Den åpne og ikke-dogmatiske vitenskapen

[messo]

Take-away: Sheldrake er Professor i Biologi. Han tar fatt i 10 av vitenskapens dogmer, går dem etter i sømmene og ser hvordan de står seg mot evidens-baserte kriterier.

 

https://www.youtube.com/watch?v=T1yXeZnQcQo

 

Det skjer mye spennende innenfor vitenskapens kretser som ser ut til å gå nordmenn flest hus forbi. Den 22. november i år ble stillheten imidlertid brutt, da den noe kontroversielle Rupert Sheldrake holdt et foredrag ved Litteraturhuset i Oslo i Amalie Skram-salen. Interessen og oppmøte var over all forventning, og minst halvparten av de som kom for å få det med seg fikk ikke plass og ble dessverre snytt for et spennende foredrag.

 

Heldigvis ble hele kvelden filmet og publisert på YouTube et par dager senere.

 

Foredraget ble holdt i forbindelse med lanseringen av den norske oversettelsen av hans nyeste bok, "Vitenskapens Vrangforestillinger". I Amerika ble den lansert under tittelen "Science Set Free".

 

Hovedpoenget hans er at alle er tjent med en åpen og nysgjerrig vitenskap fri for dogmer. I foredraget tar han for seg en rekke eksempler hvor omstridte fenomener hverken kan avkreftes eller bekreftes pga en dogmatisk og nærmest religiøs vitenskap.

Endret 9. desember 2012 av messo

[-trygve]

Jeg er selvfølgelig for en fri og åpen vitenskap, men om han gjerne vil kritisere tingenes tilstand burde han først sette seg inn i det han kritiserer. Jeg har ikke sett hele foredraget, men jeg har sett den delen der han snakker om bevaring av energi, mørk materie og mørk energi - og dette er det helt tydelig at han ikke har peiling på. For det første er det bare tull at konservering av energi ikke er sjekket skikkelig eksperimentelt. Dette gjøres blant annet hele tiden i partikkelfysikk-eksperimenter av den typen som gjøres på CERN. Forøvrig er det ikke engang riktig at energi oppfattes som en absolutt bevart størrelse - i følge generell relativitet gjelder energibevaring kun lokalt, mens universet som helhet ikke har noen veldefinert totalenergi som må være bevart.

 

Når det gjelder mørk materie er det ren løgn, eller ignoranse, når han påstår at det ikke finnes uavhengige bekreftelser på eksistensen av denne. Gravitasjonslinsing, spesielt mikrolinsing, gir meget overbevisende og bekreftelse som er fullstendig uavhengig av observasjonene han refererer til. Detaljer i den kosmiske mikrobølgebakgrunne gir en tredje type bevis som også er fullstendig uavhengig av de to andre.

[Aleks855]

Vitenskap har mange kritikere som prøver å rakke ned på det de ikke forstår. Det har også skjedd i matematikken, der en person skrev om hvor idiotisk matematikken var der "uendelig" kan ha flere former.

 

Alt tyder bare på at de er irritert fordi de anser seg selv som intelligente individer, men som er ute av stand til å forstå det de prøver å lære, så de begynner heller å "finne hull" i teoriene for å hvitvaske sin egen inkompetanse.

[frevild]

Jeg tror ikke vitenskapsfolk er noe mindre dogmatiske enn andre. Kanskje snarere tvert imot pga. et spesielt "mindset" i denne gruppen. Man er som realist vant til å forholde seg til at det finnes en fasit - man leser lærebøker og aksepterer uten videre innholdet i det. Har man lært på NTNU, HiB eller lignende at det finnes noe som heter mørk masse og mørk energi? Javel, da er det også slik. (Uten at jeg dermed mener noe om den saken.)

 

Nå møter jeg sikkert motbør, men jeg tipper at en god del av vitenskapsfolkene i dag minner mindre om Galileo Galilei enn de minner om datidens katolske kirke. Sier noen noe som strider mot det de har lært? Da er det a priori feil.

 

Men som helhet er jeg rimelig sikker på at vitenskapen er anti-dogmatisk. Det finnes alltids noen som gidder å sette spørsmålstegn ved etablert lære og å etterprøve rådende teorier.

[del_diablo]

Verdt å nevne at Luminiferous Aether ikke ble avkreftet før enn noen år ut i 1900.

[Aleks855]

Jeg tror ikke vitenskapsfolk er noe mindre dogmatiske enn andre. Kanskje snarere tvert imot pga. et spesielt "mindset" i denne gruppen. Man er som realist vant til å forholde seg til at det finnes en fasit - man leser lærebøker og aksepterer uten videre innholdet i det. Har man lært på NTNU, HiB eller lignende at det finnes noe som heter mørk masse og mørk energi? Javel, da er det også slik. (Uten at jeg dermed mener noe om den saken.)

 

Nå møter jeg sikkert motbør, men jeg tipper at en god del av vitenskapsfolkene i dag minner mindre om Galileo Galilei enn de minner om datidens katolske kirke. Sier noen noe som strider mot det de har lært? Da er det a priori feil.

 

Men som helhet er jeg rimelig sikker på at vitenskapen er anti-dogmatisk. Det finnes alltids noen som gidder å sette spørsmålstegn ved etablert lære og å etterprøve rådende teorier.

 

Jeg er uenig. I vitenskapslære (i alle fall hvis man lærer det rett) så lærer man at det vi "vet" om verden og universet i stor grad er teorier, og at ingenting kan bevises 100%. Observasjoner gjør at vi, med større og større sannsynlighet, kan si at "det er slik og slik", men det er ingen selvrespekterende vitenskapsmann som vil si "jeg har bevist det 100%".

 

Hvis noe kan motbevises, så er vitenskapsmenn glade for å se at det blir gjort, fordi da kommer vi et steg nærmere sannheten om hvordan det fungerer. Det er et veldig pragmatisk tankesett, og er grunnsteinen for hvordan vitenskapen utvikles.

 

Det ligger stor verdi i det å motbevise gamle teorier. Enhver skikkelig vitenskapsmann vet dette, og vil alltid se på motbevis som en positiv ting.

 

Det må selvfølgelig ligge skikkelig arbeid bak det som sies, og ikke bare en "nehei, joho, nehei"-holdning.

[messo]

Jeg har ikke sett hele foredraget, men jeg har sett den delen der han snakker om bevaring av energi, mørk materie og mørk energi - og dette er det helt tydelig at han ikke har peiling på.

Jeg anbefaler det å se det i sin helhet, og gjerne også søke opp flere klipp av han på YouTube for å danne deg et bilde av hans meninger. Når det kommer til mørk materie og energi er ikke hans poeng å bevise eller motbevise dets eksistens, men å understreke at det fortsatt er mye vi ikke har fullstendig snøring på, og at vi defor bør forholde oss ydmyke i møte med nye muligheter og teorier.

[messo]

Men som helhet er jeg rimelig sikker på at vitenskapen er anti-dogmatisk. Det finnes alltids noen som gidder å sette spørsmålstegn ved etablert lære og å etterprøve rådende teorier.

 

Vitenskapen er nok som du sier, blant de minst dogmatiske områdene i vårt moderne samfunn. Samtidig finnes det også her rom for forbedring. Jeg tror at vitenskapen er tjent med en mer åpen innstilling til forskning, også når det kommer til metodene man benytter og publiseringen av resultatene. Prinsippet bak åpen kildekode / Open Source virker som en god vei å gå nå som Internett har muliggjort bred tilgjengelighet og distribusjon av data.

[messo]

Hvis noe kan motbevises, så er vitenskapsmenn glade for å se at det blir gjort, fordi da kommer vi et steg nærmere sannheten om hvordan det fungerer. Det er et veldig pragmatisk tankesett, og er grunnsteinen for hvordan vitenskapen utvikles.

Jeg tror også at vitenskapsmenn er over gjennomsnittet pragmatisk, med en skjerpet evne til å tenke kritisk. Samtidig har vi en rekke fenomen som allikevel ansees som mindre atraktivt å forske på, fordi det er konsepter som ofte blir latterliggjort eller antas å være så hinsidig umulig at det ikke er vits i å teste i utgangspunktet. Nettopp i disse tilfellene er det vi trenger en mer åpen og vitenskapelig tilnærming!

 

Vårt mekanistiske verdensbilde har, historisk sett, vært vårt samfunns beste forsvarsmekanisme mot irrasjonell religion - og det har tjent oss ganske bra så langt. Samtidig risikerer vi å gå for langt i vår fornektelse av det ikke-materielle aspektet av livet. Vår bevissthet er et bra eksempel på noe vi fortsatt strever med å beskrive med vårt vitenskapelige språk.

 

Vi er, tror jeg, tjent med å ta i bruk vitenskapelige metoder for å utforske det ikke-materielle landskapet, så vi kan nærme oss ubesvarte spørsmål på en mer rasjonell og etterprøvbar måte. Sheldrakes teorier om morfisk resonanse og mofiske felt er interessante nettopp fordi det gir forklaringsmodeller på fenomener som vi før bare avskrev som tilfeldigheter og uforklarlige episoder.

 

Det er nok en rekke vitenskapsmenn som har relativt "alternative" interesser som de ikke våger å trekke inn i sitt profesjonelle arbeid i frykt for å bli latterligjort, eller i hverste fall mist jobben.

[-trygve]

Jeg anbefaler det å se det i sin helhet, og gjerne også søke opp flere klipp av han på YouTube for å danne deg et bilde av hans meninger. Når det kommer til mørk materie og energi er ikke hans poeng å bevise eller motbevise dets eksistens, men å understreke at det fortsatt er mye vi ikke har fullstendig snøring på, og at vi defor bør forholde oss ydmyke i møte med nye muligheter og teorier.

Hvorfor skal jeg bruke mer tid på en mann som allerede har demonstrert at han ikke har nok kompetanse eller respekt for fagfeltet han kritiserer til å beskrive gjeldende forståelse riktig?

 

Jeg har heller ikke påstått at vi har forstått mørk materie og mørk energi. Jeg jobber faktisk med å prøve å forstå hva den mørke materien er, og som alle andre jeg kjenner i dette fagfeltet har jeg ingen problemer med å si at det er mye vi ikke vet. Selv ikke eksistensen av mørk materie er bevist hinsides all tvil, men alternative forklaringer for observasjonene som tyder på mørk materie er plaget med så mange "episykler" at det er helt naturlig at kun et fåtall følger opp disse teoriene.

[messo]

Hvorfor skal jeg bruke mer tid på en mann som allerede har demonstrert at han ikke har nok kompetanse eller respekt for fagfeltet han kritiserer til å beskrive gjeldende forståelse riktig?

Du må lese min kommentar som en oppfordring, ikke som et must. Jeg har full forståelse for at man må prioritere hva man bruker tiden sin på.

 

Jeg har heller ikke påstått at vi har forstått mørk materie og mørk energi. Jeg jobber faktisk med å prøve å forstå hva den mørke materien er, og som alle andre jeg kjenner i dette fagfeltet har jeg ingen problemer med å si at det er mye vi ikke vet. Selv ikke eksistensen av mørk materie er bevist hinsides all tvil, men alternative forklaringer for observasjonene som tyder på mørk materie er plaget med så mange "episykler" at det er helt naturlig at kun et fåtall følger opp disse teoriene.

Spennende at du jobber med å forstå hva mørk materie er! Jeg har en generell interesse i teorien om mørk materie, uten at jeg anser meg som særlig opplyst utenom det helt grunnleggende.

 

Som sakt så var ikke Sheldrakes hensikt å motbevise eksistenses av mørk materiet. Slik jeg forstår det, gjør han et poeng av at disse teoriene delvis har blitt til i ett forsøk på å forklare store mengder masse og energi som vi ellers ikke kan redegjøre for.

 

Om du ser forbi hans eventuelle misforståelser rundt mørk materie og energi, så tror jeg du catcher hans hovedpoeng om at en fri og ikke-dogmatisk vitenskap er mest hensiktsmessig. Det er på tide at vi kvitter oss med det teologiske og religiøse røttene som flere av dagens vitenskapelige dogmer hviler på!

Endret 12. desember 2012 av messo

[-trygve]

Først må det avklares om dogmene er reelle eller innbilte. Det var hovedpoenget mitt med å kritisere Sheldrake sin feilaktige kritikk av mørk materie. Det kan godt være at en del reelle dogmer eksisterer, men jeg er ikke enig med den generelle svartmalingen av vitenskapens tilstand Sheldrake ser ut til å forfekte.

[messo]

Det kan godt være at en del reelle dogmer eksisterer, men jeg er ikke enig med den generelle svartmalingen av vitenskapens tilstand Sheldrake ser ut til å forfekte.

Nå oppfatter ikke jeg at Sheldrake bedriver en generell svartmaling av vitenskapens tilstand, snarere tvert imot. Han argumenterer for en større åpenhet og villighet til å bruke vitenskapelig metodikk også på områder vi før har avskrevet blankt.

 

Problemene han trekker frem er i stor grad av strukturell karakter. At han tar på seg oppgaven med å gå gamle dogmer etter i sømmene tror jeg hele det vitenskapelige feltet er tjent med på sikt.

[theGunner76]

tror ikke noen med sunn fornuft er interessert i en vitenskap med dogmer og grenser. spørsmålet som må stilles er hvordan få til en fri vitenskap. det vil si, vitenskapen har ingen grenser, men det er vi menneskene som begrenser den og oss selv. det blir på en måte vi som påvirker vitenskapen