Regissørguide: David Lynch

[Infenso]

David Lynch

All my movies are about strange worlds that you can't go into unless you build them and film them. That's what's so important about film to me. I just like going into strange worlds.

Den amerikanske filmskaperen David Lynch ble født i 1946. Han er et multitalent innen

film, og har kan ta på seg titler som både regissør, manusskribent, produsent, komponist og skuespiller. Han er også en røver innen maling og animasjon. Tidlig i karrieren gjorde han seg bemerket med en rekke bisarre kortfilmer, før han gav ut sin debutfilm, Eraserhead, i 1977.

 

Lynch er kjent for surrealistiske filmer som bærer et drømmeaktig preg. Sammen med komponist Angelo Badalamenti skaper Lynch en unik stemning som fanger seeren. Ikke alle filmene hans bærer dette preget, og han står også bak to biografiske dramafilmer. Også innen denne sjangeren har Lynch gjort stor suksess. Symbolbruk står sentralt, og røde lampeskjermer og fortryllende kaffekopper er noe av det som kan kalles karakteristisk for denne mannen.

 

Jeg ble kjent med Lynch gjennom mini-serien Twin Peaks. Denne tar plass i en småby i USA, og bærer flere såkalte lynchian trekk. Serien blander inn en rekke sjangrer som krim, såpeopera og komedie. Sammen med Badalamenti er stemningen uslåelig, og Twin Peaks mysterier og innbyggerne som hører med er uforglemmelige. Senere tok jeg fatt på Blue Velvet. Her gjør vi bekjentskap med nok en amerikansk småby. MacLachlan fra Twin Peaks er å finne på rollelisten og Badalamenti står også her for musikken. Det oser mystikk over denne filmen, og en rekke av sekvensene er uforglemmelige. Puslespillet Mulholland Drive ble mitt neste møte. Førsteinntrykket var rimelig forvirrende og uklart, men under gjensynet falt bitene fort på plass.

 

Komplett filmografi som kreditert regissør (kortfilmer og serier utelatt):

- Eraserhead (1977)

- The Elephant Man (1980)

- Dune (1984)

- Blue Velvet (1986)

- Wild at Heart (1990)

- Twin Peaks: Fire, Walk With Me (1992)

- Lost Highway (1997)

- The Straight Story (1999)

- Mulholland Dr. (2001)

- Inland Empire (2006)

 

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Eraserhead (1977)

In Heaven, everything is fine. In Heaven, everything is fine. You've got your good things. And I've got mine.

Det å fullføre sin første spillefilm var ingen dans på roser for David Lynch. Han slet med å få finansiell støtte fra det Amerikanske Filminstitutt fordi manuset var på skarve 20 sider. Terrence Malick var en av de som prøvde å hjelpe Lynch med å fullføre dette prosjektet. Han forsøkte å skrape inn penger fra sin egen finansielle sponsor, men da han viste dem filmen tok det ikke lang tid før de bestemte seg for at dette var et makkverk. Han fikk etter hvert støtte på $10 000 av AFI, men dette holdt ikke til mer enn tre av de fem årene Lynch brukte på å fullføre filmen. Gjennom penger fra familie, venner og en jobb som avisgutt klarte han til slutt å fullføre filmen.

 

Det å se Eraserhead er på heller ingen måte en dans på roser for seeren. Dette er en skitten og ekkel film som i s/h følger Henry Spencer i det industrielle miljøet han bor i. Det tar 10 og et halvt minutt før den første replikken kommer, og resten av filmen er heller ikke særlig pratelysten. Handlingen og temaet kommer frem gjennom overdrivelser, symbolbruk og drømmeaktige sekvenser. Det er nok mange forskjellige måter å tolke denne filmen på, men for meg var det opplagt at det var Henrys angst for ekteskap og barn som ligger til grunne for handlingen. Hans nyfødte mutantbarn og forstyrrede kone er noe Henry ikke takler, og han benytter stadig muligheten til sidesprang i form av damen som bor på tvers av gangen og reiser til drømmelandet sitt. Lynch har for øvrig aldri røpet hvordan han laget dette mutantbarnet.

 

Stemningen i Eraserhead er skummel og forstyrrende. Gjennom hele filmen har Lynch tatt i bruk buldring i bakgrunnen, noe man ser igjen i hans nyere filmer. Miljøet er skittent og fremmed, og det hele har et marerittaktig preg over seg. Kameraføringen er nydelig og det er få filmer som passer s/h så godt som denne. Jeg måtte se denne filmen to kvelder etter hverandre før jeg følte jeg kunne sette en forsvarlig karakter. Dette er et sært og absurd mesterverk. Jeg elsker det.

 

10/10

 

The Elephant Man (1980)

I am not an elephant! I am not an animal! I am a human being! I am a man!

Et biografisk drama basert på livet til den deformerte Joseph Merrick. Dette ble Lynchs første kommersielle suksess, og filmen ble nominert til en rekke priser – blant annet åtte Academy Awards. The Elephant Man er blottet for humoristiske elementer, og nydelig fremstilt i svart-hvitt. Denne havner høyt på listen over de mest deprimerende filmene jeg har sett. Det er vanskelig å sitte igjennom denne uten å kjenne en klump i halsen eller å bli sjarmert av den stakkars "elefantmannen".

 

En følelsesladd film som virkelig setter sitt preg på seeren.

9/10

 

Dune (1984)

Denne har jeg dessverre ikke sett enda. Anmeldelse kommer om litt.

 

Blue Velvet (1986)

It's a strange world...

Denne ble ikke møtt med den største suksessen, men det tok ikke lang tid før kritikerne fikk øynene opp for den. Mange ga den en ny sjanse, og genierklæringene kom plutselig på løpende bånd. Lynch fikk også sin andre Academy Award-nominasjon for beste regissør. Likevel er det den dag i dag splittede meninger rundt Blue Velvet. Er dette et mesterverk eller bare en rekke vulgære og tullete skildringer?

 

I den fredelige amerikanske småbyen Lumberton er det noe som ikke helt stemmer. Når Jeffrey (Kyle MacLachlan) finner et avkuttet øre driver nysgjerrigheten ham til å leke detektiv. På rollelisten ellers finner vi blant annet gjengangeren Laura Dern, Dennis Hopper og Isabella Rosselini. De leverer alle sterke prestasjoner, men det er kanskje Hopper som imponerer mest med hans fremstilling av psykopaten Frank.

 

Blue Velvet er en enormt stemningsfull og spennende film. Angelo Badalamenti står bak musikken, og da er man garantert en uslåelig stemning. Mystikken som ligger over Lumberton er fantastisk, og det er uhyre interessant å følge Jeffreys søken etter svar. I Blue Velvet viser Lynch hvor dyktig han er på det filmtekniske. Filmingen er nydelig og lyssettingen fascinerende. Den drømmeaktige stemningen er også tilstede i Blue Velvet, og alt dette er med på å skape en svært minneverdig opplevelse.

 

9/10

 

Wild at Heart (1990)

This whole world's wild at heart and weird on top.

Lynchs roadmovie har Laura Dern og Nicholas Cage i hovedrollene. Sistnevnte er det ikke mange på dette forumet som har sansen for, men rollen han leverer i denne er i mine øyne fantastisk.

 

I likhet med Blue Velvet er sex og vold sentralt også i denne. Dette er helt klart min favoritt innen roadmovie-genren. Sjeldent har vi møtt på et så lidenskapelig par, eller en så stilig karakter som Sailor. En film som har sine vakre, voldelige, morsomme og spennende øyeblikk. Jeg anbefaler alle å slå følge med Sailor og Lula på deres flukt fra kjærlighetens hindringer. På veien blir du kjent med karakterer og vitne til en rekke sekvenser du sent vil glemme.

 

8,5/10

 

Twin Peaks: Fire, Walk With Me (1992)

When this kind of fire starts, it is very hard to put out. The tender boughs of innocence burn first, and the wind rises, and then all goodness is in jeopardy.

Dette er en epilog til Lynchs geniale serie Twin Peaks. Filmen tar for seg de siste syv dagene av high school-studenten Laura Palmers liv, og oppklarer noen av de spørsmålene man måtte sitte igjen med etter serien.

 

Jeg forguder serien Twin Peaks, men denne epilogen ble en smule skuffende. Jeg fikk ikke den samme innlevelsen, og spenningsnivået ble for meg langt lavere. Badalamenti har musikken også her og på rollelisten finner vi mange av de samme skuespillerne. Likvel følte jeg denne var et par hakk under Twin Peaks kvalitetsmessig. Kanskje spiller savnet av Dale Cooper (MacLachlan) også inn på skuffelsen. Fascinasjonen min ble ikke like stor, men Fire, Walk With Me er likevel et fint gjensyn med den amerikanske småbyen.

7/10

 

Lost Highway (1997)

We've met before, haven't we?

En drømmeaktig, hypnotiserende og surrealistisk opplevelse. Stemningen er fantastisk og filmen tar tak i deg fra første scene. Det er få filmer som skremmer meg på samme måte som Lynchs filmer. Under denne skalv og stirret jeg med vidåpne øyne på skjermen under store deler av filmen. Jeg må bare gjenta at stemningen er eventyrlig, og den buldrende bakgrunnsmusikken skaper en opplevelse som man kun får servert av David Lynch.

 

Handlingen er heller ingen enkel sak. Her gjelder det å være tålmodig og oppmerksom. Man danner seg forskjellige teorier etter første visning, og det tar ikke lang tid før man bare må ta et gjensyn. Slik har ihvertfall jeg det hatt det siden jeg så den. Personlig syns jeg dette er Lynchs beste etter Eraserhead.

 

9,5/10

 

The Straight Story (1999)

- Did you ride that thing all the way out here to see me?

- I did, Lyle

Denne filmen er bygget opp like straight som tittelen antyder. Det er likevel ingen grunn til bekymring. Lynch viste med The Elephant Man at dette også er noe han mestrer med glans. Filmen baserer seg på den sanne historien om 73 år gamle Alvin Straight som legger bak seg 500 kilometer på en plenklypper for å treffe broren sin.

 

En mindre komplisert historie har nok Lynch aldri jobbet med. Likevel klarer han å gjennomføre dette på en enestående måte. Basert på dette noe tynne plottet leverer han en fascinerende og følelsesladd film. The Straight Story beveger seg sakte fremover, noe som gir seeren god tid til å bli kjent med Alvin. Dette er en mann som har et opplevelsesrikt liv bak seg, og på hans reise gjennom Amerika sjarmerer han både folk han møter og ikke minst seeren.

 

Fantastisk kamerabruk og klipping er med på å gjøre dette til en nydelig opplevelse. Vakre naturbilder i samspill med Badalamentis stemningsfulle musikk byr på en rekke minneverdige sekvenser. The Straight Story er et drama som kan høres både kjedelig og tynt ut, men Lynch viser nok en gang kvaliteter når han omdanner dette til en fantastisk rørende og fin opplevelse.

 

8/10

 

Mulholland Dr. (2001)

It's strange calling yourself.

Da jeg så Mulholland Dr. for første gang satt jeg igjen med en god del løse tråder. Jeg ble fengslet fra filmens åpning, men jeg klarte ikke å tolke alt det jeg så. Dette er et puslespill som gjerne krever et gjensyn eller to.

 

Mulholland Dr. har den typiske stemningen man kun finner i en Lynch-film. Jeg elsker stemningen han klarer å få frem i filmene sine, og det er mye av grunnen til at jeg blir svært underholdt selv om jeg ikke alltid skjønner alt det jeg ser. Da jeg så igjennom Mulholland Dr. for andre gang kom "aha-opplevelsene" på løpende bånd. Det var deilig å endelig kunne løse dette mysteriet. Selv om jeg fikk med meg hovedpoengene under første visning, var det en god del ting jeg ikke oppdaget før nå. Lynch har lagt ut små hint allerede fra åningsscenen som belønner den oppmersomme seer.

 

Mulholland Dr. byr som sagt på fantastisk stemning, i tillegg til å inneholde solide skuespillerprestasjoner, gode dialoger og en finurlig oppbygning.

 

9/10

 

Inland Empire (2006)

Damn! This sounds like a dialogue from our script!

Lynchs siste film er det mange delte meninger om. Personlig må jeg innrømme at jeg syntes det var vanskelig å henge med. Enkelte scener var bare forvirrende, og jeg ble sittende som et stort spørsmålstegn gjennom store deler av filmen. Denne er heller ikke like fengslende som bl.a. Lost Highway og Mulholland Drive.

 

Filmens spilletid på nesten tre timer så jeg etter første visning ikke på som positivt. Ved et gjensyn er det godt mulig jeg ser mer av sammenhengen i filmen, og at jeg derfor også setter pris på den lange spilletiden. Stemningen i filmen er likevel fantastisk, og flere lynchian trekk er å finne. Enkelte deler av filmen er noe av det mest skremmende jeg har sett på film. Inland Empir er skutt på MiniDV video, noe som gir et kornete og uklart bilde. Dette fungerte effektiv og gav en skummel effekt. En scene der Laura Dern går mot kameraet ender opp med en av flere velykkede close-ups.

 

Denne filmen krever nok et par gjensyn før jeg kan sette en karakter på den. Første visning ble ikke det helt store for min del, men jeg har troen på at et gjensyn vil gjøre susen. Før den tid vil jeg nok rangere dette som den dårligste Lynch-filmen jeg har sett. Ikke det at det er så fryktelig negativt... Det skal også nevne at utgaven jeg hadde av filmen var uten noen form for teksting. Jeg har nå skaffet meg en versjon med norsk teksting, så et gjensyn er like om hjørnet.

---------------------------------------

 

Denne vil være under stadig endring. Nye anmeldelser kommer så fort jeg har sett de siste filmene, og senere legger jeg nok også ut anmeldelser av kortfilmene.

Endret 19. februar 2009 av Infenso

[CypheroN]

Har kun sett Mulholland Dr og Blue Velvet av Lynchern. Skulle gjerne ha sett mer, flott kar. Mest spent er jeg på Eraserhead.

[CypheroN]

.. Lynch har forresten bursdag i dag.

[Badering]

Veldig bra dette. Er ikke så stor Lynch-fan selv, men alikevel er det interessant lesning. Stå på videre = )

[Infenso]

Ahh. Da passet det jo fint å lage denne i dag.

Endret 20. januar 2009 av Infenso

[HeHauken]

Har sett Wild At Heart, Mulholland Dr. og Inland Empire, samt Twin Peaks og den skuffende epilogen. Likte godt de to første filmene jeg nevner, forguder serien og ser frem til å se mer av den syke syke mannen som tilstadighet blender meg med sin fortryllende evne til å fortelle gode historier.

 

Fin guide! Blir spennende å lese de andre anmeldelsene, så skal jeg også få sett filmene (kanskje jeg dropper Dune).

[Mojo Pin]

Har kun sett en film av Lynch - The Elephant Man - en film som ble stående igjen som en av mine favorittfilmer. Fantastisk rørende historie!

[ultimatedeskjet]

Flott gjort Infenso.

Jeg har sett Eraserhead, The Elephant Man og Dune. Men har mye tilgode. Snuser litt på hans siste film, får vel se den snart.

[Infenso]

Hva syns du om Dune? Jeg liker svært godt samerbeidet mellom Lynch og MacLachlan som jeg har sett tidligere, og ser veldig frem til denne. Dessverre er den ikke den letteste å finne i butikkene.

[CypheroN]

Dessverre er den ikke den letteste å finne i butikkene.

Joda

[Infenso]

Concider it bestilt.

Endret 20. januar 2009 av Infenso

[thomassit0]

Fin guide Infenso Har bare sett Mulholland Drive, Fire Walk With Me og The Elephant Man sålangt. Tror jeg må sjekke ut mer av Lynch.

[BadSmile]

Jeg har sett:

 

- Eraserhead (1977)

- The Elephant Man (1980)

- Blue Velvet (1986)

- Wild at Heart (1990)

- Twin Peaks: Fire, Walk With Me (1992)

- Lost Highway (1997)

- The Straight Story (1999)

- Mulholland Dr. (2001)

- Inland Empire (2006)

og Twin Peaks

 

Dune skrudde jeg på, men var ikke i humør til en slik type film, så skrudde den av etter 30 min.

 

Regner Lynch som en av verdens beste regissører.

God Artikkel

Endret 20. januar 2009 av BadSmile

[ultimatedeskjet]

Dune var hard å svelge. Tror jeg rett og slett må se den en gang til.

[DoktorBacon]

Jeg merker at jeg har ufattelig lite lyst til å se Eraserhead.

[Infenso]

Både Dune og The Straight Story er på vei fra henholdsvis Platekompaniet.no og Play.com. Oppdaterer tråden med anmeldelser av disse om få dager.

[CypheroN]

Jeg merker at jeg har ufattelig lite lyst til å se Eraserhead.

Why?

[DoktorBacon]

Jeg liker Lynch og jeg elsker den mørke surrealismen i Mullholland Drive, men akkurat Eraserhead virker som en totalt uinteressant mindfuck av dimensjoner. Jeg tar sikkert feil, men noe må friste for at jeg skal sette det i spilleren.

Endret 20. januar 2009 av DoktorBacon

[Infenso]

For min del er det lite som frister mer enn en ordentlig mindfuck. I tillegg har vil jeg tro den har den typiske Lynch-stemningen som er både deilig og skremmende. For øyeblikket er det ingen film jeg ser mer frem til å se enn Eraserhead.

[Speik]

Infenso, det gleder deg sikkert å høre at jeg ikke så en eneste film forrige uke, fordi Twin Peaks Gold Editon-boxen konstant tok opp plassen i DVD-spilleren. Anmeldelse kommer når jeg har sett ferdig hele serien, men så langt kan jeg si at TP er det beste jeg har sett innen TV og helt klart SINNSYKT BRA!

 

Jeg kommer til å prioritere Lynch fremover. Jeg har sett kortfilmene hans pluss Mulholland Drive og The Elephant Man, alt er over 8/10.