Tjenestedirektivet, hva betyr det?

[Robocoop]

Hva vil det ha å si ? Hvilke yrker vil tape, og hva blir forskjellig fra i dag?

[sosialliberal]

Tjenestedirektivet er omstridt og har fått stor oppmerksomhet siden EU-kommisjonen la fram det første utkastet i 2004. Et forslag om friere flyt av tjenester, samtidig som EU ble utvidet med 10 nye medlemsland, skapte frykt for sosial dumping i mange av de "gamle" EU-landene. Det er først og fremst det såkalte opprinnelseslandet som har skapt debatt. Det vil i enkelthet si at en tjenesteleverandør, som er lovlig etablert i ett medlemsland, kan levere tjenester i hele EØS-området uten ytterligere godkjenning. Det er imidlertid viktig å skille mellom handel og etablering. Dersom en utenlandsk tjenesteyter etablerer seg på permanent basis, for eksempel i Norge, vil virksomheten underlegges norske reguleringer.

 

Når det gjelder frykten for sosial dumping, så reguleres lønns- og arbeidsvilkår ved grenseoverskridende arbeid gjennom et annet EU-direktiv, nemlig utstasjoneringsdirektivet. Det har som mål å sikre utsendte arbeidstakere på tjenesteoppdrag de samme grunnleggende lønns- og arbeidsvilkår som arbeidstakere i vertslandet.

[sosialliberal]

For å svare direkte på det du spørr om så velger jeg å sitere fra regjeringen. no som fremlegger saken konkret:

 

Flere sektorer er unntatt, blant andre helsetjenester, de fleste sosiale tjenester, spillevirksomheter, transporttjenester og vikarbyråer. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at verken grunnskolen, videregående opplæring eller høyere utdanning organisert av det offentlige blir påvirket av tjenestedirektivet.

 

EU-kommisjonens varslede tiltak for helsetjenester er et separat tiltak som ikke har noen innvirkning på tjenestedirektivets virkeområde.

 

Ingen arbeidsrettslige regler, inkludert regler om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, reguleres av tjenestedirektivet. Forholdet mellom partene i arbeidslivet blir ikke påvirket, heller ikke retten til å forhandle og inngå kollektive avtaler, eller retten til å streike. Direktivet påvirker ikke organisering og finansiering av offentlige tjenester, trygdelovgivningen, utøvelse av offentlig myndighet og skatteregler.

 

Sosial dumping er ikke et problem som vil oppstå på grunn av tjenestedirektivet, det er dessverre et problem vi allerede har.

 

EØS-avtalen begrenser bruken av tiltak mot sosial dumping, men åpner for unntak av hensyn til arbeidstakere og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Tjenestedirektivet endrer ikke på dette. For midlertidig tjenesteyting vil direktivet medføre en viss innskrenking i det offentliges reguleringsadgang, sammenlignet med EØS-avtalen. Det vil likevel ikke føre til sosial dumping, da arbeidsretten og kollektive avtaler er unntatt fra direktivet. For eksempel har Arbeids- og inkluderingsdepartementet i sin høring om ID-kort for bygg- og anleggsbransjen lagt til grunn at ordningen ikke vil være i strid med tjenestedirektivet.

Endret 13. november 2008 av statsviter