Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

En røykende ikke røyker


RuneMeier

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Da er det fredag. Første uke er endelig over. De 3 første dagene var ikke så snille, fikk ikke sove mer enn et par timer hver natt. Frem til i går hadde jeg klart å få 5 timer søvn hele uka så man kan trygt si at det har hvert tungt.

 

I går gikk alt bedre heldigvis. Etter alle de gangene jeg ikke har klart å slutte har jeg etterhvert laget meg et lite poengsystem for hvor sugen jeg er. 1 - 10

 

Mandag - 8

Tirsdag - 10

Onsdag - 7

Torsdag - 4

Fredag - 5 (Så langt)

 

Jeg fikk hvertfal sove i går. 15 timer søvn var AKKURAT det jeg trengte, så humøret er også bedre idag. Nå er jeg i utgangen av første svingen rundt østensjøvannet.

Endret av Runar
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Du har inspirert meg! Fra 22. desember er det slutt på snusen!

 

Ønsker deg lykke til, Rune!

 

Min hensikt med å legge ut dette innlegget var 100% egoistiske. Det at andre finner inspirasjon er over all forventining og gleder meg stort!

 

Jeg ønsker deg lykke til!

 

Vil samtidig takke for all støtten jeg har fått. Jeg skal prøve å oppdatere ca en gang i uka slik at dere kan følge med på hvordan dette går om dere ønsker dette.

Endret av Runar
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Du må for all del fortsette å oppdatere. :) Håper på dine vegner at du klarer å slutte denne gangen.

 

Jeg har hørt at det kan hjelpe å ha noe i munnen til en hver tid. Så kanskje kan det være lurt å tygge litt ekstra tyggis, eller drops (Doc, IFA, Dent, for eksempel). Kanskje ikke det sunneste rådet, men jeg har hørt at det hjelper litt på.

 

Lykke til videre!

Endret av Magiii
Lenke til kommentar
Gjest maroseng

Veldig bra tråd! Fortsett med oppdateringer!

 

Selv begynte jeg å snuse da jeg rykket inn i militæret for noen år siden, i 18-19-årsalderen. Fra før hadde jeg festsnust i ny og ne, men jeg merket fort at snusen var grei å ty til under kjedelige leksjoner, vakttjeneste i felt, på skytebanen etc., så etterhvert ble det en vane. Da grunnopplæringen var gjennomført ble jeg overført til tjenesteavdeling der jeg hadde turnustjeneste. Jeg satt ørten timer på vakt hver dag, og snusen var grei å ha når du sitter i en liten vaktbod med lysforbud midt i mørketiden i nordnorge mange timer i strekk.

 

Men jeg fikk det for meg at dette her trengte ikke de hjemme å vite noe om. Begge mine foreldre røyker, noe jeg har bitchet og mast om i alle år, så jeg antok at det ville kunne bli sett på som hyklersk at jeg plutselig skulle begynne å snuse. Jeg har en bror som er flere år yngre enn meg, og jeg ville ikke gå foran som et dårlig forbilde. Jeg hadde ikke lyst å plutselig fortelle folk der hjemme at jeg hadde begynt å snuse, i den alderen burde man også vite bedre. Så resultatet ble at ingen jeg ikke kjente fra militæret fikk vite det.

 

Følgelig hadde jeg også streng kontroll på forbruket. Jeg hadde turnustjeneste, og var hjemme på perm i lange perioder av gangen, der jeg var fullstendig snusfri. Planen var etterhvert å slutte med en gang jeg dimmet. Det tar tid å bli avhengig, og siden jeg snuste i intervaller burde jeg være safe.

 

Tiden i grønt var over, og jeg ankom hjembyen med buss. Umiddelbart kastet jeg snusboksen i nærmeste søppelspann, og dro hjem. Sommerferien var såvidt i gang, og jeg kom meg gjennom hele ferien uten nevneverdig sug. Høstsemesteret var plutselig i gang med jobb og studier, og alt var helt greit helt til en dag senhøstes der jeg kjørte en lengre strekning i bil. Fullstendig impulsivt kjøpte jeg en snusboks på en bensinstasjon, og siden har jeg ikke engang gjort et halvhjertet forsøk på å slutte. Jeg har bodd sammen med jevnaldrende ganske lenge, folk jeg har god kontakt med og har kjent i mange år før jeg dro i militæret, i leilighet der alt unntatt soverom er felles. Ingen av disse vet at jeg fremdeles snuser - eller i det hele tatt noen gang har gjort det.

 

Dette er altså en "sherade" jeg har klart å holde gående i noen år allerede, men jeg aner ikke hvor lenge jeg makter å holde det gående. Det er fullstendig uaktuelt å fortsette å snuse livet ut, men jeg har altså ikke gjort noe ordentlig forsøk på å stoppe siden jeg begynte igjen etter dimmisjon.

 

Så da har jeg nyttårsforsettet klart (ja, det holder jaggu med dette ene). 1. januar!

Lenke til kommentar

Vi minner om reglene for gjesteposting, som du finner i egen boks øverst i forumet. Husk at posting med gjestekonto er for innlegg av alvorlig og/eller sensitiv art. Vi oppfordrer alle til å respektere reglene, slik at vi kan beholde dette tilbudet for de som måtte trenge det. Grove misbruk vil medføre ip-sjekk.

 

Dette innlegget skal ikke kommenteres, da det er off-topic. Reaksjon på moderering gjøres eventuelt på pm. Tilbakemelding av generell karakter kan gjøres i Tilbakemeldinger om forumet.

Endret av Runar
Lenke til kommentar

Jeg vil benytte muligheten til å takke for all støtte jeg har mottatt.

 

Idag er den tiende dagen jeg går både uten røyk og snus, og jeg klarer meg relativt bra så langt. Det er ikke akkurat lett, men det var jeg veldig forberedt på at det ikke kom til å være.

 

Ettersom jeg jobber med Excel er det naturlig å legge inn dette inn som en graf.

Hvor sugen er Rune?

post-225830-0-98466800-1292407300_thumb.jpg

Det jeg gjør er å sammenligne hvor gal jeg er etter en røyk imot dagen før som er det eneste jeg føler jeg kan sammenligne med.

 

Dag nummer 2 var et levende mareritt. Jeg er glad jeg kom over den og over de 3 første dagene. Det er ikke så galt nå heldigvis, men gleder meg til den dagen jeg slipper å tenke på røyk i det hele tatt.

Endret av Runar
  • Liker 3
Lenke til kommentar

For en fantastisk post. ikke var den full av stakkars-meg, og heller ikke lyste den av "er dette noe problem da?"

 

Virkelig inspirerende og lese og vel verdt og få med seg for røykere som sitter og tipper litt frem og tilbake på skal/skal ikke.

Jeg tilhører den gruppa. Vet at jeg bør slutte og røyke, men har ikke lyst til å slutte. Det er der mitt problem ligger.

 

Skal følge med på den tråden her for, som sagt, måten du skriver på er veldig inspirerende. :)

Lenke til kommentar

4 – En ikke røyker

 

Blir jeg noensinne ferdig med å slutte å røyke, og hvor går grensen mellom en som slutter å røyke og en ikke røyker? Eller er røykere alltid røykere selv om de slutter, men de bare ikke røyker lenger? Slik som alkoholikere?

 

Jeg har de siste dagene tenkt mye på hva det er som gjør at denne gangen er annerledes enn tidligere ganger jeg har prøvd å slutte å røyke. Hva er årsaken til at jeg plutselig skal klare det denne gangen? For å svare på dette tror jeg det er best å trekke sammenligningen med en tidligere gang jeg har prøvd å slutte.

 

Den forrige gangen jeg klarte å slutte i 6 mnd er den gangen jeg klarte meg best. Det var da jeg jobbet på bensinstasjon. Det som gjør at disse to gangene er så like er at det ikke har vært planlagt. Da som nå tok jeg dette på sparket, eller skal jeg kanskje si at jeg var på en psykisk opptur og det passet seg. Jeg var i godt humør og hadde hatt en knallhelg og hadde den gamle følelsen av å mestre alt som kunne komme mot meg. Kanskje det var derfor jeg bestemte meg for at dette var tiden å gjøre det på. Om jeg faktisk oppriktig tror jeg kan klare hva som helst, hvorfor ikke kaste seg inn i det jeg aldri har klart å få til? Klarer jeg dette så klarer jeg alt? Føler egentlig at her har jeg noe å bevise ovenfor meg selv.

 

De gangene jeg har planlagt å slutte å røyke har jeg også utsatt å slutte å røyke. Jeg har satt en dato for når jeg skal gjøre det i stedet for å ta det med en gang. Er dette fordi jeg ikke hadde lyst til å slutte? Når jeg har utsatt det å slutte så har jeg også gått og gruet meg til å slutte og resultatet er at jeg ikke har hatt lyst til å slutte når dagen kommer. Jeg mistenker at for meg er det nok best å slutte fordi jeg har lyst og derfor slutte med en gang. Når jeg "må" gjøre noe, har jeg ikke lyst til det heller. Det blir jobb, og jobb er jo ikke moro? Når jeg er på jobb så venter jeg på lønning. Jeg venter på ferie og helger. Om jeg slutter å røyke hva er det jeg venter på? Venter jeg på at abstinensene skal bli borte? Venter jeg på å "bli ferdig" med å slutte? Når jeg ser slik på det er det ikke klart jeg ikke klarer å slutte. Det blir jo et ork og et slit. Jeg blir jo aldri ”ferdig” med å slutte å røyke?

 

Jeg må kjenne meg selv, jeg må spille på det som motiverer MEG. Når det er snakk om noe så vanskelig som å slutte å røyke nytter det ikke å gjøre det som fungerte for andre.

 

Kanskje det bare er snakk om innstilling?

 

Jeg tror nok sannheten er at jeg ikke venter på noe. Sannheten er at jeg ikke røyker lenger og at jeg er glad for at jeg ikke røyker lenger. Første dagen uten røyk er det jeg er glad for, og alle dagene etter det. Abstinenser er prisen å betale for å være en ikke røyker. Og det er jo det jeg er. En ikke røyker med abstinenser. Som en ikke røyker trenger jeg jo ikke slutte å røyke! Jeg røyker jo ikke så hvorfor skal jeg slutte med det?

 

Kanskje jeg er en enkel sjel som gjør ting fordi jeg har lyst til å gjøre dem? Har jeg faktisk lyst til å være røykfri? Var det rett og slett dette som var det eneste kriteriet for å slutte?

 

Er det enkle ofte det beste?

 

Det virker slik...

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Bra jobbet Rune!

 

Selv opplevde jeg de første dagene som "enklest". Motivasjonen var på topp og jeg var forbredt på å ha det litt surt.

Og selve nikotinsuget er ikke det verste, dessuten det er relativt fort forbigående.

Etter ti dager er du nå over de fysiske abstinensene.

 

Der jeg ofte sprakk var faktisk etter 10-14 dager. Motivasjonen var ikke beinhard lenger, fokuset på målet var ikke så sterkt og man skal jo begynne å "leve" igjen.

Og det verste er når de situasjonene som man vanligvis røyker i oppstår.

Som røyker får man jo ganske sterke assosiasjoner til de hyggelige stundene hvor man jatter med røykevennene sine om alt mulig. Eller i en hektisk situasjon belønner seg med en pust i bakken og en røyk.

 

Situasjonsbetinget røykesug er mye sterkere enn selve nikotinsuget.

Så du må rett og slett omstille deg, og lære deg hvordan de situasjonene skal bli.

 

Selv opplevde jeg dem som tilfredsstillende at jeg ikke måtte løpe ut når jeg satt på pub.

Slapp å stinke dritt når jeg gikk inn i forsamlinger o.l.

Kondisen ble merkbart bedre.

Lunsjen som engang var en deilig og lang røykepause er nå et deilig lang avslappende avbrekk.

Og slik omprogramerte jeg mine assosiajsoner for enhver røyke-anledning til at jeg nå faktisk har det bedre enn tidligere.

Hvilket jeg fullt ut mener uten å lure meg selv!

 

Idag er den tiende dagen jeg går både uten røyk og snus, og jeg klarer meg relativt bra så langt. Det er ikke akkurat lett, men det var jeg veldig forberedt på at det ikke kom til å være.

 

Ettersom jeg jobber med Excel er det naturlig å legge inn dette inn som en graf.

 

Bare et forslag, opplever du at din strategi fungerer glimrende nå så se bort fra dette;

Hva med å ikke ha et så bevist og aktivt fokus på at du ikke røyker lenger?

Slik at du ikke tenker på røyk unødvendig mye.

 

Du gjør deg selv bra med å slutte, og nå besitter du valget om å røyke eller la være.

Det gjorde du ikke før du sluttet!

 

Fortsatt lykke til! :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...