Hjelp, jeg hater kvinner

[Gjest rinstad]

Jeg merker selv at jeg er ganske misogynistisk. Det er ikke akkurat noe jeg ønsker å være, jeg har bare blitt slik gjennom (en feilet?) oppdragelse, overtramp og mislykkede forhold. Det er ikke noe jeg viser åpent, jeg er bare ekstremt skeptisk til fremmede kvinner og nye kvinnelige bekjentskaper.

 

Jeg skal ikke brette ut om alle grunnene til hvorfor jeg misliker kvinner, men la oss bare si at grunnene er mange, og har etter hvert ført til at jeg begynner å fortelle meg selv at enkelte atferdsmønstre "ligger i kvinnens natur", og "slik er alle kvinner" selv om jeg vet jeg blir forbannet når jeg leser generaliseringene av menn som radikal-feministene kommer med.

 

Jeg vet det er galt, men samtidig klarer jeg ikke slutte. Jeg føler meg til tider paranoid, og at foreldregenerasjonens feminister demoniserer og misliker meg på grunn av mitt kjønn, for overgrep og undertrykking jeg aldri har begått. Jeg frykter også at deres døtre har blitt oppdratt på en måte som rettferdiggjør dårlig behandling av menn, og er livredd for å ende opp med en kvinne som en dag vil frata meg hus, barn og få meg til å betale faste beløp og aldri la meg se ungene mine.

 

Skilsmissestatistikken skremmer meg. Og at kvinnen som regel går styrket ut av det gjør meg skeptisk til å binde meg, selv om jeg samtidig drømmer om å gjøre det.

 

Jeg vil bare vite om noen har noen tips for hvordan jeg kan hate mindre og ikke være så bitter for ting som har skjedd før? Eventuelt om noen har opplevd å være i en lignende situasjon.

[gjeewaytee]

vil bare tilføye her at er det noe som jeg hater over alt på jord så er det feminister. har ikke ord for noen tragiske figurer de er

[Raijin]

For meg:

 

Første skrittet i å fjerne bitterhet er å forstå hvorfor jeg i det hele tatt er bitter.

 

Så, Hvorfor er du bitter på kvinner?

Føler du at det er en god grunn til å være bitter?

Vil du gidde å bruke tid på å være bitter når du heller kan være glad?

Gir det deg noe å være bitter?

[TheMartine]

vil bare tilføye her at er det noe som jeg hater over alt på jord så er det feminister. har ikke ord for noen tragiske figurer de er

 

Mange takk.

 

 

 

Og til trådstarter: Raijin har et godt poeng. Vet du i det hele tatt hvorfor du hater kvinner? Og i så fall, synes du det er rimelig å ha en slik holdning? Kan det ikke bare være at du har skapt deg et bilde av kvinner som ikke egentlig henger sammen med virkeligheten, eller du har vært uheldig med de kvinnene du har møtt, eller til og med at du kanskje trekkes mot "dårlig damer", i mangel på et bedre begrep.

[brutal_mann]

Tja... Du kaller en spade for en spade. Jeg ser ikke helt problemet?

[TheMartine]

Problemet er vel at han ikke trives med å hate kvinner, da. Ellers hadde han vel ikke giddet å lage en tråd om saken. Tror ikke han er ute etter å briljere, liksom.

[brutal_mann]

Problemet er vel at han ikke trives med å hate kvinner, da. Ellers hadde han vel ikke giddet å lage en tråd om saken. Tror ikke han er ute etter å briljere, liksom.

Problemet virker mer som om han er redd for at det skal være et problem at han er skeptisk til kvinner. Har ikke sett et snev av hat i det han skriver. Bare redsel. En redsel som kan komme godt med om han klarer å kombinere redselen med selvsikkerhet. Da vil han sitte med trygghet for seg selv og sunn skepsis. Tror dette, på sikt, vil være mer en ressurs for TS enn en hemsko.

[TheMartine]

Det er likevel forskjell på sunn skepsis, og bitterhet og generalisering. Jeg kan ikke se hvordan de to siste kan være noen ressurs.

[brutal_mann]

Det er likevel forskjell på sunn skepsis, og bitterhet og generalisering. Jeg kan ikke se hvordan de to siste kan være noen ressurs.

fordi grensene er veldig flytende mellom de forskjellige stadier. De erfaringer TS har gjort gjør at han ikke er en naiv rævedilter som sir "ja" til alt en kvinne måtte finne på å forlange av ham. han trenger bare å innse at det ikke er noe galt i å være skeptisk, ei heller å gro på seg noe selvtillit. generalisering når en snakker om grupper, i dette tilfellet gruppen "kvinner", er nødvendig for å få individene "kvinner" til å røske hodet ut av sanden og få evne til selvkritikk!

[TheMartine]

Hehe.

 

Jeg er fortsatt imot generalisering, spesielt av kjønnene, fordi vi er faktisk fryktelig mange individer under gruppen "kvinner".

 

Og sunn skepsis er sunn skepsis. Det er når det tipper over i paranoia at det ikke er like praktisk lenger.

[Gjest rinstad]

Takk for svar alle sammen.

 

Jeg ønsker bare å si først at jeg hverken trenger psykolog eller sympati. Jeg føler meg mentalt frisk, og ønsker bare bli kvitt fordommene mine og all bitterheten jeg ofte føler. Jeg hater ikke alle kvinner. De kvinnelige venner jeg har sidestiller jeg med mine mannlige. Men dette er også fordi jeg ikke tør å slippe dem nærmere meg enn vennskapsonen.

 

Men for å svare på det Raijin og Martine spør om først;

 

Så, Hvorfor er du bitter på kvinner? / Vet du i det hele tatt hvorfor du hater kvinner?

Min mor og min tante var begge radikale feminister. I tidlig alder skilte min mor seg fra min far, og fikk foreldreansvaret for meg og min yngre søster, samt huset, hvor min tante fikk flytte inn sammen med oss. Jeg fikk sjelden se min far (før flere år senere) og hun fortalte meg alltid hvor fæl han var, til det punktet hvor man til slutt tror det selv. Jeg fikk nesten kun dukker og barnevogner å leke med, for at jeg skulle lære å bli en "kjærlig og omsorgsfull far". De brukte ulike former for "avstraffing" hvis jeg var ulydig, samtidig som jeg følte at de vernet om min søster og at hun gikk fri for ting kun fordi hun var jente.

 

På ungdomsskolen ble jeg ofte plaget av en jentegjeng som ofte gikk så langt som å slå og sparke meg. Jeg kunne ikke ta igjen, "det er galt å slå jenter", og konfrontere dem verbalt klarte jeg heller ikke. Og fortsatt i voksen alder hører jeg kvinner påstå at det ligger i kvinnens natur å være mindre voldelig/aggressiv enn mannen, og heller være mer omsorgsfull.

 

De fleste maktpersonene i livet mitt frem til videregående var kvinner. Kun en av mine lærere var menn, og dette leder meg til å tro at kvinner ønsker makt like mye som menn - de ønsker bare ikke å kjempe for den som før. Derfor søker de seg inn i stillinger hvor de kan utøve makt på godt og vondt mot mentalt og fysisk "underlegne" individer, såkalte "omsorgsyrker".

 

Jeg misliker friheten dagens kvinner har til å velge i det norske samfunn. På mange måter virker det som om menn aksepterer at de får i pose og sekk. Da snakker jeg om hjemmeværende husmødre vs: kvinner i arbeid, innkvoteringer vs: faglig kompetanse, og verneplikt vs: fritt valg.

 

Men mest av alt misliker jeg hvor liten pris de verdsetter friheten sin og hvordan de aldri ser ut til å få nok, enten det gjelder penger, komfort eller innflytelse. Kvinner tjener mindre som kollektiv enhet fordi de er underrepresenterte i yrker med høy risikofaktor. (eks. brannvesenet, bygningsarbeider, politi) men også "skitne" og "upopulære" yrker som søppeltømmere og kloakkarbeidere. Men til tross for dette skal de ikke kvoteres inn i slike stillinger. Hvorfor?

 

Jeg selv og tusenvis av andre menn støttet/støtter feministenes krav om likestilling mellom kjønnene. Hadde ikke menn støttet kvinnenes krav på 60-tallet hadde ikke feminismen kunne hatt noen fremmarsj dersom menn holdt alle maktposisjoner og kvinnene var undertrykte, som det påstås. Allikevel virker det som om feminismen har glemt oss, og utelukkende handler om å opprettholde kvinnelige interesser. Er dette likestilling?

 

Om 10 000 mannlige soldater dør i krig, skal vi kun innrullere kvinnelige soldater til 10 000 kvinner er drept? Og i såfall, hvorfor ikke?

 

Kvinner skifter på å være svake og sterke og snur kappen etter vinden. De har gitt meg et inntrykk av å være forræderiske, svikefulle og uærlige. Jeg ønsker hardt å tro at det ikke er sant, men alt jeg hører og leser til daglig retter ikke akkurat opp inntrykket jeg har dannet meg.

 

Føler du at det er en god grunn til å være bitter?/Og i så fall, synes du det er rimelig å ha en slik holdning?

Jeg synes jeg har god grunn til å være bitter, uten at jeg nødvendigvis finner en slik holdning rimelig.

Vil du gidde å bruke tid på å være bitter når du heller kan være glad?

Nei, jeg ønsker ikke å være bitter. Hvem gjør vel det?

 

Gir det deg noe å være bitter?

Nei. Men jeg blir bare så sint at det er vanskelig å la være.

[kaian]

Du skriver at du mener du ikke trenger psykolog. Jeg oppfatter det som at det kanskje betyr at du har et like lite hensiktsmessig bilde av hva en psykolog er som hva en kvinne er.

 

Du trenger hjelp til å behandle din betraktning av verden. Trolig av en terapeut. Valg av terapeut (person) er viktigere enn valg av terapeutisk metode, tror jeg. For deg vil det mest sannsynlig være lurt å lete etter en mannlig terapeut. De fleste terapeuter er helt åpne på at man bør snakke sammen noen ganger før man eventuelt legger opp til et mer langvarig samarbeid. Du må føle at du kan stole på vedkommende, gjør du ikke det så må du fortsette letingen. Det er viktig å ikke blande sammen "å stole på" med å bli strøket med hårene.

 

Lykke til!

[brutal_mann]

Du har bare sett lyset

 

Bare en ting, drit i ordet likestilling. Ordet likestilling er feministene sitt maktord for å tråkke på alt av maskuline verdier. Enhver person som øsnker å diskutere likestilling med skal du blankt nekte å godta at de bruker ordet likestilling. for det er en umulighet å likestille menn og kvinner! Vi er forskjellige, både fysisk og mentalt. Sett din maskulinitet i hevd og nekt å bli fortalt av kvinner hvordan verden skal være!

 

Det en skal gjøre, spesielt som mann, er å kreve aten bruker ordet rettferdighet. Det er det eneste som vil gi balanse i samfunnet der også maskuline verdier får respekt.

[brutal_mann]

Du skriver at du mener du ikke trenger psykolog. Jeg oppfatter det som at det kanskje betyr at du har et like lite hensiktsmessig bilde av hva en psykolog er som hva en kvinne er.

 

Du trenger hjelp til å behandle din betraktning av verden. Trolig av en terapeut. Valg av terapeut (person) er viktigere enn valg av terapeutisk metode, tror jeg. For deg vil det mest sannsynlig være lurt å lete etter en mannlig terapeut. De fleste terapeuter er helt åpne på at man bør snakke sammen noen ganger før man eventuelt legger opp til et mer langvarig samarbeid. Du må føle at du kan stole på vedkommende, gjør du ikke det så må du fortsette letingen. Det er viktig å ikke blande sammen "å stole på" med å bli strøket med hårene.

 

Lykke til!

dettee er det største våset og pisset jeg har sett på dette forumet. TS er mer en kapabel nok til å ta sine egne valg. TS besitter stor selvinnsikt og har levert en god betraktning av årsak og sammenheng samt medfølgende resultat.

[kaian]

TS besitter stor selvinnsikt og har levert en god betraktning av årsak og sammenheng samt medfølgende resultat.

Og nå trenger han og ønsker han å komme videre.

[TheMartine]

Du har bare sett lyset

 

Bare en ting, drit i ordet likestilling. Ordet likestilling er feministene sitt maktord for å tråkke på alt av maskuline verdier. Enhver person som øsnker å diskutere likestilling med skal du blankt nekte å godta at de bruker ordet likestilling. for det er en umulighet å likestille menn og kvinner! Vi er forskjellige, både fysisk og mentalt. Sett din maskulinitet i hevd og nekt å bli fortalt av kvinner hvordan verden skal være!

 

Det en skal gjøre, spesielt som mann, er å kreve aten bruker ordet rettferdighet. Det er det eneste som vil gi balanse i samfunnet der også maskuline verdier får respekt.

 

Slapp av nå, du skal få være maskulin og pumpe så mye jern at t-skjorta sprekker uten at noen rakker ned på deg av den grunn. Det er tross alt ikke det likestilling går ut på. Poenget er ikke at man skal viske ut forskjellene mellom kjønnene, men man skal gi alle de samme mulighetene. Kan ikke skjønne hvorfor det skal være en så skremmende tanke for deg.

 

Når det gjelder trådstarter, kan jeg jo på mange måter forstå hvorfor holdningen til kvinner har blitt som den er, men det er jo ikke spesielt fruktbar, hverken for ham selv, eller for de kvinner han måtte møte. Jeg tror absolutt kaian har et poeng her, for det er synet på verden (kvinner spesielt) som må forandres, og én måte å gjøre dette på er ved samtaleterapi.

[brutal_mann]

Du har bare sett lyset

 

Bare en ting, drit i ordet likestilling. Ordet likestilling er feministene sitt maktord for å tråkke på alt av maskuline verdier. Enhver person som øsnker å diskutere likestilling med skal du blankt nekte å godta at de bruker ordet likestilling. for det er en umulighet å likestille menn og kvinner! Vi er forskjellige, både fysisk og mentalt. Sett din maskulinitet i hevd og nekt å bli fortalt av kvinner hvordan verden skal være!

 

Det en skal gjøre, spesielt som mann, er å kreve aten bruker ordet rettferdighet. Det er det eneste som vil gi balanse i samfunnet der også maskuline verdier får respekt.

 

Slapp av nå, du skal få være maskulin og pumpe så mye jern at t-skjorta sprekker uten at noen rakker ned på deg av den grunn. Det er tross alt ikke det likestilling går ut på. Poenget er ikke at man skal viske ut forskjellene mellom kjønnene, men man skal gi alle de samme mulighetene. Kan ikke skjønne hvorfor det skal være en så skremmende tanke for deg.

 

Når det gjelder trådstarter, kan jeg jo på mange måter forstå hvorfor holdningen til kvinner har blitt som den er, men det er jo ikke spesielt fruktbar, hverken for ham selv, eller for de kvinner han måtte møte. Jeg tror absolutt kaian har et poeng her, for det er synet på verden (kvinner spesielt) som må forandres, og én måte å gjøre dette på er ved samtaleterapi.

Å være Mann handler ikke om å pumpe jern. Det handler om å være mentalt sterk. Det handler om å være bskytter. Det handler om å være initiativ rik. Det handler om å lede. Det handler om å oppdra sine barn til selvstendige individer. Det handler om opdagertrang.

 

Den likestillingen du snakker om eksisterer ikke i den virkelige verden. Kvinner vaser rundt i sin nye "sex&singelliv" sfære uten tanke for annet enn sin nye Dior veske og er "bare schå glade for kvinners rettigheter" mens de driter en lang i menneskelhandel og slaveri i resten av verden. I parallell tl denne prosessen blir de samme svimete individene grovt fornærmet når en påpeker skjevheter i mann og barns dissfavør. Det er den brutale sannhet om hvor likestillingspolitikken har havnet. Den har faktisk gått så langt at i enkelte yrker øker kvinneforakten. Hvorfor? Jo fordi kvinner forfordeles såpass mye at en ender opp med halvstuderte uinterreserte kvinnelige kollegaer som forsurer miljøet med konspirasjonsteorier og manglende faglig kompetanse. Og frem til den dagen en får kastet ordet likestilling og erstattet det med ordet rettferdighet, så vil menn, og til dels barn, ende opp som en pariakaste i en feministisk verden.

 

Det som skremmer meg i likestillingsdebatten, eller mangel på sådan, er hvordan kvinner sier at det handler om like rettigheter, mens det i praksis er snakk om å frata mannen all verdighet og rett til å være mann. Det er ikke uten grunn at kvinner velger vekk menn og resier til Danmark or å få barn uten en brysom mann i sitt liv. Menn som maskuline individ er snart radert bort fra jordens overflate. Etter hvert, når teknologien har kommet langt nok (ironisk nok utviklet av menn) så vil menn som kjønn også forsvinne.

 

Jeg forstår MEGET godt TS sin frustrasjon og "paranoia" til kvinner. Han kan dog "trøste" seg med at han er ikke alene! Det lever idag en hel generasjon med ødelagte menn i Norge. I motstening til de fleste av disse viser TS stor selvinnsikt. Han ser klart årsak og konsekvens. Det alene betyr at TS er mer enn kapabel til å finne veien ut av uføret på egenhånd. Dvs, å finne noen gode stabile venner vil jo alltid hjelpe. TS fremstår som meg som en fornuftig og veloverveid mann. En som vet hva han vil og hvorfor. Han kan, uten noe videre hjelp, bli kaptein på sin egen skute og føre livet sitt akkurat der han selv vil!

Endret 8. februar 2009 av brutal_mann

[Camellia]

TS og Brutal_Mann har helt rett. Det er på høy tid å gjenoppvekke maskulismen og få satt ting i balanse.

[kaian]

* klippet latterlige generaliseringer *

Det går da helt fint å være Mann uten å gå bananas bare noen nevner "likestilling".

[TheMartine]

Å være Mann handler ikke om å pumpe jern. Det handler om å være mentalt sterk. Det handler om å være bskytter. Det handler om å være initiativ rik. Det handler om å lede. Det handler om å oppdra sine barn til selvstendige individer. Det handler om opdagertrang. [...]

 

Javel? Så kvinner kan ikke være mentalt sterke, de kan ikke beskytte noen, være intiativrike, ledere, oppdragere eller oppdagere? Fine greier, da gitt. Hva kan vi være da, egentlig? Kan vi få være så snill å stå foran kjøkkenbenken og røre i sausen til vi dør av alderdom?

 

Jeg er fullt klar over at det finnes dumme kvinner der ute i verden, og jeg er like fullt klar over at det finnes dumme menn, også. Hvis du har møtt noen som har misbrukt feminisme- eller likestillingsbegrepet kan jeg ikke gjøre annet enn å beklage på deres vegne, og be deg om å lese litt om hva hele saken faktisk dreier seg om.

 

Jeg er ikke ute etter å frata noen som helst maskuliniteten sin, og jeg synes det er flott og naturlig med forskjellene som er mellom mann og kvinne, men jeg krever likevel å ha de samme mulighetene som en med utovertiss. Verre er det ikke.

 

* klippet latterlige generaliseringer *

Det går da helt fint å være Mann uten å gå bananas bare noen nevner "likestilling".

 

<3