Gå til innhold
Presidentvalget i USA 2024 ×

Olympus, første fornuftige dSLR/kamera produsent


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Det er fornuftig, men også lett å si når du har nådd grensen for hvor langt du kan presse sensortypen din.

 

Så, når synes Canon de har nok oppløsning på G-kameraene sine? De har nok en del igjen å gå på før de når grensen for sensortypen sin?

Lenke til kommentar
Det er fornuftig, men også lett å si når du har nådd grensen for hvor langt du kan presse sensortypen din.

 

Hvis du trur dette er tilfelle, da vet du lite.

 

De kan presse 4/3 sensoren mye lenger enn 12Mp, men satser på ISO, dynamisk omfang og farger, la oss si "generell bildekvalitet".

 

Canon har 14,6Mp på sin G10 og det er en 1/1.7" sensor

Sjekk forskjellen på Olympus 4/3 og 1/1.7" sensor.

Oly 4/3 er nest nederst til høyre, 1/1.7" er nederst til venstre.

 

 

Edit: Hvis produsentene av kameraer med APS-C og FF sensorer øker antall Mp slik at pixeltettheten blir lang høyere enn Oly's 4/3, da regner jeg med at Oly med deres gode objektiver blir det beste dSLR systemet å kjøpe om 2-3 år.

Endret av NorthPentax
Lenke til kommentar
Det er fornuftig, men også lett å si når du har nådd grensen for hvor langt du kan presse sensortypen din.

 

Så, når synes Canon de har nok oppløsning på G-kameraene sine? De har nok en del igjen å gå på før de når grensen for sensortypen sin?

 

Jeg mener ikke den fysiske grensen, jeg mener grensen for akseptable kompromisser på bildekvalitet med dagens teknologi. Både Canon og brukerne forventer mindre fra kompakter enn speilrefleks.

 

Det er fornuftig, men også lett å si når du har nådd grensen for hvor langt du kan presse sensortypen din.

 

Hvis du trur dette er tilfelle, da vet du lite.

 

De kan presse 4/3 sensoren mye lenger enn 12Mp, men satser på ISO, dynamisk omfang og farger, la oss si "generell bildekvalitet".

 

Og det synes jeg er flott, for da slipper jeg kanskje å bytte system den dagen jeg har lyst og råd til bedre bildekvalitet.

Lenke til kommentar
...

 

OK. Trudde du mente at 4/3's sensorstørrelse ikke klarte mer enn 12Mp.

 

Man skulle hatt en undersøkelse om hvor mange amatør/hobbyfotografer som

printer ut størrelser over A3+ og hvor ofte de gjør det.

 

Jeg klarer meg med fint med 3,6Mp (Foveon) :yes:

 

 

Hvor store utskrifter kan man ta med 12Mp?

Her tester de Nikon D700 mot Nikon F5.

Endret av NorthPentax
Lenke til kommentar

Jeg må si at Nikon og Canon sin strategi her er veldig fornuftig. D3/1D for høy ISO og høy hastighet, og D3x/1Ds for oppløsning. Så kan kunden selv velge. Kompakt og superzoom vil alltid bli levert med spesifikasjoner markedet etterspør, uansett hvor lite smart det er... fokus er salg :)

Lenke til kommentar
Kompakt og superzoom vil alltid bli levert med spesifikasjoner markedet etterspør, uansett hvor lite smart det er... fokus er salg :)
Etterspør virkelig markedet flest megapiksler? Eller tror bare produsentene det? Da jeg jobbet i fotobutikk var det ikke vanskelig å selge et kamera med færre megapiksler, med argumentasjonen at alle har nok og de fleste altfor mange. Da var enda "rekorden" 12MP, nå har de både 14 og 15.

 

Min erfaring er i hvert fall at markedet ikke etterspør megapiksler lenger, men bildekvalitet. Og produsentene ville fått langt bedre bildekvalitet med færre megapiksler, særlig på kompaktene...

Lenke til kommentar

Markedet etterspør det som tilbys. På kameraer har produsentene valgt å markedsføre oppløsning, både fordi oppløsningen i begynnelsen var så lav at den var en begrensning, men også fordi dette er en verdi de kan øke sakte men sikkert, og således drive salget videre. Dette går igjen overalt. "Du kan ikke kjøpe den vaskemaskinen", sier mannen på elkjøp. "Den har bare 1400 o/min på sentrifugen. Det er lite. Det er for eksempel mye mindre enn... 1600, som denne har. Den TVen sier du? Hah, bare 30000:1 dynamisk kontrast, denne her har 50000:1".

 

Man ønsker å selge varer basert på enkelt kvantifiserbare egenskaper. Folk med greie på økonomi og markedsføring hevder gjerne at utviklingen er kunde/markedsstyrt, og de ønsker å bygge bedriftene etter det. Det er så mye lettere enn å drive innovasjon i et produktområde man ikke vet noe som helst om. Commoditization som det gjerne kalles: reduser en varetype til den kan beskrives fullt og helt med én parameter, for eksempel vekt. Da er det lett å være sjef, for da kan man konsentrere seg om utgiftene, siden inntektene bare er en funksjon av hvor lavt man klarer å få utgiftene. Kostnader er trygt, enkelt og forståelig. Mye lettere enn å forstå hvorvidt en ny bil eller en ny drill kommer til å selge godt. "15 megapixler, to mer enn våre konkurrenter. Hvor billig kan vi produsere dette?". Drømmesituasjonen for en sjef som gjerne kom fra en bank eller en dagligvarekjede da han fikk jobben hos kameraprodusenten.

 

"Grunnen til at jeg hater Hollywood", sa Alan Moore her om dagen, "er at til syvende og sist blir enhver avgjørelse tatt av en bokfører". Omtrent.

 

Så, vi må nok for evig og alltid leve med at særlig markedsledere ønsker å sette tall på produktene sine, og sortere dem og selge dem etter det. Likevel er det noen som bryter dette mønsteret. Jeg vil berømme Panasonics kameraavdeling, som de senere år har vist en vilje til å motarbeide trendene og prøve seg frem. Kameraer som LC1, L1, TZ1, G1 og LX1/2/3, som skjærer i en helt annen retning enn den generelle utviklingen. De har faktisk sluppet gjennom andre forretningsmodeller enn "produser det samme som Canon, ihvertfall noe med samme tall på forsiden, og selg det 20% billigere". Denne viljen og holdningen kan man se fruktene av om man leser gruppetestene av kompaktkameraer som DPReview gjorde før jul. En annen måte å måle det på er når man gjør noe som Canon kopierer, i dette tilfellet deres TZ-etterligning SX200.

 

Så, markedet konsentrerer seg om tallet de markedsledende produsentene velger å fremheve i år. 95% av kjøperne i tekniske forbrukermarkeder har ikke greie på det de kjøper, og setter seg i beste fall litt inn i det etter at de har kjøpt. Neste år konsentrerer de seg kanskje om fargedybde, og skriver 12, 14 og 16 bit på kompaktkameraene.

 

Så kan gutta på elkjøp si "men dette har jo 14 bit da, det er helt klart et bedre kamera".

Endret av Cax
Lenke til kommentar

Kunder som vet hva de vil ha vil aldri bli lurt av disse marketing begrepene, mens den som ikke vet hva tallene betyr så vil alltid 14 Mpixels høres kulere ut enn 10 MPixels (uten noe grunnlag for å vite at dette går utover andre faktorer). Greit å trykke 14bit på et kamera, men det er vel egentlig bare Nikon D3x som faktisk leverer virkelig 14bit farger. D3 ligger i overkant av 13bit i virkeligheten, samt D300 ligger vel litt over 12bit - at filen lagres i 14 bit betyr ekstremt lite så lenge informasjonen i fila kun inneholder 12bit.

 

Tror muligens en del av denne utviklingen går i at trenden med fokus på MegaPixels startet for mange år siden, og flertallet av produsentene følger de andre. Olympus er modige her, Nikon var også modige når de lanserte D3 med "bare" 12 MegaPixels og fokuserte på andre egenskaper som høy ISO og dynamisk omfang. Selvsagt kunne ikke marketing avdelingen la Canon ha MegaPixel-markedet for DSLR aleine, og derfor rullet D3x ut. Men at man som kunde kan velge hva man ønsker er uten tvil er bra ting. Så lenge man har valgmuligheten må man gjerne komme med fullformat sensor på 40 Megapixels for min del - men helt klart at obskure oppløsning på sensor medfører ulemper som at man må bruke stativ og/eller lyskastere for å få utnyttet dem

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...