljnivået jeg kan få på kameraet med f.eks en 3x barlow? 812mm virker ganske gunstig til:

- månebilder med litt luft rundt (1,5x crop)

- landjord-bilder (hvis jeg er heldig med ute av fokus-områdene)

 

Til planeter, stjernetåker og månekratere har jeg vel god nytte av f/4 for å få brukbare lukkertider selv med en kraftig barlow.

 

Jeg er bare litt skeptisk til den optiske kvaliteten på Schmidt-Newtonian kontra Maksutov-Cassegrain, samt at den blir litt større i forhold til spesifikasjonene siden lyset "bare" går 2 ganger gjennom tuben. Størrelsen utelukker vel en hver form for bruk uten stativet. Men det gjør vel forsåvidt blendertallet på Maksutov-cassegrain-teleskopene også.

Endret 27. mars 2011 av Simen1

[Aetius]

Personlig ville jeg aldri i livet brukt mer enn 2x barlow, og selv det unntaksvis. Nå er det ikke så gode barlower jeg har hatt, men så enormt som det gikk ut over kontrast, lysstyrke og skarphet har gjort at jeg har fått helt avsmak.

[Pc Lynet]

Siden jeg bor i Tromsø blir det ennå ~10 grader nærmere nordpolen enn Aetius som holder til i Oslo, så jeg regner med det blir ekstra vanskelig med Eq mount her.

 

Problemet med ekvatorial monteringer er at de sjelden lar seg stille inn for mer en 60 grader nord/sør. Så da vil nok en gaffel montert SCT med eventuelt en wedge(da blir den i praksis en ekvatorial montering).

 

Du har valgt ut en del teleskop alternativ 1-5 har brennvidder over 1200mm som vil være veldig vanskelig å få til å følge stjernehimmelen. Slike brennvidder er kun egnet til planetfoto med barlow eller små galakser og stjernehoper.

Det er jo litt av poenget å se og ta bilder av nettopp stjernetåker og de mest synlige planetene. Men jeg ønsker to brennvidder (dvs barlow) sånn at jeg kan ta bilde av månen og fortsatt få litt luft rundt. Dvs. under 1500 mm med 1,5x crop (enten med teleskopet alene eller med reducer). For planetbilder vil jeg ha godt over 2000 mm, dvs med barlow.

 

For å være litt pirkete er det fleste stjernetåker betydelig større enn små galakser og kulehoper. Du har riktignok planetarisketåker.

 

Jupiter har vel ca 1/60 av buevinkelen til månen: ~30 bueminutter vs ~30 buesekunder (røffly). Mens brukbar oppløsning på de teleskopene jeg vurderer er røffly 1,5-0,8 buesekunder (rayleigh/dawes). Dvs. at Jupiter blir rundt 20-35 piksler i diameter. (flere piksler gir bare mer blur). Jeg har ikke ambisjoner om høydetaljerte bilder av jupiter. Det vil svi for hardt for lommeboka.

 

Der kommer dessverre vær kjære atmosfære i veien

Atmosfæren er mest stabil over ekvator, mens her nord er vi plaget av jetstrømmen osv. Dette begrenser oppløsningsevnen(seeingen) til 2-3 buesekunder her på 60 grader nord og jeg vil tro den er like dårlig om ikke værre på rundt 70 nord. Da planetene vil stå enda lavere på himmelen.

 

Jeg innbiller meg at webkamera yter særdeles dårlig på støy og fargekorrekthet så det høres ut som en kombinasjon som krever mange flere bilder i serie eller at hvert bilde har mye lengre eksponering for å kunne sette de sammen til noe fornuftig. Et skikkelig kamera vil vel kunne gjøre samme jobben en del bedre?

Her er det stor forskjell på Deep Sky foto (langtidseksponeringer) og Planetfoto(korte eksponeringer).

 

Ved Deep Sky fotografering har man ikke ikke e like godt behov for good seeing da man ikke kan klare å få oppløst detaljer slik man kan med planetfoto. De lange eksponeringene som kreves for å samle det svake lyset vil også jevne ut atmosfæriske krumspring som for stjerner til å bytte plass og blinke osv.

 

Ved planetfoto derimot er det viktig med så kort eksponeringstid som overhodet mulig for å fryse bevegelsene til atmosfæren.

Hvis man foretok en langtidseksponering ville man kun jevne ut detaljene og planetene roterer også slik at man vil miste detaljer.

 

Et dataprogram velger så ut de bildene som er tatt i et av atmosfærens stille øyeblikk og setter disse sammen slik at man får veldig god oppløsning. Ingen profesjonelle bruker et speilrefleks kamera. Se eksempel på enkelteksponeringer her på Stjerneporten

 

Unntaket er speilrefleks kamera som kan ta opp Video slik som Canon sin 550D og oppover. Da vil disse virke på samme måte som et webkamera. 550D har også en 640*480 7x crop mode som forlenger brennvidden til objektivet/teleskopet 7 ganger.

 

Planetene(Jupiter og Saturn) er såpass lyssterke at man kan slippe unna med langebrennvidder og trege F-tall slik som 20+ og likevel få til korte eksponeringer.

 

Derfor er et webkamera et glimrende verktøy for planetfoto.

Det mest populære er et Philips SPC900NC(samme som Celestron Nexiamge) som har en CCD sensor 640*480 og tar inntil 30 bilder per sekund.

 

Man tar opp så lenge det går uten at man får bevegelses uskarphet pga feks Jupiter sin rotasjon.(Jupiter roterer rundt sin egen akse på rundt 4 dager)

 

Ofte bruker man et spesialeget kamera som kan ta 60fps og i en høyere oppløsning. Gjerne et svart hvitt kamera slik at man kan ta opp hver fargekanal for seg selv + infrarødt som passerer med uforstyrret gjennom atmosfæren.

 

Christopher Go holder til på Phillipinene der man får planetene nesten i senit og han får detaljerte bilder av Jupiter som vi nordboere bare kan drømme om. Chrisopher Go Jupiter

 

 

 

F forholdet er lik brennvidden/lysåpningen. Bruker du en reducer vil det være som å jukse seg til et lavere F-tall og dermed mer lys innsamling på kortere tid. Redusere gjør at du taper lys som man gjerne vil fange inn. En reducer bruker linseelementer til å forkorte brennvidden slik som en barlow forlenger brennvidden.

Den grønne teksten virker noe selvmotsigende. Men jeg tror jeg skjønner hva du mener: At reduceren gir mer lys og kortere eksponeringer, men ikke fult så mye som reducer-forholdet tilsier fordi det alltids er litt refleksjon og tap i glass selv kvalitetsglass med multicoating. Stemmer tolkningen?

Akuratt det jeg mener ja, for vær flate lyset passer gjennom eller relfekteres fra taper man verdifult lys. Noe man ikke har mye av med Deep Sky foto.

 

Jeg foreslår at du kjøper en skikkelig ekvatorial montering feks HEQ5 Pro goto og så monterer speilrefleksen din med forskjellige objektiv med kort brennvidde 50mm-200mm. Da vil du ikke måtte slite med å få montering nøyaktig stilt inn som ved brennvidder over 600mm. Du vil da kunne ta flotte widefield bilder av tåker og stjernebilder.

Jeg synes ikke 200 mm er i nærheten av nok, selv med kraftig beskjæring. Selv med 300 mm blir månen bare som en mynt som ligger på et postkort.

 

Månen er det himmelobjektet det er lettest å få flotte bilder av og med et overraskende godt detaljnivå, selv for oss nordboere.

 

Her må du igjen velge vil du ta bilder av månen, planetene(Jupiter og Saturn er mest aktuelle) eller vil du drive med Deep Sky fotografering?

 

Jeg vil påsta at å satse på planetfotografering vil være et særdeles dårlig valg.

 

 

Avstanden til planetene varierer, i fjor høst når Jupiter var i opposisjon(nærmest Jorden) siden 1963!

Men det er ikke store forskjellen fra år til år

 

 

Det finnes to hovedtyper av deep sky foto:

Små objekter som krever lang brennvidde og enda lengre eksponeringstider, da teleskop får et dårligere F forhold.

(Små galakser, kulehoperog planetariske tåker

 

Større objekter slik som større galakser som vår nabogalaske Andromed M31 og tåker

 

Disse krever mindre brennvidder og teleskopene kan derfor fåes med mindre F-forhold og derfor mindre eksponeringstid = mindre nøyaktig montering.

 

Eksempler på tåker kan være Oriontåken M42 som ligger i stjernebildet Orion. Den kan sees som et grønlig skjær i midten av sverdet som henger i beltet. En vanlig 7x50 kikkert er er ypperlig

 

Andromeda M31 galaksen fyller hele feltet ved brennvidde på 600mm. M31 kan også sees med det blotte øyet og på et mørkt sted utenbys med 7x50(7 forstørrelse med 50mm ojektiv) kikkert kan man se den avlange tallerken formen fylle hele synsfeltet. Ble helt målløs første gangen jeg så Andromeda

 

Neste steg vil da være en ED refraktor med ca 600mm brennvidde.

Refraktorer har sine svakheter. Blant annet på vekt vs spesifikasjoner. Jeg vil prøve noe nytt og i tillegg så en spire til en ny hobby. (Kikke, ikke bare ta bilder)

 

Refraktorer har også sine fordeler: overlegen kontrast og skarphet, enkel konstruksjon noe som fører til at nedkjølingstiden(tiden det tar fra du setter teleskopet ut til det har nådd samme tempratur som omhivelsene) blir betydelige kortere enn lukkede design som SCT.

 

Jeg ser du følger Aetius sitt eksempel med innkjøp fra BH i New York det tror jeg ikke vil lønne seg. Du får teleskop billig tilsendt fra Teleskop Service registrer en bruker der så kan du se prisen uten Tysk moms og du får også fram prisen på frakt.

Jeg har ikke bestemt meg for forhandler. Jeg bare gjorde noen forundersøkelser på BHphotovideo for å få litt oversikt over hva sin finnes og hvordan pris henger sammen med ulike spesifikasjoner. Det kan godt hende jeg handler fra et annet sted. Takk for lenken din. Den skal jeg kikke nærmere på når jeg har sirklet inn litt bedre hva jeg skal kjøpe.

 

Redigert: Takk for den andre lenken du kom med også. De skal definitivt sjekkes ut når det nærmer seg bestilling.

Bare hyggelig

Hvis du ikke tar en manuell tur til New York vil det nok lønne seg å kjøpe fra en Europeisk forhandler. De beste tilbudene får du ved å kjøpe brukt fra folk som dessverre har gitt opp hobbyen.

 

Jeg kan anbefale deg artikkel serien til Richard Mcdonalds(ingen skrivefeil) Astronomy Writings spesielt "Avoiding Disappointment for Beginners" og "Basics of Astrophotography" inkludert underartiklene.

 

Og til slutt vil jeg anbefale deg å lese denne forum tråden som omhandler en persons framgang med astrofoto. Hvad koster Astrofoto? Astro-forum.no (inneholder resultat bilder fra hvert steg pån utstyrs stigen )

 

Da gir jeg meg for i kveld, dette må være min lengste forum post hittil :!:

 

Edit:

 

Eq mount har enkle kvalitetstall Eq1, Eq2 osv, men hvordan finner jeg ut kvaliteten på Az mounts?

 

Hvis jeg kjøper alternativ 6 med en Schmidt-Newtonian med 812mm f/4 vil det gi noen mening å kjøpe en 5x barlow (4048 mm f/20) i forhold til detaljnivået jeg kan få på kameraet med f.eks en 3x barlow? 812mm virker ganske gunstig til:

- månebilder med litt luft rundt (1,5x crop)

- landjord-bilder (hvis jeg er heldig med ute av fokus-områdene)

 

Til planeter, stjernetåker og månekratere har jeg vel god nytte av f/4 for å få brukbare lukkertider selv med en kraftig barlow.

 

Jeg er bare litt skeptisk til den optiske kvaliteten på Schmidt-Newtonian kontra Maksutov-Cassegrain, samt at den blir litt større i forhold til spesifikasjonene siden lyset "bare" går 2 ganger gjennom tuben. Størrelsen utelukker vel en hver form for bruk uten stativet. Men det gjør vel forsåvidt blendertallet på Maksutov-cassegrain-teleskopene også.

 

Kvalieten på Alt-AZ fork/gaffel monteringer vil det nok lønne seg å kjøpe Celestron som er et annerkjent merke.

 

En 5x Barlow er det bare å glemme blir utrolig dårlig kavlitet selv på planeter. Til Deep Sky er Barlows ubrukelige.

 

Bruk av stjernekikkerten uten stativ kan du glemme uansett selv med kortere brennvidder en 600mm. Kjøp en billig 7x50 kikkert for hådnholdt bruk

Endret 27. mars 2011 av Pc Lynet

[Simen1]

Takk for kjempeinnlegg. Jeg har ikke tid til å lese gjennom og tenke gjennom alt nå. Nå er det leggetid. Gleder meg til i mårra.

 

Da dropper jeg 5x barlow og satser på å kjøpe en 2x etter hvert som jeg kommer i gang med originalbrennvidden.

Endret 27. mars 2011 av Simen1

[Kristallo]

Mitt råd til nybegynnere er å droppe teleskop i starten til man har lært en god del. En del av motivene er ganske store og man kan få ypperlige resultater med et vanlig teleobjektiv. Selv med et 10 mm objektiv kan kan skimte noen galakser i bildet.

 

Det som er viktigst er et stativ som følger himmelen perfekt under lange eksponeringer. Fingerferdige kan lage det selv, hvis man kjøper et så sats på topp kvalitet, det er ingenting som ødelegger mer for astrofoto enn et dårlig stativ.

 

Når det gjelder planeter så er det få timer i året det er gode forhold så langt nord. Når forholdene ikke er gode så hjelper det ikke med et topp teleskop, man får bare se en tåkedott som flimrer og hopper rundt. Det betyr ikke at man ikke kan få gode bilder men det krever erfaring og tålmodighet å få topp resultat.