Gå til innhold

Hvorfor skal jeg tro og hva skjer dersom jeg ikke tror


Anbefalte innlegg

Jeg har mildt sagt store problemer med å akseptere gamle hebraiske skrifter (gamle testamentet) som guds ord. Deler av NT fungerer litt bedre for meg siden det holder mange humanistiske gode ideer, men forsatt er det helt umulig for meg å tro på bibelens ord. Jeg er døpt i den norske kirke, men nå vurderer jeg å trekke meg fra listen som troende siden jeg ikke lenger tror.

 

Kjør på med ditt beste argument for en gud (og hvordan guden fungerer i forhold til et univers som er ca 14milliarder år gammelt).

Hva skjer med meg dersom jeg dør uten å ha tatt i mot gud?

 

Svar må inneholde:

1. argument for gud?

2. Hva skjer når jeg som ateist dør?

Endret av Firebird (TMG)
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Selv om alt i Bibelen, GT som NT, er Guds Ord betyr det ikke at du skal følge Den Gamle Pakts regler. Jeg var ikke klar over at så mange ikke var klar over dette.

 

Som du sier, så virker NT mer 'sivilisert'. Det var Guds svar på menneskenes opprør på Den Gamle Pakt.

 

I et kristent perspektiv er muligens selve jorda veldig gammel. Men mennesket har eksistert i omtrent 7000+- år.

 

Dør du som ikke-kristen vil du på dommens dag havne i fortapelsen. Ved å si det svarer jeg veldig enkelt på ditt frivillige spørsmål. Ikke ta det ille opp, du eller noen andre.

Lenke til kommentar

I et kristent perspektiv er muligens selve jorda veldig gammel. Men mennesket har eksistert i omtrent 7000+- år.

Ja, så lurt å tro dette når ALL fakta sier noe annet,.... :roll:

 

Dør du som ikke-kristen vil du på dommens dag havne i fortapelsen. Ved å si det svarer jeg veldig enkelt på ditt frivillige spørsmål. Ikke ta det ille opp, du eller noen andre.

Better to rule in hell then serve in heaven my friend... :) Mush better...

Lenke til kommentar

Det er bare snakk om perspektiver. Hvorfor skal du la andre tenke for deg? Finn dine egne verdier, uansett hva disse verdiene er. Ikke la andre snakke for deg hva ditt livssyn angår. Om du trenger en overbevisning for å tro på en gud, har du kanskje ikke grunnlaget til å tro på en gud?

Hvordan i all verden skal noen kunne vite hva som skjer med deg, eller seg selv, når en dør? Forventer du oppriktig at noen her kan svare deg på det?

 

Summa summarum:

1. Om du trenger et argument for, så gi heller faen.

2. Ingen vet.

Lenke til kommentar

Selv om alt i Bibelen, GT som NT, er Guds Ord betyr det ikke at du skal følge Den Gamle Pakts regler. Jeg var ikke klar over at så mange ikke var klar over dette.

 

Som du sier, så virker NT mer 'sivilisert'. Det var Guds svar på menneskenes opprør på Den Gamle Pakt.

 

I et kristent perspektiv er muligens selve jorda veldig gammel. Men mennesket har eksistert i omtrent 7000+- år.

 

Dør du som ikke-kristen vil du på dommens dag havne i fortapelsen. Ved å si det svarer jeg veldig enkelt på ditt frivillige spørsmål. Ikke ta det ille opp, du eller noen andre.

Var det det beste argumentet du hadde for gud? En gammel skrift som er kopiert og oversatt utallige ganger? Synes jeg bør nevne at det gammel-hebraiske språket IKKE kan ha inneholdt språket vi ser i bibelen i dag. Språket var ikke avansert nok! Det blir som når Tarzan snakker med Jane for første gang: Me Tarzan - You Jane.

Man trenger et avansert språk for å tenke avanserte tanker. Følgende trekker jeg av dette: Gamle testamentet er utrolig upålitelig...

 

Kristendommen i NT ser jeg fortsatt på som et spin-of-produkt av den jødiske troen. Du var ikke en gang i nærheten av å gi meg overbevisende argumenter :)

 

Hva er å havne i fortapelsen? Jeg trodde jeg skulle bli en feit og fin meitemark når jeg en gang dør. Er reinkarnasjon bare tull da?

Lenke til kommentar
I et kristent perspektiv er muligens selve jorda veldig gammel. Men mennesket har eksistert i omtrent 7000+- år

 

Bortsett fra at vi vet at folk i midtøsten fant opp lim for ca. 8500 år siden,

 

Viss menneskene bare har funnest is 7000+ år var det jesus og den hellige ånd som fant opp limet?

 

Og hva med alle fossilene og bein vi har av mennesker som er 150-250 000 år gammle?

 

Han spurte om de beste agrumentene for at han skulle tro og du kommer med noe så tullete av 5 år gammle barn kan se gjennom eventryret.

Lenke til kommentar

fortapelsen.

Mao. et brennende helvete? Eller bare en evig død? Bare lurer på om du har lest en post jeg henviste til deg igår, en post jeg aldri fikk svar på…

 

Helvete er et fysisk sted med fysisk ild. Det følgende utdraget handler om den siste tiden, når Antikrist er hersker.

 

Om noen tilber dyret og bildet av det og tar imot merket på pannen eller hånden, skal han få drikke av Guds vredes vin som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet. (Åp 14:9-10)

 

Og djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er. Der skal de pines dag og natt i all evighet. (Åp 20:10)

 

IHS har argumentert ved å si at Satan er en ånd, og dermed ikke kan føle smerte. Hvorfor står det da i klartekst at han skal pines dag og natt i all evighet? Sjelen vår er heller ikke fysisk, men den vil også pines.

 

Eller hva med denne lignelsen av Jesus:

 

Lignelsen om den rike mannen og Lasarus:

 

Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans.

 

Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 'Far Abraham,' ropte han, 'forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.' Men Abraham svarte: 'Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.' Da sa den rike: 'Så ber jeg deg, far, at du sender ham til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.' Men Abraham sa: 'De har Moses og profetene, de får høre på dem.' Han svarte: 'Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.' Abraham sa: 'Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.' (Luk 16:19-31)

Endret av Lars ikke L4r5
Lenke til kommentar

Man vet aldri når dommedagen inntreffer. Gud ser til hjertet, omvender du deg kommer du til himmelen. Det er aldri for sent.

 

Derav en av setningene i min signatur.

PS: En denar er en dagslønn.

 

Lignelsen om arbeiderne i vingården

 

For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'

 

Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.' De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men også de fikk en denar. De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa: 'De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.' Han vendte seg til en av dem og sa: 'Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?' Slik skal de siste bli de første, og de første de siste.

Endret av Lars ikke L4r5
Lenke til kommentar

Man vet aldri når dommedagen inntreffer. Gud ser til hjertet, omvender du deg kommer du til himmelen. Det er aldri for sent.

 

Derav en av setningene i min signatur.

PS: En denar er en dagslønn.

 

Lignelsen om arbeiderne i vingården

 

For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'

 

Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.' De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men også de fikk en denar. De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa: 'De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.' Han vendte seg til en av dem og sa: 'Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?' Slik skal de siste bli de første, og de første de siste.

Men daså...

Lenke til kommentar

Man vet aldri når dommedagen inntreffer. Gud ser til hjertet, omvender du deg kommer du til himmelen. Det er aldri for sent.

Nei, det vet man kanskje ikke. Hva skjer om jeg ikke rekker det da? Jeg fikk med meg at jeg ikke er "velkommen i himmelen", men betyr det at jeg får slippe unna med å råtne og bli til jord slik det står i det gamle testamentet en plass? Det stemmer jo mer med hva det virkelige livet forteller meg og det høres veldig fint ut spør du meg :) Slik jeg ser det er det jeg som trekker det lengste strået faktisk...

 

Oppfattet jeg det rett?

Lenke til kommentar

 

fortapelsen.

Mao. et brennende helvete? Eller bare en evig død? Bare lurer på om du har lest en post jeg henviste til deg igår, en post jeg aldri fikk svar på…

 

Helvete er et fysisk sted med fysisk ild. Det følgende utdraget handler om den siste tiden, når Antikrist er hersker.

 

Om noen tilber dyret og bildet av det og tar imot merket på pannen eller hånden, skal han få drikke av Guds vredes vin som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet. (Åp 14:9-10)

 

Og djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er. Der skal de pines dag og natt i all evighet. (Åp 20:10)

 

IHS har argumentert ved å si at Satan er en ånd, og dermed ikke kan føle smerte. Hvorfor står det da i klartekst at han skal pines dag og natt i all evighet? Sjelen vår er heller ikke fysisk, men den vil også pines.

 

Eller hva med denne lignelsen av Jesus:

 

Lignelsen om den rike mannen og Lasarus:

 

Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans.

 

Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 'Far Abraham,' ropte han, 'forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.' Men Abraham svarte: 'Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.' Da sa den rike: 'Så ber jeg deg, far, at du sender ham til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.' Men Abraham sa: 'De har Moses og profetene, de får høre på dem.' Han svarte: 'Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.' Abraham sa: 'Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.' (Luk 16:19-31)

 

Facepalm14.gif

 

Enten leste du hverken posten min eller bloggposten jeg henviste til, eller så forstod du absolutt ikke innholdet.

Lenke til kommentar

Jeg har mildt sagt store problemer med å akseptere gamle hebraiske skrifter (gamle testamentet) som guds ord. Deler av NT fungerer litt bedre for meg siden det holder mange humanistiske gode ideer,...

Det er fordi Bibelen handler om to forskjellige trossamfunn som ikke tror det samme, det jødiske trossamfunn (GT) og det kristne trossamfunn (NT)

Lenke til kommentar

fortapelsen.

Mao. et brennende helvete? Eller bare en evig død? Bare lurer på om du har lest en post jeg henviste til deg igår, en post jeg aldri fikk svar på…

 

Helvete er et fysisk sted med fysisk ild. Det følgende utdraget handler om den siste tiden, når Antikrist er hersker.

 

Om noen tilber dyret og bildet av det og tar imot merket på pannen eller hånden, skal han få drikke av Guds vredes vin som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet. (Åp 14:9-10)

 

Og djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er. Der skal de pines dag og natt i all evighet. (Åp 20:10)

 

IHS har argumentert ved å si at Satan er en ånd, og dermed ikke kan føle smerte. Hvorfor står det da i klartekst at han skal pines dag og natt i all evighet? Sjelen vår er heller ikke fysisk, men den vil også pines.

Nå må du gi deg, hvor ble det sagt om satan ?

 

Selvfølgelig er det sjelen (psyken) som vil fortsette å pines i all evighet, ikke noe annet. Ild og svovel (ildsjøen) som er utenfor det nye Jerusalem, er bare et bilde. Akkurat som det nye Jerusalem er et bilde på himmelriket.

Endret av IHS
  • Liker 1
Lenke til kommentar

fortapelsen.

Mao. et brennende helvete? Eller bare en evig død? Bare lurer på om du har lest en post jeg henviste til deg igår, en post jeg aldri fikk svar på…

 

Helvete er et fysisk sted med fysisk ild. Det følgende utdraget handler om den siste tiden, når Antikrist er hersker.

 

Om noen tilber dyret og bildet av det og tar imot merket på pannen eller hånden, skal han få drikke av Guds vredes vin som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet. (Åp 14:9-10)

 

Og djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er. Der skal de pines dag og natt i all evighet. (Åp 20:10)

 

IHS har argumentert ved å si at Satan er en ånd, og dermed ikke kan føle smerte. Hvorfor står det da i klartekst at han skal pines dag og natt i all evighet? Sjelen vår er heller ikke fysisk, men den vil også pines.

 

Eller hva med denne lignelsen av Jesus:

 

Lignelsen om den rike mannen og Lasarus:

 

Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans.

 

Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 'Far Abraham,' ropte han, 'forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.' Men Abraham svarte: 'Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.' Da sa den rike: 'Så ber jeg deg, far, at du sender ham til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.' Men Abraham sa: 'De har Moses og profetene, de får høre på dem.' Han svarte: 'Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.' Abraham sa: 'Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.' (Luk 16:19-31)

Den rike mann og Lasarus (Lu 16: 19–31). Som det framgår av Lukas 16: 14, 15, var situasjonen at de pengekjære fariseerne var blant Jesu tilhørere, og at de hånte ham. Jesus sa til dem: «Dere er de som erklærer seg selv rettferdige overfor menneskene, men Gud kjenner deres hjerter; for det som er høyt blant mennesker, er en avskyelighet i Guds øyne.»

 

Det «purpur og lin» som den rike mann kledde seg i, kunne sammenlignes med den slags klesdrakt som fyrster, prester og andre framstående personer brukte. (Est 8: 15; 1Mo 41: 42; 2Mo 28: 4, 5) Det var meget kostbare klær.

 

Hades, hvor den rike mannen havnet, er menneskehetens felles grav. At man ikke kan slutte av lignelsen at Hades er et sted med en brennende ild, framgår tydelig av Åpenbaringen 20: 14, hvor det blir sagt at døden og Hades ble kastet i «ildsjøen». Det at den rike mannen døde og kom til Hades, må derfor være et bilde på noe. Det er tale om en symbolsk død også andre steder i Bibelen. (Lu 9: 60; Kol 2: 13; 1Ti 5: 6)

 

Den rike mann opplevde altså en brennende pine mens han var død i symbolsk forstand. I Guds Ord blir ild brukt som symbol på Guds sviende domsbudskaper (Jer 5: 14; 23: 29), og det blir sagt om det vitnearbeidet Guds profeter utfører når de kunngjør hans dommer, at det ’piner’ dem som står Gud og hans tjenere imot. – Åp 11: 7, 10.

 

Navnet Lasarus er en gresk form av det hebraiske navnet Eleasar, som betyr «Gud har hjulpet». De hundene som slikket Lasarus’ sår, var tydeligvis åtseletere som streifet omkring i gatene, og som ble betraktet som urene dyr. At Lasarus fikk ligge på plassen ved Abrahams bryst (jf. Joh 1: 18), betyr at han fikk en begunstiget stilling. Denne talemåten henspiller nemlig på den skikk at man ved måltider lå til bords på en slik måte at man kunne lene seg tilbake mot brystet til en venn. – Joh 13: 23–25.

Lenke til kommentar

Man vet aldri når dommedagen inntreffer. Gud ser til hjertet, omvender du deg kommer du til himmelen. Det er aldri for sent.

 

Derav en av setningene i min signatur.

PS: En denar er en dagslønn.

 

Lignelsen om arbeiderne i vingården

 

For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'

 

Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.' De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men også de fikk en denar. De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa: 'De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.' Han vendte seg til en av dem og sa: 'Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?' Slik skal de siste bli de første, og de første de siste.

Hvordan vi kan høste gagn av Jesu lignelser

Da Jesu disipler kommer til ham etter at han har talt til folkemengden på stranden, vil de gjerne vite mer om den nye måten han underviser på. De har nok hørt ham benytte lignelser tidligere, men ikke i den utstrekning han gjør nå. De spør derfor: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?»

 

Han gjør det blant annet for å oppfylle profetens ord: «Jeg vil åpne munnen og tale i bilder, bære fram gåtefull tale fra gammel tid.» Men det er også noe annet Jesus ønsker å oppnå. Han bruker lignelser i den hensikt å avsløre folks hjertetilstand.

 

De fleste er i virkeligheten bare interessert i Jesus som en ypperlig historieforteller og mirakelmann, ikke som en som man bør tjene som Herre og uselvisk bør følge. De ønsker ikke å forandre sine synspunkter eller sin livsstil. De ønsker ikke at budskapet skal ha en så gjennomgripende virkning.

 

Jesus sier: «Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, og likevel ser de ikke; de hører, og likevel hører de ikke og forstår ikke. På dem har denne profetien hos Jesaja blitt oppfylt: . . . For dette folks hjerte er blitt sløvt.»

«Men salige er dere,» fortsetter Jesus, «for dere har øyne som ser og ører som hører. Sannelig, jeg sier dere: Mange profeter og rettferdige ønsket å få se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det dere hører, men fikk ikke høre det.»

 

Ja, de 12 apostlene og de andre som var med dem, hadde et hjerte som var mottagelig. Jesus sier derfor: «Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.» Fordi disiplene ønsker å forstå det Jesus hadde sagt, forklarer han lignelsen om såmannen for dem.

 

«Såkornet er Guds ord,» sier Jesus, og jorden er menneskenes hjerte. Om det såkornet som blir sådd ved den harde veikanten, sier han: «Djevelen [kommer] og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst.»

 

Det som blir sådd på steingrunn, er på den annen side et bilde på hjertet til mennesker som tar imot budskapet med glede, men fordi ordet ikke får slått rot i et slikt hjerte, faller de fra når de blir utsatt for prøvelser og forfølgelse.

 

Såkorn som faller blant tornebusker, fortsetter Jesus, sikter til mennesker som har hørt ordet. De blir imidlertid oppslukt av rikdom og nytelser og av dagliglivets bekymringer. De blir fullstendig kvalt og bærer ikke fullmoden frukt.

 

Men det såkornet som blir sådd i den gode jord, sier Jesus, er slike som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de holder ut og bærer frukt.

 

Disse disiplene, som fikk Jesus til å forklare det han hadde undervist dem i, blir virkelig rikt velsignet. Jesus vil at lignelsene hans skal bli forstått, slik at folk kan få tak i sannheten. Han sier: «Når en kommer inn med et lys, blir det da satt under et kar? Eller under sengen? Settes det ikke i staken?» Jesus tilføyer derfor: «Pass derfor på hvordan dere hører!» Matteus 13: 10—23, 34—36; Markus 4: 10—25, 33, 34; Lukas 8: 9—18; Salme 78: 2; Jesaja 6: 9, 10.

Lenke til kommentar

Hades, hvor den rike mannen havnet, er menneskehetens felles grav. At man ikke kan slutte av lignelsen at Hades er et sted med en brennende ild, framgår tydelig av Åpenbaringen 20: 14, hvor det blir sagt at døden og Hades ble kastet i «ildsjøen». Det at den rike mannen døde og kom til Hades, må derfor være et bilde på noe. Det er tale om en symbolsk død også andre steder i Bibelen. (Lu 9: 60; Kol 2: 13; 1Ti 5: 6)

 

Den rike mann opplevde altså en brennende pine mens han var død i symbolsk forstand. I Guds Ord blir ild brukt som symbol på Guds sviende domsbudskaper (Jer 5: 14; 23: 29), og det blir sagt om det vitnearbeidet Guds profeter utfører når de kunngjør hans dommer, at det ’piner’ dem som står Gud og hans tjenere imot. – Åp 11: 7, 10.

 

Navnet Lasarus er en gresk form av det hebraiske navnet Eleasar, som betyr «Gud har hjulpet». De hundene som slikket Lasarus’ sår, var tydeligvis åtseletere som streifet omkring i gatene, og som ble betraktet som urene dyr. At Lasarus fikk ligge på plassen ved Abrahams bryst (jf. Joh 1: 18), betyr at han fikk en begunstiget stilling. Denne talemåten henspiller nemlig på den skikk at man ved måltider lå til bords på en slik måte at man kunne lene seg tilbake mot brystet til en venn. – Joh 13: 23–25.

Det blir litt utydelig for meg nå hva jeg skal legge i dette da, men takk for tipset. Jeg husker jeg så en leksjon om bibelens bruk av helvete egentlig baserte seg på tre forskjellige ord:

Hades i bibelen er en gresk oversettelse av det gammelhebraiske ordet Sheolsom igjen kan bety: graven, grøften eller dypet

Ut i fra det jeg ser er dette mer å se på som dødsriket alle skal til, mens Gehenna mer stemmer overens med det de kristne ofte truer med (helvete og den evige pine).

Gehenna, gehinnam, or gehinnom (Hebrew: גהנום, גהנם, Greek γέεννα) are terms derived from a geographical site in Jerusalem known as the Valley of Hinnom, one of the two principal valleys surrounding the Old City.

En avfallsplass regelrett, der det fra tid til andre ble kastet lik av hunder, urene jøder, kjeltringer etc (de som ikke var verdig en skikkelig begravelse ble kastet her). Og jeg vil bare anta at det fra tid til annen også ble satt fyr på denne avfallsplassen for å få vekk den verste stanken. Kan det være så enkelt at helvete faktisk var et begrep på en for avfallsplass man åpenbart måtte ha utenfor en hver by og tettsted? Konseptetskjærsilden kan altså ha noe med en reell måte å behandle noen av de døde på? Hvem avgjorde hvem som ble sendt i en slik massegrav og hvem avgjorde hvem som fikk en verdig begravelse? Teknisk Etat? :p

 

Siste ordet på helvete funnet i bibelen er Tartarus(hentet fra Gresk mytologi): Ligner litt på Gehenna, men siden begrepet er mye brukt i gresk mytologi forstår vel de fleste at dette derfor ikke er annet enn en tom trussel. Greske guder og myter kan man jo ikke sette sin lit til da dette selvfølgelig bare er en gammel overtro ;)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...