Hvordan få min bror til å forstå?

[Gjest Trådstarter]

Hei!

 

Vet egentlig ikke hvordan jeg skal formulere dette på best mulig måte, men skal prøve så godt jeg kan. Ble ganske mye tekst, men. Det er bare så vanskelig å få ned alt i korte trekk. Hvis det er noe dere trenger litt bedre forklaring på er det bare å si ifra.

 

 

Min bror er 24 år og jeg er søsteren på 18. Han er diagnostisert med en tvangslidelse, men dette er ingen vanlig tvangslidelse føler jeg. I så fall er det ganske ekstremt og jeg vil dere skal tro meg når jeg sier ekstremt. Finner egentlig ikke ord for hvor forferdelig det er å leve med det. For det er jo ikke bare han som lider av det. Det går utrolig mye utover oss pårørende også.

 

Det hele startet med lette symptomer som vasking av hender ofte, velge riktig glass, gaffel, kniver osv. Han trodde også jeg stakk han i øyet med gaffelen når jeg satt på andre siden av bordet (Vet det høres utrolig ut). Dette går jo egentlig over til hypokondri tror jeg?

Han tror hele tiden at det har skjedd noe med øynene eller i hodet og vil konstant ha en bekreftelse fra oss om at det ikke har skjedd noe. En gang prøvde jeg å notere sånn ca. hvor mange ganger han spør om dagen og det er opp mot 300 ganger om dagen. Han vekket oss også om natta for bekreftelse. Fikk han ikke bekreftelse ble han aggressiv og fikk oss til å gråte dagen lang.

En gang sprakk det for meg og jeg slang en liten glassbolle i gulvet av ren frustrasjon da han var i nærheten og holdt på som verst. Det klikket for han og han trodde han fikk glassbiter i øynene og at det skjedde noe i hodet (han sier så selv). Han truet med å drepe meg fordi jeg gjorde noe sånt og før jeg visste ordet av det var det en stor kjøttkniv rettet mot pannen min. Det var en lang kveld, men det skjedde ikke noe brutalt. Ganske traumatisk egentlig.

 

Og sånn gikk nå dagene i mer eller mindre grad.

 

En sommer fikk vi han til å legge seg inn frivillig på psykiatrisk avdeling og vi så litt lysere på tingene, men der tok vi feil. Det var bare begynnelsen på et mareritt du ikke kan forestille deg før du har opplevd det.

Han fikk medisiner mot diagnosen og skulle bli tvunget til å gjøre diverse ting som gjør han redd. For eksempel å vaske gulvet med grønnsåpe +++. Alle sterke lukter tåler han ikke for han sier det begynner å svi i øynene eller at det har skjedd noe i hodet fordi han ”så rart” som han selv beskriver. Han er livredd for øynene (Vi aner ikke hvorfor akkurat øynene). Psykiateren tok også fra han førerkortet, noe han ble innmari sint for og det gikk jo utover pårørende. Ting går alltid utover oss, uansett hvem som har gjort det.

 

Han var nå hjemme igjen. Ennå mer aggressiv og voldelig enn før. Jeg velger å tro at det var medisinene han fikk av psykiateren som gjorde det.

Han ba meg stadig om å gjøre ting for han som han fint kunne klare selv. Jeg har da nektet å gjøre disse tingene noen ganger og da endte det med at jeg fikk blåveiser. Fikk han det ikke som han ville, så slo han bare ned de som stod i veien. Pappa endte opp en gang med sprukket leppe for å prøve og roe han ned. Mamma har også tatt imot noen slag.

Han holdt også fremdeles på med disse bekreftelsene. Men nå å var det ennå mer intenst enn før.

Mistet vi noe på gulvet som bråket, så klikket det. Slo vi på lyset når han var i rommet, så klikket det. Gjorde vi noe som bråket, så klikket det. Støvsuget vi, så klikket det. Løftet vi armen brått (han tror han får fingre i øyet), så klikket det. Gikk vi over gulvet når han hadde lagt seg (gulvet knirker), så klikket det… Kan nevne i massevis her, men håper dere skjønner greia? Er en haug med ulogiske ting som er helt utrolig. Det er alltid vår feil også, sier han. Til og med når vi mistet noe på gulvet.

Han har også fått tilbake lappen igjen. Medisinene har han sluttet med og deretter avtok denne voldeligheten og temperamentet. Noe som bekrefter min teori om at det var medisinene sin feil.

 

Og sånn går nå dagene. IGJEN.

 

Vi har prøvd å koble inn psykiatrien igjen, men de sier det må være gjensidig og at de ikke gidder å komme hit når broren min ikke er interessert (pga etter det han opplevde av å være innlagt) og de driter i oss virker det som. Ei annen som vi kjenner var innlagt på samme tid som broren min har fortalt oss at det var ting som skjedde der (på psykiatrisk) som ikke skulle skjedd og de var stygge med broren min. Så de psykiatriske sykepleierne er ikke helt ”stuerene” de heller.

 

Dere lurer sikkert på hvorfor jeg ikke har nevnt tvangsinnleggelse ennå? Vi har nok vært inne på temaet med psykologer og psykiatere, men de sier at han vil bare bli sendt til samme plassen som han var igjen siden de definerer han ikke som psykotisk. Da vil han bare komme hjem til oss igjen å holde et helvete hver dag.

 

Så nå sitter jeg her den dag i dag og lurer på hva som skal til for å få min bror til å forstå? For han forstår seriøst ingenting. Bokstavelig talt ingenting. Nada! Ikke om det så stod liv på spill. Noe det for så vidt gjør med tanke på mormoren min som blir ganske dårlig fysisk av det her og hun er ganske sprek til vanlig. Aldri vært noe fysiske problemer med henne før nå. Hun får angstanfall og lignende. Han må forstå at han må gjøre noe for å bli frisk.

Jeg forventer ikke noen supergode svar, men det hadde vært kjekt med noen innspill. Dette går jo utover hele familien. Det går ikke en eneste dag uten at noen rister på hodet, surheter, gråter, sier at de gir opp, ikke orker mer og huffer. Han sliter oss ut både psykisk og fysisk. Han får oss til å gjøre alt for han. Hvis vi ikke gjør det så begynner han å true. Det er som å ta seg av en multihandikappet 5-åring og det er ganske stor jobb tør jeg påstå.

 

Han vil aldri gi seg.. Forstår aldri og er blodig urettferdig mot oss hele tiden.

 

Synes det er sykt at dette er den broren min som var en alle tiders bror før. Flink på skolen, hadde jobb, kjæreste, drev med masse idrett. Nå er alt borte. Hva skjedde? Jeg skjønner det ikke. Var jo som lyn fra klar himmel. Kan nevne at alt det her startet da han var rundt 18, så det har blitt en god del år nå.

 

 

Hva skal vi gjøre?

[Ferendaz]

Hva skal vi gjøre?

 

 

Hei!

 

Dette er et forum for vanlige folk, så dette får du ikke svar på her.

Hvis du spør på et bedre egnet forum som feks klara klok får du sikkert til svar at du skal ta kontakt med psykolog.

 

 

Det er bare dumt av folk å leke Dr. Phil og svare på alle mulige samlivsproblemer som om de hadde 90 års erfaring og utdannelser i hytt og gevær.

[storken]

Hva slags dop har han vært borti? For meg virker det som eneste forklaringen på noe sånt. Har en kamerat som ble helt "koko" etter hovefestivalen - velger å kalle han bjørnar. Vi i gjengen er ikke dophuer, bare for å ha det sagt. Bjørnar ble med på roadtrip til gøteborg knapt ei uke etter hovefestivalen.

 

Jeg hadde ikke sett han på lenge, men merka meg at han var annerledes. Han satt på min bil og var stadig vekk redd for kjøringa mi, selv om det var midt på dovre med ingen biler i mils omkrets. Hvis jeg hadde på musikk roa han seg med en gang, hvis musikken ble dempet eller skrudd av begynte han med en gang å snakke mye om kjøring, hvordan jeg kjørte og hvordan jeg skulle kjøre. Bare røl, alt ihopen.

 

Vi hadde etpar rare opplevelser med bjørnar i gøteborg. Han kunne plutselig stikke av og etter en leteaksjon ville vi finne han tårefull og redd for at vi ville skade han. Han var også overbevist om at om han lo så ble vi sinte på han.

 

Bjørnar fungerer greit nå, men det er først to år etter - virker som det "gikk seg til" kan man si.

 

Broren din hørtes ut som en rar opplevelse må jeg si, vanskelig å forholde seg til noen som oppfører seg sånn. Dere trenger hjelp fra profesjonelle - det er klart.

 

Lykke til, hadde vært greit om du hadde oppdatert oss litt

[Cyrenia]

Når jeg leser dette så tenker jeg at dette må være en forferdelig stor belastning på dere.. Alt dere har vært igjennom...huff.. Jeg forstår at du kan ha et negativt bilde av psykiatrien, og det er synd..

For meg virker det som at det er noe annet enn bare tvangslidelse.. Med en så kraftig personlighetsendring må det være noe annet også tenker jeg... Dere burde jo få hjelp! Hva driver broren din med? fungerer han i jobb/skole e.l.?

Jeg forstår dette er forferdelig vanskelig, får å få behandling må man jo gjøre det på frivillig grunnlag, så sant han ikke er til fare for seg selv eller andre... men det har han jo vært.. Kanskje han rett og slett forstår selv også at noe er forandret og at han blir agressiv litt pga det også...

Rus kan jo være en mulighet, men siden det har vart over så mange år tror jeg ikke det, hvis han ikke har fått en hjerneskade pga av det da...

vanskelig å si.. jeg har lang erfaring i psykiatri.. og jeg håper at dere kan finne en løsning.. Det er tøft, og dere burde også fått hjelp til å snakke om hans problemer og hvordan det har påvirket deg/dere..

 

Lykke til

Endret 24. september 2009 av Cyrenia

[Ekko]

Dete r tris å lese, men som kaktuz skriver er nok dette langt forbi hva noen her kan hjelpe med og jeg vil også tro langt forbi hva dere kan greie å gjøre noe med på egenhånd.

 

Men samtidig kan det være greit for deg å lettet litt på trykket og få fortalt om problemene dine til andre, det kan forumet brukes til i slik sammenheng.

 

Det som skremmer meg litt her er bruken av vold og ikke minst verbale trusler og at det har vært truet med kniv. Selv om dette er et famililemedlem som dere er glad i og helst vil leve sammen med må dere sette deres egen sikkerhet først.

[Luftbor]

Synes å huske det gikk et par programmer som fulgte noen med tvangslidelser på en instutisjon i Danmark. Bare husker ikke hva programmet het eller om det gikk på nrk,tv2 eller tv3.

 

en digresjon dette dog.

[Gjest Trådstarter]

Takk for svar.

 

Men som sagt, så forventer jeg ikke noen supergode svar. Er egentlig fullt klar over at dette er et forum for "vanlige" mennesker. Dette er nok mer en utblåsning fra min side. Har jo tatt opp det her med psykologer og psykiatere ganske mye, men de kan ikke gjøre noen ting. Spesielt når broren min ikke er villig til å ha noe mer med dem å gjøre. Det er ikke gjensidig og det er heller ikke psykotisk nok til å tvangsinnlegge sier dem.

Mamma, pappa og jeg har også gått til sånn samtale sammen med psykiatere og psykologer i forhold til broren min, men de er egentlig like uvisste som dere.

 

Tviler ganske sterkt på at han er borti noe rus. Han er jo blitt fullstendig avholdsmann etter en episode hvor han blacket ut pga for mye drikking da han var rundt 18-19. Forskjellig rus påvirker jo også hodet og synet, og han er jo hele tiden livredd for at det "skjer noe" i hodet eller øynene. Det dette han gnåler om hver dag. Hodet og øynene.

 

Han driver heller ikke med noen ting. Ikke noe jobb eller skole. Han fullførte dog videregående med glans og hadde en bra jobb da han var rundt 20 til 22, men denne klarte han ikke holde på pga disse plagene. Skjedde jo alltid noe på jobben han måtte klage på. En ledning kom bort i øyet.. Ja, du ser vel greia. Han klarer ikke fungere i den vanlige hverdagen. Han sitter bare hjemme her og gnåler om noe hele tiden. Det er aldri fred å få.

Vi har prøvd å få han med på å flytte til sånne leiligheter, vet ikke hva man kaller det, men det er sånne leilighter som psykiatrien har som tilbud. Men det vil han ikke og han vil bare komme til å dra hjem i stedet.

 

Han vil ikke noe og det er jo et fryktelig stort dilemma når psykiatrien mener det må være gjensidig. Det finnes liksom ikke noe mellomting der. Enten må han være frivillig eller enten så må han gjøre noe skikkelig galt for å bli beskrevet som psykotisk.

[ole_marius]

Denne tråden er ikke seriøs.

 

Denne tråden inneholder et meget seriøs tema, og derfor er slike svar ikke aktuelt, med mindre du retter deg til svarene trådstarteren får.

 

Derimot, til trådstarteren....

 

Prøv å kontakt et annet psykiatrisk avdeling et annet sted enn den din bror har vært på, gjerne i en annen kommune. For som du sier selv, er ikke den hverdagen du opplever akseptabelt. Dog som tidligere nevnt kan ikke vi gi noe konkrete svar, bare en utdannet psykolog, eller lignende kan gi deg og din bror hjelp

Endret 24. september 2009 av ole_marius

[karlh1802]

Jeg skjønner at du, trådstarter, har det tøft. Broren din har det sikkert ikke helt greit han heller. Det virker som det eneste fornuftige dere kan gjøre, må være å argumentere for å få broren din tvangsinnlagt. Slik du beskriver at han faktisk utøver vold mot dere er forsåvidt et godt nok argument til å få ham tvanginnlagt, ettersom han utgjør en alvorlig fare for andres helse og evt. liv. Dessuten vil jeg tro at vesentlig bedring vil bli forspilt om dere ikke prøver ut tvang. Under kan du lese om hva som skal til for å få tvangsinnlagt noen.

 

"3. Pasienten har en alvorlig sinnslidelse og etablering av tvungent psykisk helsevern er nødvendig for å hindre at vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten

a. får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller

b. utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse." (kilde: http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-062.html#3-3)

 

Selv om dere klarer å få ham inn på tvang må han få riktig behandling. Jeg vil absolutt anbefale antipsykotisk virkende legemidler, siden de kan brukes til mye mer enn å behandle psykoser. Prøv å finne et prepatrat uten for mye bivirkninger. Han vil sannsynligvis få sin tilstand vesentlig forverret med antipsykotika den første tida, før ting blir gradivis bedre. Derfor må han ha tett oppfølging, og være under konstant observasjon, samtidig som han ikke må få unødvendig mye sanseinntrykk. En belteseng kan være nødvendig, men må være absolutt siste utvei og bare brukes hvis han blir for dårlig. Når tilstanden har fått utvikle seg så langt, vil jeg dessverre tro at det tar tid å få til bedring. Men i og med at han sannsynligvis ikke er psykotisk kan ting gå litt fortere. Men jeg vil absolutt oppfordre dere til å handle raskt, og stå sammen. Jeg håper for guds skyld, dere klarer å løse situasjonen på en best mulig måte.

[Simen1]

Ett innlegg er fjernet pga spam. Evt. reaksjoner på innlegget eller modereringen tas på PM til meg, ikke her i tråden.

[Gjest Trådstarter]

Men broren min faller egentlig mellom to stoler. Han er for frisk til å tvangsinnlegges, men samtidig for dårlig til å være her hjemme. Psykiatere mener jo han er i stand til å gjøre rede for seg for seg selv?! Så derfor tvangsinnlegger de han ikke. Da lurer jeg egentlig litt på hva som som skal til for å tvangsinnlegges? Må han rett og slett drepe en person?

 

Vet ikke om dere har fått med dere det som har skjedd i Vestoppland? Denne personen ville legges inn frivillig, men de nektet han det. Timer etterpå drepte han kona og to barn mistet en mor. En rettspsykiater sa mer eller mindre at reglene for tvangsinnlegging har blitt fryktelig mye innskrenket og du må nesten ha drept en person for å bli lagt inn med tvang.

 

Men vi har vel egentlig ikke noe valg lenger. Har hørt at tvangsinnlegging kan være ganske tøft og at det ikke er et pent syn. Vi "mister" han på en måte for alltid også. Han har nevnt før at hvis vi legger han inn med tvang, så er ikke vi familien hans mer og han kommer til å drepe oss. Vi kommer jo til å leve i konstant frykt.

[Cyrenia]

Jeg synes det er helt sykt, at ingen kan ta tak i dette og hjelpe dere.. Det er jo en uholdbar situasjon.. Jeg synes du er ganske tøff og modig, og du står i det hver eneste dag! Jeg vet ikke om jeg har noen gode råd heller, virker jo som du har snakket med psykiatrere ++ allerede for å forsøke å få hjelp, til ingen nytte.. Går det ann å snakke med fylkeslegen? Hvis dere lever i konstant frykt bør jo noen få gjort noe!!! Jeg blir bare helt sjokkert jeg, vet ikke hva jeg skal si... Får dere noe tilbud om veiledning/samtale/oppfølging i det hele tatt??

[Budeia]

Han vil ikke ta noen medisiner til daglig? Det er to ting som kan hjelpe, gunstig medisinering og forbønn. Skal be litt for ham/dere nå... Han kommer ikke plutselig til å begynne og forstå uten videre.

Slik han er nå burde han vært konstant innlagt på vernet avdeling.

[arnizzz]

Disclaimer: Elsker å prate om ting jeg ikke har peilingpå

 

Først av alt vil jeg si at psykiatri er _svada_ og de kan ikke gjøre stort annet enn å dope han ned slik at han blir roligere (og smellfeit forøvrig). Om det var psykiatri eller psykologi studentene som var utdannet som leger husker jeg ikke. Uansett så er det svada begge deler, men en av de har lov til å dope ned pasientene sine.

 

Basert på min synsing vil jo nok anta at dop har vært inne i bildet her som har ført til en feilkobling oppe i toppen. Ergo en kjemisk endring som dessverre må handles med mer dop. Og siden forskningen er så dårlig (da dette er et svært vanskelig vitenskap) på dette området ser framtidsutsiktene dårlige ut.

 

En tanke som muligens blir helt feil:

Siden han tydeligvis er frisk nok til å "gjøre rede for seg selv" så kan vel politianmeldelse være et alternativ for voldgjerningene han har begått? Jeg skjønner dette ikke høres helt bra ut, men et resultat av en sånn sak vil vel kanskje bli at han blir dømt til behandling, eller at han går med på å flytte til en sånn kommunal bolig som du prater om. Det blir noen tøffe avgjørelser dere må ta, men dere må tenke på dere selv. Man er ikke til hjelp for sin bror om man er fysisk og psykisk nedbrutt.

[Gjest Trådstarter]

Får dere noe tilbud om veiledning/samtale/oppfølging i det hele tatt??

Ja, men siden det ikke er gjensidig fra broren min sin side, så gidder ikke psykiatrien å engasjere seg. Han bærer fryktelig mye nag til dem.

 

 

Han vil ikke ta noen medisiner til daglig?

Nei, etter den dårlige erfaringen han hadde sist gang med medisinering, så vil han ikke ta det. Han ble så voldelig og aggressiv. Det har da avtatt en del etter at han sluttet med de medisinene. En dansk psykiater vi kom litt i kontakt med syntes den sammensetningen av medisiner han fikk var ganske merkelig. Det sier jo litt om den norske psykiatrien?

 

 

Først av alt vil jeg si at psykiatri er _svada_ og de kan ikke gjøre stort annet enn å dope han ned slik at han blir roligere (og smellfeit forøvrig). Om det var psykiatri eller psykologi studentene som var utdannet som leger husker jeg ikke. Uansett så er det svada begge deler, men en av de har lov til å dope ned pasientene sine.

Er kjent med at de doper en ned, men gjør de ikke noe annet om man blir tvangsinnlagt altså? Bare doping?

[ole_marius]

Som Jeg tidligere nevnte... Forhør deg med en annen psykiatriskavdeling i eks; en annen kommune, blanke ark og nye muligheter som kanskje vil hjelpe din bror

Endret 24. september 2009 av ole_marius

[Isbilen]

Har ikke greie på dette jeg heller, men føler jeg må si at du ikke må ta det for gitt at dette er doprelatert. Det skjer rett som det er at det rabler litt for folk under den verste puberteten, og at de trenger hjelp for å komme på rett spor igjen. Greia med å få hjelp til noe som helst i norsk psykiatri i dag er at de har så lite ressurser at det i hvert fall ikke nytter å være beskjeden. Kanskje slipper man å lyve, men presenter sannheten så dramatisk som mulig.

[Cyrenia]

om Jeg tidligere nevnte... Forhør deg med en annen psykiatriskavdeling i eks; en annen kommune, blanke ark og nye muligheter som kanskje vil hjelpe din bror

 

Siden han ikke tilhører dems sektor tviler jeg på at det er noen vits...

Jeg ville ha skrevet et brev til fylkeslegen.

Men hva konkluderte de med da han var innlagt? fikk han noen diagnose i det hele tatt?

Psykiatrien har mye de kan forbedre.. Noen ganger kan det være vanskelig å finne medikamenter som hjelper mot den spesifikke lidelsen..Hadde han bare kunne vært innlagt over tid for å finne riktig behandlingsform.. ! Har de sjekket at det ikke er noe skader på hjernen da? rønken?

[Budeia]

Det høres ut som en slags paranoia i forhold til øynene. Han føler stadig at øynene er under angrep. Og siden sanseinntrykkene ikke stemmer overens med virkeligheten, kan han vel kalles psykotisk. Hele hverdagen hans går med til å beskytte øynene mot angrep, på en måte. Dette er jo en dypt tragisk situasjon og et ufritt liv.

[Cyrenia]

Det høres ut som en slags paranoia i forhold til øynene. Han føler stadig at øynene er under angrep. Og siden sanseinntrykkene ikke stemmer overens med virkeligheten, kan han vel kalles psykotisk. Hele hverdagen hans går med til å beskytte øynene mot angrep, på en måte. Dette er jo en dypt tragisk situasjon og et ufritt liv.

 

Enig i denne... Realitetsbrist/vrangforestillinger, i tillegg er det store personlighetsforandringer og helt/delvis mangel på sykdomsinnsikt = psykotisk.

Endret 24. september 2009 av Cyrenia