Hvilket stjerneteleskop med kamera-adapter bør jeg lete etter?

[Simen1]

Jeg har planer om å kjøpe et teleskop som både skal brukes til direkte kikking på stjernetåker, planeter osv, men også kunne kombineres med speilreflekskameraet.

 

 

Jeg er selvsagt ute etter å få mye for pengene, men vet ikke helt hva jeg skal se etter. Den samlede kunnskapen om teleskoper fra dere på forumet er sikkert over 100 ganger mer enn jeg har. Derfor søker jeg selvsagt deres hjelp når jeg skal lete etter et passende teleskop.

 

Som et utgangspunkt ser jeg etter et teleskop med:

- mulighet for å montere kameraet teleskopet

- mulighet for å montere kameraet på det motoriserte stativet

- 1000-2000 mm brennvidde

- 100-200 mm lysåpning

- Mulighet for manuell fokusering

- Cassegrain/Newtonian/Dobsonian/Schmidt/kombinasjoner etc. (ikke refraktiv)

- Motorisert: minimalt med vibrasjoner fra motoren og mulighet til å følge himmelobjekter.

- Prisklasse 2000-5000 kr

 

Jeg har lett litt på B&H Photo Video, men aner ikke hva som er bra og ikke.

 

Hva bør jeg se nøyere på?

Hvilke nettbutikker kan dere anbefale?

Hva er forskjellen på Altazimuth Mount og Equatorial Mount?

Hvilke adaptere trenger jeg for kameraet?

[Aetius]

Jeg har en tid planlagt en artikkelserie om dette, men det har tatt tid fordi jeg måtte selv sette meg inn i det først, og det er ikke like enkelt å finne info om slikt på nettet.

 

- mulighet for å montere kameraet teleskopet

 

Det finnes basically to måter å ta bilder gjennom et teleskop når du bruker et speilreflekskamera: Okularprojeksjon og primærfokus. For å ta det siste først så må du bruke en adapter som skrus rett på teleskopet og som tar plassen til okularfatningen. Effektivt bruker du da kameraet ditt som okular, og brennvidden vil være den samme som teleskopets brennvidde. Med okularprojeksjon må du bruke en adapter som har plass til et okular mellom teleskopet og kameraet, og du vil da kunne variere forstørrelsen du får etter hvilket okular du bruker. Forstørrelsesgraden regnes ut ganske neklet ved å dele teleskopets brennvidde på okularets brennvidde, slik at et 2000mm teleskop med et 20mm okular vil gi 100x forstørrelse. Samme teleskop med et 5mm okular vil gi 400x forstørrelse.

 

Jeg har begge typer adapter, og ingen av dem er spesielt dyre. Okularprojeksjonsadapteren er nok dyrest, men begge er basically bare et rør med T2-skruer i ene enden, så med en T2-adapter til din kamerafatning i tillegg til adapteren er du i mål.

 

Jeg har for øvrig ikke brukt primærfokus-adapteren på annet enn min Schmitt-Cassegrain, så jeg må ta forbehold om at den kanskje ikke vil passe på alle typer Newtonian. Mitt Skywatcher 1145, f.eks, tror jeg ikke har mulighet til å feste slikt på, så der er det nok okularprojeksjon som er tingen.

 

Hva angår forskjell i bildekvalitet på disse to metodene så kommer det an på hva du skal ta bilde av og med hvilket okular. I de fleste tilfeller vil nok primærfokus bli bedre, men skal du ta nærbilder av planeter vil man ha mye igjen for å bruke okularprojeksjon dersom forholdene er gode, men denne metoden er en del mer følsom overfor ting som urolig luft, lysforurensning, etc.

 

Her er noen eksempler på bilder tatt med primærfokus:

 

Her er et bilde jeg tok nå nettopp med mitt splitter nye Celestron CPC 800 GPS (XLT) og 5D Mark II:

 

 

Bildet er ikke beskåret. Effektiv brennvidde er 2032 mm på f/10, og resten av info er 100 ISO, 1/83 sek.

 

Stor versjon her

 

Jupiter og de fire gallileiske månene, tatt under alt annet enn ideelle forhold: Jupiter og de gallileiske månene

 

- mulighet for å montere kameraet på det motoriserte stativet

 

Dette får du en adapter til, for eksempel disse (avhengig av teleskop), men vær forsiktig med å sette på for tunge saker. Overbelaster du systemet kan du ende opp med å flå tennene av tannhjulene, og da ser du på en temmelig omfattende reparasjon. Noen teleskop har også en vanlig stativskrue på toppen av ene festeringen, men denne er ikke beregnet til å ta noe særlig vekt.

 

- 1000-2500 mm brennvidde

- 100-200 mm lysåpning

- Cassegrain/Newtonian etc. (ikke refraktiv)

 

De fleste cassegrains har blender på mellom f/10 og f/15, mens newtonians har en tendens til å være billigere, større og med bedre blender.

 

- Motorisert: minimalt med vibrasjoner fra motoren og mulighet til å følge himmelobjekter.

 

Oppheng (eller mount på utenlandsk) kommer i to hovedtyper: Alt-az som kan justeres opp-ned og høyre-venstre, og ekvatoriell som justerer for jorens helning og kan justeres i deklinasjon og rektasensjon (av og til også kalt høyre stigning på nårskisk).

 

Ekvatorielloppheng grovsorteres i klasser fra 1 og oppover. EQ1 er spinkle greier og nærmest ubrukelig, som f.eks på mitt Skywatcher 1145. Motoren er verdiløs og de fleste andre innstillinger kan ikke låses godt nok, så rett som det er mister du det du har brukt en time på å stille inn og må bare begynne på nytt. Desverre stiger prisen også etter hvert som EQ-tallet stiger.

 

Praktiske forskjeller:

 

Motorisert alt-az er enklere å sette opp og ha med å gjøre, spesielt så langt nord som dette, men selv om det følger objekter over himmelen så vil man støte på problemer ved lange eksponeringer. Noen sier du kan ta opp til 3-5 minutter uten problemer, men selv har jeg opplevd å få problemer allerede ved 8-10 sekunder. Dette vil avhenge av hvor på kloden du er og hvor høyt på himmelen teleskopet peker. Problemet skyldes noe som kalles "field rotation" og som vil si at himmellegemer pga jordrotasjonen vil synes å rotere over tid. Har du alt-az-mount finnes det tre måter å omgå dette problemet på:

1) Kjøpe en såkalt field-de-rotator, en motor som dreier kameraet andre veien i samme hastighet, for å kompensere. Dyrt.

2) Kjøpe en såkalt wedge, som konverterer alt-az til EQ. Dyrt, og vil gjøre teleskopet atskillig mer komplisert å sette opp, som nevnt.

3) Begrense seg til korte eksponeringer og de-rotere og stable dem digitalt. det finnes diverse programmer som gjør dette, men løsningen er ikke ideell når man skal ta bilder av stjernetåker etc. På mange motiver vil mange kortere eksponeringer kunne tilsvare få lengre, men ikke dersom objektene er så lyssvake at de ikke registreres på kortere eksponeringer. Da kan du stable eksponeringer til du blir blå i trynet uten suksess.

 

EQ er langt bedre egnet til lange eksponeringer enn alt-az, men må kalibreres etter galaktisk nord, noe som er kinkig for oss siden nordstjernen er nesten rett opp. Det er vanskelig å være nøyaktig i himmelretningen jo høyere den står. Fininnstilling gjøres ved såkalt "drift calibration", dvs å grostille først, for deretter å sikte teleskopet inn mot en stjerne nær den østlige (eller vestlige) horisonten, og se hvordan den driver gjennom okularet. Da trenger man et okular med opplyst dobbelt trådkors, noe som koster 1000-1500 kr, og dersom man bor et sted med mye fjell får man problemer pga manglende utsikt til horisonten.

 

Alt dette gjorde at jeg til slutt valgte å gå for alt-az, men your mileage may vary, selvsagt.

 

Det sies for øvrig at man bør bruke like mye på opphenget som på teleskopet.

 

EDIT: For ekstra nøyaktighet i trackingen bør man bruke en såkalt autoguider. Dette er essensielt et lite webcam-lignende kamera som ser gjennom et teleskop og justerer motordriften når det ser at målstjernen driver over på en nabopiksel. Det kan enten se gjennom samme teleskop som du fotograferer gjennom, men vil da kreve en forholdsvis dyr adapter og i tillegg stjele lys fra eksponeringen. Det andre alternativet er å skaffe seg et annet og mindre teleskop for kun autoguideren. Short Tube 80 (400mm f/5), som finnes fra flere produsenter er mye brukt til dette, og er heller ikke spesielt dyrt. Det finnes også i pakker med autoguider inkludert. De fleste autoguidere må styres av en PC, men det finnes også noen som ikke trenger det, men de er betydelig dyrere. Uansett, skal man bruke autoguider må teleskopopphenget ha støtte for dette.

 

- Prisklasse 2000-5000 kr

 

Med denne prisklassen har du egentlig bare ett valg. Dvs, to, men egentlig ett. Newtonian er billigere enn cassegrain, men dobsonian er enda billigere enn det igjen. Problemet er at dobsonian for det meste er en åpen løsning som ikke egner seg der det er mye snø som kan finne veien inn på hovedspeilet, så var jeg deg ville jeg nok sett etter en god og billig newtonian. Bestill fra utlandet om du kan, da de norske importøreene tar seg blodig godt betalt, og ikke alle har den kompetansen som trengs. det er best om du kan kjøpe selv på utenlandstur, eller få noen til å kjøpe for deg, for de store merkene som Meade, Celestron, Sku-Watcher og Orion nekter butikker å sende til Norge dersom det ikke er tilbudsmodeller eller demoeksemplarer. FirstLight Optics i England sender slike til Norge og kan være behjelpelige med å finne løsninger dersom du ringer dem eller sender en mail.

 

Skal du holde deg under 5000,- vil jeg anbefale st du går for et forholdsvis rimelig merke som fremdeles har god kvalitet, for eksempel Skywatcher, men du vil likevel få problemer med å få det du ønsker deg innenfor den prisen. Her er noen alternativer.

 

Ellers er det mye god hjelp å få på astronomyforum.net

Endret 3. januar 2010 av Aetius

[Aetius]

Jeg har lett litt på B&H Photo Video, men aner ikke hva som er bra og ikke.

 

Glemte forresten å nevne at jeg har planer om å sette det største teleskopet på hytten og heller få meg et litt mindre ett, som Celestron NextStar 6 SE eller Meade ETX-125 til vanlig bruk her i bystrøk.

[TettSpaden]

Jeg har ikke tatt bilder gjennom teleskop selv, så akkurat den delen vet jeg lite om, men jeg kan anbefale Meade som meget bra lavpris teleskop, spesielt på ebay kan du gjøre meget gode kjøp på meade. Har selv kjøpt derifra flere ganger og inkludert frakt og mva har skopene kommet på godt under halv pris i forhold til hva de selges for i Norge.

 

Jeg tror dog jeg ville satset på en av de nyere seriene til f.eks meade, siden disse er kortere og mye mer stabile å se gjennom enn de gammle lange kikkertene, som er mye mer ømfiendlige for vibrasjoner og lignende.

[Simen1]

Tusen takk for veldig langt og fyldig svar Aetius.

 

Jeg gleder meg til artikkelserien uansett om jeg kjøper før eller etter den kommer.

 

Det var ikke alt jeg forsto så jeg har noen spørsmål og kommentarer:

 

- Hva mener du med forstørrelsegrad ved okkularprojeksjon? Hva regnes den i forhold til eller hvordan kan det regnes om til ekvivalent brennvidde?

 

- Er adapterne til T2 og kamerafatning rent mekaniske eller er det noe optikk inni der?

 

- Jeg ønsker å ta bilder av månen, planeter m/måner, stjernetåker og fugler/dyr. For å unngå å beskjære månen bør jeg vel holde meg under ca 1600 mm brennvidde med 1,5x crop-faktor? (~2400 mm fullformat-ekvivalent)

 

- Jeg har ikke tenkt til å sette mer enn ca 1,5 kg kamerautstyr på stativet. Er det dristig mye?

 

- Den åpne Dobsonian stryker jeg fra alternativene.

 

- Ellers så er jeg overrasket over at motorstyringer er på et såpass primitivt stadium som du skriver. Det burde jo vært både enkelt og overkommelig prismessig å ha GPS-guidet motorstyring med automatisk kalibrering mot enkelte stjerner via et hjelpeteleskop og styring i aksene deklinasjon, rekasensjon og rotering. RS232, behov for egen PC, lite rimelig automatikk og bare 2 styrte akser virker primitivt. Jeg vil helst slippe å dra med meg PC for autoguide, men har jo planer om å kjøpe en minibærbar etter hvert så prisdifferansen til de som ikke krever PC kan jo delfinansiere denne maskina.

 

- Jeg ser det står diffraksjonsbegrenset på en del teleskoper. Det tar jeg som et vitnesbyrd på svært godt slipte speil, men antar at det bare gjelder senter av bildet. Stemmer det?

[Aetius]

Tusen takk for veldig langt og fyldig svar Aetius.

 

No problem. Jo flere som deler hobbyen jo raskere vil vi få fornuftige priser og kompetente forhandlere her til lands.

 

Jeg gleder meg til artikkelserien uansett om jeg kjøper før eller etter den kommer.

 

Det kan ta tid, da det er mye å lære og sette seg inn i, men jeg håper på neste vinter en gang. Det viser seg at det tar tid å få teleskopet installert der det skal bo, nemlig på mine foreldres hytte på Filefjell, på omtrent 900 m.o.h.

 

Det var ikke alt jeg forsto så jeg har noen spørsmål og kommentarer:

 

Shoot!

 

- Hva mener du med forstørrelsegrad ved okkularprojeksjon? Hva regnes den i forhold til eller hvordan kan det regnes om til ekvivalent brennvidde?

 

Man kan regne at et kamera sånn ca tilsvarer et 50mm okular, slik at 2000mm brennvidde vil gi ca 40x forstørrelse med et kamera direkte koblet, mens det samme teleskopet under perfekte forhold i teorien kan gi 600x forstørrelse. Vanlige dødelige kan imidlertid bare ha våte drømmer om så gode forhold.

 

Litt mer om dette finner du f.eks. her og her.

 

Det jeg vet er at okularprojeksjon, hvor en slik adapter som nedenfor brukes, benyttes stort sett for fotografering av planeter, hvor det ofte vil være viktigere å få flest mulig piksler på motivet enn å ha motivet skarpt som sådan. Problemet er at den optikken som er inni adapteren (dvs okularet man setter inni og fester med skruen marker med pil) vil føre til vignettering og kraftig krummet fokusplan, slik at det skal nesten ingen ting før kvaliteten blir så-som-så. Hvis du vil kan du låne min adapter og prøve etter at du har kjøpt deg teleskop. Jeg har forresten også en T2-adapter til Pentax tiol overs, som du kan få (hvis jeg finner den).

 

Primærfokus er en etter min mening mer behagelig metode, hvis teleskopet har støtte for det. Adapteren over er laget for å settes i en sokkel for 1,25" okularer, mens en primærfokusadapter som den nedenfor skrus direkte på teleskopet i stedet for okularsokkelen.

 

 

- Er adapterne til T2 og kamerafatning rent mekaniske eller er det noe optikk inni der?

 

Som nevnt over er selve adapterne uten optikk, men en adapter for okularprojeksjon forutsetter at du setter ett eller annet okular inni, og vil ikke fungere uten. Selve T2-adapterne er bare en ring med gjenger i ene enden og objektivfatning i den andre, omtrent som en litt rar mellomring (og alstå uten optikk).

 

- Jeg ønsker å ta bilder av månen, planeter m/måner, stjernetåker og fugler/dyr. For å unngå å beskjære månen bør jeg vel holde meg under ca 1600 mm brennvidde med 1,5x crop-faktor? (~2400 mm fullformat-ekvivalent)

 

Bildet i min første post i denne tråden er tatt med 2032 mm brennvidde på fullformat, og er ikke beskåret, så kan du vurdere selv. Det er imidlertid mulig å få andre brennvidder og blenderverdier enn det teleskopet har, enten ved hjelp av en helt vanlig telekonverter, eller ved hjelp av en såkalt focal reducer, som f.eks denne. Disse skrus mellom teleskopet og kameraadapteren, og vil redusere både brennvidde og blenderåpning med en viss verdi, i tillegg til å gi flatere fokusplan. vanligst er 0.63/f6.3 som vil gjøre et f/10 1000mm teleskop om til et f/6.3 630mm, men det finnes også andre. Selv har jeg f.eks både 6.3 og 3.3, men disse flytter også fokuspunktet i systemet, så man kan ikke stable slike uten videre. Akkurat som med diverse makroremedier vil man før eller siden flytte fokuspunktet så langt at det havner inni optikken og man kan glemme å få skarpe bilder.

 

- Jeg har ikke tenkt til å sette mer enn ca 1,5 kg kamerautstyr på stativet. Er det dristig mye?

 

Ja, det er (svært) drøyt mye, med mindre du sørger for motvekt. Det finnes systemer som kan gi motvektsmuligheter på alt-az, men de fleste EQ-oppheng har motvektsystem innebygget.

 

- Den åpne Dobsonian stryker jeg fra alternativene.

 

De er helt OK å titte i, fra hva jeg hører, og er de kraftigste som er tilgjengelig for oss vanlige dødelige, men her i snøens land er de litt upraktiske. Sånn for moro skyld tar jeg med et bilde av det største amatørteleskopet som er å skaffe, en 25" Obsession:

Dette er 3175mm f/5 - ganske sjuke greier!

 

- Ellers så er jeg overrasket over at motorstyringer er på et såpass primitivt stadium som du skriver.

 

Tja, primitivt og primitivt, for de fleste i denne verden er det bare å kjøpe en wedge eller en EQ-montering for å slippe hele problemet. Det er bare oss her nord som sliter litt med det (og for alt jeg vet er problemet innbilt fra min side).

 

Det burde jo vært både enkelt og overkommelig prismessig å ha GPS-guidet motorstyring

 

Det er det, men de forskjellige produsentene tar seg godt betalt, og en del teknologi har brukt lang tid på å finne veien hit. Mitt teleskop, et Celestron CPC 800 GPS (XLT) som jeg linket til tidligere, har som navnet antyder innebygget GPS. Den brukes for å bestemme min posisjon på kloden mest mulig nøyaktig, men teleskopet vet fremdeles ikke om det står i water eller hvilken vei det peker, så det må jeg justere selv, vet hjelp av et water og såkalt aligning, som det finnes forskjellige metoder for. Heldigvis har de fleste motoriserte teleskoper med GoTo-funksjon en mer eller mindre halvautomatisk funksjon for dette.

 

med automatisk kalibrering mot enkelte stjerner via et hjelpeteleskop

 

Meades nye modell Meade ETX-LS (en 6" Scmitt-Cassegrain) har innebygget GPS og webcam, som kan brukes for automatisk innstilling og alignment, men siden det har alt-az slipper man fremdeles ikke unna problemet med field rotation. For øvrig har dette teleskopet også en del andre problemer, og ting tyder på at meade hadde det for travelt med å få det ut på markedet til å gjøre ferdig firmwaren helt. Brukere i USA har kommet frem til at teleskopet ikke benytter koordinatene fra GPS-en i det som de er, men finner nærmeste punkt i teleskopets database og tar for gitt at man er der og ikke der teleskopets GPS nettopp har funnet ut at man er. Go figure. Uansett, dette er ikke noe problem dersom man bor i et område med mange punkter i databasen, men her i Norge er det så vidt jeg vet ett, dvs Oslo, så dette teleskopet synes ganske så ubrukelig ut her til lands. Mange sliter også med å få det innebygde kameraet til å takle den automatiske innstillingen, som ofte feiler og må gjøres manuelt likvel. Meade LT-6 er en lillebrormodell som ble sluppet like etter (er kanskje ikke kommet i butikkene ennå, engang) og er mye av det samme men uten kameraet.

 

og styring i aksene deklinasjon, rekasensjon og rotering.

 

Rotering trengs ikke om du kan justere i disse to aksene. Det trengs bare dersom man har alt-az, dvs opp-ned og høyre-venstre med 90 grader mellom aksene. Med EQ-mount kan man selv stille inn vinkelen mellom aksene, for meg ca 60 grader, slik at det kompenseres automatisk. Man må imidlertid fininnstille en del mer.

 

RS232, behov for egen PC, lite rimelig automatikk og bare 2 styrte akser virker primitivt. Jeg vil helst slippe å dra med meg PC for autoguide, men har jo planer om å kjøpe en minibærbar etter hvert så prisdifferansen til de som ikke krever PC kan jo delfinansiere denne maskina.

 

Jeg har tenkt mye det samme, og kjøpte meg en Asus Eee 901 med dette delvis for øye, men jeg har siden kommet opp med en annen plan, skissert her:

 

Blått er strøm og rødt er signal.

 

Kort forklart har jeg tenkt å sitte inne i stuen og kontrollere teleskopet derfra, uten at jeg trenger å fryse ballene av meg for annet enn å sette det hele opp, kalibrere og fokusere.

 

En 11 meter lang USB-kabel med signalforsterker skal gå til en USB-hub, som får strøm fra samme powerpack som selve teleskopet og kanskje også kameraet, hvis nødvendig. Den er god for 17 Ah og burde holde. Med teleskopet kom det en lang seriellkabel, som jeg med en USB-adapter kan koble til den samme huben, eller strekke sammen med USB-kabelen inn i stuen, om det blir nødvendig. Med kamera, teleskop og autoguider koblet til samme laptop, kan jeg styre det meste fra sofakroken. Unntaket er fokuseringen, men det finnes utstyr for det også - jeg gidder bare ikke bruke penger på det.

 

Og angående fokusering, forresten: Bruk et kamera med LiveView! Du vil ikk angre på det dersom du kan zoome inn digitalt i LiveView! Nøyaktig fokusering er ENORMT mye enklere på den måten!

 

- Jeg ser det står diffraksjonsbegrenset på en del teleskoper. Det tar jeg som et vitnesbyrd på svært godt slipte speil, men antar at det bare gjelder senter av bildet. Stemmer det?

 

Det kommer litt an på. Ikke bare på om du bruker focal reducer, som nevnt over, men også på teleskopets alder. Nyere teleskoper har mer avansert optikk, som håndterer slike til som diffraksjon og fargefeilbrytning langt bedre enn før i tiden. Meade har sin egen type optikk, som de kaller ACF, og mange av deres teleskoper fås i versjoner som er helt like foruten med/uten ACF. ACF er en smule dyrere, men vel verdt det, i følge de fleste jeg har snakket med.