Finanskrisen - Hva står bak denne såkalte økonomiske katastrofen?

[femftifem]

Det har vært veldig mye omtalt i media om denne såkalte katstrofen. Men jeg har aldri fått vite hva som egentlig står bak finanskrisen, eller altså hva som er grunnen. Det jeg også lurer på er hvilke konsekvenser dette gir framtiden hvis ikke maktene gjør noe med det.

 

Noen kloke hoder der ute som kan gi meg et godt svar på dette?

[Kenny Bones]

Jeg tror jeg fikk med meg hvordan dette skjedde. Skyt meg hvis jeg tar feil!

 

Veldig kort sagt, før i tiden, i USA, var det noe som het kredittverdi. Man måtte ha en viss kredittverdi for å kunne låne såså mye penger. Men enkelte smarte banker fant ut at dersom de tilbyr folk lån uten garanti så ville de tjene på det i lengden.

 

Dette fungerte fint til å begynne med, større pengebruk blant folk, mindre rente og en lånefest uten like. Med andre ord, en vaskehjelp kunne ta seg opp millionlån og kjøpe seg hus og bil og altmulig. Noe som igjen førte pengene videre til neste ledd osvosv. Dette skapte over årene en skarp ubalanse i systemet fordi det var mer penger i flyt enn det som faktisk fantes av fast verdi. Ettersom folk egentlig ikke hadde penger til å betale tilbake alle pengene.

 

Da sier det seg selv at dette må gå utover étt eller flere ledd i den globale prosessen. Det som skjedde var at det var enkelte banker som fikk smellen, som igjen førte til konkurs. Som igjen hadde ringvirkninger på andre banker og bedrifter og ikke minst, børsen. Og dermed ble alt av import og eksport direkte påvirket, noe som igjen førte problemet videre til resten av verden. Da var krisen et globalt faktum.

Endret 9. februar 2009 av Kenny Bones

[LudvigVIII]

Har ikke alle årstall osv inne, men dette er en generell inføring.

 

Den Amerikanske stat har alltid sett på det å eie egen bolig som et samfunnsmessig gode, derfor ble det fjærnet en del reguleringer ang. hvem man kunne og ikke kunne gi lån til. Såkalte subprime morgages ble dermed tillatt, og en del skattefradrag ble gitt til folk som hadde huslån. Freddie Mac og Fannie May bankene ble også fritatt for noe statlig kontroll som de hadde vært under siden... husker ikke.

 

Anyways bankene fant ut at de kunne tjene penger på å gi ut lån til fattige personer i stabil jobb, såkalte working poor. Dette ble sett på som gode innvesteringer som nærmest garanterte avkastning. I noen tilfeller ble det gitt såkalte predatory loans, dvs. bankkonsulenter banket på døra til folk som ikke var i stand til å forstå hva de snakket om eks. meksikanske immigrante med dårlige engelskkunnskaper eller eldre mennesker.

 

Etter hvert bestemte bankene seg for å selge disse lånene videre, litt som torpedovirksomhet, til andre banker og firmaer som såkalte securities. Bankene fikk på denne måten kapital til å gi ut stadig flere lån. Til slutt mistet man rett og slett oversikt over hvem som eide hva.

 

Når det da viste seg at mange ikke kunne betale disse lånene (av diverse grunner fra outsourcing til sykdom), ble det en del kaos, for å si det mildt. Folk mistet jobbene sine og plutselig greide enda færre å betjene lånene sine... og vi er inne i en ond spiral.

 

Pga. dette prøver statene å pøse penger inn i banker (etter å ha gitt reguleringer) og offentlige prosjekter for å få i gang lån til seriøse bedrifter og skape midlertidige arbeidsplasser. Teorien er at dette skal få oss ut av kneika. Dette ble også gjort under krakket i 29 (?). Ingen vet om dette kommer til å fungere eller om det var ww2 (pga. død og arbeidsplasser) som fikk oss ut av det første gangen.

 

Håper det ikke ble for komplisert

 

Mvh. Fing3rs

[JuGeun]

Innenlands faktorer i USA er relevant, og noen av de har blitt påpekt av andre i tråden. Spesielt rollen til Alan Greenspan (en liberteriansk galematias), som holdt styringsrenten på et historisk lavt nivå og mente markedet simpelthen ville korrigere seg selv, at mindre reguleringer er bra regulering samt at boligprisveksten ikke var noe å være redd for (han har nå innrømmet at han tok feil), er viktig, om man skal peke på én person.

 

Men røttene til krisen ligger litt dypere, nærmere bestemt i det internasjonale pengesystemet, som har før til gigantiske ubalanser i systemet, og liten villighet hos de med størst over- og underskudd (bl.a. Kina og USA) i sin driftsbalanse ('current account') til å tilpasse seg ('adjust'), altså korrigere disse over- og underskuddene. Med andre ord, økt innenlands konsum i Kina (appresiering av renminbi kan også være viktig) og tilsvarende korrigering for amerikanske vedkommende, redusere US current account deficit ved å disiplinere forbrukere og redusere konsum/øke sparing.

 

Samtidig understreker krisen det problametiske ved hvordan det globale monetære systemet fungerer, bl.a ved at US dollar fungerer som de facto internasjonal reservevaluta, samt dilemmaet både kreditorer og debitorer står overfor gjennom sin gjensidige avhengighet. Større internasjonal makroøkonomisk samarbeid synes nødvendig.

 

Bakgrunnsstoff:

Kort og enkel forklaring på de eksterne balanseproblemene

http://blogs.reuters.com/great-debate/2009...riffin-dilemma/

 

En rekke forelesninger temaet, inklusive av George Soros og Ben Bernanke (se titler, ikke alle videoene omhandler finanskrisen)

http://www.lse.ac.uk/collections/LSEPublic...ve_previous.htm

 

Papers på finanskrisen

http://www.cigionline.org/community.igloo?...p;r0_output=xml

 

Monitor på artikler om finanskrisen

http://www.rgemonitor.com/707

Endret 9. februar 2009 av Cybbe

[kybstud]

Stor innsikt hos de over her.

 

Ellers har det lenge vært boligkrise i USA hvor så mange måtte tvangsauksjonere bort huset at prisene falt drastisk. Dette har sitt utspring i at hvem som helst kunne få lån de ikke var i stand til å håndtere. Bankene fikk ikke tilbake pengene sine slik at de heller ikke kunne låne ut til de som kunne kjøpt de billige husene, og så gikk det i en ond sirkel.

 

 

Videre har krisen nå forverret seg pga at bankene har hatt for små verdier, slik at de ikke har turt å låne ut og pengeflyten bankene har stoppet pga liten tillit til systemet. Derfor har verdens nasjonalbanker spydd penger inn i bankene for å få opp pengeflyten, først bankene imellom, deretter ut til folket.

 

Jeg mener faktisk at om èn bank nå hadde begynt å låne ut penger over en lav sko ville nesten hele krisen vært løst. Bortsett fra holdningsproblemet som har oppstått pga krisen hvor folk ikke tørr å bruke penger.

[femftifem]

Så USA står bak den omfattende finanskrisen?

[Nyx]

Innenlands faktorer i USA er relevant, og noen av de har blitt påpekt av andre i tråden. Spesielt rollen til Alan Greenspan (en liberteriansk galematias), som holdt styringsrenten på et historisk lavt nivå og mente markedet simpelthen ville korrigere seg selv, at mindre reguleringer er bra regulering samt at boligprisveksten ikke var noe å være redd for (han har nå innrømmet at han tok feil), er viktig, om man skal peke på én person.

 

Det blir å snu virkeligheten fullstendig på hodet å kalle den sosialdemokratiske penge- og kredittpolitikk som har vært ført i USA for liberteriansk galematias. Det som har skjedd i amerikansk økonomi gjennom de siste hundre år, er en eneste lang marsj bort fra økonomisk liberalisme. At Alan Greenspan var "libertærianer" i sin ungdom det bruker man for alt hva det er verdt, det blir selvsagt brukt av politikerne, for å skape et inntrykk av at det er noe annet enn de selv og den blandingsøkonomien de har stått for, som er årsaken til krisen.

 

Årsaken til krisen i USA er ikke så vanskelig å forstå.

 

Hovedårsaken er at politikere er kortsiktige og ønsker å bli populære nå, innenfor en tidshorisont på maksimalt fire år. Politikerne har det økonomene kaller "høy tidspreferanse".

 

Det fører for det første til at politikerne ikke klarer å la være å øke de offentlige utgiftene, bla. til populære tiltak som billige lån til folk som ikke har kredittverdighet, inntekter, oppsparte midler, som hjelper politikerne å vinne valg.

 

Og når avviket mellom økonomiske forpliktelser og statlige inntekter, budsjettunderskuddene så stadig vokser, kan politikerne fire måter å løse det problemet.

 

1. Redusere offentlige utgifter og forpliktelser i forhold til inntektene - noe de ikke gjør fordi det er upopulært, ikke minst blandt organiserte særinteresser

2. Øke inntektene ved å øke skattene - noe folket i alminnelighet misliker.

3. Trykke opp penger -dvs. ved å inflatere pengemengden og derved redusere pengenes verdi, noe som er en skjult beskatning som slår sosialt skjevt ut, samtidig som det skaper bobler i finansmarkedet, boligmarkedet, og generelt overinvesteringer og feilinvesteringer, lavere sparerate og en lang rekke andre negative effekter for økonomien.

4. Leve på lånte midler - enten ved å låne penger av eget lands innbyggere, eller ved å ta opp lån i utlandet. Men når man har lånt så mye, og kredittverdigheten begynner å nå grensen for hva andre land er villige til å låne dem, så er tilslutt dette ikke lenger noe alternativ.

 

For det andre er det en stadig fristelse for dem å skape kunstige oppgangstider, og særlig å unngå nødvendige nedgangstider, etter en tid med ekspansiv penge- og kredittpolitikk (les: lav rente gjennom inflasjon) - for å kunne bli gjenvalgt. Og disse to tingene fører da til sammen til at politikerne dekker inn sine budsjettunderskudd ved dekket det inn ved å la seddelpressene gå, og skape inflasjon. Så gjelder det for dem å tilsløre inflasjonstallene for befolkning. Og når prisene stiger pga av folks penger blir stadig mindre verdt som følge av den voksende pengemengden, så har den politiske klassen lett match, fordi da kan de skylde på næringslivet og dumme folk som låner mer enn de kan betjene. Fordi inflasjon det er ikke noe folk ser. Det folk ser er virkningen av inflasjon, nemlig prisstigning. Og folk flest skjønner ikke at dette skyldes inflasjon. Ja, folk flest vet ikke hva inflasjon er, og de som tror de vet det, de vet det aller minst. Det er en vanlig myte, også blandt oppegående folk at inflasjon = prisstigning. Men inflasjon skyldes normalt økning i pengemengden. Og prisstigning, det er en virkning av inflasjon. Så de tallene man bruker på å måle inflasjon, det er da den såkalte konsumprisindeksen (KPI). Problemet med den er at den ikke måler de faktorer som først påvirkes av en økning i pengemengden, der boblene oppstår. Så dermed er KPI en helt systematisk feilinformasjon om hvilken inflasjon man i virkeligheten har.

Endret 28. oktober 2009 av Nyx

[aluxez]

Så USA står bak den omfattende finanskrisen?

Det hele kommer av at amerikanske banker har gitt mer og mer risikable lån. Da boligprisene sank kunne ikke folk betale lånet, og bankene gikk konkurs.

[kybstud]

Så USA står bak den omfattende finanskrisen?

Ja, hvis vi skal gjøre det enkelt.

[aluxez]

Så USA står bak den omfattende finanskrisen?

Ja, hvis vi skal gjøre det enkelt.

USA står bak krisen i USA. De landene som sliter utenfor USA sliter frdi de selv har gjort seg for avhengig av amerikansk samarbeid. Det blir litt for enkelt å bare gi USA skylden.

[Nyx]

Så USA står bak den omfattende finanskrisen?

Ja, hvis vi skal gjøre det enkelt.

USA står bak krisen i USA. De landene som sliter utenfor USA sliter frdi de selv har gjort seg for avhengig av amerikansk samarbeid. Det blir litt for enkelt å bare gi USA skylden.

 

Island er verre ute å gjøre enn USA. Og det er ikke bare USA som har kjørt en ekspansiv penge- og kredittpolitikk. Den totale pengemengden i verden har blitt doblet bare i det tiåret vi nå befinner oss i. Også i Norge.

 

Og grunnen til at Norge klarer seg så godt er at vi har kunnet finansiere budsjettunderskudd uten å ta opp store lån i utlandet. Vi har kunnet finansiere den med oljepenger. I USA derimot har staten lånt så mye penger i utlandet, for å kunne finansiere budsjettunderskudd, at det eneste som gjenstår er seddelpressa. Eller rettere sagt, det et det de har gjort, i stedet for som filmen I.O.U.S.A. viser, å dekke inn sine forpliktelser med upopulære tiltak som å desimere de offentlige utgiftene eller doble beskatningen.

 

Årsaken til krisa er at politikerne - og ikke bare i USA - budsjetterer med store underskudd, at de dekker inn underskuddet ved ekspansiv penge- og kredittpolitikk, som er har en lang rekke skadevirkninger men ingen gunstige virkninger for verken økonomi eller for almenne samfunnsmessige interesser, som det framgår av den forelesningen jeg viste til i innlegget over, en forelesning av økonomen Krassimir Petrov som forklarer 21 skadevirkninger av inflasjon.

Endret 28. oktober 2009 av Nyx

[JuGeun]

Det blir å snu virkeligheten fullstendig på hodet å kalle den sosialdemokratiske penge- og kredittpolitikk som har vært ført i USA for liberteriansk galematias. Det som har skjedd i amerikansk økonomi gjennom de siste hundre år, er en eneste lang marsj bort fra økonomisk liberalisme. At Alan Greenspan var "libertærianer" i sin ungdom det bruker man for alt hva det er verdt, det blir selvsagt brukt av politikerne, for å skape et inntrykk av at det er noe annet enn de selv og den blandingsøkonomien de har stått for, som er årsaken til krisen.

Du er ikke akkurat overbevisende, ettersom det meste av din resterende argumentasjon tar utgangspunkt i forhold utenfor politikernes budsjetter og fullmakter.

 

 

Årsaken til krisen i USA er ikke så vanskelig å forstå.

 

Hovedårsaken er at politikere er kortsiktige og ønsker å bli populære nå, innenfor en tidshorisont på maksimalt fire år. Politikerne har det økonomene kaller "høy tidspreferanse".

 

Det fører for det første til at politikerne ikke klarer å la være å øke de offentlige utgiftene, bla. til populære tiltak som billige lån til folk som ikke har kredittverdighet, inntekter, oppsparte midler, som hjelper politikerne å vinne valg.

Det problamtisk, for å si det mildt, å skylde den politikken Usa har ført på 'time-inconsistency problem". Som et generelt problem er dette reelt innenfor blant annet makroøkonomisk politikk, men derfor har man da også en uavhengig sentralbank (det er dumt å plassere en libertarianer der dog). Som forklaring for hvorfor amerikanske budsjettunderskudd har økt dramatisk den siste tiden, det samme for CA med økt konsum og lavere sparerate forklarer du absolutt ingenting. Hvordan kan et teoretisk 'problem' som alltid har vært der plutselig springe ut i en økonomisk krise?

 

Og kan du vennligst forklare meg hvordan man har økt de offentlige utgiftene ved å tilby billige lån, med tanke på at disse er gitt av private, of ikke med offentlige midler?

 

 

For det andre er det en stadig fristelse for dem å skape kunstige oppgangstider, og særlig å unngå nødvendige nedgangstider, etter en tid med ekspansiv penge- og kredittpolitikk (les: lav rente gjennom inflasjon) - for å kunne bli gjenvalgt. Og disse to tingene fører da til sammen til at politikerne dekker inn sine budsjettunderskudd ved dekket det inn ved å la seddelpressene gå, og skape inflasjon.

Jaha. Synd for ditt argument at det ikke er politikerne som kontrollerer sentralbanken i USA. Det var, inntil nylig, liberterianeren Alan Greenspan.

 

 

 

Det du kaller "sosialdemokratiske penge- og kredittpolitikk" er å tøye sannheten så langt at den blir en løgn. Makroøkonomisk politikk i USA har vært dominert av supply-side economics, "drypp-ned økonomi", de siste tiårene. Dette er nærere knyttet til neo-liberalistisk økonomisk tenkning, og dens motsats er demand-side econmics assosiert med Keynesianisme og sosialdemokratisk blandingsøkonomi. Noe annet blir bakvendtland. Det motsatte av tradisjonell sosialdemokratisk pengepolitikk er faktisk ikke sosialdemokratisk pengepolitikk, like lite som opp er ned og sort er hvit.

 

Det er i et slikt neo-liberalt demand-side lys bl.a. Bush' skattelettelser til de rikeste må forstås: gi mer til de rike og alle vil få det bedre. Konsum og forbruk, ikke av det offentlige men av det private, er løsningen. Det var selvsagt galetmatias det også, noe de fleste ser nå.

 

Følgene grafer kan gi et lite innblikk i de mer systematiske problemene i USA. Og dette er forhold relativt unike, og noe man ikke ser noe i nærheten av i langt mer sosialdemokratiske Europa (dels i UK, som har ført en politikk som ligger tettere opp mot USA).

 

Denne grafen viser ulike driftsbalanse. Den viser også hvordan de enorme current account underskuddene i USA (absolutt og relativt) er er et nytt fenomen.

 

Denne grafen viser privat sparing og konsum i USA, med en dramatisk utvikling under den langt mer neo-liberale politikken under Bush, også nært knyttet til en frisluppen pengepolitikk av liberterianeren Alan Greenspan, som mente reguleringer av bankene i så måte ikke ville være nødvendig, de ville aldri ta en slik høy risiko at en krise ville oppsto. Han sto frem for noen måneder siden som en angrende synder, så det kan hende det er der du tar det fra at han har tatt et oppgjør med sin liberterianske fortid som sjef for Fed.

[Nyx]

Du er ikke akkurat overbevisende, ettersom det meste av din resterende argumentasjon tar utgangspunkt i forhold utenfor politikernes budsjetter og fullmakter.

 

Det er helt feil. Alt det jeg viste til, er det politiske myndighetene som kontrollerer.

 

Det problamtisk, for å si det mildt, å skylde den politikken Usa har ført på 'time-inconsistency problem".

 

Jeg snakker ikke om "time-inconsistency", men om høy tidspreferanse blandt politikerne. Altså at de er kortsiktige. De har en tidshorisont som knapt når ut over nærmeste valg. For å bli gjenvalgt, faller de i fristelse for å skape store budsjettunderskudd, som de vanskelig kan dekke inn uten å forgjelde folket og føre en ekspansiv penge og kredittpolitikk. For de to alternative og langsiktige måten de kan løse det på - enten å desimere offentlige utgifter, eller øke skatten, det vinner de ikke valg på.

 

Og kan du vennligst forklare meg hvordan man har økt de offentlige utgiftene ved å tilby billige lån, med tanke på at disse er gitt av private, of ikke med offentlige midler?

 

Da ber du meg om å forklare noe jeg ikke har påstått. Altså du kan ikke investere noe uten at du selv eller andre sparer. Men på grunn bla, av inflasjonspolitikken som er ført gjennom snart et århundre, så er det ingen som sparer lenger. Dette er et politikerskapt problem. Så prøver politikerne å løse dette og andre problemer ved å føre en ekspansiv penge og kredittpolitikk (de øker pengemengden ved rett og slett å trykke papirpenger, og elektroniske penger ved å styre renta). Lav rente er da veldig populært fordi folk flest i dag ikke lenger er sparere. De fleste lever på lån. Men når politikerne fører en ekspansiv penge- og kredittpolitikk - slik Gro og Kåre på 1980-tallet skapte bankkrisen i 1990 - så har det en lang rekke nagative virkningen på økonomien. Og det å da innføre en politikk der man banker da mot sikkerhet i staten, blir pålagt å låne ut penger til folk som ikke er kredittverdige, så bidrar det til disse negative virkningen. Bobla på boligmarkedet vokser ytterligere. Alt dette sender helt feil signaler ut i markdet, som fører til overinvestering og feilinvestering også i næringslivet.

 

Jaha. Synd for ditt argument at det ikke er politikerne som kontrollerer sentralbanken i USA. Det var, inntil nylig, liberterianeren Alan Greenspan.

 

Det du kaller "sosialdemokratiske penge- og kredittpolitikk" er å tøye sannheten så langt at den blir en løgn. Makroøkonomisk politikk i USA har vært dominert av supply-side economics, "drypp-ned økonomi", de siste tiårene. Dette er nærere knyttet til neo-liberalistisk økonomisk tenkning, og dens motsats er demand-side econmics assosiert med Keynesianisme og sosialdemokratisk blandingsøkonomi. Noe annet blir bakvendtland. Det motsatte av tradisjonell sosialdemokratisk pengepolitikk er faktisk ikke sosialdemokratisk pengepolitikk, like lite som opp er ned og sort er hvit.

 

Du har mange slagord, men det blir med det og det en historiker her kalte "modellenes tyranni". Man politiserer og fortolker virkeligheten utfra slagsordpregede modeller, heller enn å lage seg modeller utfra virkeligheten og de data man faktisk har.

 

Altså hvis du tar deg ti minutter og gransker følgende samling av statistikk over den økonomiske krisen, så vil du raskt få den innsikt du trenger for å skjønne at utviklingen er skapt av politikerne, og at denne politikken som har skapt krisen er det stikk motsattet av markedsøkonomi, kapitalisme, eller liberalisme.

Endret 28. oktober 2009 av Nyx

[JuGeun]

Jeg snakker ikke om "time-inconsistency", men om høy tidspreferanse blandt politikerne. Altså at de er kortsiktige. De har en tidshorisont som knapt når ut over nærmeste valg. For å bli gjenvalgt, faller de i fristelse for å skape store budsjettunderskudd, som de vanskelig kan dekke inn uten å forgjelde folket og føre en ekspansiv penge og kredittpolitikk. For de to alternative og langsiktige måten de kan løse det på - enten å desimere offentlige utgifter, eller øke skatten, det vinner de ikke valg på.

Jo, du snakker om det såkalte time-inconsistency-problemet, men det er mulig du ikke kjenner terminologien. Problemet består i at politikernes tidshorisont er kortere enn hva god og sunn langsiktig makroøkonomisk politikk fordrer. Dette er ikke noe nytt problem, og derfor har de fleste utviklede stater kommet opp med gode løsninger på det (bl.a. en uavhengig sentralbank).

 

Dessuten fremfører du bare deler av teorien: den sier også at pga av dette problemet oppstår et dilemma: forbrukerne ser at politikken som føres eksempelvis vil måtte medføre inflasjon, eller høyere skatter senere, og tilpasser seg dette, hvilket medfører for det første at styresmaktene ikke kan lure folket på denne måten, for det andre at de gunstige effektene av ekspansiv finanspolitikk uteblir fordi forbrukerne tilpasser seg. Derfor binder man seg til en forutsigbar politikk gjennom en uavhengig sentralbank, og reduserer problemet ved å gjøre politikken mer troverdig.

 

Du har også et ganske tydelig konspiratorisk element i din argumentasjon: politikerne lurer befolkningen, forfalskerer og maskerer statistikk og det som verre er. Det stemmer ikke, spesielt ettersom du underbygger påstandene med offentlig tilgjengelig og lite kontroversiell statistikk. Det er riktig at boligpriser ikke inngår i KPI, men det betyr ikke at tall for boligprisutvikling ikke er tilgjengelig, og gjemmes. Snarere har boligprisutviklingen vært gjenstand for konstant debatt opp til kristen oppsto.

 

Da ber du meg om å forklare noe jeg ikke har påstått. Altså du kan ikke investere noe uten at du selv eller andre sparer. Men på grunn bla, av inflasjonspolitikken som er ført gjennom snart et århundre, så er det ingen som sparer lenger. Dette er et politikerskapt problem. Så prøver politikerne å løse dette og andre problemer ved å føre en ekspansiv penge og kredittpolitikk (de øker pengemengden ved rett og slett å trykke papirpenger, og elektroniske penger ved å styre renta).

Igjen hevder du det er politikere som trykker penger: feil. Samtidig så er din forklaringsmodell så generell at den ikke forklarer noe som helst. De siste 100 års politikk gir seg plutselig utslag i en finansiell krise? Dette er ikke spesielt overbevisende. Du skylder på politikk som har vært ført lenge, for en krise som har oppstått i det siste.

 

 

Du har mange slagord, men det blir med det og det en historiker her kalte "modellenes tyranni". Man politiserer og fortolker virkeligheten utfra slagsordpregede modeller, heller enn å lage seg modeller utfra virkeligheten og de data man faktisk har.

 

Altså hvis du tar deg ti minutter og gransker følgende samling av statistikk over den økonomiske krisen, så vil du raskt få den innsikt du trenger for å skjønne at utviklingen er skapt av politikerne, og at denne politikken som har skapt krisen er det stikk motsattet av markedsøkonomi, kapitalisme, eller liberalisme.

Den er skapt av politikerne, selvsagt, med en politikk som ligger nærere opp mot en neo-liberal, markedsbasert politikk. Jeg har allerede påpekt at dette ikke forklarer alt, og at mye av problemet ligger i det monetære internsjonale system, og de globale imbalansene dette medfører (jf CA statistikken). Samtidig har US dollar en spesiell rolle, jf. de Gaulle's 'exorbitant privilege' utbrudd, som medfører ekstremt lave lånekostnader for USA. Videre er ikke den konsumbaserte økonomiske politikken, igjen veldig fjernt fra sosialdemokratisk Keynesianisme, spesielt god i lengden. Men ikke noe av dette er feil som representerer for lite markedsøkonomi, snarere tvert om.

 

Jeg leser for øvrig såpass mye økonmisk statistikk at jeg ikke trenger støttee meg på lekmannskriverier som 'Grandfather Economic Report' for å treffe informerte meninger.

[Farmand]

Hvorfor finanskrisen oppsto?

 

det finnes det sannsynligvis like mange svar på som det finnes mennesker som har meninger.De liberale har sine teorier

, sosialister sine og en haug midt i mellom.

 

svaret er vel at det neppe finnes nogen fasit.

[blackcurrant]

Eg såg ein dokumentar om Enron. Imellom stort fokus på straumsvindelen i California og kor viktig Enron var, kom eit lite poeng som for meg forklarte mykje:

 

 

Kvart år vart dei ansatte bedt om å vurdere kvarandre. Dei 10 prosent som kom lågast ut vart sparka ut av selskapet og ein hyrte inn nye folk for å erstatte dei.

 

 

Når vi veit at Enron var ein gjennomkriminell gutteklubb på toppen, so kan det tenkjast at dette var ein god grobunn for å skape den. Ingen gjev kumpanane sine dårlege merknadar.

Endret 11. februar 2009 av blackcurrant

[tom waits for alice]

Spesielt rollen til Alan Greenspan (en liberteriansk galematias), som holdt styringsrenten på et historisk lavt nivå og mente markedet simpelthen ville korrigere seg selv, ...

Som jeg har sagt før: Markedet har korrigert seg selv nå, og det noe så ettertrykkelig, vi liker bare ikke måten det gjør det på.

 

Konsekvensene av den korreksjonen vi ser nå er så opplagt lite å trakte etter. Jeg er i utgangspunktet en markedsliberaler, og tror på mikroøkonomisk tilbud og etterspørsel, men innser at noen må glatte ut de verste makroøkonomiske humpene. Ingen er tjent med at økonomien leker berg- og dalbane, bortsett fra det lille mindretallet som har evne og anledning til å hoppe av og på i fart.

 

Geir

Endret 11. februar 2009 av tom waits for alice

[JuGeun]

Som jeg har sagt før: Markedet har korrigert seg selv nå, og det noe så ettertrykkelig, vi liker bare ikke måten det gjør det på.

 

Konsekvensene av den korreksjonen vi ser nå er så opplagt lite å trakte etter. Jeg er i utgangspunktet en markedsliberaler, og tror på mikroøkonomisk tilbud og etterspørsel, men innser at noen må glatte ut de verste makroøkonomiske humpene. Ingen er tjent med at økonomien leker berg- og dalbane, bortsett fra det lille mindretallet som har evne og anledning til å hoppe av og på i fart.

Nei, det har det ikke. Glemmer du de trillionene i bailouts fra statlige aktører? Bankgarantier og aktiv livredning for å få igang aktiveteten i interbankmarkedet, hvor 'markedets' rolle i korreksen var å si 'vi trenger hjelp' ?

 

Markedet feilet og korrigerte seg ikke på egen hånd. Hvordan dette hadde sett ut om man hadde forsøkt å la markedet korrigere seg selv tør jeg ikke en gang gjette på, men jeg har vanskelig for å akseptere en kontrafaktisk posisjon om at dette kun er en del av de "makroøkonomiske humpene", implisitt at markedet ville korrigert seg selv om staten hadde holdt fingrene unna, vi ville kun fått en nedtur helt vanlig i en berg- og dalbane. Jeg tror vognen ville sporet av. En trenger ikke se lenger enn til konsekvensene innen finansmarkedene da Lehman gikk overende for å bli oppriktig skremt av hva følgende av flere store i-bankers kollaps ville vært. Og de ville vi fått, om vi hadde overlatt dette til markedene å 'korrigere'.

 

Markedet har uansett definitivt ikke korrigert seg på egen hånd.

Endret 11. februar 2009 av Cybbe

[kybstud]

Det korrigerte seg med å si opp mange folk bl. a.

 

Men ettertrykkelig vil jeg si er en overdrivelse.

[tom waits for alice]

Nei, det har det ikke. Glemmer du de trillionene i bailouts fra statlige aktører? Bankgarantier og aktiv livredning for å få igang aktiveteten i interbankmarkedet, hvor 'markedets' rolle i korreksen var å si 'vi trenger hjelp' ?

Du bommer på poenget mitt, Cybbe. Det var nedturen som var korreksjonen. Statlig intervensjon forhindrer ikke det faktum, den bare myker opp fallet. Heldigvis, men ikke desto mindre "after the fact". Markedet hadde alt reagert med å starte nedturen.

 

Og det var ikke markedet som sa 'vi trenger hjelp'. Det var aktører i dette markedet som gjorde det. Markedet har ingen slike interesser, det bare er. Om nødvendig så går markedet som sådan gjerne til bunns og tar disse aktørene med seg, eller sporer av, som du sier det. Det er vi som samfunn som eventuelt får lide, derfor ber vi staten file av de verste toppene for å kunne fylle igjen de verste hullene.

 

Hvordan korreksjonen ville artet seg uten slike statlige tiltak er en annen sak. Det får vi ikke vite fordi konsekvensene allerede viser seg og vi ikke tar sjansen på å se hvor bunnen av bakken faktisk er. Jeg sa aldri at berg- og dalbanen var "vanlig", det var dine ord. Jeg brukte det tvert om som symbol på noe uønsket. Det er derfor jeg sier at konsekvensene er lite å trakte etter.

 

Antagelig hadde nedturen fortsatt langt og lenge, og kanskje hadde farten blitt for stor. Men ikke en gang en avsporing ville forhindret at dette var en korreksjon. Kanskje hadde vi blitt korrigert tilbake til middelalderen, og ikke kommet opp igjen på de neste 100 årene, når driftige mennesker igjen satte hjulene i sving. Det hadde selvsagt ikke vært ønskelig, men likefullt en korreksjon.

 

Kanskje hadde vi ikke kommet opp igjen, fordi man som resultat hadde avskaffet markedet. Det betyr i så fall ikke at ikke markedet hadde fungert, men at vi valgte det bort.

 

Kanskje er ikke korrigering det rette ordet, fordi det antyder en aktiv og villet handling. Om du foretrekker det kan vi kalle det en reaksjon. Men det blir eventuelt semantikk.

 

Mitt poeng står: Markedet på vei oppover ble sluppet fri. Det reagerte med stopp og korrigerte med reaksjon og påfølgende krise. Krisepakkene er et forsøk på å bremse denne reaksjonen. Man kan hevde at man burde hatt kontroll med oppturen istedet, og sluppet nedturen. Om det er mulig vet jeg ikke, men fallet kunne nok blitt mindre. Men det er på siden av mitt poeng.

 

Det er ideen om at vi kan overlate til markedet å styre seg selv - med levelige konsekvenser - som eventuelt står for fall nå. (Jeg sier eventuelt, fordi vi neppe noen gang kommer til å prøve det ut i praksis.) Jeg har aldri påstått noe annet.

 

Geir

Endret 12. februar 2009 av tom waits for alice