Gå til innhold

– Videospill er det sterkeste argumentet for at vi er i en simulert virkelighet


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Synes det var et skrekkelig dårlig argument, da det bare går på rendering og ingenting på logikk. Og det igjen knekker jo helt sammen fordi man ikke vet noe om hvordan vår virkelighet er i forhold til den "virkelige virkeligheten". Kan jo være vår virkelighet bare er "pong-grafikk" i forhold, men av mangel på en skikkelig referanse syns vi grafikken er fantastisk.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Merkelig sammentreff, må jeg si. Jeg sitter for tiden med en bok kalt Ancient Knowledge, der forfatteren gjennom mange år har prøvd å finne sannheten bak mange ting i historie, religion og mytologi. VELDIG kort fortalt er det sterkt tvilsomt at menneskene utelukkende befinner seg på jorden, og "gudene" fra religion og mytologi er bare mennesker på et helt annet stadie enn oss. Jeg nøler med å kalle dem "romvesener". Det er mer som om vi setter løs noen folk på en annen planet og lar de klare seg selv i noen tusen år, før vi besøker dem igjen.

 

Men uansett, det mest interessante (og skremmende) er Stonehenge. Det har vært kjent lenge at det kan brukes til å studere verdensrommet, og allerede her har vi et forklaringsproblem. Uranus ble oppdaget på 1700-tallet, og Pluto ikke før i 1930. Men Stonehenge kan brukes til å regne ut banen til alle planetene i solsystemet, helt ut til Pluto. Men hvordan kunne de vite det for mange tusen år siden? Enda verre er det at på grunn av at alt stemmer så nøyaktig, er det så godt som bevis for at planetene ikke har havnet der de er tilfeldig. De er så nøyaktig plassert i forhold til hverandre at sjansen for at det skulle skje er ca 1 til 10 med sytti nuller bak. Eller 1/10.000.000.000... (til du har 70 nuller.) Dette er ikke bevis for at Gud eksisterer, men det beviser at solsystemet ikke er så naturlig som vi kanskje tror. Dette igjen kan lett forklares hvis vi lever i en simulert verden.

 

Alt dette (og mye mer i boken) kan være rimelig tungt å svelge for mange, men nettopp derfor går han hele tiden nøye gjennom tankemåten, viser i detalje hvordan han kom frem til ting og så videre. Alt i boken kan bekreftes på egenhånd hvis man er interessert. Alt man trenger er en skisse over Stonehenge (kan nok lett skaffes på nettet) og en viss kunnskap i matematikk (snakk med en mattelærer.)

Endret av Schreiber
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Teorien hans trenger også at det er liv på en annen planet og at hvis det finnes noe som ville vært utrolig, så må det ha skjedd noe enda mer utrolig. At en av livsformene faktisk blir så avansert som oss. Av 10 mill livsformer på jorda så er det kun oss som har utviklet oss såpass. Så er vel heller lite sannsynlig....

Lenke til kommentar

Merkelig sammentreff, må jeg si. Jeg sitter for tiden med en bok kalt Ancient Knowledge, der forfatteren gjennom mange år har prøvd å finne sannheten bak mange ting i historie, religion og mytologi. VELDIG kort fortalt er det sterkt tvilsomt at menneskene utelukkende befinner seg på jorden, og "gudene" fra religion og mytologi er bare mennesker på et helt annet stadie enn oss. Jeg nøler med å kalle dem "romvesener". Det er mer som om vi setter løs noen folk på en annen planet og lar de klare seg selv i noen tusen år, før vi besøker dem igjen.

 

Men uansett, det mest interessante (og skremmende) er Stonehenge. Det har vært kjent lenge at det kan brukes til å studere verdensrommet, og allerede her har vi et forklaringsproblem. Uranus ble oppdaget på 1700-tallet, og Pluto ikke før i 1930. Men Stonehenge kan brukes til å regne ut banen til alle planetene i solsystemet, helt ut til Pluto. Men hvordan kunne de vite det for mange tusen år siden? Enda verre er det at på grunn av at alt stemmer så nøyaktig, er det så godt som bevis for at planetene ikke har havnet der de er tilfeldig. De er så nøyaktig plassert i forhold til hverandre at sjansen for at det skulle skje er ca 1 til 10 med sytti nuller bak. Eller 1/10.000.000.000... (til du har 70 nuller.) Dette er ikke bevis for at Gud eksisterer, men det beviser at solsystemet ikke er så naturlig som vi kanskje tror. Dette igjen kan lett forklares hvis vi lever i en simulert verden.

 

Alt dette (og mye mer i boken) kan være rimelig tungt å svelge for mange, men nettopp derfor går han hele tiden nøye gjennom tankemåten, viser i detalje hvordan han kom frem til ting og så videre. Alt i boken kan bekreftes på egenhånd hvis man er interessert. Alt man trenger er en skisse over Stonehenge (kan nok lett skaffes på nettet) og en viss kunnskap i matematikk (snakk med en mattelærer.)

 

Dette er meget interessant!

Ta vår "måne" for eksempel. Den har en perfekt sirkulær bane rundt jorden, og den roterer ikke rundt sin egen akse, som betyr at vi alltid ser den samme siden av måne . Noe som kan bety at månen våres er "plassert" i en perfekt bane rundt jorden. Ser vi ut i verdensrommet, er ikke dette å se noe annet sted. Alle andre måner oppfører seg på helt annet vis.

Dessuten spekuleres det i at vår måne er for stor for vår planet. Det betyr at jorden ikke kunne klart å "fange" vår måne, da den kom susende gjennom rommet. Den ville kanskje avviket litt fra sin opprinnelige bane, men ikke bli fanget av jorden. Den har rett og slett for mye masse.

Det finnes ingen referanse til noe måne i tidlige skrifter heller. Pluteslig var den bare der.

Det finnes mange meget interessante dokumentarer om dette på youtube.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Eksistensen av dataspill er det klareste beviset på at verden er et dataspill, eksistensen av tegneserier er det klareste beviset på at verden er en tegneserie, eksistensen av bøker er det klareste beviset på at verden er en bok, eksistensen av Elon Musk er det klareste beviset på at verden er en tullete gal manns fantasi...........

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Merkelig sammentreff, må jeg si. Jeg sitter for tiden med en bok kalt Ancient Knowledge, der forfatteren gjennom mange år har prøvd å finne sannheten bak mange ting i historie, religion og mytologi. VELDIG kort fortalt er det sterkt tvilsomt at menneskene utelukkende befinner seg på jorden, og "gudene" fra religion og mytologi er bare mennesker på et helt annet stadie enn oss. Jeg nøler med å kalle dem "romvesener". Det er mer som om vi setter løs noen folk på en annen planet og lar de klare seg selv i noen tusen år, før vi besøker dem igjen.

 

Men uansett, det mest interessante (og skremmende) er Stonehenge. Det har vært kjent lenge at det kan brukes til å studere verdensrommet, og allerede her har vi et forklaringsproblem. Uranus ble oppdaget på 1700-tallet, og Pluto ikke før i 1930. Men Stonehenge kan brukes til å regne ut banen til alle planetene i solsystemet, helt ut til Pluto. Men hvordan kunne de vite det for mange tusen år siden? Enda verre er det at på grunn av at alt stemmer så nøyaktig, er det så godt som bevis for at planetene ikke har havnet der de er tilfeldig. De er så nøyaktig plassert i forhold til hverandre at sjansen for at det skulle skje er ca 1 til 10 med sytti nuller bak. Eller 1/10.000.000.000... (til du har 70 nuller.) Dette er ikke bevis for at Gud eksisterer, men det beviser at solsystemet ikke er så naturlig som vi kanskje tror. Dette igjen kan lett forklares hvis vi lever i en simulert verden.

 

Alt dette (og mye mer i boken) kan være rimelig tungt å svelge for mange, men nettopp derfor går han hele tiden nøye gjennom tankemåten, viser i detalje hvordan han kom frem til ting og så videre. Alt i boken kan bekreftes på egenhånd hvis man er interessert. Alt man trenger er en skisse over Stonehenge (kan nok lett skaffes på nettet) og en viss kunnskap i matematikk (snakk med en mattelærer.)

 

Dette er meget interessant!

Ta vår "måne" for eksempel. Den har en perfekt sirkulær bane rundt jorden, og den roterer ikke rundt sin egen akse, som betyr at vi alltid ser den samme siden av måne . Noe som kan bety at månen våres er "plassert" i en perfekt bane rundt jorden. Ser vi ut i verdensrommet, er ikke dette å se noe annet sted. Alle andre måner oppfører seg på helt annet vis.

Dessuten spekuleres det i at vår måne er for stor for vår planet. Det betyr at jorden ikke kunne klart å "fange" vår måne, da den kom susende gjennom rommet. Den ville kanskje avviket litt fra sin opprinnelige bane, men ikke bli fanget av jorden. Den har rett og slett for mye masse.

Det finnes ingen referanse til noe måne i tidlige skrifter heller. Pluteslig var den bare der.

Det finnes mange meget interessante dokumentarer om dette på youtube.

Er litt uenig i måne teorien da.

 

Det er også teorisert at månen oppsto når Jorda kræsja med en annen planet. Og restene fra de to planetene ble til månen. Månen går i en elliptisk bane rundt Jorda.

Ikke nok me det, det er også teorisert at det var mange flere planeter i vårt solsystem for noen giga år siden,men det var mange planeter som kræsja i hverandre og de resterende planetene vi har i vårt solsystem er de planetene som overlevde.

Lenke til kommentar

Dette er tåpelig og absolutt ikke nytt. Et rask google søk på skepsisme og solipsisme også har du alle argumentene for. Det burde også gå opp for deg relativt fort at dette er et håpløst filosofisk standpunkt å ha.

Lenke til kommentar

Er det ikke mer logisk å anta at grunnen til at det kan virke som om vi er i virtuell virkelighet er fordi dataspill er basert på matematikk og system. Som igjen er slik de er, basert på naturlovene.
 
Det er som kjent fire naturkrefter som får "alt" til å skje, ihvertfall det som er materie. Gravitasjon, elektromagnetisme, weak force og strong force. Det er disse som sørger for at ting på atomnivå oppfører seg som de gjør. Dataspill er dermed en extension av dette, ettersom det er et produkt av universet det befinner seg i. DERFOR kan hele Matrix-tanken virke "logisk", uten at det trenger å være en reell kobling av den grunn.
 
Anbefaler å se denne TED-talken som er veldig oppsiktsvekkende. Som snakker om at vi slettes ikke ser virkeligheten slik den er, men en slags oppfatning som mest mulig tillater vår overlevelse.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er jo ganske interessant at vi kan simulere det meste idag. Hvis vi kan lage en kunstig versjon av vår verden, hvorfor skulle det være utenkelig at vi kan være en skapt versjon av et annet univers, eller noe helt nytt. Vår teknologi har fortsatt mye potensiale og vi kan gjøre så mye mer.

 

Så hva om alt er en simulator? Hva vi ser kan være noe hodet vårt lager. Kanskje finnes ikke denne fysiske verden og vi ligger i en kapsel med elektroder tilkoblet hodet. Vi kan jo allerede tolke hjernesignaler. Man kan gå gal av å tenke på dette.

 

Ikke noe jeg går rundt å tenke på, men interessant tema uansett.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...