Gå til innhold

Kaster bort min kristne tro...


Anbefalte innlegg

Hei… Jeg er født og oppvokst I et kristent hjem. Foreldrene mine har tatt meg med på kristne arrangementer siden jeg kunne telle til 10. Jeg har alltid levd med tanken om at det jeg tror på er riktig. Jeg har ignorert alle andre forklaringer til vår eksistens, spesielt evolusjonsteorien, for man lærer i et kristent miljø at det å stamme fra apene er det samme som å tro på julenissen…

 

I det siste har jeg begynt å tvile på min egen tro. Vi lærer at Jesus gikk på vannet. Vi lærer at Gud ”slo på” lyset på jorda. Vi lærer at det finnes en himmel. Vi lærer at Jesus sto opp fra de døde etter å ha vært død i tre dager. Vi lærer om de syv landeplagene. Jeg kan holde på lenge om jeg skal nevne alt…

 

Når jeg drar på kristne møter merker jeg ingenting. Jeg føler ikke at det er noe åndelig i luften slik som alle andre føler. Den kristne er totalt fraværende. Jeg føler at jeg er på kristne arrangementer bare for å være med venner. I bunn og grunn så er man der på grunn av troen sin. Jeg har VIRKELIG PRØVD OPPRIKTIG på å få noe tegn fra Gud hvis han virkelig finnes, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke merker noenting. Jeg bare jatter med alle andre når de synger, gråter eller hva det måtte være. Jeg har sagt til Gud: ”Vær så snill… kan du vise deg for meg…! Kan du gi meg et tegn hvis du finnes osv…” Jeg begynner å tvile sterkt på dette her. Jeg vurderer helt seriøst og kaste bort mitt kristne liv da dette gir meg null og niks.

 

Hvorfor merker ikke jeg Gud når jeg virkelig prøver? Hvor sannsynlig er det at Jesus GIKK på VANNET? Hvor sannsynlig er det at Gud skrudde på lyset? Kan dere overbevise meg, ellers går jeg bort fra min tro…

 

- En sterkt tvilende…

 

PS: Håper noen kristne svarer…

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Eg og gav opp kristendommen for et par år siden, eg vokte opp i en kristen familie akuratt som du gjorde. Syns det er mye bedre å være ateist. Det er min mening og respekterer alle andre sine religioner. Men vil ikke være del av en religion, syns det blir for dumt å sette sin lit til en kar der oppe når du møter motstand i livet. Håper det er noen andre som har et syn på dette.

 

EDIT: Leif

Endret av KNB
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+56132

Dersom du nekter for evolusjonsteorien kan du vel tillate deg at Jesus gikk på vannet? :p

 

Jeg er personlig kristen, og fanatisk overbevist over at det jeg tror på er korrekt. Så om dere synes det jeg skriver er så utrolig fælt at dere får lyst til å kveste meg med øks og le av troen min, helt ta det med ro. Jeg prøver bare å være snill og svare :) Men la oss nå ikke henge oss opp i det:

 

Du sier selv at du har prøvd oppriktig prøvd å få tegn fra Gud, jeg synes det virker litt sært å prøve å få tegn. Du har ikke tilfeldigvis sett etter tegn? Det spiller veldig på at du om du henger deg veldig opp i noe, så legger du kanskje ikke merke til noe annet som egentlig er det du burde legge merke til.

 

Personlig så virker det som om du er veldig opphengt i fysiske bevis fra Gud, men som sikkert de fleste her vil si så kan ikke Gud gi noe fysisk bevis helt uten videre. Det går mer på det åndelige plan og å bare føle at Gud er der (schizofreni i følge noen andre).

 

Just my 2 cents, om du vil snakke med meg om det er det bare å ta kontakt på PM eller MSN :)

Lenke til kommentar

Respekterer din tro Sondrizzle, eg skal ikke kveste deg med øks og le av troen din. Men en av hovedgrunnene til at eg gav opp kristendommen var at eg følte at det bare var noe som folk trodde på for å ha noen å sette sin lit til, eller ha et håp i livet hvis det ikke gikk helt den rette veien. Ikke at det er noe galt i det, men eg tror på å møte problemene ansikt til ansikt. Ikke sette seg ned på kne forann senga, folde hendene og håpe/forvente at "Gud" skal ordne det for deg. Eg sier "Face your fears"

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+56132

Jeg skjønner deg godt KNB, og ligger litt på samme grunnlag. Jeg møter fryktene mine, dog med Jesus på min side. Det er mange kristne jeg har møtt som er veldig "jeg ber, og Jesus fikser alt for meg" men jeg er ikke helt enig i det. Jeg tror mer at man skal be om støtte fra Jesus og deretter løse tingene selv.

 

Men kristendommen er jo på en måte å ha lit til noe og ha et håp om at man kommer til himmelen når man dør. For mange er det også veldig nyttig å ha noen å kunne dele problemene sine med og få svar. Det er veldig subjektivt, men religion er noe som gir håp til mennesker men samtidig har en lei tendens til å skape religiøse fanatister.

 

Men kudos til deg også KNB for å være åpenhjertet og ærlig i det minste, lykke til videre :)

Lenke til kommentar
Personlig så virker det som om du er veldig opphengt i fysiske bevis fra Gud, men som sikkert de fleste her vil si så kan ikke Gud gi noe fysisk bevis helt uten videre. Det går mer på det åndelige plan og å bare føle at Gud er der (schizofreni i følge noen andre).

 

Han har ikke fått hverken "åndelige" eller "fysiske" bevis, selv om han har bedt om det, og Jesus sa at dersom han skulle bevise sin eksistens, så skal det bare være å be om det.

 

Selvsagt virker ikke det, fordi jeg, og andre ateister, har rett :)

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+56132
Han har ikke fått hverken "åndelige" eller "fysiske" bevis, selv om han har bedt om det, og Jesus sa at dersom han skulle bevise sin eksistens, så skal det bare være å be om det.

 

Selvsagt virker ikke det, fordi jeg, og andre ateister, har rett :)

Har noen sagt at Jesus ville bevise sin eksistens på en helt normal måte? Og jeg vil gjerne ha Bibelvers på at Jesus sa at han ville bevise sin eksistens om man ba om det :)

Lenke til kommentar

Hei… Jeg er født og oppvokst I et kristent hjem. Foreldrene mine har tatt meg med på kristne arrangementer siden jeg kunne telle til 10. Jeg har alltid levd med tanken om at det jeg tror på er riktig. Jeg har ignorert alle andre forklaringer til vår eksistens, spesielt evolusjonsteorien, for man lærer i et kristent miljø at det å stamme fra apene er det samme som å tro på julenissen…

 

I det siste har jeg begynt å tvile på min egen tro. Vi lærer at Jesus gikk på vannet. Vi lærer at Gud ”slo på” lyset på jorda. Vi lærer at det finnes en himmel. Vi lærer at Jesus sto opp fra de døde etter å ha vært død i tre dager. Vi lærer om de syv landeplagene. Jeg kan holde på lenge om jeg skal nevne alt…

 

Når jeg drar på kristne møter merker jeg ingenting. Jeg føler ikke at det er noe åndelig i luften slik som alle andre føler. Den kristne er totalt fraværende. Jeg føler at jeg er på kristne arrangementer bare for å være med venner. I bunn og grunn så er man der på grunn av troen sin. Jeg har VIRKELIG PRØVD OPPRIKTIG på å få noe tegn fra Gud hvis han virkelig finnes, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke merker noenting. Jeg bare jatter med alle andre når de synger, gråter eller hva det måtte være. Jeg har sagt til Gud: ”Vær så snill… kan du vise deg for meg…! Kan du gi meg et tegn hvis du finnes osv…” Jeg begynner å tvile sterkt på dette her. Jeg vurderer helt seriøst og kaste bort mitt kristne liv da dette gir meg null og niks.

 

Hvorfor merker ikke jeg Gud når jeg virkelig prøver? Hvor sannsynlig er det at Jesus GIKK på VANNET? Hvor sannsynlig er det at Gud skrudde på lyset? Kan dere overbevise meg, ellers går jeg bort fra min tro…

 

- En sterkt tvilende…

 

PS: Håper noen kristne svarer…

 

Dette minner meg om meg selv faktisk, den gangen jeg begynte å tvile... :)

Jeg trodde faktisk at gud ville gjøre meg død når jeg tvilte slik, men jeg er da her enda :) he he.

 

 

Spørsmålet mitt er: vil du ikke alltid tvile hvis du utfordrer det du tror på? Jeg mener at så fort du drar inn ting som evolusjon og naturlig utvelgelse og et naturlig syn på verden vil troen din være i fare og til mer du leser om dette til mindre troverdig vil din tro være ene og alene fordi naturvitenskap er basert på fakta mens bibelen ikke er det... Bibelen er dessverre bare løse antagelser og en masse påstander som i det store og hele er falsert for lenge siden.Selv om mange religiøse velger å hoppe bukk over akkurat dette for å fortsette å tro.... Så kommer jo spørsmålet til deg, hvor mye er du villig til å lyve for deg selv om at bibelen er sann? Dette blir IKKE lettere i fremtiden, tro meg, for vitenskapen tar livet av den ene myten etter den andre i religiøse tekster og poenget mitt er da hvor langt du er villig til å gå på tvers av det de fleste av oss skjønner er sannhet for å beholde troen din?

 

Mitt råd til deg er å lese en del om evolusjon og naturvitenskapelig stoff og så gjøre deg opp en mening utifra det. Syntes det blir fryktelig dumt å kaste bort livet ditt på gamle dogmer og ha et livssyn som ikke bare er forstokket og gammeldags, men også fordummende og destruktivt. Religion ER et tankefengsel, det styrer måten du tenker og hva du skal tenke og hindrer deg i å se hvordan ting egentlig henger sammen. Derfor råder jeg deg til å lese en del om dette og velge selv. Godt at du har begynt å tenke selv, det viser at du er smart! Men prøvde presten å skremme for å få meg til å la være å tvile, men tvilen ga seg aldri.... og jeg er redd du er smart nok til å ville oppleve det samme hvis du velger et religiøst livssyn... Du vil antagelig ALLTID tvile og stille spørsmål som de religiøse hverken kan eller vil kunne svare på.

 

Og slapp av, det kommer ingen gud å straffer deg! Hvorfor? Fordi det ikke finnes noen gud, enkelt og greit. Vi har funnet beviser, masse beviser, for at vi er her av helt naturlige grunner men ikke et eneste bevis, ikke ET eneste, legg merke til det, for at det finnes noen gud! Det er jo ganske rart i og med at fyren etter sigende skal ha skapt alt ting, syntes du ikke? Og hvis denne guden var så forferdelig glad i mennesker hvorfor skapte han da så utrolig mange insekter? Vekten av alle verdens insekter er større enn vekten av alle andre levende arter til sammen, visste du det? :) Merkelig denne guden syntes jeg.....

 

Og et spørsmål til du BØR stille deg er hvorfor de som er født i bagdad blir muslimer, hvorfor de som er født i asia blir budister, hvorfor de som er født i norge, ihvertfall ca 15% blir kristne... Syntes ikke denne kristne guden er noen stor gud jeg når han ikke engang klarer å overbevise alle på denne jorden som han ettersigende skal ha skapt om å tro på ham engang.... I:)

Lenke til kommentar

Skulle ønske mamma tenkte sånn og.. så slipper vi alt det pisset med jehovas vitne driiiiiiiten.

 

er så MØKK lei Vakttårnet (eller hva det heter) osv

gruer meg til at mamma skal gå rundt på dører å ødlegge privatlivet til folk

 

vet det ikke har noe med kristendommen å gjøre.. så.. do not flame me!

 

jeg tar bare all religion under samme ting

Endret av probin
Lenke til kommentar

Jeg vokste ikke opp med kristene foreldre (heldigvis), men når jeg var yngre hadde jeg veldig mange kristene venner og skolen prøvde aktivt å kristne oss også. Det endte med at jeg også begynte å gå på bibelkurs og gledet meg hver gang skolen tro oss med til kirka som var like ved. Dette var en tid som varte de første årene på barneskolen, en tid man er veldig søkende og naiv. Siden mine foreldre ikke var kristene, ble jeg heller ikke døpt, så medelevene likte å mobbe meg ved å "døpe" meg, mens dem ga meg rare navn. Dette gjorde at jeg ble veldig sint på foreldrene mine, men dem sa at jeg skulle få ta det valget når jeg var gammel nok til å forstå, og da konfirmere meg inn i den kristene troen, hvis jeg ville det.

 

Foreldrene mine var helt nøytrale, og ville at jeg skulle bestemme selv hvilket livssyn jeg ville ha, men dem ville ikke indoktriere meg inn i noe før jeg var gammel nok til å ta mine egene valg.. De prøvde aldri å overtale meg til å tro eller ikke tro, noe jeg er veldig takknemmelig for idag. Fordi nå er jeg sikker på at mine valg er mine egene, og ikke andres! Det var vel de siste årene på barneskolen hvor jeg fant ut hvor latterlig hele kristendommen er. Siden jeg var den eneste som ikke var kristen, likte jeg ikke å si det ut, men når jeg forsiktig snakket med andre om det, virket det som at dem også var kristene fordi foreldrene og alle de andre var kristene også.

 

Når vi snakket om det overnaturlige som sto i bibelen lo vi oss ihjel og fant det like latterlig som julenissen og påskeharen. Enda vi var for unge til å forstå den vitenskaplige forståelsen bak de store spørsmålene kristendommen forteller oss skjedde med hjelp av magi og tryllekunstrer. Var det bare for dumt til å tro på.

 

Da jeg ble eldre fikk jeg selvfølgelig fortåelse for evolusjon, big bang, naturlig seleksjon osv noe som gjorde at jeg bestemte meg til å bli en ateist. Dette har jeg aldri angret på siden.

 

Du har igjennom hele livet ditt blitt indoktrinert og hjernvasket inn i den kristene troen. De fleste ateister idag har vært innom begge sider. Kristene derimot blir vanligvis skygget for de vitenskapelige forklaringene, og lært opp til å tro at det bare er tull.

Prøv å tenk selv, bli skeptisk, og få forståelse for vitenskapen også. Hvis foreldrene dine ikke lar deg få lov til det, så gjør det i sjul.

 

Du kan starte med å se på denne serien fra youtube som prøver å forklare mange av de store spørsmålene på en enkel måte og det inneholder hverken magi eller noe allmektig...

 

http://www.youtube.com/view_play_list?p=DB23537556D7AADB

 

Jeg ønsker deg lykke til og husk at en skeptisk hjerne er en rasjonell hjerne! :)

Lenke til kommentar

Jeg kjenner en fyr som liker å diskutere relgion og han er selv troende.

Han fortalte meg at om du tror på noe uten grunnlag er det meningsløst og verdiløst. Å tro på noe for å føge flokken som en sau er ikke verdifult i det hele tatt. Har du ikke ekte tro eller føler det har en positiv effekt på livet ditt kan du like gjerne la vær.

 

Som ikke-troende har jeg ingenting i mot den type relgion, jeg derimot har noe sterkt imot de som prøver å få meg til å tro på deres relgion.

 

Poenget mitt er at sånn som han (en av de få kristne jeg kjenner) tenker så burde ikke trådtarter tro i det hele tatt, du hører nok mer hjemme i den puljen som mener vi er aper på en av mange millioner planeter skapt for 13 milliarder år siden i et stort smell ;)

Endret av Ceburger
Lenke til kommentar
Han har ikke fått hverken "åndelige" eller "fysiske" bevis, selv om han har bedt om det, og Jesus sa at dersom han skulle bevise sin eksistens, så skal det bare være å be om det.

 

Selvsagt virker ikke det, fordi jeg, og andre ateister, har rett :)

Har noen sagt at Jesus ville bevise sin eksistens på en helt normal måte? Og jeg vil gjerne ha Bibelvers på at Jesus sa at han ville bevise sin eksistens om man ba om det :)

 

Jeg har kommet frem til at evangeliet etter Johannes passer best, kapittel 14 vers 21

 

Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham

 

Men det funker altså bare for ekte kristne, kanskje en slags øvelse i unyttighet?

 

Når Judas (ikke den slemme) spør hvorfor Jesus ikke bare viser seg for hele verden, så omgår Jesus fullstendig spørsmål ved å vrøvle som en politiker til Judas glemte hva han spurte om.

Lenke til kommentar
Kan dere overbevise meg, ellers går jeg bort fra min tro…

 

For å si det direkte: Hvis du ikke tror at Jesus er den han er beskrevet å være i bibelen, så er du ikke kristen. Da bare sier du at du er kristen, fordi du har fått en kristen oppdragelse i barndommen. Og det at du sier at du har "ignorert" andre forklaringer, forteller jo at du ikke har trodd på Jesus, men på vitenskapen. Du har bare latet som om du har trodd.

 

Ikke enhver som sier til meg: 'Herre, Herre!' skal komme inn i himmelriket ... Da skal jeg si dem rett ut: 'Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!'

 

Gud blir altså ikke imponert over at du møter opp i kirken hver søndag og sier "Herre, Herre!". Uansett hva du måtte gjøre, om du blir med i et gospel-kor, om du begynner som predikant, om du tar teologi-utdannelse osv. Ingenting av dette er noe som vil føre deg til himmelen. Det vil ikke hjelpe deg å holde de ti bud, eller å lære seg bibelen utenatt eller å be for de fattige og syke hver dag. For hvis du ikke tror, så vil du møte en stengt dør den dagen du vil ønske å finne den åpen.

 

Mark 12,24 Jesus svarte dem: «Dere farer vill! Og skjer ikke det fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt?

 

Rom 10,2 For det vitnesbyrdet gir jeg dem at de brenner for Guds sak, men uten virkelig å kjenne ham. 3 De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen rettferdighet. Derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud.

 

Joh 17,3 Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus.

 

Du sier at du må overbevises, ellers går du bort fra din tro. Men du har jo ingen tro, som du selv har innrømmet. Så hva er det da du har å gå bort fra?

 

Luk 6,46 Hvorfor kaller dere meg 'Herre, Herre!' og gjør ikke det jeg sier? 47 Den som kommer til meg og hører mine ord og gjør det de sier, jeg skal vise dere hvem han ligner. 48 Han ligner et menneske som skulle bygge et hus, og som gravde dypt og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, for det var godt bygd. 49 Men den som hører og ikke gjør etter det, ligner et menneske som bygde huset på bakken, uten grunnmur. Da elven brøt mot huset, falt det sammen med en gang og ble fullstendig ødelagt.»

 

Og dette er det som skjer med deg. Elven bryter mot huset, og det faller sammen og blir ødelagt, fordi det har ikke noen grunnmur i troen på Jesus.

 

Så jeg tror det første du bør gjøre hvis du er oppriktig i at du ønsker å kjenne Gud, er at du innrømmer at du ikke tror. Når du ber Gud om tegn så stadfester du jo bare at du ikke har noe tro. Istedenfor bør du be om å få tro.

 

Matt 7,7 Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. 8 For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.

 

Så Gud kommer ikke til å gjemme seg for deg om du søker han med et helt hjerte. Du må bestemme seg for hva du vil. Enten vil du tro, eller så vil du ikke tro.

 

I dag, om dere hører hans røst,

så gjør ikke hjertene harde

som under opprøret mot meg,

 

Enten vil du gå bort fra Gud, eller så vil du følge han.

 

Joh 10,27 Mine sauer hører min røst; jeg kjenner dem, og de følger meg. 28 Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. 29 Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive noen ut av min Fars hånd.
Lenke til kommentar

Moderne kristendom lærer ikke folk å kanalisere chi osv for å se syner og oppleve gud eller hva du vil og den går ikke engang inn for bruk av rusmidler eller meditation eller transe for å kommunisere med det guddommelige. Kristendommen døde i min mening når man fjerna LSD fra melet. (Før meldrøje hadde man spiritualitet (gnostikerne) og andre ting til hjelp. Hvis du tror på en vitenskapelig forklaring av rusmidler, drømmer, sinnsykdom osv, kan du ikke eller vil ikke oppleve personlig religion. uten bokstavelig talt å være psykotisk.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...