10 steg for å bli objektivist

[A_R_I]

Objektivismen er et filosofisk system i den aristoteliske tradisjon, skapt av den russisk-amerikanske filosofen og forfatteren Ayn Rand, som forfekter fornuft, egoisme, kapitalisme og virkelighetens objektivitet. Ayn Rands mesterverk Atlas Shrugged er den beste innføringen i filosofien, og boka er i tillegg en nesten profetisk bok for de som følger med på den politiske og økonomiske utviklingn i verden i dag.

 

For de som ikke har tid til å lese Atlas Shrugged eller The Fountainhead, skal jeg gi et kort kurs for de som ønsker å forstå filosofien. Første del består i å erkjenne basisen for objektivistisk epistemologi og metafysikk. Den andre delen dreier seg om objektivistisk etikk, som er en logisk konsekvens av objektivistisk metafysikk.

 

DEL 1

Steg 1: Forstå objektivistiske aksiomer

 

Et aksiom er en grunnsetning som aksepteres uten beviser da den er selvinnlysende sann. De objektivistiske aksiomene kan ikke tilbakevises. Enhver som forsøker å kritisere dem må først anta at de er sanne før han kan formulere et motargument. Her er objektivismens aksiomer:

 

- Identitetsaksiomet: A er A.

 

- Subjektaksiomet: Jeg er oppmerksom på noe.

 

- Objektaksiomet: Jeg er oppmerksom på noe.

 

Subjekt- og objektaksiomet ser ved første øyekast like ut, men de er i virkeligheten to sider av samme mynt. Forskjellen ligger i hvilken side av mynten man konsentrerer seg om. Av dette følger det at man ikke kan være oppmerksom uten å være oppmerksom på noe. Dette er kjernen i objektivismen: Objektet er det primære. Uten objektet eksisterer det ikke noe subjekt.

 

Steg 2: Erkjenn at kunnskap oppnås gjennom fornuft og logikk

 

Hvordan oppnår man kunnskap? En objektiv filosofi må si noe om dette. Kunnskap er viten om virkeligheten, dvs., viten om det som eksisterer. Men siden det er umulig å ha viten om noe som ikke eksisterer, sier objektivismen at man for å oppnå kunnskap må ta i bruk logikk, dvs. den metodisk tankegang som er i samsvar med virkeligheten.

 

Et menneskes logiske evner kalles fornuft. Når en person resonnerer slik at tankerekken er i overenstemmelse med virkeligheten, oppnår han kunnskap.

 

Her er et eksempel på bruk av logikk, først postulert av den største filosofen gjennom tidene, Aristoteles:

 

Hvis alle A er B,

og alle A er C,

da vet vi at noen B er C.

 

Steg 3: Erkjenn at alt som eksisterer har identitet

Identitetsaksiomet kan omformuleres ved å si at ting ganske enkelt er hva de er. En stol er en stol, og ikke et bord. På filosofispråket sier vi at ting har identitet: de har en bestemt natur kjennetegnet av bestemte egenskaper.

 

Ifølge objektivismen er en filosofi eller tankerekke korrupt dersom den bryter med identitetsprinsippet. Et eksempel er relativitetsteorien, som i praksis bestrider at objektiv kunnskap er mulig. Et annet eksempel er kvantemekanikken, som jo er selvmotsigende (partikler har ikke entydige egenskaper). Objektivister mener at disse teoriene bryter med sunn fornuft, og at man derfor ikke trenger å være utdannet fysiker for å forstå at vitenskapen her er inne på et villspor.

 

Steg 4: Forstå konseptet "konsept"

Vi ser visuell informasjon med øynene og vi hører autidiv informasjon med ørene. På tilsvarende vis hevder objektivismen at vi gjenkjenner konsepter med fornuften vår.

 

Uten konsepter er språket meningsløst. Som Ayn Rand sa: "The mind is the origin of all meaning. I mean what I say. Words in themselves are empty". Et typisk eksempel på et konsept er det du tenker på når du tenker på en stol. Selv om du ikke kan definere en stol, gjenkjenner du en stol når du ser en. Et eksempel på et mer abstrakt konsekt er "møbel".

 

Steg 5: Erkjenn at kontekst kan forandre oppfatningen av et konsept, men ikke kan forandre konseptet

Forskjellige mennesker oppfatter virkeligheten forskjellig. For eksempel, hvis en gruppe mennesker står og ser på en statue, vil de se den fra forskjellige vinkler. Ingen vil av den grunn påstå at hver og en av dem ser på forskjellige kopier av statuen. Forskjellen i oppfatning skyldes forskjellen i posisjon.

 

På tilsvarende måte hevder objektivismen at folk gjenkjenner konsepter på ulike måter. For eksempel, en gruppe mennesker vil i de fleste tilfeller være enige i om et objekt er en stol eller ikke, men i enkelte tilfeller kan det finne sted uenigheter. Dette betyr imidlertid ikke at hvert individ har sin egen personlige kopi av konseptet. Forskjellene skyldes forskjellen i kontekst. Det er feil å si at når konteksten endres så endres også konseptet. Den riktige måten å se det p åer at det samme konseptet forstås på forskjellige måter.

 

DEL 2

Steg 6: Erkjenn at mennesket er et rasjonelt dyr

 

Hva er et menneske? I henhold til prinsippet om begrepsdannelse, er det åpenbart at mennesket hører til kategorienn "dyr", men vi har også en karakteristikk som skiller oss fra de andre dyreartene, nemlig fornuft og evne til abstrakt tenkning. Man kan altså si at mennesket er et rasjonelt dyr.

 

Steg 7: Erkjenn at egoisme er basisen for moral

 

For å avgjøre hva som er en moralsk handling, må vi ta i bruk fornuften og ikke følelser. Moralen vår er, som alle de andre egenskapene til mennesket, avlet frem gjennom evolusjon. Moral utviklet seg som overlevelsesredskap og er følgelig livets egen moral. Alle andre moraler som er i strid med egeninteressen er i større eller mindre grad DØDENS moral og følgelig onde.

 

Derav følger det at en moralsk handling er en handling som fremmer individets rasjonelle egeninteresse. Handlinger som fremmer liv, trivsel og rasjonalitet er moralske handlinger. Handlinger som fremmer død, selvoppofrelse og irrasjonalitet er umoralske handlinger.

 

Objektivismen fremholder at meningen med livet er livet i seg selv. Hvert individ er et mål i seg selv, og ikke et middel for andre mennesker. Mennesket må leve for sin egen del, uten å ofre seg selv for andre eller ofre andre for seg selv. Han må arbeide for sin egen rasjonelle egeninteresse, med lykke som det høyeste moralske mål i livet. Objektivismen tar derfor abstand fra enhver form for altruisme (altså forestillingen om at moralske handlinger innebærer å leve for andre, å leve for "fellesskapet", etc).

 

Steg 8: Erkjenn at kapitalisme er til beste for mennesket

 

Initiering av vold mot andre mennesker for å oppnå mål, forhindrer oss fra å benytte vår rasjonelle egenskaper. Mennesket er tjent med å leve i fred med andre fredelige mennesker, og derav følger det at kapitalisme og beskyttelse av individuelle rettigheter er beste grunnlaget for at mennesket skal trives og arbeide mot sine mål. Staten skal kun være en beskyttelsesorganisasjon som beskytter individene mot initiering av vold fra andre mennesker .

 

Sosialister sier ofte at kapitalismen institusjonaliserer kapitaleiernes utnyttelse av andre mennesker. Dette er helt feil, i virkeligheten er det arbeiderne som utnytter den akkumulerte kapitalen til andre mennesker. Uten kapitaleierne ville levestandarden vært lavere for alle.

 

Steg 9: Objektivistisk kunst

 

Formålet med objektivistisk kunst er å beskrive mennesker slik de BØR være.

 

Steg 10: Objektivisme i praksis

 

Du har nå lært nok til å begynn å leve som en objektivist.

 

"Experience without theory is blind, but theory without experience is mere intellectual play."

 

Utdrag fra et intervju med Ayn Rand i Playboy:

 

 

 

PLAYBOY: Miss Rand, what do you seek to accomplish with Objectivism?

RAND: I seek to provide men with an integrated, consistent and rational view of life.

 

PLAYBOY: What are the basic premises of Objectivism? Where does it begin?

RAND: It begins with the axiom that existence exists, which means that an objective reality exists independent of any perceiver or of the perceiver's emotions, feelings, wishes, hopes or fears. Objectivism holds that reason is man's only means of perceiving reality and his only guide to action.

 

PLAYBOY: In Atlas Shrugged your hero, John Galt, declares, "I swear—by my life and my love of it—that I will never live for the sake of another man, nor ask another man to live for mine." How is this related to your basic principles?

RAND: Galt's statement is a dramatized summation of the Objectivist ethics. Any system of ethics is based on and derived, implicitly or explicitly, from a metaphysics. The ethic derived from the metaphysical base of Objectivism holds that, since reason is man's basic tool of survival, rationality is his highest virtue. To use his mind, to perceive reality and to act accordingly, is man's moral imperative. The standard of value of the Objectivist ethics is: man's life—man's survival qua man—or that which the nature of a rational being requires for his proper survival. The Objectivist ethics, in essence, hold that man exists for his own sake, that the pursuit of his own happiness is his highest moral purpose, that he must not sacrifice himself to others, nor sacrifice others to himself. It is this last that Galt's statement summarizes.

 

PLAYBOY: In Atlas Shrugged, one of your leading characters is asked, "What's the most depraved type of human being?" His reply is surprising: He doesn't say a sadist or a murderer or a sex maniac or a dictator; he says, "The man without a purpose." Yet most people seem to go through their lives without a clearly defined purpose. Do you regard them as depraved?

RAND: Yes, to a certain extent.

 

PLAYBOY: Why?

RAND: Because that aspect of their character lies at the root of and causes all the evils which you mentioned in your question. Sadism, dictatorship, any form of evil, is the consequence of a man's evasion of reality. A consequence of his failure to think. The man without a purpose is a man who drifts at the mercy of random feelings or unidentified urges and is capable of any evil, because he is totally out of control of his own life. In order to be in control of your life, you have to have a purpose - a productive purpose.

 

PLAYBOY: Weren't Hitler and Stalin, to name two tyrants, in control of their own lives, and didn't they have a clear purpose?

RAND: Certainly not. Observe that both of them ended as literal psychotics. They were men who lacked self-esteem and, therefore, hated all of existence. Their psychology, in effect, is summarized in Atlas Shrugged by the character of James Taggart. The man who has no purpose, but has to act, acts to destroy others. That is not the same thing as a productive or creative purpose.

 

PLAYBOY: If a person organizes his life around a single, neatly defined purpose, isn't he in danger of becoming extremely narrow in his horizons?

RAND: Quite the contrary. A central purpose serves to integrate all the other concerns of a man's life. It establishes the hierarchy, the relative importance, of his values, it saves him from pointless inner conflicts, it permits him to enjoy life on a wide scale and to carry that enjoyment into any area open to his mind; whereas a man without a purpose is lost in chaos. He does not know what his values are. He does not know how to judge. He cannot tell what is or is not important to him, and, therefore, he drifts helplessly at the mercy of any chance stimulus or any whim of the moment. He can enjoy nothing. He spends his life searching for some value which he will never find.

 

 

 

Les hele intervjuet her

 

http://www.playboy.com/articles/ayn-rand-playboy-interview/index.html

 

Flott intervju med Kenworthy om liberalistmiljøet i Norge:

 

http://infokrig.org/article/view/intervju-med-sentralbanksjefskandidat-thomas-kenworthy

Endret 12. oktober 2010 av minoriteten

[RWS]

Mangler jo 7 trinn her jo... Dette minner mistenkelig om div religioners måte å reklamere på... De også kommer med en rekke lovnader de ikke kan stå inne for...

 

Var med helt til steg 3, og gledet meg til å lese 7 andre step, men nei...

 

Her trengs det skjerpings altså

 

(Regner med at de 7 andre stegene komemr promte!!!

[A_R_I]

Vel, nå er ikke objektivismen en religiøs filosofi. Du er altså enig så langt?

[Tenklitt]

- Subjektaksiomet: Jeg er oppmerksom på noe.

 

- Objektaksiomet: Jeg er oppmerksom på noe.

 

Denne likte jeg svært godt

[Red Frostraven]

Steg 7 feiler ved at mange av oss prioriterer familie og barn høyere enn oss selv, og systemer som beskytter familie og barn høyere enn vår egen velferd.

 

Artens overlevelse er også bra -- det er gjennom flokk-etikk at vi har utviklet intelligens.

Alle de mest intelligente dyr på kloden er flokkdyr, og disse er flokkdyr fordi de setter andres velferd på lik linje med sin egen.

 

Hele teksten følger for øvrig typisk propaganda:

 

Fakta

Fakta

Fakta

Fakta

Fakta

Forvridde fakta

Vrangforestillinger

Løse påstander / antagelser

 

Man begynner med fakta, og så glir man over på det andre når folk er mettet av fakta og bare svelger resten.

 

Kapitalisme er for øvrig en måte egositer kan utnytte utnytte sosiale mennesker: Sosiale mennesker leverer varer til prisen det kostet å lage dem.

Det var slik menneskenes samfunn og handelen begynte:

Folk byttet 1 dagsverk for 1 dagsverk; 50 fisk for 1 sau.

 

Nå selger man en vare for den prisen som betaleren kan betale for varen.

Betaleren har råd til å betale den prisen fordi vedkommende også tar så mye betalt for jobben sin som kundene er villige til å betale.

Lavere på kjeden har man mennesker som gjør et arbeid som må gjøres, og disse får dårligere betalt og har dårligere råd, og blir sett ned på av andre.

 

Lærere er et eksempel på et nødvendig, dårlig betalt yrke som folk ser ned på -- på tross av den lange utdannelsen.

 

Teknologi har mye av æren for at vi kan kjøpe det som vi ønsker, MEN moderne slaveri er også viktig i vår velstand.

Våre foreldre har spart hundretusener av kroner på å kjøpe klær av mennesker som ikke har noe annet valg enn å lage klær.

Dermed har de kunnet bruke pengene på oss, som i tur har spart hundretusener på arven fra våre foreldre pluss.

 

God ledelse er VIKTIG.

Men det blir ikke noen klær uten at 1000 arbeidere syr til 16 kroner dagen.

Det sier seg selv at noen MÅ gjøre drittjobbene, og DET er et eksempel på vold i et kapitalistisk samfunn.

Fattige MÅ gjøre drittjobbene, uten noen realistisk sjanse for forfremmelse.

Alternativet er selvsagt å sulte og dø.

Problemet er at dersom de fattige ikke gidder å gjøre jobbene, og bare dør, så må noen andre høyere oppe gjøre jobben til samme pris, og eliten krymper.

 

Å starte et nytt liv og finne ressurser i naturen er dog meget hardt arbeid og nærmest umulig med mindre man har generasjoner med bønder i blodet og oppdragelsen, så fattige må jobbe for andre -- eller lide.

Å tjene penger for andre -- eller lide, er ikke noe valg.

 

Like lite valg som det å skatte for at andre ikke skal lide er et valg i et sosialdemokrati.

Forskjellen her er at skattesystemet gir individer likere muligheter, og dermed blir ikke barn av fattige nødvendigvis fattige som i et kapitalistisk samfunn, mens barn av rike forblir relativt rike, og har større muligheter enn alle andre fra fødselen av, akkurat som i et kapitalistisk samfunn.

 

Problemet med kapitalismen er arven.

De som har vært født fattige som har blitt rike, har til en viss grad klart å bli rike gjennom arbeid.

Barna deres, derimot, blir født rike, og blir født med makt i hendene uten å ha gjort noe aktivt for å fortjene makten, annet enn å bli født.

 

Hvordan skal vi finne vår neste einstein hvis han jobber for en dårlig drevet bedrift med et dårlig yrke fordi foreldrene hans er fattige?

 

En bokstavelig tolkning av den sterkestes rett fører bare til vold og lidelse.

Hvis man ser på flokken som en styrke, derimot, kan man leve sammen uten at andre blir skadet.

 

 

------------------------------------------------

Jeg er svært liberal, men jeg er på venstresiden.

 

Dersom jeg RISIKERER livet for å redde mitt barn, redder jeg genene mine dersom jeg lykkes, og mister ingenting dersom jeg feiler, da alle dør en gang.

Hvor går så grensen for hvem som er verdt risikere livet eller helsen for?

Egne barn?

Kjæresten din?

Søsken?

Kusiner og fettere?

 

Forklar meg HVORFOR dødens moral er dårlig, når genene mine (eller gener like mine) overlever gjennom mine handlinger.

 

Jeg vil også legge til at egoismen er FRYKENS og PARANOIAENS moral:

Man er konstant redd for å bli forbigått, lurt, erstattet eller ekskludert, så man blir eiendommelig, mangler omtanke for andre og er sjalu.

Egoisme er også følelser, følelser som fører til ulykke for seg selv eller andre.

 

Ikke minst er man redd for døden, noe man til en viss grad slipper når man er sosial, da man VET at andre bryr seg om deg, at andre vil hjelpe deg om du blir syk, og at genene dine overlever selv om du selv må dø.

 

------------------------------------------------

 

For øvrig kan man ikke avvise relativitetsteorien med tankeeksperimenter.

 

Hverken partikler eller kvantemekanikk som studerbare objekter/hendelser gir noen mening i 3 dimensjoner pluss tid -- men det betyr ikke at de vitenskapelige konklusjonene dratt av bevisene er ubrukelige.

 

Vitenskapen har rett når den sier at man ikke kan måle posisjonen og hastigheten til en partikkel samtidig, og den har rett når vi sier at vi ikke kan forutse kvantemekanikken (gjerne fordi vi ikke kjenner årsaken bak den).

Endret 11. oktober 2010 av Red Frostraven

[A_R_I]

Steg 7 feiler ved at mange av oss prioriterer familie og barn høyere enn oss selv, og systemer som beskytter familie og barn høyere enn vår egen velferd.

 

Velkommenn til debatten.

 

Det at noen prioriterer andre mennesker framfor seg selv, forandrer ikke på det faktum at egeninteresse er grunnlaget for menneskets moral. Tilsvarende: Noen mennesker røyker 40-60 sigaretter om dagen og puster inn en masse skadelige gasser, men dette forandrer ikke på det faktum at lungene våre er til for at vi skal kunne puste inn luft.

 

Alle de mest intelligente dyr på kloden er flokkdyr, og disse er flokkdyr fordi de setter andres velferd på lik linje med sin egen.

 

Mennesket er ikke et flokkdyr, men et rasjonelt dyr. Hvis du mener at vi tjener på samarbeid, så er det helt riktig, men et av premissene for samarbeid er som du sikkert vet at det foregår helt frivillig.

 

Kapitalisme er for øvrig en måte egositer kan utnytte utnytte sosiale mennesker: Sosiale mennesker leverer varer til prisen det kostet å lage dem.

 

Det er helt riktig at egoistiske kapitalister utnytter andre mennesker, men utnyttelsen er gjensidig. Både kapitaleierne og arbeiderne tjener på de frivillige avtalene de inngår.

 

Lærere er et eksempel på et nødvendig, dårlig betalt yrke som folk ser ned på - på tross av den lange utdannelsen.

 

Lærere ville tjent svært godt i et fredelig samfunn, fordi etterspørselen ville vært stor. I dag har staten nærmest monopol på skoler i Norge, og som du sikkert vet står man svært svakt i lønnsforhandlingene når man kun har én arbeidsgiver å gå til.

 

Teknologi har mye av æren for at vi kan kjøpe det som vi ønsker, MEN moderne slaveri er også viktig i vår velstand.

 

Teknologien vår er et resultat av kapitalisme. Og nei, slaveri fører IKKE til velstand.

 

Våre foreldre har spart hundretusener av kroner på å kjøpe klær av mennesker som ikke har noe annet valg enn å lage klær.

 

Det er riktig, men grunnen til at disse menneskene ikke har noe annet valg enn å lage klær, er mangel på kapitalisme i landene de bor.

 

Det sier seg selv at noen MÅ gjøre drittjobbene, og DET er et eksempel på vold i et kapitalistisk samfunn.

 

Nei, vold er å bevisst hindre andre mennesker fra å bestemme over sitt eget liv.

 

Noen må gjøre "drittjobbene", men disse jobbene blir mer og mer behagelige å gjennomføre eter hvert som kapitalismen sørger for at den teknologiske utviklingen går framover.

 

Problemet med kapitalismen er arven.

De som har vært født fattige som har blitt rike, har til en viss grad klart å bli rike gjennom arbeid.

 

Jeg har ingen problemer med at andre arver penger. Det er foreldrenes rett å bestemme over pengene de tjener, og hvis de vil at barna sine skal arve dem, er det helt fair. Selv om du er misunnelig, har d ingen rett til å knabbe tildeg andres penger.

 

Hvordan skal vi finne vår neste einstein hvis han jobber for en dårlig drevet bedrift med et dårlig yrke fordi foreldrene hans er fattige?

 

Einstein kom fra en fattig familie, så vet du det. Hvor mange Einsteiner har den norske enhetsskolen fostret?

 

En bokstavelig tolkning av den sterkestes rett fører bare til vold og lidelse.

 

Enig, men objektivismen handler ikke om dette. Objektivismen handler om fred.

[A_R_I]

Jeg er svært liberal, men jeg er på venstresiden.

 

Venstresiden er gjerne noenlunde liberal i sosiale spørsmål, men vi objektivister er obså liberale når det gjelder økonomi.

 

Dersom jeg RISIKERER livet for å redde mitt barn, redder jeg genene mine dersom jeg lykkes, og mister ingenting dersom jeg feiler, da alle dør en gang.

 

Jeg er uenig. Å miste livet ditt er det mest dyrebare du kann miste.

 

Hvor går så grensen for hvem som er verdt risikere livet eller helsen for?

 

Det er opp til deg å avgjøre, men generelt er selvoppofrelse en uting.

 

Forklar meg HVORFOR dødens moral er dårlig, når genene mine (eller gener like mine) overlever gjennom mine handlinger.

 

Svaret er at den primære seleksjonsenheten i evolusjonen ikke er genene, men individet. At genene dine går videre er bare en konsekvens av at du formerer deg, det er ikke et mål i seg selv. Individet er et mål i seg selv, og det er livet ditt som er meningen med livet - ikke reproduksjon.

 

Du kan jo spørre deg selv: Ville du levd et liv i en konsentrasonsleir men være sikret reproduksjon, eller ville du levd et behagelig liv som barnløs i et fredelig samfunn?

 

Ikke minst er man redd for døden, noe man til en viss grad slipper når man er sosial, da man VET at andre bryr seg om deg, at andre vil hjelpe deg om du blir syk, og at genene dine overlever selv om du selv må dø.

 

Jeg er helt enig i at det er moralsk å hjelpe andre, men jeg er helt uenig i at det er sosialt å knabbe til seg det andre mennesker har skapt. Ekte medmenneskelighet er basert på frivillighet. Når folk får bestmme over sine egne liv, har de også langt mer overskudd til å hjelpe andre.

[GeirGrusom]

 

Alle de mest intelligente dyr på kloden er flokkdyr, og disse er flokkdyr fordi de setter andres velferd på lik linje med sin egen.

 

Mennesket er ikke et flokkdyr, men et rasjonelt dyr. Hvis du mener at vi tjener på samarbeid, så er det helt riktig, men et av premissene for samarbeid er som du sikkert vet at det foregår helt frivillig.

 

Som alle (?) andre aper er mennesket et flokkdyr. Derfor lar vi oss lett bøye etter for gruppepress (hvor mange starter å røyke fordi de liker det?).

 

Menne angående objektivismen... er det virkelig objektivt å kalle en stol for en stol? Det vil jeg ihvertfall påstå er en fullstendig subjektiv uttalelse.

[A_R_I]

Som alle (?) andre aper er mennesket et flokkdyr.

 

Mennesket er ikke et viljeløst flokkdyr, men et sosialt dyr, og det som er det essensielle kjennetegnet ved alle sosiale arter er at de lever FREDELIG sammen. Sosialitet = fredelig sameksistens. Voldtekt, tyveri, mord, ran og slaveri er usosialt. Fred er sosialt. Vi er sosiale fordi det er i vår egeninteresse å være det. Dessverre forstår ikke sosialistene dette.

 

er det virkelig objektivt å kalle en stol for en stol?

 

Ja.

[GeirGrusom]

Som alle (?) andre aper er mennesket et flokkdyr.

 

Mennesket er ikke et viljeløst flokkdyr, men et sosialt dyr, og det som er det essensielle kjennetegnet ved alle sosiale arter er at de lever FREDELIG sammen. Sosialitet = fredelig sameksistens. Voldtekt, tyveri, mord, ran og slaveri er usosialt. Fred er sosialt. Vi er sosiale fordi det er i vår egeninteresse å være det. Dessverre forstår ikke sosialistene dette.

Hvah? Mennesker er så sosiale som de blir opplært til. Vi er ikke genetisk sosiale, vi er genetisk et flokkdyr. Sosiale normer er noe vi i stor grad har opparbeidet oss, flokkmentaliteten er noe vi er innebygget med.

er det virkelig objektivt å kalle en stol for en stol?

 

Ja.

Hvor går grensen mellom en krakk og et nattbord? Prislappen? Blir et nattbord til en stol hvis du setter deg på det? Blir en stol til et nattbord hvis du legger en vekkeklokke på den?

Er det egentlig noe objektivt med identifisering av gjenstander? Kan egentlig mennesker ha en objektiv mening om noe som helst?

[Imsvale]

Kollektiv enighet rundt definisjonen av en stol gjør ikke saken noe mer objektiv.

 

Mine innlegg først og fremst.

[A_R_I]

flokkmentaliteten er noe vi er innebygget med.

 

Du må gjerne leve i flokk om du vil det, men kan du være så snill å la oss individualister leve i fred?

 

Hvor går grensen mellom en krakk og et nattbord?

 

Når vi danner begreper, abstraherer vi, og abstrahering er en avrundingsprosess. Det finnes ingen klar grense i overgangen mellom en krakk og en stol, og dermed oppstår det lett avrundingsfeil. Men å si at det dermed ikke er noen objektiv forskjell på en krakk og en stol, er som å hevde at når man oppdager en avrundingsfeil i pi må man forkaste hele tallet. Dette er absurd og er en tankegang som bare kan virke logisk for noen som opererer med et overnaturlig kunnskapsbegrep.

 

Blir et nattbord til en stol hvis du setter deg på det?

 

Nei, begreper er objektive.

 

Blir en stol til et nattbord hvis du legger en vekkeklokke på den?

 

Nei.

 

Er det egentlig noe objektivt med identifisering av gjenstander?

 

Ja. Når vi abstraherer og danner begreper reduserer vi mengden informasjon dramatisk ved å konstruere kategorier som tar vare på mest mulig informasjon med minst mulig å huske på. Vi tar kun vare på den essensielle informasjonen. Slike optimale kategorier kalles objektive begreper.

 

Kan egentlig mennesker ha en objektiv mening om noe som helst?

 

Ja. Og hvis du mener at objektiv kunnskap ikke er mulig: er denne påstanden objektiv?

Endret 12. oktober 2010 av minoriteten

[Imsvale]

Hva er en stol?

[A_R_I]

Hva er en stol?

 

Alt som hører inn under det samme begrepet har de samme egenskapene, men i ulik grad. Egenskapene er like kvalitativt sett, men varierer i kvantitet. Et hus har vegger og tak, men antall og størrelse varierer. En stol har en sitteflate og ben, men størrelse og antall varierer, etc. Til slutt lager man en definisjon som identifiserer det essensielle ved det som skal defineres, men begrepet inneholder alle egenskaper som det som defineres har (også at det på ulike vis kan bli skadet). Alt dette er innenfor visse grenser, en "stol" som er 100 m høy er ikke lenger en stol.

[Imsvale]

Unnskyld sammenligningen, men dette blir litt som når kreasjonister prøver å få alle dyr til å passe innunder hvert sitt slag; men når tilstrekkelig informert om saken bare må innse at de gradvise overgangene gjør dette umulig. Det fremstår så enkelt når man forholder seg til relativt sett et fåtall ganske forskjellige dyr, som hund, katt, ku, sau, fugl og fisk. Men dette strekker ikke til når man skal beskrive virkeligheten.

 

En stein kan ha sitteflate, men har gjerne ikke ben. Likevel kan den formes til noe vi ville gjenkjent som en stol. På hvilket punkt slutter steinen å være en stein, og blir en stol? Eventuelt hvorfor kan den ikke bli en stol? Likeledes kan en stol fint være uten ben. En slags sokkel har den som oftest, rett og slett på grunn av at tyngdekraften gjør dette til den mest åpenbare måten å heve sitteflaten opp fra underlaget. Likevel går det helt fint å henge sittesaken i taket. Det er også mangt man kan sitte på som ikke identifiseres som en stol av den grunn. Jeg tviler ytterst sterkt på at du eller noen kan komme med en definisjon på en stol som passer med alt vi ville kalt en stol, eller et hus, eller hva som helst ellers. Vi gjenkjenner en stol på grunn av de essensielle kvaliteter objektet har for oss; eller rettere sagt, de roller vi tillegger objektet – subjektivt!

 

Ken Miller illustrerte (riktignok i en annen sammenheng) humoristisk fåfengtheten i dette henseende ved det å presse objekter inn i spesifikke, unike roller og tro at de eksisterer i noen pur form nettopp i denne rollen, da han tok en musefelle og festet den i slipset. Hva skjedde nå med musefellas objektive konseptuelle kvaliteter – musefellas identitet? Ble den plutselig en slipsnål? [Fritt etter hukommelsen. La det heller være en fabel enn en direkte gjenfortelling.]

 

Selvfølgelig var det subjektet som fant opp en ny rolle for dette objektet. Selve objektet har da visselig ikke forandret seg av den grunn.

 

At det vi omtaler som en stol, er det det er, er én ting; men at konseptet eksisterer noe annet sted enn i subjektets bevissthet – det vil jeg påstå du har til gode å overbevise om.

 

Og hvorfor i all verden er ikke en stor stol lenger en stol? Nå syns jeg du tuller fælt.

 

Edit: Leif!

Endret 12. oktober 2010 av TrondH86

[A_R_I]

Unnskyld sammenligningen, men dette blir litt som når kreasjonister prøver å få alle dyr til å passe innunder hvert sitt slag; men når tilstrekkelig informert om saken bare må innse at de gradvise overgangene gjør dette umulig.

 

For å bruke din logikk: Hva er en kreasjonist? Det finnes gradvise overganger mellom kreasjonister- og ikke-kreasjonister, derfor blir det håpløst å snakke om slike begreper.

 

På hvilket punkt slutter steinen å være en stein, og blir en stol?

 

Det skjer ikke på et punkt. Begrepsdannelse handler om å ta mange forskjellige observasjoner og redusere dem ned til en mindre informasjonsmengde som representerer alle disse observasjonene. Denne mindre informasjonsmengden er en kategori, et begrep, og jeg har forklart at dette er analogt med en avrundingsprosess.

 

Å forkaste "steiner" og "stoler" som objektive begreper fordi det finnes grensetilfeller i gråsonen, er like idiotisk som å forkaste tallet pi fordi det eksisterer usikre desimaler.

 

At det vi omtaler som en stol, er det det er, er én ting; men at konseptet eksisterer noe annet sted enn i subjektets bevissthet – det vil jeg påstå du har til gode å overbevise om.

 

Jeg har ALDRI sagt at konseptet eksisterer andre steder enn i bevisstheten, det er det Platon som hevder. I virkeligheten eksisterer kun virkeligheten, men begrepsapparatet vårt er til for å forenkle vår prosessering av denne virkeligheten. Og det finnes objektivt kriterier for hvordan denne denne begrepsdannelsesprosessen bør foregå.

 

Platon er som kjent far til forestillingen om at ideer eller "former" (abstraksjoner/generaliseringer) eksisterer som uavhengige objekter i en overnaturlig dimensjon. Med andre ord, Platon mener at ideer ikke bare er viktige for å forstå virkeligheten, men at de faktisk ER virkeligheten. Platon forveksler altså abstraksjonsprosessen med en oppdagelsesprosess, slik du tilsynelatende tror at jeg også gjør. Men jeg erkjenner altså at begreper er et produkt av sinnet, og ikke overnaturlige objekter som sinnet oppdager gjennom filosofisk åpenbaring.

 

Kun konkreter eksisterer i virkeligheten. Begreper (abstraksjoner/generaliseringer) er kun mentale objekter, altså produkter av vår bevissthet. Like fullt mener vi objektivister at begreper kan konstrueres på en slik måte at de korresponderer til virkeligheten.

 

Subjektivister hevder i likhet med oss objektivister at abstraksjoner kun er mentale konstruksjoner, men de hevder at det er umulig å lage objektive brede generaliseringer som korrekt korresponderer til virkeligheten. Vi kan gjerne si at de tar avstand fra prinsipper. De er pragmatikere og mener at vi ikke kan forholde oss prinsipielt til virkeligheten. Vi må vurdere hva vi skal gjøre fra den ene situasjonen til den andre.

 

Leonard Peikoff har en morsom måte å illustrere dette på. Liberalister sier at det er prinsipielt galt å rane en bank. Pragmatisten derimot sier "hvilken bank snakker vi om?"

 

Kant tar skeptisismen helt ut i sin ytterste konsekvens og forkaster en hver forbindelse mellom abstraksjoner og virkeligheten. Han hevder at abstraksjoner overhodet ikke har noe med virkeligheten "i seg selv" å gjøre. Vi kan lage begreper om "fenomenene" som vi har tilgang til gjennom sansene, men dette sier altså ingenting om virkeligheten. Kant hevder at det er vi som projiserer orden på virkeligheten med sansene våre, ikke at virkeligheten strukturerer våre sanseinntrykk. Følgelig kan ingen sikre konklusjoner om virkeligheten trekkes.

Endret 12. oktober 2010 av minoriteten

[Imsvale]

Jeg har ALDRI sagt at konseptet eksisterer andre steder enn i bevisstheten.

Hva legger du da i at noe har identitet? At noe har identitet for et subjekt er ikke det jeg umiddelbart forbinder med objektivisme.

[A_R_I]

Identitet vil rett og slett si at virkeligheten er slik den er. Med andre ord eksisterer det ikke selvmotsigelser i virkeligheten.

[Imsvale]

Men jeg erkjenner altså at begreper er et produkt av sinnet, og ikke overnaturlige objekter som sinnet oppdager gjennom filosofisk åpenbaring.

OK.

 

Identitet vil rett og slett si at virkeligheten er slik den er. Med andre ord eksisterer det ikke selvmotsigelser i virkeligheten.

Høres for meg ut som en ganske unyttig tautologi. Hva er poenget med en slik erkjennelse?

Endret 12. oktober 2010 av TrondH86

[snartenkt]

Steg 3: Erkjenn at alt som eksisterer har identitet

Identitetsaksiomet kan omformuleres ved å si at ting ganske enkelt er hva de er. En stol er en stol, og ikke et bord. På filosofispråket sier vi at ting har identitet: de har en bestemt natur kjennetegnet av bestemte egenskaper.

 

Ifølge objektivismen er en filosofi eller tankerekke korrupt dersom den bryter med identitetsprinsippet. Et eksempel er relativitetsteorien, som i praksis bestrider at objektiv kunnskap er mulig. Et annet eksempel er kvantemekanikken, som jo er selvmotsigende (partikler har ikke entydige egenskaper). Objektivister mener at disse teoriene bryter med sunn fornuft, og at man derfor ikke trenger å være utdannet fysiker for å forstå at vitenskapen her er inne på et villspor.

Her ser det ut til at objektivismen feiler. En stol har ikke noen "natur". En stol er et mer eller mindre tilfeldig klassifisering. Det er bare et ord vi bruker for å kommunisere. Det finnes ingen "objektiv stol" eller "essens av stol". Det er altså en menneskelig konstruksjon.

 

På samme måte er det uendelig mange ting som har en betydning, men denne betydningen er ikke universell eller objektiv. For eksempel: Når, nøyaktig er overgangen mellom barn og voksen? Det finnes ingen nøyaktig overgang. Definisjonene kommer an på kontekst og hvem du spør. Jeg vil si at overgangen er glidende.

 

Realtivitetsteorien og kvantemekanikken (som begge har praktiske bruksområder og gjør korrekte forutsigelser) stemmer helt overens med en slik kjennsgjerning.