Hvordan kan jeg gifte meg i USA og la henne flytte hit enklest mulig?

[vikingkylling]

Den korte versjonen er helt enkel. Jeg har dame i USA, og vi har tenkt å gifte oss til våren eller sommeren og så flytte hit. Vi vurderte mange muligeheter, men fant ut at det enkelste er å gifte oss i Las Vegas og så dra hit etterhvert.

 

Problemet er hvordan vi gjør det i praksis. Det er ikke noe problem å gifte seg der borte så lenge hun er amerikansk statsborger, men hvordan kan jeg ta henne med meg hit? Trenger hun å søke om oppholdstillatelse og alt det der selv om vi er gift, eller er det nok at vi har papirene som viser at vi er gift?

[snillekim]

Det tar vel 8 år å bli norsk statsborger.

Og det spiller litt inn hvor mye du tjener i året.

 

Men hun kan totalt bli her til lands 6 mnd i året, så lenge hun ikke har tillatelse til noe annet.

 

Kontakt utenriksdep, så vil du få mer hjelp.

 

Eller kanskje andre her vet litt om slikt...

[osse-mon waits for alice]

Om du skal ha din kone hit, må du tjene minst 160.000 kroner i året.Du må også søke om dette.

 

Kontakt politiet og utenriksdepartementet. Imdi har sikkert også mange finfine svar til deg!

[vikingkylling]

Er det ikke andre regler om vi er gifte? Selv det å bli boende i USA er bare en formalitet om vi er gift?

 

Edit: Jeg snakker om å la henne bli boende her, ikke om å la henne bli norsk statsborger. Dessuten kan hun få forlovelses-visum og bli boende i seks måneder om hun gifter seg her, men da må jeg bekrefte at jeg faktisk vil gifte meg med henne. Men jeg tenker om gi allerede er gift burde det bare være en smal sak å flytte hit?

Endret 25. oktober 2008 av thecrow77

[snillekim]

Om hun ikke ønsker å bli norsk statsborger, så vil hun ikke kunne bli her mer enn 6 mnd i året.

 

Men om dere har tenkt å leve livet sammen, så burde hun bli norsk statsborger, eller så bør du bytte statsborgerskap?

[kevinedomm]

Flytt til USA du

[neadii]

Tar jo 4-5 år å få greencard uansett, så har ikke noe særlig å si hvem som flytter hvor, Daniel_91.

[vikingkylling]

Jeg skulle gjerne ha flyttet til USA, men kan ikke pga helsen. Om hun ønsker å bli norsk statsborger, hvor lang tid vil det ta og hva kreves?

 

Jeg har sendt mail til UDI, men vi vil gjerne ha svar så snart som mulig.

 

Takk for hjelpen så langt.

 

Edit: Vet det tar tid å få behandlet søknad om opphold og sånt i Norge, men hun kan bli boende her til søknaden er behandlet. Det jeg lurer på er om det er noe å søke i første omgang da vi er gift?

Endret 26. oktober 2008 av thecrow77

[snillekim]

Det tar 8 år før hun blir norsk statsborger. Og etter det så mister hun sitt amerikanske statsborgerskap selvsagt.

Man kan kun være statsborger i et land.

 

Men jeg regner med at hun vil kunne flytte hit tidligere enn det.

 

Hun vil uansett få bedre rettigheter her til lands.

 

Det står ikke info om slikt på sidene til UDI eller noe da?

[Bytex]

Proforma-ekteskap er ikke lovlig i Norge (altså kun gifte seg for at hun skal få lov å bo her en periode), så dere må hvertfall finne ut av alle lover og regler..UDI har sikkert masse hjelp. Vi sitter bare og gjetter. You know what to do.

 

En viktig ting. Har du MØTT dama, eller er dere bare e-kjærester? Og hva skjer etter deres første krangel i Norge når hun hyler og skriker og vil hjem? Man bestemmer seg ikke for giftemål basert på chats over internett, uansett hvor heite chattene er.

Endret 26. oktober 2008 av Bytex

[vikingkylling]

Vi snakker selvsagt ikke om proforma-ekteskap her. Vi har diskutert dette lenge og vet hva vi vil. Begge to er godt voksne (jeg 31, hun... øh... 47) og modne nok til å vite hva vi driver med. Vi har snakket om alt mulig vi kan tenke oss av problemer, og kjenner hverandre svært bra. Og nei, selv om vi ikke har møtt hverandre ennå har vi snakket på telefon ganske ofte (det koster bare 10 cent pr minutt fra USA til Norge) og vet hva vi går til.

 

Har lett veldig mye på sidene til UDI, men finner ingenting som omtaler akkurat denne situasjonen. Hadde hun kommet til Norge for å gifte seg kunne hun ha fått forlovelses-visum og blitt værende i seks måneder mot at hun gifter seg her med en norsk statsborger (meg) innen den tid. Hadde hun vært en nær slektning (søsteren eller datteren min) kunne jeg ha søkt om familiegjenforening.

 

Det eneste jeg har funnet ut er at jeg kanskje må kunne vise at jeg kan forsørge henne, men også dette er forvirrende. Kort sagt vil jeg i følge reglene måtte ha en inntekt på kr 215.200 pr år for at hun skal få lov til å bo her. I tillegg må hun være gift her og ha bodd her i minst tre år. Det kan imidlertid gis unntak om hun er gift her (?) og i enkelte spesialtilfeller?

 

Ikke helt lett å bli klok på de reglene. .. Men har sendt en mail til UDI, så vi får se. Det burde ikke ta lang tid, håper jeg.

 

For øvrig fant jeg ut at om jeg ikke trenger pass for å dra til USA, og om jeg gifter meg med henne der trenger jeg bre å fylle ut en søknad om green card. Jeg kan bli boende så lenge søknaden behandles, om siden jeg er gift med henne skal det mye til for at jeg ikke skal få bli værende der. Om det er så enkelt å flytte til USA, hvorfor skulle det være så mye vanskeligere å flytte til Norge?

[Bytex]

Stikk og møt dama før dere går så langt. Jeg har lange erfaringer med slike internett-kjæreste greier, det blir ofte HELT annerledes når dere faktisk møtes og er sammen en uke eller to. Det er først DA dere vet om det er noe å satse på. Aldri før. For når man bare sitter og chatter i timesvis hver dag, kan man skrive hva som helst fordi den andre er langt unna. Dere lærer aldri noen negative sider ved hverandre, fordi begge skriver ting de vet den andre vil høre. Jeg har 2 havarerte slike "forhold" bak meg til damer i andre land. I det ene tilfellet bodde dama i Tyskland, jeg dro og besøkte henne i 2 uker, men vi klarte liksom aldri å få den samme gnisten i real life som vi hadde på nettet. Rart med det. Og vi var faen så sikre og voksne nok. Men det bare virka ikke. Vi chatta sammen i nesten 2 år før vi møttes.

 

Det er så evig lett å si "i love you so much blablabla" på MSN eller IRC. Og "I wanna be with you forever". Fordi det er på nett.

Men å faktisk være sammen i real life er mere enn bare søte ord og lovnader hele tiden. Dere MÅ prøve det før dere flytter sammen.

Endret 26. oktober 2008 av Bytex

[vikingkylling]

Takk for tipset, og som sagt har vi tenkt på alt mulig av problemer allerede. Vi har ikke møttes før, så jeg drar til USA for å møte henne der. Planen er å møtes og dra nedover route 66 og tilbringe så mye tid som mulig sammen. Har vi ikke giftet oss før vi kommer til Las Vegas vil vi gifte oss der. Det gir oss mer enn nok til å få tid til å bli bli kjent "i virkeligheten" først. Vi vil jo ikke akkurat gifte oss på flyplassen.

 

Jeg har heller aldri nevnt MSN, IRC og alt det der. Vi er begge forfattere og møttes på et diskusjonsforum nettopp for forfattere. Bare den biten alene bekrefter at det er langt mer seriøst enn msn-flørting, og vi har snakket om langt mer enn "det vi vil høre".

 

Men takk for advarselen likevel.

[Bytex]

Og jeg og hun tyske dama møttes i en kanal for Blind Guardian-fans, som betyr vi var temmelig på bølgelengde før vi engang hadde begynt..men men. Det går sikkert bedre for deg enn for oss.

[vikingkylling]

Synd å høre det ikke gikk bra, Bytex...

 

Hvor bra kjente dere hverandre fra før? Var det bare via IRC, MSN og sånt dere snakket med hverandre, og hva snakker dere om? Om du ikke har noe imot at jeg spør, selvsagt.

[Bytex]

Vel, vi snakka mest om sånne bestis-vennis ting..kunne bare snakke i timesvis, sende musikk til hverandre, husker ikke detaljer lengre (er sånn 10 år siden). Samme musikksmak (power metal og goth metal), samme filmsmak (vampyrer). Pluss at hun var dødspen i mine øyne. Var veldig mye sånn drømmeslott-bygging, om hvor flott og fint og fantastisk alt skulle bli når vi møttes. Og hvor lykkelig vi var når vi snakka med hverandre. Sånn overdose på sweetness egentlig. Det var meg hun sprang til når bestemora døde osv. Men når vi endelig møttes var det sånn rart, kom ikke på noe å si til hverandre..husker vi satt i samme rommet i 2 timer og kopierte CD'r, og nesten ikke snakka med hverandre. Hele greia ble merkelig. Ble sånn at jeg satt desperat og lette etter en topic, og hun gjorde det samme. Hun styrte livet mitt i 3 år kan man si, for alt jeg gjorde hadde jeg i bakhodet at jeg heller skulle vært foran PC'n og snakka med henne. Klarte knapt å sitte i ro en time og spille Playstation oppe i stua uten å sjekke om hun var online nede på rommet av og til.

 

Og så gled vi bare fra hverandre ett år seinere, og nå er hu gift og har unger og jeg har ikke snakka med henne siden da. Selv om vi ga hverandre 1000000 løfter om evig vennskap og kjærlighet og sånt tull, og jeg turte knapt å sjekke inboxen min i et år i ettertid i frykt for mail fra henne.

 

Jeg mener fast at man ikke kan ha noe kjærlighetsforhold uten å være sammen fysisk nå. Alt annet er bare drømmer og drømmeslottbygging som ikke er realistisk, og det skapes så mange forventninger at det er umulig å oppfylle alt.

Endret 26. oktober 2008 av Bytex

[vikingkylling]

Ikke ta det ille opp, men jeg og dama har et svært forskjellig forhold enn dere hadde. Vi snakker om alt mulig allerede, og slettes ikke bare ting vi vil høre. Vi deler både gleder og sorger allerede.

 

Når det gjelder å finne ting å snakke om er ikke det heller et problem. Vi snakker ofte på telefon, og for en stund siden presterte vi å snakke i tre timer i strekk uten å være klar over det. Vi måtte faktisk dobbelsjekke klokken for å være sikker på at de var rett. Bra det bare koster ca 10 cent pr minutt å ringe hit fra USA.

[Bytex]

Jeg sier bare good luck, for det var akkurat det jeg også trodde.