Her starter livet mitt

[SteinarN]

Vil bare si at jeg leser det du skrive med interesse. Noen ganger kan jeg tenke sånn at man faktisk kan lære noe om seg selv ved å lese andres erfaringer på godt og vondt.

 

Selv om du skriver at ikke alle dager er like lette så virker det som det går fremover med deg. Og DET er veldig godt å lese

 

Så, stå på og lykke til videre

[High5!]

Natt til tirsdag 24.november.

 

Hei. Jeg skal opp tidlig i morgen har jeg bestemt, så jeg burde vært i seng nå. Men jeg vil notere litt her før jeg trer av.

 

 

Vil bare si at jeg leser det du skrive med interesse. Noen ganger kan jeg tenke sånn at man faktisk kan lære noe om seg selv ved å lese andres erfaringer på godt og vondt.

 

Selv om du skriver at ikke alle dager er like lette så virker det som det går fremover med deg. Og DET er veldig godt å lese

 

Så, stå på og lykke til videre

Hjertelig, Steinar. Bare fint hvis dette kan hjelpe andre også.

 

                                        ~~

 

Jeg har vært fæl til å isolere meg mye. Dette er nok også grunnen til at jeg har mistet mange venner oppigjennom årene.

Fremdeles er jeg dessverre litt sånn at hvis jeg fikk velge så ville jeg nok helst blitt hjemme.

Uansett hva jeg skal ut på, det være seg jobb, avtaler, fest.. De gangene ting har blitt avlyst (av andre enn meg selv), har jeg som oftest bare pustet lettet ut.

Dette har jeg trent ganske mye på. Sosialisering og være i aktivitet. Men jeg syns enda det er vanskelig.

 

Her hjemme hos familien min har jeg alltid vegret meg for å bevege meg utendørs.

Men takket være min fars kjæledegg har jeg nå gjort en avtale med meg selv om at jeg og bikkja skal ut på tur 2 ganger per dag.

Hittil har jeg greid å holde avtalen, selv om jeg syns det er skummelt og jeg kvier meg.

Men det er sjuukt deilig med frisk luft og traske rundt i marka. Klarne hodet og tankene, og få litt gjennomtrekk rett og slett. Når vi kommer inn etter endt tur er jeg blidere og har en langt mer positiv innstilling enn det jeg hadde før jeg tok turen.

 

Men det er klart, det er noen dager hvor jeg hater å gå tur med hunden, for det ER mye mas på han når han først vil ut.

Ikke fatter jeg hvordan folk greier å ha hund året rundt.

Han hopper og bjeffer og sleiker meg i ansiktet. Det er også dager hvor gåturen ikke funker, hvor jeg er like sur når jeg kommer inn som jeg var da jeg gikk ut. Men jeg forsøker å se det store bildet.

Selv om jeg egentlig hadde sett for meg å sove i 2 timer til, skal jeg trossalt være glad for at hunden purrer på meg grytidlig om morgenen. Alternativet er å gro fast i sofahjørnet, som jeg alltid gjør. Han fungerer som en vekkerklokke. En PT.

Dette er trening og mestring, og det er supert å trene med hund.

Jeg vet at risikoen for å møte på folk er stor, men jeg gjør det likevel. Det er litt kult å tenke på at jeg faktisk tørr det:)

 

Nuvel, jeg stopper her. Men jeg er nok tilbake i morgen.

God natt

[High5!]

Torsdag 26.november.

 

Noen dager siden sist nå.

Jeg kom hjem til byen i dag. Megasliten etter all reisingen, og var kjempetrøtt når jeg fikk låst meg inn i leiligheten og satt meg ned.

 

Har tenkt mye disse dagene jeg har vært bortreist. Hva jeg skal gjøre når jeg kommer hjem, hvordan jeg skal holde hjulene igang.. Men shit det er vanskelig å tenke noe som helst, er så sliten at det eneste som frister nå er senga. Jeg hadde mange ideer, men fant ut at jeg må nesten lytte til hodet.

Jeg kan ikke gape over for mange ting nå, da går jeg fort på trynet.

 

Formen er ikke helt der den bør være i dag, jeg pleier å være litt sånn når jeg har vært borte. Full av inntrykk.

Kjente det allerede på flyet før takeoff at dette her er ikke min dag. Masse folk overalt, forsinkelser, skrikende unger, stress, angst..

 

Til tross for dette har jeg allikevel tvunget meg selv en tur ut etter at jeg kom hjem. Tenkte nemlig jeg skulle komme angsten i forkjøpet, sånn at jeg forhåpentligvis slipper å ha så mye angst og uro i meg på jobb i morgen.

For det har jeg brent meg på mange ganger før. Første dag på jobb etter ferien etc.. Da har jeg ofte usaklig mye paranoia. Og det passer seg ikke når en jobber i servicebransjen.

Da skvetter jeg av alt som beveger seg rundt meg, jeg blir småirritert om folk/kunder kommer for nær meg(ikke så irritert at det merkes, selvsagt), og jeg får voldtektsmann/drapsmann-vibber fra alt av hannkjønn.

 

Jeg har labbet litt i byen, vært på biblioteket en snartur, vært på matbutikken..  Merket godt at jeg var litt ekstra sensitiv og skjør i dag. Men det får være greit:) Ingen krise..

Må bare la meg selv få hvile litt akkurat i dag/kveld. 

Har lyst til å være klar og uthvilt i helgen, for jeg tror det kan bli en bra helg om jeg bare har guts nok.

Ser frem til å begynne på jobb igjen i morgen:)

 

Jeg setter strek her, da jeg har holdt på å sovne 2 ganger nå under skrivingen.

Hei så lenge, snakkes i helgen

[iMarius]

Hei High5!

 

Jeg har fulgt med tråden din en stund nå, og jeg synes du er flink til å sette ord på hvordan du har det I tillegg skriver du godt.

 

Tenkte jeg kunne gi deg et lite hverdagstips som kan stenge verden litt ute når du er sliten. Kjøp deg et støyreduserende headset. Jeg bruker dette ofte når jeg går ute i trafikken, er på steder med mye folk og reiser kollektivt. Det er deilig å gå rundt uten at hørselen blir bombardert av alle slags hverdagslyder. Man trenger ikke ha så høy lydstyrke på musikken før det meste av støy utenfra blir tilnærmet borte.

 

Det var særlig en gang jeg virkelig følte at headsetet mitt roet meg ned, og det var midt i julerushet på Gardermoen for et par år siden. Folk hasta rundt over alt, mens jeg kunne spasere rolig med musikk på øret, uten å bli stressa av all støyen. Funker veldig bra inne på fly også.

[Tharos.]

Jeg støtter den. Har brukt et slikt Bose etellerannet på fly, og det fungerer knall der, og fungerer sikkert like bra ute blant menneskerasen. 

Ja og forresten:

Endret 26. november 2015 av Tharos.

[thyes]

Siden jeg har skrevet i denne tråden, får jeg vel komme med en liten update. 

På fredag kom jeg hjem fra min første tur i nordsjøen, så nå har jeg endelig den sårt ønskede offshoreerfaringen på CVen!

 

Godt å høre at det går bedre for deg, TS

[High5!]

Tirsdag 1.desember.

 

Hei, alle sammen. Tusen takk for at dere holder liv i dagboken min, jeg er inne å leser hver dag.

Både tidligere notater og hilsener fra dere. Det gir meg styrke til å kjempe videre.

Jeg foretrekker å la denne dagboken være fylt med positiv energi. Jeg har forsøkt å føre dagbok tidligere(med penn og papir), og det går alltid skeis fordi jeg til stadighet begynner å skrive masse svadapiss de dagene jeg er deprimert. Det er ikke noe hyggelig å lese i ettertid og heller ikke noe jeg ønsker å ha i minne.

 

Jeg har altså ikke vært helt i form om dagen. Det er ikke noe jeg skammer meg over å si, overhodet ikke, men jeg vil bare ikke fokusere på det nå.

Har som sikkert mange andre en tendens til å bli litt "fanget" i negativt tankemønster når jeg først henger med mulen.

Et godt eksempel er at jeg i går kveld startet  på en i utgangspunktet positiv tekst her i dagboken. Men jo lenger ned på siden jeg kom, jo mer deprimerende ble det. Så jeg visket det ut og dreit i det, det ble bare tull..

Det samme gjorde jeg på søndag. Lørdag også.

Men i dag er en ny dag, jeg føler meg mye bedre.

 

 

Hei High5!

 

Jeg har fulgt med tråden din en stund nå, og jeg synes du er flink til å sette ord på hvordan du har det I tillegg skriver du godt.

 

Tenkte jeg kunne gi deg et lite hverdagstips som kan stenge verden litt ute når du er sliten. Kjøp deg et støyreduserende headset. Jeg bruker dette ofte når jeg går ute i trafikken, er på steder med mye folk og reiser kollektivt. Det er deilig å gå rundt uten at hørselen blir bombardert av alle slags hverdagslyder. Man trenger ikke ha så høy lydstyrke på musikken før det meste av støy utenfra blir tilnærmet borte.

 

Det var særlig en gang jeg virkelig følte at headsetet mitt roet meg ned, og det var midt i julerushet på Gardermoen for et par år siden. Folk hasta rundt over alt, mens jeg kunne spasere rolig med musikk på øret, uten å bli stressa av all støyen. Funker veldig bra inne på fly også.

Hallo Marius. Takk for bra tips, det hender seg jeg benytter meg av dette tipset, men ikke ofte nok.

 

 

Jeg støtter den. Har brukt et slikt Bose etellerannet på fly, og det fungerer knall der, og fungerer sikkert like bra ute blant menneskerasen. 

Ja og forresten:

Opp med lanken, Tharos.

 

 

Siden jeg har skrevet i denne tråden, får jeg vel komme med en liten update. 

På fredag kom jeg hjem fra min første tur i nordsjøen, så nå har jeg endelig den sårt ønskede offshoreerfaringen på CVen!

 

Godt å høre at det går bedre for deg, TS

Så bra det ordnet seg, thyes.

 

                                                                                                                 ~~

 

Det siste året har jeg jobbet veldig mye.

Så mye at potensielle kjærester og venner har takket for seg uten at jeg egentlig i det hele tatt la merke til det før det var for sent.

Jeg vil ikke legge skylden på jobben, men heller den personen jeg blir når jeg er utmattet og trett.

Folk rundt meg bryr seg om meg og strekker ut en hånd, mens jeg oppfatter det som mas og flekker med tennene. Tro meg, jeg skammer meg virkelig over det jeg nå skriver.

 

Selv om jeg begynner å bli MØKKlei av jobben min(av ulike grunner),  er jeg likevel takknemlig for at jeg har den.

Uten jobben min hadde jeg ikke hatt noe liv i det hele tatt. Jobben tvinger meg til å stå opp hver dag, være sosial, møte nye mennesker(..). Alt dette gjør meg sterkere mentalt.

For ikke å snakke om alle de som ikke engang HAR jobb. Hvem er jeg til å klage?

 

Dette er min første ordentlige jobb. Det var overhodet ikke noe selvfølge at jeg skulle bli ansatt, men slik ble det altså.

Og det var jeg enormt takknemlig for, fordi jeg omsider etter så lang tid med blodslit nådde et stort mål.

Så jeg takket følgelig ja til alt jeg fikk av jobbforespørsler.

Ja, ja, ja hele tiden. Jeg ble blank i øynene den dagen jeg fikk min første lønnslipp. Så det var virkelig stort for meg.

 

I og med at jeg har så lite jobberfaring er det vanskelig for meg å se forskjellen på såkalt "positiv stress" og stress som er destruktivt.

Jeg er veldig sliten av jobben for tiden, og har motvillig begynt å si litt mer nei. Har fått beskjed om det.

Og det er vanskelig for meg, både fordi jeg ikke er et nei-menneske, og fordi jeg egentlig ikke har råd til å si nei. Jeg trenger penger til hus, bensin, mat..

Men når jobben spiser opp hele døgnet mitt og jeg nesten ikke kommer meg opp av sengen på fridager, da er det kanskje på tide å finne seg noe annet å gjøre?

 

 

Jeg beklager hvis dette innlegget ble en anelse sutrete og utakknemlig. Det er ikke mingen, men dette er noe jeg har gått å tenkt mye på i det siste, og noe jeg MÅ få gjort noe med straks. Og det er vel ikke noe negativt ved det? Alle har vel skiftet jobb en gang eller to i sitt liv?

For meg som er avhengig av en viss ruitinepreget hverdag er det ganske skummelt å hoppe over på noe annet enn det jeg har drevet med i flere år nå. Men jeg kjenner likevel at jeg er sulten på nye utfordringer og se hvilke andre ting som finnes for meg der ute:) Men det er klart det stresser meg å tenke slik.

Samtidig skal jeg huske på at det å skifte beite også spiller en avgjørende rolle for meg med tanke på dette med personlig mestring.

Jeg kjenner så absolutt at tiden er moden for det.

 

I dag er jeg blid og klar for nok en arbeidsdag. Jeg har fått lønn, og jeg har enda ikke brukt en krone av den. Skal sette meg ned å planlegge hvordan jeg skal bruke pengene denne mnd, mtp julegaver og alt det der..

Har et stramt budsjett, men jeg skal nok få det til på et vis:)

Ha en god dag folkens, håper dere har en fin adventstid.

Endret 1. desember 2015 av High5!

[Tharos.]

Godt å høre at humøret fremdeles er med på lasset. Det er som regel det som holder i rattet på livets vei. Mister filosof right hya.

Kjenner meg igjen i det å gro fast i jobben. Min er temmelig intetsigende, direkte kjedelig og appelerer til mine evner som en stygg hodepine. Jeg har på mystisk vis havnet i et serviceyrke, og jeg er en som lever for å skape, reparere og bruke hendene.

Jeg har tenkt på å finne meg noe bedre i flere år, men man har jo blitt veldig bedagelig dessverre. Så er det også som du sier, man har en jobb og bør være ganske fornøyd med bare det. (Utdanning tatt i betraktning.)

 

Anyhow, håper du klarer å ta steget og finne på noe annet hvis det er det du vil. Jeg må åt helsik snart gjøre det samme.

[SteinarN]

Jeg følger fortsatt med på denne tråden. Håper det fortsatt går fremover med deg

[High5!]

Tirsdag 8.desember.

 

Hei, hvordan går det med dere?

 

Selv er jeg veldig glad for at sjefen ringte og ville ha meg til å jobbe imorgen. For nå er jeg virkelig sløv. Har bare sovet og spist i dagesvis. Nesten ikke vært ute av leiligheten. Og ikke nok med det, jeg drakk meg full på byen i helgen. Og da mener jeg helt kørka full:(

Jeg skjemmes, mest fordi det er akkurat dette jeg har forsøkt å styre unna.

Men gjort er gjort, jeg legger det bak meg nå.

Jeg har som sagt furtet i flere dager, så nå omfavner jeg virkelig arbeidsdagen som venter meg i morgen.

 

Hahah, dette er jo smått patetisk. I det forrige innlegget mitt klagde jeg over hvordan jobben min forsurer og kludrer til livet mitt.

Mens i dette innlegget kan jeg omtrent ikke vente med å komme meg tilbake på jobb.

Men jeg håper dere allikevel skjønner. Jeg har veldig ustabile arbeidstider. I perioder jobber jeg veldig mye, og så kommer disse tørkeperiodene(sånn som nå), hvor de ikke trenger meg i det hele tatt. Dette er en av grunnene til at jeg vil bytte jobb, i håp om å få litt mer fast arbeide:)

 

Hmmja. Ellers er det jo ikke så mye nytt.

Jeg rir fortsatt på denne snusfri-bølgen min, men merker at det har begynt å roe seg litt nå.

Tror kanskje tiden er moden for å finne på et nytt crazy påfunn for å holde dette gående. For jeg er skikkelig LEI om dagen, rett og slett altså. Mistet inspirasjonen fullstendig.

Noen som har noen gode forslag?

Håper jeg er back on track etter jobb i morgen.

 

 

 

 

 

[SteinarN]

Takk for at du spør hvordan det går

Tror jeg nevnte noe i denne dråden tidligere om at jeg hadde hatt ei tung tid tidligere. Går ganske bra nå bortsett at jeg aldri rekker å få gjort det jeg burde gjort i tide.

 

Du må ikke gi deg nå når du er så godt i gang! Jeg liker å lese det du skriver, du virker som ei snusfornuftig! og selvironisk jente oppi det hele. Jeg er helt sikker på at du har mye å gi og by på når du kommer/er på den rette hylla i livet.

 

Det du sier om jobb, de fleste kan sikkert synes at jobben er noe ork mange ganger, men når det kommer til stykket så er det å ha en fast jobb utrolig viktig. Man kommer seg opp om morgenen, man møter folk og kan være litt sosial mens man er på jobb i det minste, man tjener penger, veldig viktig i dagens samfunn.

 

Så, stå på!

[High5!]

Hei.Riktig godt nyttår.

 

Lenge siden sist. Det er tirsdag og tilbake til havrelefse og striskjorte.

Jeg har syndet på mye siden sist. Faktisk det meste. Men jeg gir ikke opp. Jeg har drukket meg full denne tirsdagskvelden.

 

Så,

 

 

vi snakkesforhåpentligvis  i morgen.

[Tharos.]

Hvorfor drakk du deg full?

[High5!]

Lørdag 31.januar

 

Heisann:)

 

Det er rart å være edru på en dag som denne, har ikke vært mange edrue lørdager i det siste.

Men det er bare digg. Skal bli deilig å våkne opp frisk og rask i morgen!

Ukene før og etter jul har vært hektiske. Jeg har vært så stresset og sliten.

Dårlig planlegging, masse jobb og reising.

Er vel først nå de siste par dagene at jeg har kunnet senke skuldrene og hvile litt.

 

På julaften tok jeg min første snus på flere måneder. Det har blitt ganske mange snuser etter det.

Jeg bir nødt til å begynne helt på nytt, men jeg tror det skal gå bra.

Trodde snusen på julaften skulle bli NIRVANA, men det var det egentlig ikke. Så jeg er like motivert som sist gang:)

 

Mot slutten av fjoråret ble jeg kjent med en kar jeg likte godt.

Han kunne vært midt i blinken for meg. Men jeg greide å kløne det til denne gangen også.

Til slutt fikk han nok, og gjorde kort prosess med en sms typ "har aldri vært borti et menneske som har vært så frekk og ufin uten grunn som det du er, så jeg forstår godt at du er ensom".

 

Han traff nok spikeren på hodet der, jeg vet ikke helt hva det er som feiler meg.

Noe må gjøres i alle fall, for det er ikke slik jeg er, og ikke slik jeg vil bli fremstilt.

 

Jeg har en stygg tendens til å sparke litt for hardt fra meg. Et tappert forsøk på å være morsom kanskje? Jeg bør nok gi meg med det nå.

 

Jeg må fremdeles jobbe MYE med meg selv. Det er ikke enkelt, for jeg har vanskeligheter med å forstå hvem jeg egentlig er.

Jeg vil være hun glade som ler og har det gøy. Det er så deilig når jeg får det til, og det gir meg lyst til å være den personen permanent.

Når jeg er i dårlig form havner jeg i en melankolsk apatisk transe tjukk som sirup. Jeg skremmer bort mennesker jeg er glad i, og forståelig nok kommer de IKKE tilbake.

 

Hva gjør jeg neste gang jeg møter en mann? Hvordan skal jeg gå frem? Jeg aner virkelig ikke.

De mannfolkene som har blitt værende en stund har jo vært like føkka som meg selv, så det er jo ikke så rart de følte seg hjemme hos meg.

Men det er skummelt med de "normale" mennene. Jeg vil ikke skremme de vekk.

 

Jeg har så lyst til å bli bedre

Endret 30. januar 2016 av High5!

[High5!]

Torsdag 18.februar.

 

Jeg har kommet til en milepæl i livet mitt.

Alle de årene jeg har jobbet og slitt uten at jeg trodde noen la merke til det har endelig båret frukter.

Jeg går rundt og er 50% i ekstase og 50% livredd. For snart skal jeg gjøre noe jeg aldri har gjort før.

 

I 2006 på denne tiden av året var jeg i ferd med å stikke. Vekk fra skole, venner og livet.

Jeg husker så godt det møtet jeg var i. Jeg måtte si den setningen jeg hadde gruet meg sånn til å si, men som jeg hadde tenkt inni meg i månedsvis. Og jeg visste at med en gang jeg hadde sagt det kom de til å sperre meg inne.

 

Kontrasten mellom det livet jeg levde da og det livet jeg lever nå er på mange områder ganske stor.

Jeg har tatt de sjansene jeg fikk.

Vært uredd, selv om jeg var livredd.

De har vært tunge dager, og de kommer alltid til å vende tilbake. Men jeg bruker å trøste meg med noe jeg hørte av en klok dame en gang; "du MÅ gjennom dette nå, for at det skal bli bedre senere"

Jeg priser meg lykkelig for at jeg har klart meg og kan stå på egne ben. Spesielt nå i disse tider, hvor vi ser at mange mister jobbene sine. Og ting vil bli enda vanskeligere for de som ikke har jobb.

 

Nå er det endelig min tur. Nå er det meg.

 

Dette skriver jeg her fordi jeg, som dere vet, ikke har så mange i livet mitt som jeg kan dele det med.

Håper dere gir meg en virtuell high5

Endret 18. februar 2016 av High5!

[SteinarN]

 

Så bra å høre

Jeg har ikke svart her på lenge, men jeg følger med i tråden din