Gå til innhold

Statsbudsjettet 2010 - Hva er bra og dårlig?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Joda, enig i det. Snus er ikke uskyldig det heller, men i hvert fall bedre enn røyk. Dermed burde det være mindre særavgifter på snus enn på røyk. Om røykere begynner å snuse så er det positivt (samfunnsøkonomisk). Men det er også positivt om ikkerøykende snusere slutter å snuse. Så jeg synes ikke særavgiftene på snus bør fjernes helt, bare reduseres noe fra dagens nivå.

Lenke til kommentar

For å oppsummere så velger jeg å ta det mest negative i budsjettet, og det er regjeringens manglende dedikering til private bedrifter samt industrien her til lands i en vanskelig periode.

 

Slik som jeg presiserte i en annen tråd, det som er bekymringsfullt er forslaget om å reversere den midlertidige økte avskrivingssatsen for maskiner (fra 30% til 20%). Det vil bety at industrien i 2011 må betale 2,5 milliarder kroner mer i skat. Det som er enda verre er at Regjeringen i statsbudsjettet argumenterer for at avskrivingssatsen egentlig burde vært så lav som 15 %. Dette er oppsiktsvekkende og et helt galt signal, dersom man ønsker at industrien skal videreutvikle seg i Norge. Ikke minst fordi samtlige av de land som norsk industri konkurrerer med, opererer med satser på 25% -30%. Både i forhold til eksportbedriftenes framtidige konkurranseevne og økte investeringer i fremtidsrettet miljøteknologi bør Stortinget innse at vi må ha samme satser for avskrivning som andre moderne industriland.

 

Det andre som ikke er i samsvar med mine preferanser er økt bruk av oljepenger. Jeg siterer meg selv nok en gang fra en annen tråd: ved å pøse mer penger i norsk økonomi kan resultere i høyere renter fra sentralbanken. Høyere renter betyr normalt sett sterkere kroner, siden valutaspekulanter i et slik tilfellet kommer til å kjøpe en del kroner. Sterkere kroner er dårlig nytt for alle bedrifter i Norge som har sine produkter ut i det internasjonale markedet. Norske bedrifter blir mindre konkurranse dyktige i tilfelle sterk krone.

 

Nå er det slik at renter her i landet hadde økt til slutt uansett, det normale rentenivået er vel rundt 6-7 %, men regjeringens økte bruk av oljepenger kommer bare til å bidra til eskalering av renteoppgangen.

 

For å forsvare regjeringen så har de presisert flere ganger at de returnerer til handlingsregelen etter at finanskrisen er definitiv over. Selvsagt, dette er lettere sagt enn gjort siden kutt av pengeoverføringen er aldri populært hos folket.

 

De punktene i budsjettet som jeg støtter er økt overføring til vei og jernbane, til tross for at overføringen kunne vært større. 23 % mer til vei er ingen dårlig økning men jeg mener at investering i infrastruktur er god økonomipolitikk, dermed kunne de gjerne overføre mer hvis vi tar i betraktning at Norge ligger etter de fleste land i Europa når det gjelder standarden på veinettet. De øker riktig nok overføringen til forskning men økningen er så minimal at det skaper skarp kritikk fra forskningsmiljøet. Satsingen på denne posten er jeg missfornøyd med.

 

Det andre positive er at de ikke øker overføringer til kirke- sektoren. Til gjengjeld øker de penger i forhold til kultur generelt. Greit nok at man ønsker å satse på kulturlivet her i Norge men jeg mener at dette er noe som de ikke bør gjøre i dette statsbudsjettet på bakgrunn av finanssituasjonen. Slike poster bør prioriteres under mer normale omstendigheter.

 

I tillegg er jeg enig med opposisjonen på Stortinget, budsjettet mangler de store satsinger, og er for lite visjonært. Man smører tynt ut over alle postene, men de store reformer uteblir.

Endret av statsviter
Lenke til kommentar

TWFA og statsviter: Enig i at det store bruddet på handlingsregelen er spesielt negativt med dette budsjettet. Godt poeng at brudd på handlingsregelen har vært et argument mot Frp.

 

Har det skjedd noe med arveagiften?

Nei. Jeg fant en oversikt over endringer i skattesatser her:

http://statsbudsjettet.dep.no/Statsbudsjet...atser-for-2010/

 

Her er finansdepartementets sider om statsbudsjettet:

http://www.statsbudsjettet.dep.no/Statsbudsjettet-2010/

 

Legg spesielt merke til fylkesvis oversikt for de som er interessert i lokale detaljer.

 

Jeg fant denne kommentaren:

Landbruket bruker årlig rundt 100 millioner til å markedsføre sine produkter i Norge. Landbruket er sterkt subsidiert av den norske stat. Fisk som sunn mat får bevilget 4 millioner kroner til markedsføring gjennom prosjektet fiskesprell, en satsing på grunnskole og barnehage.

Jeg liker ikke slik subsidiering i det hele tatt og synes heller at begge næringene bør finansiere egenreklamen selv. Statlig reklame har jeg ingenting til overs for.

Lenke til kommentar

Når en først skal ha formueskatt i landet er det helt rett og i samsvar med skattesystemet at den nye boligbeskatningen blir innført. Forhåpentligvis vil regjeringen øke jevnt og trutt fra 25% etter hvert som markedet får absorbert de nye reglene. Jeg synes det er veldig modig gjort av regjeringen å ta dette grepet da nordmenn er overdosedopet på bolig og sier i den ene omgang at Hagen bør skattes høyere med sine produksjonsmidler, men sin egen stillesittende kapital i bolig skal staten ikke skattelegge. Velgerne vil nok la seg høre ifra på dette punktet da flere stemmer med lommeboken enn de liker å si, men foreløpig; Godt jobbet Kristin!

 

Ellers er det som flere har nevnt her tidligere bekyrmingsfullt med økt bruk av oljepenger. Norge er på vei til å få Hollandsk syke... (kanskje en kan få sykemelding for det i fremtiden :) )

Lenke til kommentar

De hadde løst mye om de heller hadde flyttet august-utbetalingen til juni året etter.

 

Forøvrig, så burde de ha økt grensen for lån. Dette er jo penger de får tilbake med renter. Kan forstå at det ikke er bare til å pøse ut stipend i hytt og pine, men å øke lånebeløpet burde absolutt kunne la seg gjennomføre.

Endret av monzilla
Lenke til kommentar
De hadde løst mye om de heller hadde flyttet august-utbetalingen til juni året etter.

August-utbetalingen er ekstremt viktig for de som ikke har hatt sommerjobb. Den trengs for reisen til studiestedet, depositum, første husleie, bøker og andre startutgifter. Dersom du ikke trenger den før juni året etter så er det jo bare å sette det i banken og ta det ut i juni. Dermed får alle det sånn de vil ha det.

 

Forøvrig, så burde de ha økt grensen for lån. Dette er jo penger de får tilbake med renter. Kan forstå at det ikke er bare til å pøse ut stipend i hytt og pine, men å øke lånebeløpet burde absolutt kunne la seg gjennomføre.

Studielån er en svært gunstig låneordning. Staten går antageligvis bare i null. Dersom du vil ha mer lån så kan du ta det opp i en vanlig bank. Det gode med sånne lån er at bankene prøver å beskytte folk mot seg selv. Er ikke betalingsevnen troverdig så får man ikke lån. Det er veldig mye bedre enn alternativet.

 

Jeg kan ikke se noen gode grunner til at staten bør endre på studielånsordningen.

Lenke til kommentar

Enda bedre, la studentene få velge hvilke måneder de ønsker utbetaling. Da kan folk få tilpasset løsningen slik som de ønsker.

 

Hva er det som gjør lånekassen svært gunstig? Jeg må betale tilbake alt jeg har lånt - med renter. Alternativet hadde vært å gått i en bank, hadde ikke kommet noe særlig dårligere ut av det av den grunn. Eneste er å finne en bank som har lyst å låne meg 120 000 i året over en gitt mengde år uten noe sikkerhet. Men tenker man slik, så er lånekassen gunstig av den eneste grunn at alternativet er å ikke få noe lån i det heletatt.

Lenke til kommentar
Jeg fant denne kommentaren:
Landbruket bruker årlig rundt 100 millioner til å markedsføre sine produkter i Norge. Landbruket er sterkt subsidiert av den norske stat. Fisk som sunn mat får bevilget 4 millioner kroner til markedsføring gjennom prosjektet fiskesprell, en satsing på grunnskole og barnehage.

Jeg liker ikke slik subsidiering i det hele tatt og synes heller at begge næringene bør finansiere egenreklamen selv. Statlig reklame har jeg ingenting til overs for.

 

Ikke en gang om man kaller det en helsekampanje?

Jeg må si jeg synes det at staten fronter og finansierer kampanjer for å få folk til å spise mere sunn mat fisk og mindre usunt er positivt.

 

Men ja, i prinsippet bør jo ikke staten blande seg inn i markedet sånn sett..

Lenke til kommentar
Studerer du 11 måneder i året da?

 

Svært mange er opptatt med studier i 10.5 - 11 måneder i året, ja.

Selv var jeg forhindret fra å jobbe store deler av sommeren pga diverse sommerkurs/feltkurs i alle fall 2 av årene jeg gikk på universitetet, og kunne hatt svært stor nytte av ei utbetaling fra Lånekassen i Juni.

 

Istedet ble det Dagsen og Losang innimellom, funka greit det også, men temmelig slitsomt og neppe en aktuell løsning for veldig mange.

 

Er ikke mange arbeidsgivere som vil ta imot sommervikarer som kan jobbe ei uke i starten av Juni, deretter et par uker i Juli og så kanskje ei uke i August ;)

 

 

EDIT

 

For å svare på topic, hva man synes om statsbudsjettet..

Jo, litt snedig å se at det blir brukt såpass mye oljepenger, det gjør det litt spennende.

 

Ellers har jeg ikke mye peiling på slikt, men registrerer at det er svært lite sjokktilstander og krisemaksimering fra opposisjonen, så da er vel egentlig de aller fleste relativt fornøyde?

Endret av jonlem
Lenke til kommentar
Hmmm... var det ikke Stoltenberg som sa at hver gang han hørte på FRP,s representanter så økte forbruket av oljepenger...

 

Det var ikke helt riktig slik han sa det. Det han sa var at hver gang han skrudde på radio så hadde Frp brukt penger på et eller annet. Han insinuerte med dette at Frps generelle pengeforbruk overstiger reelle inntekter hver gang Frp uttaler seg offentlig. De snakker sjelden hvor de skal få inntekter som skal dekke alt det de lover. Det var dette som var kjernen i hans utsagn, og ikke økt oljepenger forbruket isolert sett.

Endret av statsviter
Lenke til kommentar
Enda bedre, la studentene få velge hvilke måneder de ønsker utbetaling. Da kan folk få tilpasset løsningen slik som de ønsker.

Da mister du renter på en utbetaling fra august til juni. Ellers så ser jeg ikke hva som er så enkelt med det. Alle har da en bankkonto. Man får uansett pengene inn på kontoen. Det er bare å ta det ut nør man har lyst. Enten august eller juni året etter om det er da man vil ha de. Eller et annet tidspunkt. Enklere blir det vel ikke?

 

Hva er det som gjør lånekassen svært gunstig? Jeg må betale tilbake alt jeg har lånt - med renter. Alternativet hadde vært å gått i en bank, hadde ikke kommet noe særlig dårligere ut av det av den grunn. Eneste er å finne en bank som har lyst å låne meg 120 000 i året over en gitt mengde år uten noe sikkerhet. Men tenker man slik, så er lånekassen gunstig av den eneste grunn at alternativet er å ikke få noe lån i det heletatt.

- Rentefritt i studietida

- Enkelt å få rentefritak i tilfelle arbeidsledighet og lignende

- Enkelt å få betalingsutsettelse

- Generelt litt lavere rente enn i bankene

- Rentenivået er litt ute av sync med rentene ellers i samfunnet. Når man får flere lån så vil det virke utjevnende.

- Dør du så slettes gjelda

- Staten betaler en del av lånet dersom du tar deg jobb i utvalgte satsnignsområder (Finnmark).

- Mindre gebyrkåthet enn bankene

 

Er det dette du kaller ikke spesielt gunstig i forhold til bankene?

 

At bankene ikke vil gi deg lån dersom du ikke har betalingstroverdighet er da bare positivt. Tror de at du tar for høy risiko i forhold til jobbmuligheter så risikerer du ikke å bli gjeldsslave resten av livet på grunn av økonomiske tabber i ungdommen.

 

Svært mange er opptatt med studier i 10.5 - 11 måneder i året, ja. Selv var jeg forhindret fra å jobbe store deler av sommeren pga diverse sommerkurs/feltkurs i alle fall 2 av årene jeg gikk på universitetet, og kunne hatt svært stor nytte av ei utbetaling fra Lånekassen i Juni.

Nå er det vel bare et fåtall studier som har feltarbeid om sommeren. På det universitetet jeg gikk var det bare 2 linjer som hadde det: Arkeologene og byggfolka (utgravninger og landmålingskurs).

 

Jeg mener lånekassen bør ha utbetalinger for faktisk studerte måneder. Ikke for sommerferien. At det er forskjell på mengden ferie fra år til år og studie til studie bør tas med i beregningen. Så vi er nok enige på det punktet. Det innebærer at utbetalinger 11 måneder i året for de som bare studerer i 10 er feil etter min mening.

 

Jo, litt snedig å se at det blir brukt såpass mye oljepenger, det gjør det litt spennende.

Jepp, det blir spennende å se konsekvensene for rentenivået og kronekursen. Noe som påvirker industrien og folk flest mer enn de fleste aner. Forøvrig så er det pensjonsfondet de tapper. "oljepenger" klinger litt som "gratis penger". Det synes jeg ikke passer så godt for landets sparebøsse som vi skal bruke av etter oljealderen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...