Hver eneste dag blir tyngre og tyngre

[Gjest gjesten.]

Jeg skriver dette her siden jeg føler jeg bare må si det og kan ikke prate med folk om det.

I 12 år nå har jeg hatt det vondt i meg. Jeg er nå 24 år og hver eneste dag blir tyngre og tyngre. Har nå endt opp i en tilstand jeg ikke kan forklare mer. Det eneste jeg vil er å sove for alltid uten om å drømme. Legge meg ned å aldri våkne igjen. Jeg er litt redd for hva som skal skje men i dag er dagen. Alt har blitt gjort klart de siste ukene. Endelig skal jeg få sove. Denne tanken er den første som har fått meg til og smile på utrolig lenge. Og bare tanken av det er nok tl å få meg trist igjen.

Hvorfor kan ikke mennesker godta att noen har det bedre av å ikke leve egentlig? Dette irriterer meg, for har alltid hatt lyst til å ta skikkelig farel med alle jeg var glad i før jeg gjorde det. Men så lenge man ikke klarer å se att de som er psykisk syke kan ha det like vondt som de som har med tydelige sykdommer så kommer det aldri til å skje. Jeg vil ikke fortsette å ha det vondt resten av livet mitt for att de rundt meg ikke skal ha det vondt pga att jeg blir borte. Alle blir borte engang. Tiden er inne for meg nå. Jeg føler jeg har prøvd alt, men ingenting hjelper. Jeg har prøvd å gå til psykriater, ta "lykkepiller", drikke, ha kjæreste, ha jobb og alt annet, men ingenting hjelper. Blir aldri kvitt tankene. OG nå har jeg endt opp så langt nede att jeg ikke har jobb mer, misten kontakten med de fleste vennene og bare sitter jeg, Jeg klarer ikke dette mer. Kroppen har også gitt opp. Det værker i alle ledd og jeg klarer nesten ikke bevege meg mer utenom å ha det vondt.

Jeg føler fortsatt att det jeg nå skal gjøre er veldig dårlig gjort mot de som står meg nær. Jeg har skrevet ett brev om att det ikke er deres skyld og att det er mitt ønske. Att jeg er veldig glad i de og att de har gjort det de kunne for att jeg skulle ha det bra, det er jo de som er grunnen til att jeg ikke har gjort dette tidligere.

 

Men jeg spør dere. Er det noe mer som dere synes jeg burde ha med for å gjøre ting lettest mulig for de?

[L4r5]

Rødekors-telefonen for barn og unge: 800 333 21

Mental helses hjelpetelefon: 810 300 30

Kirkens SOS: 815 333 00

 

Ring nå.

Det er ikke et spørsmål. Det er en ordre.

[Skagen]

Som en annen bruker allerede har oppfordret deg, så oppfordrer jeg også til å ta kontakt og få hjelp av profesjonelle. Kontaktinformasjon:

 

Kirkens SOS:

Tlf. 815 33 300 (hele døgnet)

 

Rødekors-telefonen for barn og unge:

Tlf. 800 333 21 (hverdager 14-20)

 

Mental helses hjelpetelefon:

Tlf. 810 300 30 (hele døgnet)

 

Tråden stenges da slikt burde håndteres av profesjonelle, og av presseetiske hensyn. Reaksjoner på moderering gjøres pr. PM/melding eller epost: [email protected]