Pain of Salvation - Albumguide og diskusjonstråd

[gard.]

 

Fra venstre: Léo Margarit, Fredrik Hermansson, Daniel Gildenlöw og Johan Hallgren

 

Litt om bandet:

Pain of Salvation er et svensk progressivt metal band dannet i 1984 under navnet Reality av gitarist/vokalist og frontmann Daniel Gildenlöw. Gildenlöw var på det tidspunktet kun elleve år. Gjennom en svensk talentkonkurranse i 1987 fikk bandet nasjonal oppmerksomhet. Ikke bare fordi de var det yngste bandet noensinne til å delta i konkurransen, men også på grunn av Daniels vokalferdigeheter, som de vant en pris i konkurransen for. Daniel Magdic (gitar og backing-vokal) var med i bandet allerede på dette tidspunktet, og trommeslager Johan Langell ble med på laget i 1989. Sammen med Gildenlöw var de tre de eneste som forble i bandet frem til debutplata kom i 1997. I løpet av 80/90-tallet gikk bandet gjennom mange line-up bytter og ikke før i 1994 fikk de en fast bassist, nemlig Daniels yngre bror, Kristoffer Gildenlöw (han tok over for Gustaf Hielm som senere ble med i Meshuggah). I denne perioden byttet også bandet navn til Pain of Salvation da Daniel var lei av navnet Reality og heller ville ha et navn som betydde noe. I 1996 spilte Pain of Salvation inn sin første demo som ble sendt til plateselskaper. Demoen fikk navnet Hereafter og det var gjennom denne at keyboardist Fredrik Hermansson ble oppmerksom på bandet. Gjennom en audition ble han bandets femte medlem og fullførte besetningen. Siden den gang har navnet Pain of Salvation blitt viden kjent verden rundt, og de blir sett på som et av de største prog. metal bandene av mange. Besetningen har også gjennomgått mange forandringer, men Daniel Gildenlöw og Fredrik Hermansson står fortsatt igjen, og er de eneste som har vært med på alle studio-album og utgivelser siden 1996.

 

Medlemmer:

Daniel Gildenlöw - Vokal, gitar, (bass) (1984-)

Fredrik Hermansson - Synth, backing-vokal (1996-)

Johan Hallgren - Gitar, backing-vokal (1998-)

Léo Margarit - Trommer (2007-)

Per Schelander - Bass (2009-) (turne)

 

Tidligere medlemmer:

Simon Andersson - Bass, backing-vokal (2007-2008)

Johan Langell - Trommer, perkusjon, backing-vokal (1989-2007)

Kristoffer Gildenlöw - Bass, cello, backing-vokal (1994-2006)

Daniel Magdic - Gitar, backing-vokal (1987-1997)

Gustaf Hielm - Bass (1992-1994)

Magnus Johansson - Bass (1990-1992)

Joakim Strandberg - Bass (1984-1990)

Mikael Petterson - Trommer (1984-1990)

 

Diskografi:

 

Studioalbum:

• 1997 - Entropia
  1998 - One Hour by the Concrete Lake
  2000 - The Perfect Element, Part I
  2002 - Remedy Lane
  2004 - "BE"
  2007 - Scarsick
  2010 - Road Salt One
  2011 - Road Salt Two
  

Livealbum:

• 2004 - 12:5
  2005 - "BE" (The Original Stage Production)
  2009 - The Second Death Of
  

EPer:

• 2009 - Linoleum
  

Demoer:

• 1996 - Hereafter
  

Singler:

• 2000 - Ashes
  2010 - Sisters
  

DVDer:

• 2005 - "BE" (The Original Stage Production)
  2009 - Ending Themes (On the Two Deaths of Pain of Salvation)
  

Entropia (1997)

 

Etter at demoen Hereafter ble sendt til div. plateselskaper fikk Pain of Salvation spille inn debuten i et studio kalt Roasting House Studio i Malmö, Sverige. Albumet fikk navnet Entropia (en blanding av ordene Utopia (Utopi) og Entropy (Entropi)) og ble sluppet gjennom Avalon, et Asiatisk plateselskap. Allerede på denne platen viste Daniel Gildenlöw hvor fantastifull han var og skrev et konseptalbum. Historien i albumet handler om en fiksjonell familie som blir splittet av krig. Noen av temaene i tekstene omhandler krig, våpenindustri, blant annet hvordan en husfar må ut i krig for å beskytte sin familie, konflikter med gud og det å miste kone og barn.

Platen fikk god kritikk og bra respons i prog-verdenen, så plateselskapet fløy Daniel til Tokyo for å promotere albumet og bandet. På dette tidspunktet var også det å kjøpe musikk digitalt et varmt tema, og fans rundt om i verden kjøpte Entropia digitalt. Platen ble utgitt på forskjellige plateselskap rundt om i verden, og ikke før i september 1999 ble den utgitt i Europa under InsideOut Music, som ble deres endelige plateselskap. Dette ble også det første og siste studioalbumet gitarist Daniel Magdic gjorde sin opptreden på, da han forlot bandet like før innspillingen av det neste albumet. Grunnen til dette var at han var uenig med de andre om i hvor stor grad de skulle binde seg til bandet og virkelig satse på det, ettersom Entropia fikk så god respons.

 

Informasjon:

 

Slippdato: August 1997

Sjanger: Progressive metal

Plateselskap: Avalon (senere InsideOut Music)

Produsent: Anders Theander

Line-up:

Daniel Gildenlöw - Vokal, gitar

Daniel Magdic - Gitar, backing-vokal

Fredrik Hermansson - Keyboard

Kristoffer Gildenlöw - Bass, backing-vokal

Johan Langell - Trommer, backing-vokal

 

 

 

Sporliste:

 

Prolog:

1. ! (Foreword) (6:11)

Kapittel I:

2. Welcome to Entropia (1:22)

3. Winning a War (6:32)

4. People Passing By (9:07)

5. Oblivion Ocean (4.42)

Kapittel II:

6. Stress (5:00)

7. Revival (7:38)

8. Void of Her (1:46)

9. To the End (4:56)

10. Circles (0:55)

Kapittel III:

11. Nightmist (6:48)

12. Plains of Dawn (7:23)

Epilog:

13. Leaving Entropia (Epilogue) (2:31)

 

 

Personlig mening: En veldig solid debut til å være et prog-metal band. Veldig variert musikk, som ikke bare består av teknisk kompleksitet, men også en hel dose følelse innblandet i musikken. Konseptet er helt greit som konsept, men blir helt fantastisk fremført gjennom musikken. Og med et så bredt musikkspekter som Pain of Salvation viser på dette albumet, skjønner du at det er mer enn bare ren progressiv metal. Musikken kan desverre bli litt for tilfeldig, og tar for mange svinger her og der, og enkelte låter er relativt kjedelige, men åpningslåta spesielt, gjør Entropia til et absolutt minneverdig album!

Høydepunkter: !(Foreword), Winning a War, People Passing By, Oblivion Ocean, Nightmist, Leaving Entropia (Epilogue)

Karakter: 8/10

 

One Hour by the Concrete Lake (1998)

 

Ettersom gitarist Daniel Magdic forlot bandet rett før de skulle inn i studio, ble innspillingen satt på vent inntil videre. Daniel Magdic hadde skrevet gitardeler for mange av sangene på albumet, og bandet trengte en erstatning som kunne lære seg disse delene og spille de inn i studio. Daniel Gildenlöw var forberedt til å spille alle av Magdics gitar-partier selv, om det skulle bli for komplisert for en eventuell erstatter. Men etter en kort audition-runde ble Johan Hallgren den nye gitaristen, og overrasket bandet med å lære hele albumet på tre uker. Bandet var dermed klar til å gå inn i studio. Hallgren ble offisielt bandets nye gitarist i april 1998. One Hour by the Concrete Lake ble også et konsept-albumet satt sammen i sin helhet alene av Daniel Gildenlöw. Denne gangen følger tekstene en person som jobber i våpen-industrien. Denne personen stiller seg skeptisk til at han blir fortalt at "våpen dreper ikke mennesker. Mennesker gjør". Denne personen drar da rundt i verden for å oppdage hvor mye grusomt våpen gjør mot menneskeheten. I kapittel 3 (Karachay) kommer hovedpersonen til en innsjø i Russland hvor det har blitt dumpet så mye radioaktivt avfall at hvis man sto ved kysten til sjøen i en time, ville man bli så utsatt for radioaktiv stråling at man døde innen to uker. Denne sjøen finnes i virkeligheten, og er et av verdens mest forurensede steder.

Platen ble igjen sluppet gjennom Avalon i Asia og ble enda bedre mottatt enn forgjengeren. Alt styret rundt bandet og platen kom også til Europa, noe som resulterte i at bandet signerte til det prog-fokuserte plateselskapet InsideOut Music.

 

Informasjon:

 

Slippdato: Juli 1998

Sjanger: Progressive metal

Plateselskap: Avalon (senere InsideOut Music)

Produsent: Anders Theander og Pain of Salvation

Line-up:

Daniel Gildenlöw - Vokal, gitar

Johan Hallgren - Gitar, backing-vokal

Fredrik Hermansson - Keyboard, sampler

Kristoffer Gildenlöw - Bass, backing-vokal

Johan Langell - Trommer og perkusjon, backing-vokal

 

 

Sporliste:

 

1. Spirit of the Land (0:43)

Part of the Machine:

2. Inside (6:12)

3. The Big Machine (4:21)

4. New Year's Eve (5:43)

Spirit of Man:

5. Handful of Nothing (5:39)

6. Water (5:05)

7. Home (5:49)

Karachay:

8. Black Hills (6:33)

9. Pilgrim (3:17)

10. Shore Serenity (3:14)

11. Inside Out (13:20)

 

 

Personlig mening: Musikken på dette albumet er ganske mørk og dyster, og man kan høre at bandet har modnet siden Entropia. Musikken har blitt mer teknisk og mindre variert, men flyter bra og føles ikke sjelløs av den grunn. Selv savner jeg litt av kreativiteten og nytenkingen fra Entropia. Albumet inneholder ingen virkelige dårlige låter, men mye av det kan virke litt tørt og kjedelig til tider, hovedsaklig grunnet en litt slapp produksjon.

Høydepunkter: Inside, Home, Pilgrim, Inside Out, The Big Machine, Black Hills

Karakter: 7/10

 

The Perfect Element, Part I (2000)

 

Etter suksessen Pain of Salvation hadde hatt med Entropia og One Hour by the Concrete Lake i diverse undergrunnsmiljøer, tok bandet musikken og konseptene ett steg opp for deres neste album. Utfallet, The Perfect Element, part I er nok en gang et konseptalbum puslet sammen av Daniel Gildenlöw alene. Lyrisk sett var nok dette Pain of Salvations mest ambisiøse og dystre verk da det ble gitt ut. I historien følger vi to personer ("He" og "She") som bor i byen Idioglossia. Vi følger disse to personene gjennom barndommen og inn i den voksne verden, både i nåtid og retrospektivt. Temaene som dukker opp gjennom albumet er blant annet barnemishandling, sex, kjærlighet, skam og indre kamp. Som tittelen tilsier er dette albumet nummer én i en rekke av flere konseptalbum (tre). Og del to kom i 2007, men forøvrig ikke under navnet The Perfect Element, men Scarsick.

The Perfect Element, part I fikk massiv respons fra media og fans rundt om i verden og gjorde navnet Pain of Salvation enda mer kjent. Mens de turnerte med albumet spilte de også sin første konsert i USA, som headlinere i den anerkjente ProgPower USA festivalen.

 

Informasjon:

 

Slippdato: 31. oktober 2000

Sjanger: Progressive metal

Plateselskap: InsideOut Music

Produsent: Daniel Gildenlöw, Anders Theander og Pain of Salvation

Line-up:

Daniel Gildenlöw - Vokal, gitar, produsent, mixing, mastering

Johan Hallgren - Gitar, backing-vokal, mixing

Fredrik Hermansson - Keyboard, steinway, sampler

Kristoffer Gildenlöw - Bass, backing-vokal

Johan Langell - Trommer, backing-vokal, mixing, mastering

 

 

Sporliste:

 

As these two desolate worlds collide:

1. Used (5:23)

2. In the Flesh (8:36)

3. Ashes (4:28)

4. Morning on Earth (4:34)

It all catches up on you when you slow down:

5. Idioglossia (8:29)

6. Her Voices (7:56)

7. Dedication (4:00)

8. King of Loss (9:46)

Far beyond the point of no return:

9. Reconciliation (4:24)

10. Song for the Innocent (3:02)

11. Falling (1:50)

12. The Perfect Element (10:09)

 

 

Personlig mening: Jeg kan rett og slett ikke gjøre annet enn å gi dette albumet toppkarakter. Her har det skjedd store forandringer på alle vis siden One Hour by the Concrete Lake. Konseptet er mer interessant og enklere å forholde seg til enn de forrige, og musikalsk sett er dette en dans på roser. Alt fra de tunge metal-riffene, den akustiske gitaren med deilig på piano på toppen, de komplekse rytmene, til de alt for herlige gitarsoloene. Stemningen på albumet er helt magisk til tider, og det er vanskelig å trekke fram noe virkelig høydepunkt av låtene, men jeg prøvde så godt jeg kunne. Om du er ny til Pain of Salvation vil jeg definitivt anbefale å starte med dette albumet!

Høydepunkter: Used, In the Flesh, Ashes, Her Voices, King of Loss, Reconciliation, Song for the Innocent, The Perfect Element

Karakter: 10/10

 

Remedy Lane (2002)

 

Pain of Salvations fjerde studioalbum skiller seg litt ut i fra de tidligere albumene. Ikke bare er det den mest komplekse og mørkeste historien Daniel Gildenlöw har satt sammen, men den er også delvis selvbiografisk fra hans side. Historien foregår i Ungarn og handler om en krise i et forhold mellom to personer. Sangene tar lytteren med rundt om på forskjellige steder og situasjoner som har forårsaket krisen. Som med forgjengeren (The Perfect Element, part I) handler tekstene mye om kjærlighet og sex, men stiller også spørsmål om meningen med livet og det å leve. I albumets booklet finner man ekstra materiale som dikt og bilder relatert til konseptet, og dato-markører for at lytteren skal sette sammen rekkefølgen av sangene i albumet kronologisk. Den korrekte sporlisten (lyrisk sett) finner du i spoileren nedenfor. Noe som er ganske ekstraordinært med Remedy Lane er at den ble skrevet i sin helhet i august og september, 2001 av Daniel Gildenlöw alene. Sangen Second Love ble også skrevet av Daniel Gildenlöw da han var bare 15/16 år gammel.

Også dette albumet ble veldig godt mottatt av pressen og fansen. Remedy Lane gjorde også Dream Theater's Mike Portnoy oppmerksom på Pain of Salvation, så de ble invitert til å vært spesielle gjesteåpnere på Dream Theater konserter.

 

Of Two Beginnings (Del 1)

Second Love

Dryad of the Woods

Fandango

A Trace of Blood

Rope Ends

This Heart of Mine (I Pledge)

Waking Every God

Undertow

Ending Theme

Remedy Lane

Beyond the Pale

Of Two Beginnings (Del 2)

Chain Sling

 

 

Informasjon:

 

Slippdato: Februar 2002

Sjanger: Progressive metal

Plateselskap: InsideOut Music

Produsent: Daniel Gildenlöw og Anders Theander

Line-up:

Daniel Gildenlöw - Vokal, gitar, produsent

Johan Hallgren - Gitar, backing-vokal

Fredrik Hermansson - Keyboard

Kristoffer Gildenlöw - Bass, backing-vokal

Johan Langell - Trommer, backing-vokal

 

 

Sporliste:

 

1. Of Two Beginnings (2:24)

Kapittel I:

2. Ending Theme (4:59)

3. Fandango (5:51)

4. A Trace of Blood (8:17)

5. This Heart of Mine (I Pledge) (4:01)

Kapittel II:

6. Undertow (4:47)

7. Rope Ends (7:02)

8. Chain Sling (3:58)

9. Dryad of the Woods (4:56)

Kapittel III:

10. Remedy Lane (2:15)

11. Waking Every God (5:19)

12. Second Love (4:21)

13. Beyond the Pale (9:56)

 

 

Personlig mening: Remedy Lane følger delvis stilen til TPE1, men tar også bandet videre i en ny retning. Konspetet begynner nesten å bli litt for mye av det gode, men reddes heldigvis av musikken. Dette må være en av de mest følelsesladde albumene jeg noen gang har hørt, og det tar virkelig enkelte sanger opp til nye høyder. Her finner du også de komplekse, tunge riffene og de mange stemningsfylte komposisjonene. Man finner også Daniel Gildenlöws beste vokalprestasjoner vil jeg si (bare hør Undertow og Beyond the Pale). Selv om albumet har det lille ekstra, mangler det det bittelille ekstra The Perfect Element, Part 1 hadde.

Høydepunkter: Undertow, Beyond the Pale, Dryad of the Woods, Chain Sling, Ending Theme, A Trace of Blood, Rope Ends, This Heart of Mine (I Pledge)

Karakter: 9/10

 

12:5 (Live) (2004)

 

12:5 er Pain of Salvations første live album, men er alt annet enn en vanlig best-of live utgivelse. Innspilt i Eskiltuna, Sverige (Daniel og Kristoffer Gildenlöws hjemby) den 12. mai (derav 12:5), 2003 foran et publikum bestående av 80 spesielt invitere personer, er over en time med sanger som fremføres helt annerledes enn originalene. Albumet inneholder sanger fra alle bandets album til da, unntatt One Hour by the Concrete Lake. Alle sangene er re-arrangert og spilt bare med akustiske instrumenter. Bandet (les: Daniel Gildenlöw) ville altså ikke gi ut et vanlig "Pain of Salvation Live" album, men gjøre noe spesielt med en annerledes og personelig tilnærmelse til sangene. Også dette albumet mottok god kritikk og bandet blir rost for å ha om-arrangert sine egne sanger bare for en konsert.

 

Informasjon:

 

Slippdato: Februar 2004

Innspilt: 12 mai 2003 i Eskilstuna

Sjanger: Progressive rock

Plateselskap: InsideOut Music

Produsent: Pain of Salvation

Line-up:

Daniel Gildenlöw – Vokal, akustisk gitar

Fredrik Hermansson – Piano, Cembalo

Johan Hallgren – Akustisk gitar, backing-vokal

Johan Langell – Trommer, backing-vokal

Kristoffer Gildenlöw – Akustisk bass, cello, backing-vokal

 

 

Sporliste:

 

Bok I: Genesis:

1. Brickwork, Part 1 - I (Leaving Entropia T5 A) (5:44)

2. Brickwork, Part 1 - II (This Heart of Mine T5) (2:35)

3. Brickwork, Part 1 - III (Song for the Innocent T5) (1:23)

4. Brickwork, Part 1 - IV (Brickwork Descend 1) (0:37)

5. Brickwork, Part 1 - V (Leaving Entropia T5 B) (0:48)

Bok II: Genesister:

6. Winning a War T5 (7:52)

7. Reconciliation T5 (4:22)

8. Dryad of the Woods (5:37)

9. Oblivion Ocean T5 (5:18)

10. Undertow T5 (5:46)

11. Chainsling (4:25)

Bok III: Genesinister:

12. Brickwork, Part 2 - VI (Brickwork Ascend 1) (1:39)

13. Brickwork, Part 2 - VII (Brickwork Ascend 2) (1:19)

14. Brickwork, Part 2 - VIII (Second Love) (4:12)

15. Brickwork, Part 2 - IX (Ashes T5) (5:12)

16. Brickwork, Part 2 - X (Brickwork Descend 2) (3:51)

 

 

Personlig mening: Det å lage et såpass fantastisk og annerledes live-album skal det en mesterhjerne til. Pain of Salvation har heldigvis det, og sangene kan det ikke sies annet om enn at de er ufattelig vakre. Enkelte versjoner overgår studioversjonene, selv om de er veldig forskjellige. Dette er enkelt og greit en fantastisk "oppsumering" av det man kan anse som første fase av Pain of Salvations musikkarriere.

Høydepunkter: Oblivion Ocean T5, Undertow T5, Chain Sling, Brickwork, Part 2 - IX (Ashes T5), Brickwork, Part 1 - I (Leaving Entropia T5 A)

Karakter: 9/10

 

"BE" (2004)

 

"BE" kan enkelt og greit beskrives som Pain of Salvations mest ambisiøse, største og mest kompliserte verk og konsept noensinne. I denne platen har Daniel Gildenlöw tatt for seg naturens eksistens av Gud og menneskeheten. Daniel Gildenlöw har siden 1996 jobbet av og på med "BE" og samlet kilder og utarbeidet konseptet. Albumet inneholder også noe så fantastisk som "The Orchestra of Eternity", et orkester bestående av ni personer som spiller på alle albumets sanger og er essensielle i albumets lydbilde. Konseptet er så stort og ambisiøst at om du virkelig vil sette seg inn i det, burde man kjøpe det, lese bookleten og besøke albumets hjemmeside. Musikalsk sett skiller albumet seg ut fra de forrige med at det ikke inneholder så mange sammenhengende prog. metal låter, men inneholder mer variasjon. Her finner du alt fra gospel-liknende sanger til folke-musikk og sanger som bare består av piano og strykere. En av sangene som skiller seg ut mest er kanskje Vocari Dei, som er akustiske gitarer med meldinger fansen har lagt igjen på Guds telefonsvarer på toppen. Hele albumet ble også spilt i sin helhet i flere konserter i Eskiltuna før de hadde spilt den inn i studio. Konsertene besto ikke bare av bandet selv og The Orchestra of Eternity som fremførte albumet i sin helhet, men også kostymer, kulisser og skuespill. En av disse konsertene (12. september, 2003) ble også filmet og innspilt og ble i 2005 utgitt som en live DVD/CD under navnet "BE" (Original Stage production). Studioalbumet ble bassist Kristoffer Gildenlöws siste plate med Pain of Salvation hovedsaklig grunnet (offisiellt) at han hadde hadde problemer med å møte opp på øvelser i Sverige siden han bodde i Nederland.

 

Informasjon:

 

Slippdato: September 2004

Sjanger: Progressive metal/rock

Plateselskap: InsideOut Music

Produsent: Daniel Gildenlöw

Line-up:

Daniel Gildenlöw - Vokal, gitar, mandola

Fredrik Hermansson - Keyboard, piano, cembalo

Johan Hallgren - Gitar, backing-vokal

Johan Langell - Trommer, backing-vokal

Kristoffer Gildenlöw - Bass, båndløs bass

 

 

Sporliste:

 

(Prolog):

1. Animae Partus (I Am) (1:48)

I. Animae Partus (All in the Image of):

2. Deus Nova (3:18)

3. Imago (Homines Partus) (5:11)

4. Pluvius Aestivus (5:00)

II. Machinassiah (Of Gods & Slaves):

5. Lilium Cruentus (Deus Nova) (5.28)

6. Nauticus (Drifting) (4:58)

7. Dea Pecuniae (10:09)

III. Machinageddon (Nemo Idoneus Aderat Qui Responderet):

8. Vocari Dei (3:50)

9. Diffidentia (Breaching the Core) (7:36)

10. Nihil Morari (6:21)

IV. Machinauticus (Of the Ones With no Hope):

11. Latericius Valete (2:27)

12. Omni (2:37)

13. Iter Impius (6:21)

14. Martius / Nauticus II (6:41)

V. Deus Nova Mobile (…and a God is Born):

15. Animae Partus II (4:08)

 

 

Personlig mening: På dette albumet er det hvor Pain of Salvation begynner å gå i en ny og delvis negativ retning. Med et eget kammerorkester på laget, skjønner man at bandet tar musikken i helt nye retninger, men det er ikke det som skader et album som kunne vært så perfekt. Her mener jeg Daniel Gildenlöws ambisiøse konsept tar for mye overhånd og ødelegger mye av musikken. Enkelte momenter/sanger burde bare vært fjernet fra albumet, og blitt erstattet med ren musikk. Med det sagt, så inneholder albumet også noen av Pain of Salvations vakreste, friskeste og beste låter, men man blir fort lei de konseptdrevne sangene/delene (fillers rett og slett), selv om de driver albumet fremover og gjør konseptet delvis mer interessant.

Høydepunkter: Imago (Homines Partus), Diffidentia (Breaching the Core), Pluvius Aestivus, Iter Impius, Lilium Cruentus (Deus Nova), Nihil Morari, Martius / Nauticus II, Latericius Valete, Vocari Dei

Karakter: 8/10

 

Scarsick (2007)

 

Siden Kristoffer Gildenlöw forlot bandet i 2006, måtte Daniel spille inn bass-delene på det kommende albumet. Utfallet, som ble Scarsick, er et mye mer fokusert og band-orientert album enn forgjengeren, "BE". Likevel er det ulikt alt de noensinne har gjort før, men ikke i like stor grad som "BE". Denne gangen flørter Daniel Gildenlöw og co. med nu-metal, og tar i bruk andre vokal-stiler som rapping i en større grad enn før. En tydelig inspirasjonskilde til vokalene her (og tidligere album) er nok Mike Patton. "Overraskende" nok er Scarsick et konsept-album. I albumets booklet og intervjuer med Daniel røpes det at Scarsick egentlig er The Perfect Element, part II - "He", selv om det ikke ligger i tittelen. Tekstene handler dermed om mye av det samme som "forgjengeren", The Perfect Element, part I, men fokuserer også mye på problemer med forbrukerkulturen og det moderne samfunn i sin helhet. Daniel Gildenlöw har også gjennom årene kritisert Amerika gjennom div. intervjuer og personlige blogger, og har siden 2004 ikke holdt en eneste konsert i Amerika. På Scarsick finner man forøvrig en låt som heter nettopp America, hvor Gildenlöw's tolkning/meninger av Amerika og dets samfunn kommer tydelig frem.

Dette ble trommeslager Johan Langells siste album med Pain of Salvation. Den 10. mars 2007 ble det også annonsert at Simon Andersson tok rollen som ny bassist. Johan Langell fullførte turnéen med Scarsick, og på den siste konserten, som tok plass på Motstøyfestivalen her i Norge, ble det annonsert at franske Léo Margarit ville ta over etter Langell på trommer.

 

Informasjon:

 

Slippdato: 22. januar 2007

Sjanger: Progressive metal

Plateselskap: InsideOut Music

Produsent: Pain of Salvation

Line-up:

Daniel Gildenlöw - Vokal, gitar, bass, banjo, samplere

Fredrik Hermansson - Keyboard, samplere

Johan Hallgren - Gitar, (backing-)vokal

Johan Langell - Trommer, backing-vokal

 

 

Sporliste:

 

Side A: His skin against this dirty floor:

1. Scarsick (7:08)

2. Spitfall (7:17)

3. Cribcaged (5:56)

4. America (5:05)

5. Disco Queen (8:22)

Side B: Why can't I close my eyes?:

6. Kingdom of Loss (6:41)

7. Mrs. Modern Mother Mary (4:14)

8. Idiocracy (7:04)

9. Flame to the Moth (5:58)

10. Enter Rain (10:03)

 

 

Personlig mening: Et stort sprang fra tidligere album musikalsk sett. Her er sju-strengs gitarer på plass, og det høres. Lydbildet er mer simpelt, men variert, og komposisjonene er ikke like komplekse som tidligere albumer. Likevel bærer albumet et tydelig Pain of Salvation-preg, men følger litt i "BE"s fotspor, og tar Pain of Salvation i en noe mer negativ/annerledes retning. Rap-vokalene som virkelig spiller en stor rolle i noen sanger kan være en tilvenningssak, men er nok heller noe du enten hater eller elsker fra starten. Artige komposisjoner som i Disco Queen er også nytt for PoS, men gir deg en skikkelig gladfølelse. På Scarsick er det heldigvis ikke konseptet som ødelegger for musikken, men musikken som ødelegger litt for seg selv. Men til tross for de nye veiene som tas her, er albumet virkelig bra om du får satt deg godt nok inn i det, selv om det krever et par gjennomlyttinger!

Høydepunkter: Kingdom of Loss, Cribcaged, America, Scarsick, Disco Queen, Enter Rain

Karakter: 7/10

 

The Second Death Of (Live) (2009)

 

The Second Death Of er Pain of Salvations andre (tredje med "BE" (Original Stage Production)) live album. CD-versjonen er egentlig bare en liten del av utgivelsen, som finnes i tre versjoner; CD-versjonen, DVD-versjonen og en spesiell CD+DVD versjon. DVD-versjonen har forøvrig ikke det samme navnet som CD-versjonen, og heter Ending Themes (On the Two Deaths of Pain of Salvation) og inneholder mer enn bare konserten (en 80-minutters dokumentar om bandets verdensturné i 2005). DVDen fikk navnet sitt etter de to lineup-forandringene som hadde skjedd de siste årene. Den første var i 2005 (The First Death Of) når Kristoffer Gildenlöw forlot bandet (DVD 1, dokumentar), og den andre (The Second Death Of) hvor Johan Langell forlot bandet etter Scarsick-turnéen (DVD 2, konsert). Konserten selv tok plass i Paradiso, Amsterdam den 2. mars, 2007 og er den siste innspillingen trommeslager Johan Langell ble med på, og første og siste hvor den nye bassisten Simon Andersson fikk være med.

 

Informasjon:

 

Slippdato: Mars 2009

Innspilt: 2 mars 2007, Paradiso, Amsterdam

Sjanger: Progressive metal

Plateselskap: InsideOut Music

Produsent: Daniel Gildenlöw

Line-up:

Daniel Gildenlöw - Vokal, gitar, perkusjon

Johan Hallgren - Gitar, backing-vokal

Fredrik Hermansson - Keyboard

Simon Andersson - Bass, backing-vokal

Johan Langell - Trommer, perkusjon

 

 

Sporliste:

 

CD I: Touching You Harder

1. Scarsick (7:09)

2. America (5:55)

3. Nightmist (7:48)

4. ! (Foreword) (6:47)

5. Handful of Nothing (7:43)

6. New Year's Eve (5:47)

7. Ashes (5:25)

8. Undertow (5:11)

CD II: Touching You Even Harder

9. This Heart of Mine (I Pledge) (6:25)

10. Chain Sling (3:59)

11. Diffidentia (Breaching the Core) (7:35)

12. Flame to the Moth (6:03)

13. Disco Queen (8:14)

14. Hallelujah (Leonard Cohen cover) (9:04)

15. Cribcaged (6:23)

16. Used (5:42)

 

 

Linoleum (EP) (2009)

 

Informasjon kommer!

 

Informasjon:

 

Slippdato: 16 november 2009

Innspilt: Road Salt Studios

Sjanger: Progressive rock

Plateselskap: InsideOut Music

Produsent: Daniel Gildenlöw

Line-up:

Daniel Gildenlöw - Vokal, gitar, bass

Johan Hallgren - Gitar, backing-vokal

Fredrik Hermansson - Keyboard

Per Schelander - Bass (Kun Mortar Grind)

Johan Langell - Trommer, perkusjon

 

 

Sporliste:

 

1. Linoleum (4:54)

2. Mortar Grind (5:50)

3. If You Wait (2:29)

4. Gone (7:54)

5. Bonus Track B (2:27)

6. Yellow Raven (5:39)

 

 

Road Salt One (2010)

 

 

I mai 2009 ble plateselskapter SPV GmbH (distributør og medeier av InsideOut) erklært konkurs, og dette kom til skade for mange band, og så klart Pain of Salvation. Innspillingen av et kommende album måtte stoppes, og bandet måtte trekke seg som supportband for Dream Theater på Progressive Nation 2009 i USA. Utover sommeren ble det kjent flere detaljer om et kommende album, blant annet at sluttproduktet skulle bli 2 plater med til sammen 22 låter i et konsept med samme stil som Remedy Lane. Den 3. september ble det offentliggjort at albumet fikk tittelen Road Salt og at første del skulle være klar i tidlig 2010. Før jul 2010 fikk Pain of Salvation spille sammen med Dream Theater i Australia og gjorde noen egne konserter rundt om i Europa. Rundt disse ble det også kjent at Daniel Gildenlöw og hans disipler skulle delta i Melodifestivalen 2010 (sveriges Melodi Grand Prix) med tittelsporet fra den kommende plata. Pain of Salvation fikk en ”andre sjanse” etter å ikke ha kvalifisert seg direkte til finalen, men måtte si seg tapt i duell mot Pernilla Wahlgren. Selv om de ikke kom til noen finale ga Melodfestivalen Pain of Salvation et nytt og større publium og navn i hjemlandet. Road Salt albumene fikk på et punkt tilnavnene Ivory og Ebony, men har siden blitt kalt Road Salt One og Two bare.

Stilmessig sett er Road Salt One en videreføring av EPen Linoleum, og heller ulikt noe bandet har gjort før. Lyden er mer hard rock-aktig, og sjangerspredningen mellom sporene er kjempestor. Her finner vi ”alt” fra deilig hard rock, blues, hymner, en ”vals”, rolige ballader og såklart noe mer progressivt. Daniel har sagt at konseptet er mange parallelle historier som er hverken fiksjon eller autobiografi, og handler om det å ta valg. Plottet sammenlignet han med filmen Magnolia.

 

Informasjon:

 

Slippdato: 17 mai 2010

Innspilt: 2009/2010

Sjanger: Progressive rock/metal

Plateselskap: InsideOut Music

Produsent: Pain of Salvation

Line-up:

Daniel Gildenlöw - Vokal, gitar, perkusjon, bass ++

Johan Hallgren - Gitar, backing-vokal

Fredrik Hermansson - Keyboard

Léo Margit - Trommer, backing-vokal

 

 

Sporliste:

 

1. What She Means to Me * (0:50)

2. No Way * (7:09 / 5:26)

3. She Likes to Hide (2:57)

4. Sisters (6:15)

5. Of Dust (2:32)

6. Tell Me You Don’t Know 2:42

7. Sleeping Under the Stars (3:37)

8. Darkness of Mine (4:15)

9. Linoleum (4:55)

10. Curiosity (3:33)

11. Where it Hurts (4:51)

12. Road Salt * (4:40 / 3 :02)

13. Innocence (7:13)

 

* = Bare på limited edition/kortere versjoner på vanlig utgave.

 

 

Personlig mening: Med en såpass annerledes stil enn alle tidligere album, skulle man trodd at Road Salt One ville bli et lite sjangerkræsj, men med nok gjennomlyttinger hører man at Daniel Gildenlöw og kompani absolutt kan komponere annet enn veldig teknisk og kompleks prog. metal. Første spor (på Limited Edition versjonen) er bygd rundt noen frydfulle vokalharmonier og enkel, lekende instrumentering i bakgrunnen; en låt som får meg til å smile. Det første, og kanskje mest definitive høydepunktet er stemnigsfylte og vakre Sisters, som bygger på enkle pianolinjer, men utvikler seg til et herlig klimaks i god gammel PoS-stil. Variasjonen videre i låtene er stor; Sleeping Under the Stars er veldig vals-aktig, og er en noe merkelig gladlåt. Darkness of Mine kunne vært tatt fra en tilfeldig scene fra en spionfilm og Tell Me You Don't Know er en blueslåt som minner noe om The Doors. Mot slutten av plata finner man man den rockede Linoleum, humørfylte Curiosity, det nydelige tittelsporet og sludgeaktige Innocence, som kanskje likner mest på det bandet har gjort før. Det er egentlig ikke så mye negativt å si om plata, annet at den er litt ujevn, og faktumet at Pain of Salvation alltid vil være best til å lage skikkelig progressiv metal.

Høydepunkter: Sisters, Darkness of Mine, Tell Me You Don't Know, Sleeping Under the Stars, Linoleum, Curiosity, Road Salt, Innocence

Karakter: 7/10

 

---

 

Kilder/lenker:

Offisiell hjemmeside

MySpace

Fanside (offisielt forum)

Profilside på Snowfish (svensk)

Fanside

Wikipedia/Norsk

Mike Portnoy's offisielle forum

 

Håper dere liker albumguiden, da jeg har brukt en del tid på den, og kommer til å fortsette met det. Er det noe som burde endres eller legges til, så er det bare å si i fra!

Endret 27. desember 2010 av blade-bunny

[Speik]

Elsker Pain of Salvation. Har utrolig mengder respekt for Daniel Gildenlow, et geni!

 

Må legge til at POS er litt variabelt. På sitt beste (albumene The Perfect Element Part 1, Remedy Lane og BE) så er det fantastisk. Men One Hour at the Concrete Lake, Entropia og til dels Scarsick er svakere album. Hører sjelden eller aldri på de.

 

Du skriver mye om bandet, litt mindre om musikken, men ingenting om hva du faktisk syns om musikken. Hadde vært interessant å sett hva du selv syns om de forskjellige albumene, og gjerne med karakterer (blir veldig oversiktlig og greit for de som er nye til POS).

 

Uansett bra arbeid. Forumet trenger en POS-tråd.

Endret 22. januar 2010 av Speik

[gard.]

Elsker Pain of Salvation. Har utrolig mengder respekt for Daniel Gildenlow, et geni!

 

Må legge til at POS er litt variabelt. På sitt beste (albumene The Perfect Element Part 1, Remedy Lane og BE) så er det fantastisk. Men One Hour at the Concrete Lake, Entropia og til dels Scarsick er svakere album. Hører sjelden eller aldri på de.

 

Du skriver mye om bandet, litt mindre om musikken, men ingenting om hva du faktisk syns om musikken. Hadde vært interessant å sett hva du selv syns om de forskjellige albumene, og gjerne med karakterer (blir veldig oversiktlig og greit for de som er nye til POS).

 

Uansett bra arbeid. Forumet trenger en POS-tråd.

 

Takk for respons!

 

Skrev som sagt denne guiden i sensommer/høst da jeg hadde ganske dilla på Pain of Salvation og begynte da å smått og skrive mine egne meninger om noen album. Men så dabbet interessan av, og guiden har ligget og rustet over lang tid, så følte jeg bare måtte poste den før den ble glemt totalt. Skal legge til egne meninger om ikke så alt for lenge

[wingeer]

OM det er interesse for det, kan jeg sikkert poste særemnet jeg hadde om Pain of Salvation og hvordan musikken hjelper til å skildre fortellingene fortalt.

[Speik]

Jeg melder vertfall stor interesse!

[gard.]

Sier ikke nei takk til det, wingeer

 

Snart kommer forresten personlige meninger om album opp også, om bare jeg får den andre pcn min til å funke igjen!

[wingeer]

Da må jeg bare finne ut hvilken harddisk jeg har lagret den på, så legger jeg den ut

[Assistentbjørnen Basse]

Hoppet bare innom for å si at forhåpningene mine til Road Salt ikke er så altfor høye med tanke på Scarsicks svært labre kvalitet og Linoleums heselige produksjon (jada, rått og "live"-lydbilde, også kjent som drittlyd. Sorry, men den lydstilen passer helst til band som virkelig tar helt av, ikke et band som er i sitt ess med faktisk studioarbeid og innfløkte sangstrukturer). Når sant skal sies så var Gone fra Linoleum en god del bedre enn de fleste andre sangene, Mortar Grind var trivelig med unntak av helt elendig lyrikk, og If You Wait hadde litt potensiale (dog bortkastet til syvende og sist), og Gildenlöw understreket at EPens mix ikke nødvendigvis tilsvarer albumets produksjon. Men allikevel, jeg holder mine håp godt og vel nede.

[gard.]

Delvis enig med deg der Assistentbjørnen Basse. Etter Linoleum og alt rundt Melodifestivalen gjør meg veldig skeptisk til Road Salt selv. Linoleum ep'n var helt grei, men jeg synes ikke det er Pain of Salvation som det skal være. Og det at de i det hele tatt skal delta i Melodifestivalen gir dem lite tillit fra min side, spesielt når tittelsporet fra Road Salt skal være bidragslåta.

 

Men i motsetning til deg liker jeg faktisk Scarsick. Hatet plata i starten, men med noen måneders pause og et delvis åpent sinn var den faktisk ganske bra, selv om jeg mener det er Pain of Salvation som faller i feil retning.

[gard.]

Da var Pain of Salvations karriere i Melodifestivalen over, og selv om de ikke gikk videre til landsfinalen i Sverige, kom de til "gullfinalen" i delfinalen.

 

Bidraget, enned kuttet versjon av Road Salt fra den kommende plata, kan høres her: http://www.youtube.com/watch?v=fkak5LZbXfU (litt ute av sync)

 

Personlig synes jeg denne var veldig bra, spesielt sammenlignet med Linoleum. Forventningene mine til plata ble litt større nå!

Endret 6. februar 2010 av blade-bunny

[wingeer]

Hva vil gullfinalen si? Den som vinner der kommer videre til landsfinalen?

 

Personlig likte jeg låta. Den var bedre enn hva vi fikk høre på Linoleum. Godt gjort å komme til "gullfinalen" med den låta der, det skal de ha.

[gard.]

Oi, gullfinalen ble litt feil, men liksom. De var av de fire som fikk flest stemmer i den delfinalen og kom da i en liten "second chance" (vet ikke hva jeg skal kalle det på norsk), hvor de ikke kom videre fra. Men de var gikk faktisk videre til en "Andra chansen" () og kjemper der mot andre artister som ikke gikk direkte til landsfinalen om de to siste plassene dit. Denne "Andra chansen" blir hvertfall 6. mars, og det er Pain of Salvations absolutt siste sjanse til å komme til landsfinalen i Sverige.

[gard.]

Da har guiden undergått en ganske så bra oppdatering, med bla. personlige meninger og poll. Også mer informasjon om Road Salt, selv om det ikke er finskrevet. Kommer også etterhvert egne meninger om The Second Death Of, Linoleum of Road Salt One.

 

Noen som har hørt Road Salt One forresten?

[Carisma'03]

Nå har jeg også blitt introdusert for dette bandet, fikk albumet "Remedy Lane" av kusina mi, hører på det nå. Absolutt interessant dette, men må høre litt til før jeg kan si hva jeg synes om dette.

[wingeer]

Ikke dumt! La oss få høre.

[Carisma'03]

Er på "A trace of blood" nå. Tøff sang, liker 'grooven' i denne låta.

[gard.]

Høres bra ut. A Trace of Blood er av de beste på Remedy Lane. Vokalprestasjonene på hele plata er sinnsykt.

[Carisma'03]

Det er en meget bra plate må jeg si! Synes særlig det kom noen flotte sanger mot slutten,

som den flotte/behagelige instrumentale "Dryad Of The Woods", tittellåta, "Waking Every God"

Endret 17. mai 2010 av Carisma'03

[wingeer]

Harmoniene i refrenget på sistnevnte er majestetiske.

[Carisma'03]

Sant, så sant! Liker også "Beyond The Pale" veldig godt, artig det gitar-"riffet" som går igjen mange ganger (den som starter i introen).