Salg av hunder med urimelige kontraktsvilkår

[roxmeyer]

Dette er en komplisert sak, folkens:

 

Det er svært vanlig at oppdrettere av hunder benytter Norsk Kennelklubbs standardkontrakt ved salg av valper. I tillegg er det mange oppdrettere som lister opp ulike tilleggsklausuler av mer eller mindre rimelig art. Noen vilkår er faktisk ganske hårreisende, som f.eks. at oppdretter skal ha krav på å ta hunden tilbake, vederlagsfritt, ved den minste mistanke om at hunden blir "mishandlet". Et mer behersket krav er at oppdretter skal kunne kreve hunden tilbake (ofte til halv pris eller gratis) om hundeeieren av en eller annen grunn ikke kan ha hunden lenger.

 

Spørsmålet er i denne sammenhengen om oppdrettere har juridisk hold i disse tilleggsklausulene. I den forbindelse hevder mange oppdrettere at de er å regne som privatpersoner som driver salg av hunder som hobby, og at de derfor ikke reguleres av forbrukerkjøpsloven, men at de kun trenger å forholde seg til avtaleloven og kjøpsloven. De mener at så lenge en valpekjøper skriver under på kontrakten, så har vedkommende også akseptert vilkårene.

 

I NKKs standardkontrakt står det:

 

Norsk Kennel Klubs kjøpeavtale tar i prinsipp sikte på kjøp av valp. Et slikt kjøp blir regnet som forbrukerkjøp, hvis hunden er kjøpt fra yrkesselger når den hovedsaklig er til personlig bruk for kjøperen, hans familie, husstand eller omgangskrets. I og med at selger tar betaling for valpene i et kull, vil han måtte regne med å bli ansett som yrkesselger. I forbrukerkjøp kan ikke kjøperen stilles dårligere enn etter kjøpslovens alminnelige bestemmelser. Dette vil i praksis si at i all hovedsak er kjøpsloven

ufravikelig.

 

Går kjøpet ikke inn under reglene for forbrukerkjøp, går kontraktens bestemmelser foran lovens ordlyd.

 

NKK legger altså til grunn at man som oppdretter må regne med å anses som yrkesselger (og da gjelder forbrukerkjøpsloven, i alle fall etter endringene i denne fra 2002 - jeg går ut ifra at NKKs tekst er fra før dette, da det ennå var kjøpsloven som gjalt).

 

Oppdrettere som jeg nå diskuterer heftig med på Norsk Myndeklubbs forum (myndeklubben.no) mener at det kun er registreringspliktige i Brønnøysundsregistrene som kan regnes som næringsdrivende. Jeg mener at dette gjelder i skatte-/avgiftsforhold, mens at man kan regnes som yrkesselger i forhold til forbrukerkjøpsloven selv om man ikke er næringsdrivende etter skatte-/avgiftslovverket. Altså at selv om man ikke er skatte-/momspliktig som oppdretter, så har man likevel forpliktelser som en yrkesselger i forhold til kjøperen. Og da kan ikke oppdretteren kreve at kjøperen skal akseptere vilkår som stiller kjøperen dårligere enn hva forbrukerkjøpsloven sier.

 

Hvis jeg har rett, så kan ikke en oppdretter f.eks. selge en frisk hund for full pris, overføre eierskap 100% til valpekjøperen, og samtidig kreve i kontrakten at kjøperen ikke benytter hunden i avl, eller at oppdretter skal ha forkjøpsrett til å gjenkjøpe hunden til halv valpepris (f.eks. 5000 kr) hvis eieren heller vil selge til noen som byr det dobbelte av valpepris (20.000 kr). Dette vil jeg tro er krav som etter loven vil anses som en urimelig ulempe for kjøperen. I det første tilfellet vil oppdretteren da hindre kjøperen i avl som kan gi henne inntekt, og i det andre tilfellet vil kjøperen måtte selge hunden tilbake til 1/4 av det den andre tilbyr.

 

Hvorvidt en selger skal regnes som privatperson (og reguleres av kjøpsloven) eller yrkesselger (og reguleres av forbrukerkjøpsloven) er et glidende spørsmål. En person som vil selge valpene etter familiens tispe som tyvparret seg med naboens hannhund, vil nok anses som en privatperson. En person som derimot har registrert et kennelnavn i NKK, har opprettet nettsted for kennelen hvor valpekull annonseres, har annonser for kull på hunde-nettsteder, har oppdrettet 3-4 kull i løpet av 4-5 år (ganske typisk her i Norge), og har solgt dem med helseattest, vaksinasjon, id-chip, registreringspapirer i NKK, og med skriftlig kontrakt, vil jeg tro vil bli regnet forbrukerlovsmessige som yrkesselgere, selv om de skatte-/avgiftsmessig ikke regnes som næringsdrivende.

 

Hva tror dere? Les gjerne diskusjonen på myndeklubben.no også. Den er tildels heftig, og mine to argeste motdebattanter er begge aktive oppdrettere (den ene av dem er også pensjonert jurist).

Endret 1. januar 2009 av roxmeyer

[Alastor]

Denne tråden kan hende passer bedre i jussforumet vårt. Jeg lar den stå her i forbrukerrett noen dager, så flyttes den evt om vi ikke får noen gode svar .

Endret 1. januar 2009 av Alastor

[roxmeyer]

Denne tråden kan hende passer bedre i jussforumet vårt. Jeg lar den stå her i forbrukerrett noen dager, så flyttes den evt om vi ikke får noen gode svar .

 

Takk takk! Saken omhandler forsåvidt Forbrukerrett, fordi jeg lurer på om oppdretterne har juridisk oppbacking for å skrive kontrakter som gir dem rett til å gripe inn i eierforholdet til valpekjøperne, selv om kjøperne faktisk har betalt full pris og står som eneste eier i kontrakten. Jeg synes det er juridisk betenkelig at en oppdretter f.eks. påberoper seg retten til å kreve hunden tilbake "uten lov og dom", slik det står i ett kontraktseksempel jeg har sett.

 

Jeg synes også det skurrer når en person betaler full pris og står som eneeier, og oppdretter likevel krever i kontrakten å kunne benytte hunden i avl uten vederlag for eieren. En hundeeier som tilbyr sin hannhund i avlsøyemed får vanligvis betalt for parringen, og også en andel av inntekten for hver valp. Parringen kan f.eks. betales med 1500 kr, og om det blir valper av det vil hannens eier i mange tilfeller få en sum tilsvarende prisen av én valp (hvis det er et visst minsteantall av valper i kullet), eller en prosentandel av den totale salgssummen for kullet. Da virker det urimelig når valpekjøperen først må betale full pris for hannhunden som valp, og deretter ikke får noe som helst for at oppdretteren bruker ham som avlshund.

 

Det finnes mange andre eksempler også. Det morsomste jeg har sett var en oppdretter som i kontrakten skrev at valpekjøperen ikke fikk lov til å noensinne ta kontakt igjen, heller ikke om h*n ønsket å klage på "mangler" ved hunden.

[Christian86]

Er den ene en pensjonert jurist, så kanskje han er like kynisk som meg og vet om avtaleloven §36

 

§ 36. En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.

 

Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.

 

Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane.

 

Nå, det er ikke dermed gitt at avtalen er ugyldig på grunnlag av en enkel klausul, i forhold til noe som jeg fant når jeg søkte på den aktuelle lovbestemmelsen:

I urimelighetsvurderingen skal det for det første tas hensyn til avtalens innhold. Hvorvidt det er urimelig å gjøre rett gjeldende etter avtalen, må vurderes ut fra avtalen som helhet. Selv om avtalen er urimelig for én av kontraktspartene på ett punkt, kan dette oppveies av at avtalen stiller parten bedre enn hva som er vanlig på ett annet punkt. Loven legger også opp til en totalvurdering, slik at alle forhold ved avtalen må ses i sammenheng

 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/NO....html?id=468528

 

 

Nå vil jo jeg si at en profesjonell som selger valpene, ettersom alle forhold taler for dette ved at det er oppdrett,tilrettelagt for vaksine,NKK medlemskap osv osv, ting ingen normal person fra gata får uten videre, så stusser jeg virkelig over brreg kravet de påstår skal gjelde.

FKJL. sier ikke heller at selger må være i brreg, forarbeidene sier tvert i mot:

 

3.3.7.3 Selgersiden

 

Når det gjelder avgrensning på selgersiden, går departementet inn for at man går over fra å bruke begrepet «yrkesselger» til å bruke «i næringsvirksomhet». En slik begrepsbruk stemmer godt med de ulike direktivene om forbrukervern. En slik teknisk endring har også sammenheng med den generelle harmoniseringen av forbrukerbegrepet som departementet går inn for.

 

Uttrykksmåten får dessuten klarere frem at vedkommende person ikke nødvendigvis må ha salg som den primære del av næringsvirksomheten. Det er ikke meningen med en slik endring å stille strengere krav til virksomhetens omfang for at vilkåret skal være oppfylt enn etter gjeldende rett.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/re....html?id=167323

 

I sånn form, slik jeg tolker dette, så har ikke selger adgang hverken på avtalelovens grunnlag eller fkjl. å kreve noe av det du beskriver, og at ut i fra informasjonen du gir så kan jeg ikke se at noen av disse veier opp for ulempen de andre skaper.

Det ville også i salgsmessig forstand være høyst usedvanlig at en selger kunne kreve feks datamaskinen tilbake gratis, eller mynten han solgte som nærinsgdrivende eller på auksjon til lavere pris enn betalt, skulle kjøper kunne tjene penger på dette.

Sånn sett kan jeg virkelig ikke se argumentasjonen for en slik nødvendig, er en bekymret for hundens velvære hos eier, så burde en som selger gjøre en bedre jobb før en selger, det finnes ikke noe lovverk som jeg ser som tillater eller tilsier at hunder skal være untatt fra norm som gjelder når en selger varer eller kjeledyr...hmm, tenk konsekvensene av at en dyrebutikk skulle kreve slikt ved salg av marsvin.

Dessuten; hund selger gjennom kennel siden de ansees som profesjonelle, en får en vare (tilgi min tinggjøring), en får ikke hunder gjennom dyrebutikker, og kennelen gjør tilsvarende jobb med å sosialisere, vaksinere osv i oppveksten slik at kjøper får en fungerende vare, jeg vil si de hefter etter reglene i fkjl.

[roxmeyer]

Christian, takk for svar. Det som ser ut til å være tyngst for disse to oppdretterne å svelge, er at jeg i diskusjonen fremlegger min mening om at de er "yrkesselgere / næringsdrivende". De mener at de kun kan regnes som næringsdrivende ved omsetning over 50.000 kr i året, slik det er når det gjelder skatte-/avgiftsreglene.

 

Jeg har forsøkt å forklare at man kan defineres som næringsdrivende ift Forbrukerkjøpsloven selv om man ikke regnes som næringsdrivende etter skatte-/avgiftslovgivningen. Dette kan eller vil de ikke høre snakk om.

 

Et annet tvilsområde, er om det i det hele tatt vil ha noe å si for kjøperens rettigheter hvorvidt salget reguleres av Forbrukkjøpsloven (salg fra yrkesselger til privatperson) eller Kjøpsloven (salg fra privatperson til privatperson), når det gjelder de typene tilleggsklausuler som jeg listet opp. Den ene oppdretteren fremholder at hvis kjøperen har skrevet under på og dermed godtatt tilleggsklausulene, så er saken opp- og avgjort.

 

Da spørs det vel om f.eks. krav om gjenkjøp til redusert pris kan sies å være "urimelig", eller faktisk tilogmed om det spiller noen rolle at det oppfattes som "urimelig". Altså at har man skrevet under, så har man ikke mer man skulle si om den saken.

 

Hva tror du?

[Christian86]

50 000 er grensen for å registreres med mulighet for refusjon for mva. Det er således irrelevant, all den tid også vanlig ENK under 50 000 i inntekt rammes av fkjl.

 

Når det gjelder avtalen, så sier avtaleloven:

 

§ 36. En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.

 

Jeg kan ikke se at at en signert avtale vs en ikke signert avtale vil ha innvirkning, ref:

 

"Hvis styrkeforholdet ikke har påvirket avtalens tilblivelse eller innhold, vil det ikke være behov for en avtalerettslig revisjon. Henvisningen til partenes stilling åpner også for å ta hensyn til partenes forståelse av innholdet i avtalen. Hvis en part ikke forsto at innholdet i avtalen var urimelig for han – for eksempel ikke forsto at den effektive renten på et lån var urimelig høy – vil dette kunne betraktes som et moment i favør av lemping."

 

Det den ene oppdretteren prøver på er vel å opprettholde gjengs tanke om at kjøpt er kjøpt uansett vilkår, noe som er feil.

[Tykkebolla]

Hei, slenger meg på denne tråden jeg. Har ett spørsmål som er i slekt med det OP spør om. Har en hund anskaffet igjennom Julie Rescue, som nå må omplasseres.

 

Julie Rescue hevder at de skal stå for omplassering og tar 1500,- for "jobben". I følge kontrakt er jeg forpliktet til å underrette Julie rescue samt at de skal godkjenne nytt hjem. Sikkert på samme måte som nåværende hjem ble "godkjent", via mail og telefon.

 

Jeg mener det er en smule urimelig at de enda en gang skal tjene noe på hunden, når den i utgangspunktet er solgt til meg. Kan noen av dere skarpe hjerner ta en titt på vedlagte kontrakt og komme med synspunkter? Har de grunnlag for dette? Hva vil skje om jeg allikevel omplasserer privat og går utenom dem. Såvidt jeg kan se er jeg eier av hunden og de kan ikke gå inn i dette og gjøre forandringer. Eller kan de?

kontrakt.pdf

[Christian86]

Jeg kan ikke helt forstå at disse skal være noe bedre enn de ovenfor, men jeg undres om dette er spansk firma, og om de således omfattes av avtl. ?

[Tykkebolla]

"Den spanska föreningen Animales De Andalucia drivs av en kvinna vid namn Julie Lochbrunner."

 

Men de har såvidt jeg vet ett kontor av noe slag i Sverige, ikke sikker. Vil det da si at avtaler inngått med utenlandske foretak/foreninger/privatpersoner er bindende uansett hvor hårreisende vilkårene måtte være? Dette er jo som om jeg skulle selge bil og samtidig pålegge kjøper å betale meg penger når han selger denne videre, på en måte.

 

Kontrakten nevner jo heller ingenting om det økonomiske aspektet, så der går jeg vel klar. Hva de mener med godkjenning av nytt hjem er litt diffust. Det ble liksom ikke så aktivt på mail etter jeg nevnte muligheten for å gjøre dette på en måte som innebar at de ikke tjente noe på det. Jaja.

[fhl]

Jeg har ikke noen juridiske betraktninger, men Julie Rescue hadde jeg styrt klar av. Her er en link med litt info.

 

Frode

[Omez]

Iht. forbrukerkjøpsloven så kan jeg ikke se at noen selger har mulighet til å kreve en hund tilbake eller andre like hårreisende klausuler i en avtale mot en privatperson. Er egentlig merkelig at det ikke er flere saker som har gått gjennom FTU om dette. Eller at andre statlige organ har tatt en nermere kikk på avtalene som de bruker.

 

Men selv om avtalen er å betegne som regulert av kjøpsloven så er det fremdeles en mulighet for at de ikke kan håndheve disse klausulene.

 

Hvis kontrakten som er underskrevet er utformet av ene parten som en standardavtale, eller det er benyttet standardavtaler utformet av tredjepart og det er enkelte klausuler i denne avtalen som bryter med det inntrykket kjøper har fått fra selger om produktet og avtalevilkårene så kan disse ses på som ugyldig.

 

Det er derfor ikke nok å si at kjøper har skrevet under på avtalen i sin helhet hvis kjøper har det inntrykket av selger at han kjøper hunden til odel og eie, men kontrakten tilsier noe annet. Dette gjelder selv om kjøper skumlest hele avtalen. Altså at kunden faktisk ikke er innenforstått med alle følger avtalen vil ha.

 

For at alle slike klausuler skal være gyldige så må disse gjennomgåes med kunden hvor avtalevilkårene tas opp og selger gir eksplisite forklaringer på hva resultatet av hvert enkelt vilkår.

 

Slik jeg forstår så gjelder dette kun tilfeller hvor kjøper er fysisk tilstede og føler seg presset til å gjøre en avtale dær og da. Hvis avtalen er levert og signert elektronisk eller kunden får dra hjem og studere avtalevilkårene før avtalen skrives så er kunden som å regne innenforstått med alle klausulene i avtalen.

 

Prøver å finne dommen dette sto i, men er en stund siden jeg leste det...

[Tykkebolla]

Har nå lagt ut annonse selv på hunden og allerede fått flere interessenter. Varslet Julie rescue om at jeg tar meg av omplassering selv og gir beskjed når hunden er omplassert. Får da følgende svar:

 

 

"Hei

Det høres flott ut! Jeg håper du er fornøyd med det nye hjemmet. Jeg må ha opplysninger om ny eier så fort som mulig pga. betaling. og oppfølging.

Med en gang pengene er registrert betalt får du tilbake dine penger."

 

Jeg er ikke på noen måte bundet opp til noe økonomisk i min kontrakt, jeg har oppfylt mine vilkår, med å varsle om omplassering, hvor frekk går det an å bli? Kanskje vært en sak for NRK eller noen av de store avisene, siden svenskene nå har fått se.

[khvm]

Jeg kan ikke helt forstå at disse skal være noe bedre enn de ovenfor, men jeg undres om dette er spansk firma, og om de således omfattes av avtl. ?

 

Avtaleloven er vel ikke i like stor grad lovregulert internasjonalt, som kjøpsloven? Uansett vil domisilprinsippet gjelde.

[Christian86]

Jeg kan ikke helt forstå at disse skal være noe bedre enn de ovenfor, men jeg undres om dette er spansk firma, og om de således omfattes av avtl. ?

 

Avtaleloven er vel ikke i like stor grad lovregulert internasjonalt, som kjøpsloven? Uansett vil domisilprinsippet gjelde.

 

Så du mener kjøpsloven skal gjelde internasjonalt, men ikke avtaleloven? den var interessant....ikke at jeg en gang sa noen av dem gjaldt utenfor norges grenser, men kanskje du vil forklare påstanden din?

[khvm]

Jeg kan ikke helt forstå at disse skal være noe bedre enn de ovenfor, men jeg undres om dette er spansk firma, og om de således omfattes av avtl. ?

 

Avtaleloven er vel ikke i like stor grad lovregulert internasjonalt, som kjøpsloven? Uansett vil domisilprinsippet gjelde.

 

Så du mener kjøpsloven skal gjelde internasjonalt, men ikke avtaleloven? den var interessant....ikke at jeg en gang sa noen av dem gjaldt utenfor norges grenser, men kanskje du vil forklare påstanden din?

 

Jeg mener ingenting, din kranglefant. Ser du tilbake på innlegget mitt, stiller jeg meg spørrende. Det jeg derimot vet, er at det er tatt mer sikte på internasjonaliseringen av kjøpsloven contra avtaleloven. CISG, vet du vel kanskje hva er?

[KVTL]

Heretter holder man seg til å diskutere sak, personangrep skal vi IKKE ha noe av. Neste som prøver seg på noe slikt vil få en tvungen ferie fra forumet.

 

Denne notisen skal IKKE diskuteres i tråden da det er ansett som off- topic.

 

MVH

 

KVTL

[khvm]

Heretter holder man seg til å diskutere sak, personangrep skal vi IKKE ha noe av. Neste som prøver seg på noe slikt vil få en tvungen ferie fra forumet.

 

Denne notisen skal IKKE diskuteres i tråden da det er ansett som off- topic.

 

MVH

 

KVTL

 

Roger that!

[AgentS]

Iht. forbrukerkjøpsloven så kan jeg ikke se at noen selger har mulighet til å kreve en hund tilbake eller andre like hårreisende klausuler i en avtale mot en privatperson. Er egentlig merkelig at det ikke er flere saker som har gått gjennom FTU om dette. Eller at andre statlige organ har tatt en nermere kikk på avtalene som de bruker.

 

Men selv om avtalen er å betegne som regulert av kjøpsloven så er det fremdeles en mulighet for at de ikke kan håndheve disse klausulene.

 

Hvis kontrakten som er underskrevet er utformet av ene parten som en standardavtale, eller det er benyttet standardavtaler utformet av tredjepart og det er enkelte klausuler i denne avtalen som bryter med det inntrykket kjøper har fått fra selger om produktet og avtalevilkårene så kan disse ses på som ugyldig.

 

Det er derfor ikke nok å si at kjøper har skrevet under på avtalen i sin helhet hvis kjøper har det inntrykket av selger at han kjøper hunden til odel og eie, men kontrakten tilsier noe annet. Dette gjelder selv om kjøper skumlest hele avtalen. Altså at kunden faktisk ikke er innenforstått med alle følger avtalen vil ha.

 

For at alle slike klausuler skal være gyldige så må disse gjennomgåes med kunden hvor avtalevilkårene tas opp og selger gir eksplisite forklaringer på hva resultatet av hvert enkelt vilkår.

 

Slik jeg forstår så gjelder dette kun tilfeller hvor kjøper er fysisk tilstede og føler seg presset til å gjøre en avtale dær og da. Hvis avtalen er levert og signert elektronisk eller kunden får dra hjem og studere avtalevilkårene før avtalen skrives så er kunden som å regne innenforstått med alle klausulene i avtalen.

 

Prøver å finne dommen dette sto i, men er en stund siden jeg leste det...

 

kan forrige eier kreve tilbake hunden sin? Og hvor lang tid før gamle eier ikke kan kreve tilbake sin gamle hund?