Ta utlegg i bil

[FrozenFish]

Ekteparet A og B har kjøpt ny bil A er hovedeier og B er deleier. A har tatt opp lån på denne bilen samt at en kausjonist er inne i bildet.

 

B hadde gjeld før ekteskapet som pga. av B's sykdom har vært innom forliksråd og nå namsmann. Namsmann på vegne av kreditor har nå bestemt å ta utlegg i bilen og vil tvangsselge den.

 

Har namsmannen mulighet til å gjøre dette?

[krikkert]

Ekteparet A og B har kjøpt ny bil A er hovedeier og B er deleier. A har tatt opp lån på denne bilen samt at en kausjonist er inne i bildet.

 

B hadde gjeld før ekteskapet som pga. av B's sykdom har vært innom forliksråd og nå namsmann. Namsmann på vegne av kreditor har nå bestemt å ta utlegg i bilen og vil tvangsselge den.

 

Har namsmannen mulighet til å gjøre dette?

 

Namsmannen kan ta utlegg i Bs ideelle andel av bilen, og kan oppløse sameiet "bil" etter reglene i sameigelova. Det spiller ingen rolle om B eier 50%, 70%, eller 20%. Da vil A få valget mellom å kjøpe ut B eller selge bilen på tvangsauksjon (der A får så mye penger som tilsvarer hans ideelle andel i bilen).

[Obiter_dictum]

Ekteparet A og B har kjøpt ny bil A er hovedeier og B er deleier. A har tatt opp lån på denne bilen samt at en kausjonist er inne i bildet.

 

B hadde gjeld før ekteskapet som pga. av B's sykdom har vært innom forliksråd og nå namsmann. Namsmann på vegne av kreditor har nå bestemt å ta utlegg i bilen og vil tvangsselge den.

 

Har namsmannen mulighet til å gjøre dette?

 

Namsmannen kan ta utlegg i Bs ideelle andel av bilen, og kan oppløse sameiet "bil" etter reglene i sameigelova. Det spiller ingen rolle om B eier 50%, 70%, eller 20%. Da vil A få valget mellom å kjøpe ut B eller selge bilen på tvangsauksjon (der A får så mye penger som tilsvarer hans ideelle andel i bilen).

 

Dette er delvis riktig, men mest feil.

 

Det følger av dekningsloven at namsmannen kan ta utlegg i formuesgoder som tilhører skyldneren. Det er med andre ord irelevant hvem som er oppført som eier, da det er det faktiske eierforholdet som skal legges til grunn. Etter alminnelig familielovgivning vil eiendeler som ektefeller anskaffer i fellesskap bli sameie mellom dem, men dersom det kan dokumenteres at det er A som har betalt bilen, er part i avtalen, og som bærer de løpende utgiftene, tilhører bilen ham/henne. Da kan ikke namsmannen ta utlegg. Det er imidlertid debitor som har bevisbryden.

 

Om namsmannen kan ta utlegg i bilen, er det i så fall bare i ideell andel. Pantet/utlegget opprettes på vegne av kreditor. Denne må gå veien om namsmannen, og begjære tvangssalg av pantet. Det er ikke enkelt å selge en ideel halvpart... Kreditor kan imidlertid velge å kjøpe andelen selv, for så å begjære samieiet oppløst. Dette er imidlertid en lang, omstendelig og relativt kostandskrevende prosess, og det er veldig sjelden at kreditorer velger denne løsningen. Som oftes ender de opp med et verdiløst pant, men som likevel kan benyttes som "trussel" ovenfor kunnskapsløse debitorer.

 

Obiter_dictum

[krikkert]

Ekteparet A og B har kjøpt ny bil A er hovedeier og B er deleier. A har tatt opp lån på denne bilen samt at en kausjonist er inne i bildet.

 

B hadde gjeld før ekteskapet som pga. av B's sykdom har vært innom forliksråd og nå namsmann. Namsmann på vegne av kreditor har nå bestemt å ta utlegg i bilen og vil tvangsselge den.

 

Har namsmannen mulighet til å gjøre dette?

 

Namsmannen kan ta utlegg i Bs ideelle andel av bilen, og kan oppløse sameiet "bil" etter reglene i sameigelova. Det spiller ingen rolle om B eier 50%, 70%, eller 20%. Da vil A få valget mellom å kjøpe ut B eller selge bilen på tvangsauksjon (der A får så mye penger som tilsvarer hans ideelle andel i bilen).

 

Dette er delvis riktig, men mest feil.

 

Det følger av dekningsloven at namsmannen kan ta utlegg i formuesgoder som tilhører skyldneren. Det er med andre ord irelevant hvem som er oppført som eier, da det er det faktiske eierforholdet som skal legges til grunn. Etter alminnelig familielovgivning vil eiendeler som ektefeller anskaffer i fellesskap bli sameie mellom dem, men dersom det kan dokumenteres at det er A som har betalt bilen, er part i avtalen, og som bærer de løpende utgiftene, tilhører bilen ham/henne. Da kan ikke namsmannen ta utlegg. Det er imidlertid debitor som har bevisbryden.

 

Etter alminnelig familielovgivning følger det også at det ikke kun er hvem som har betalt bilen, hvem som er part i avtalen, og hvem som bærer de løpende utgifter som er avgjørende. Ikke glem § 31 siste ledd (jeg forutsetter her at bilen har vært til felles bruk, i det det har formodningen for seg).

 

Om namsmannen kan ta utlegg i bilen, er det i så fall bare i ideell andel. Pantet/utlegget opprettes på vegne av kreditor. Denne må gå veien om namsmannen, og begjære tvangssalg av pantet. Det er ikke enkelt å selge en ideel halvpart... Kreditor kan imidlertid velge å kjøpe andelen selv, for så å begjære samieiet oppløst. Dette er imidlertid en lang, omstendelig og relativt kostandskrevende prosess, og det er veldig sjelden at kreditorer velger denne løsningen. Som oftes ender de opp med et verdiløst pant, men som likevel kan benyttes som "trussel" ovenfor kunnskapsløse debitorer.

 

Vel, hvis B ikke har andre midler, og gjelda skal dekkes, så må den jo dekkes i det B faktisk har.

[Obiter_dictum]

Ja, gjelden kan dekkes ved realisering av pantet, men det er svært sjelden at det skjer. Jeg har flere klienter som befinner seg i denne situasjonen, og jeg har aldri opplevd salg av ideel halvpart av bil. Situasjonen er imidlertid noe annerledes om det gjelder bolig, men selv da er det sjelden.

 

Jeg oppfattet imidlertid problemstillingen slik at det faktisk var A som eide bilen, og da kan ikke namsmannen ta utlegg i bilen i det hele tatt. Faktum taler for dette da A har tatt opp lån ved hjelp av kausjonist. OM bilen er i sameie, kan det kun etableres pant i ideell halvpart. Det er heller ikke namsmannen som begjærer tvangssalg eller oppløsning av sameie, det er det kreditor som gjør.

 

Mitt innlegg var egentlig ikke ment som kritikk av ditt, kun ment å oppklare faktisk feilinformasjon om saksgangen og hvem som er de egentlige parter i saken. Namsmannen er utelukkende en objektiv part, som skal sørge for at prosessen gjennomføres i henhold til gjeldene rettsregler.

 

Obiter_dictum

[KVTL]

Interessant å lese, at man ikke pleier å oppløse den ideelle halvparten. Men hva gjør man i stedet da? Hvis ikke debitor har så mange verdier å ta utelgg i. Er det rett på tvangstrekk i lønn/ sosiale ytelser da eller?

 

For de har jo utvilsomt en rett til å tvangsoppløse sameiet.

[krikkert]

Tja, tvangsutlegg i lønn, sosiale ytelser, offentlig innsamlede midler, gaver... Så lenge debitor har igjen nok til å dekke underhold for seg og sine kan man i prinsippet ta resten.

[KVTL]

Jeg er klar over at det er fullt mulig. Men det burde være billigere for debitor om man foretok seg tvangssalg istedetfor tvangstrekk i lønn.

 

Går det så langt at dette blir spørsmål, så har jo gjelden økt ganske mye allerede. Norge er ikke akkurat en av de billigste landene når det gjelder inndriving av krav.

[Obiter_dictum]

Det man ofte gjør, er rett og slett å sitte på pantet og ikke få dekning for kravet

 

Utlegg i ideell halvpart gir ikke rett til oppløsning. Kreditor har kun oppnådd sikkerhet for kravet i form av pant i halve verdien, ikke oppnådd noe sameierett. Det er hvem som er registrert som hjemmelshaver, enten reellt (eller presumptivt ved ekteskap) som avgjør hvem som er sameiere, og det er kun sameiere som kan begjære et sameie oppløst.

 

For å få oppløst sameiet må således kreditor først begjære tvangssalg, så kjøpe den ideelle andelen gjennom tvangssalget, og deretter fremme en begjæring om oppløsning. Hele denne prosessen medfører relativt høye utlegg for kredior i form av rettsgebyrer, samt at det tar veldig lang tid.

 

At omkostningene kan veltes over på skyldner er en mager trøst, dersom det eksempelvis viser seg at tvangssalget ikke medfører noe særlig dekning. I tillegg må man ta i betraktning at hele prosessen er juridisk komplisert, og at mange inkassoselskaper derfor må engasjere advokat for å gjennomføre prosessen ( I Norge er det vel bare Lindorff og Oslo Kemnerkontor, som har en egen juridisk avdeling), noe som vil virke svært fordyrende på prosessen.

 

Når jeg jobbet hos Skattefogden i Østfold (nå Skatt Øst), betraktet vi slike pant som bortimot verdiløse. Det eneste de egentlig var egnet til, var å skremme debitor til å betale (noe som virket overraskende ofte...).

 

Obiter_dictum

[Radial]

Mange debitorer velger å betale under trussel om tvangssalg, slik Obiter-dictum er inne på. Det er nok ofte derfor kreditor faktisk tar seg bryet med å begjære utlegg. De færreste debitorer er klar over hvor omstendelig og lite spiselig den videre prosessen egentlig er for kreditor.

Endret 7. april 2009 av Radial

[FrozenFish]

Mye interessant lesning her! Takk alle for utfyllende svar!

 

Jeg vet det finnes en dom fra Sandnes i spørsmålet om pant i ideell andel. Saken kan minne om denne, men det var en eiendom det var snakk om der.

 

I den saken var A eier av et hus som var kjøpt mens hun var samboer (eller gift?) med B. Alle papirer sto i A's navn, alt av avdrag betalt fra A's konto..... ingenting som kunne forbinde B med boligen annet enn at han bodde der. Lang historie kort: HR tillot ikke banken ta pant i boligen.

 

I mitt tilfelle har jeg nå fått det klart fra Namsmannen at det er kun for å prøve å sikre de pengene B skylder. Kreditor som har tatt utlegg kan ikke komme å "ta" bilen eller andre verdier, annet enn ved salg.

 

Obiter_dictum sier:

Jeg oppfattet imidlertid problemstillingen slik at det faktisk var A som eide bilen, og da kan ikke namsmannen ta utlegg i bilen i det hele tatt. Faktum taler for dette da A har tatt opp lån ved hjelp av kausjonist. OM bilen er i sameie, kan det kun etableres pant i ideell halvpart. Det er heller ikke namsmannen som begjærer tvangssalg eller oppløsning av sameie, det er det kreditor som gjør.

 

Lånet står på A. Siden bilen ble kjøpt for 8 mnd. siden har A betalt ca 100k i avdrag på bilen mens B har betalt ca. 10k i avdrag, som kommer fra B's konto. B betaler da for resten av husholdningen. B ble satt som medeier av bilen i vanvare, nettopp for å unngå en slik situasjon som dette. B navn figurerer altså i vognkort som medeier av bilen.

Kreditor må begjære oppløsning av sameiet, men det må vel gå igjennom namsmannen, vel?

[anol]

Ja, gjelden kan dekkes ved realisering av pantet, men det er svært sjelden at det skjer. Jeg har flere klienter som befinner seg i denne situasjonen, og jeg har aldri opplevd salg av ideel halvpart av bil. Situasjonen er imidlertid noe annerledes om det gjelder bolig, men selv da er det sjelden.

 

Jeg oppfattet imidlertid problemstillingen slik at det faktisk var A som eide bilen, og da kan ikke namsmannen ta utlegg i bilen i det hele tatt. Faktum taler for dette da A har tatt opp lån ved hjelp av kausjonist. OM bilen er i sameie, kan det kun etableres pant i ideell halvpart. Det er heller ikke namsmannen som begjærer tvangssalg eller oppløsning av sameie, det er det kreditor som gjør.

 

Mitt innlegg var egentlig ikke ment som kritikk av ditt, kun ment å oppklare faktisk feilinformasjon om saksgangen og hvem som er de egentlige parter i saken. Namsmannen er utelukkende en objektiv part, som skal sørge for at prosessen gjennomføres i henhold til gjeldene rettsregler.

 

Obiter_dictum

 

jeg er i en lignende situasjon, men bare med bolig. ser du skriver at det er litt annerledes når det gjelder bolig. hvordan da? jeg har kjøpt en tomannsbolig sammens med min samboer, men pga misholdig studielån kommer SI nå med utlegg i ideel eiendom.denne gjelden er noen år siden jeg fikk og da bodde vi ikke sammens. selv om jeg har foeslått avdrag evetuelt lønnstrekk blir det avslått av namsmann som sier der ikke er romfor lønnstrekk???

 

håpe du kan svare meg