AnonymDiskusjon Skrevet 23. mai 2014 Del Skrevet 23. mai 2014 Jeg er i begynnelsen av 20- årene og vurderer å oppsøke psykolog, men er usikker på om jeg 1) har god nok "grunn" til å gå til psykolog og 2) om jeg tørr. Jeg har veldig lett for å ta til tårene og ser for meg at det kan bli vanskelig å åpne meg. Kort fortalt om mine problem: - Mindreverdighetsfølelse - Dårlig selvbilde, type "jeg er ikke god nok" "ingen liker meg" ol. - Ble utestengt hele barneskolen, som jeg tror har påvirket meg negativt. Gamle minner kommer tilbake og dette gjør vondt - Generelt trist og ulykkelig, spesielt de 2 siste årene, gråter mye uten grunn. Har/går du til psykolog og hva er din grunn? Føler jeg må ta tak i problemene mine for å gå videre i livet. Jeg ønsker ikke å ha det slik lenger. Har lenge tenkt på psykolog som et alternativ, men er usikker på om jeg orker og tørr å ta det steget. Anonymous poster hash: 96f06...fda Lenke til kommentar
Araho Skrevet 23. mai 2014 Del Skrevet 23. mai 2014 Går ikke til psykolog selv, men kjenner et par personer som gjør det. Synes ikke du trenger noe mer "grunn" for å gå til psykolog enn at du vil ha noen å prate med, egentlig. At du selv føler at du vil ta tak i problemene dine er jo et veldig bra første steg på veien til å trives med seg selv, i hvert fall. 1 Lenke til kommentar
Horten Market Skrevet 23. mai 2014 Del Skrevet 23. mai 2014 (endret) Vel, du høres ut som en fullkomment god kandidat for psykologen. Og han eller hun er godt vant med at klienter gråter, det kan jeg garantere. Kvinner gråter så å si alltid i løpet av terapien, menn gråter også. Du er motivert til å ta tak i problemene nå. Gjør det du ser er riktig. Å utsette dette vil bare forlenge lidelsene dine. Årene går. Endret 23. mai 2014 av Horten Market 2 Lenke til kommentar
Mephisto- Skrevet 24. mai 2014 Del Skrevet 24. mai 2014 Jeg leste første avsnittet ditt og med en gang slo det meg en kompis som (Som er psykolog): Alle burde gå til psykolog like ofte som til vanlig allmennlege. Mao. Gå dit, snakk med dem og ikke utsett dette 1 Lenke til kommentar
Dragavon Skrevet 24. mai 2014 Del Skrevet 24. mai 2014 Jeg er i begynnelsen av 20- årene og vurderer å oppsøke psykolog, men er usikker på om jeg 1) har god nok "grunn" til å gå til psykolog og 2) om jeg tørr. Jeg har veldig lett for å ta til tårene og ser for meg at det kan bli vanskelig å åpne meg. Den eneste grunnen du trenger for å gå til psykolog er at du føler det kan hjelpe deg. Du har uansett ingenting å tape på det, så bare å komme seg avgårde 1 Lenke til kommentar
Eriksendrul Skrevet 28. mai 2014 Del Skrevet 28. mai 2014 Det er bra at du oppsøker psykolog, De hjelper med så mye og selv om problemene dine kanskje høres små ut så er det helt individuelt åssen folk behandler/reagerer på slike følelser. For noen kan dårlig selvtillit være en liten ting men for andre noe helt forferdelig. ( eksempel ) 1 Lenke til kommentar
Gjest Slettet-lYlo5C Skrevet 28. mai 2014 Del Skrevet 28. mai 2014 Ja, jeg synes du skal gå til legen din for en henvisning til psykolog. Er lurt å ta tak i det før det uvikler seg til det verre! Har selv gått til psykolog for angst og depresjon. Lenke til kommentar
Fjellrapp Skrevet 28. mai 2014 Del Skrevet 28. mai 2014 Hvor mye koster det egentlig? Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 28. mai 2014 Forfatter Del Skrevet 28. mai 2014 Psykolog kan absolutt hjelpe. Har selv vært pga. selvmordsforsøk av person i familien mens jeg var alene hjemme med personen. Kan absolutt anbefale om du har mye som svirrer rundt i hodet. Anonymous poster hash: e7e37...db5 1 Lenke til kommentar
Sabell Skrevet 29. mai 2014 Del Skrevet 29. mai 2014 (endret) bortsett fra det er det beste tipset jeg kan gi er å vende om tankene til noe positivt å huske at livet er vakkert. Og holdet motet oppe og være tålmodig. Prøve å skylle vekk de tanker som er med på å bryte ned å si gode ting til seg selv. Og begynne ett sted av gangen. Og kanskje få veiledning som fyller deg med dine behov og som gir deg glede samtidig sik at ikke ting føles tungt og derfor kan bli tyngre. Og med at fortiden griper en er det også viktig at man kan klare å gå videre slik at man ikke stagnerer og blir værende i fortiden. slik at man får lasset med seg på veien videre. Men klarer å vokse på det som man har opplevd istedet. Og at tross i alt dette vonde har du klart såpass alikevel...Og heller ikke ta alle sorgene på forskudd men hoppe i det å føle på selv hva som du ønsker at vil endres. Slik at det eventuellt kan tas opp med de fagpersoner som er til rett hjelp...Om legen vet at du har det mye vondt psykisk så kan det være om du er litt uten å vite hva som egentlig er til det beste blir anbefalt feks depressive. Fordi det ofte er en enkel løsning, men selvfølgelig utfra hvordan legen ser ditt problem også. Og at det i første omgang ikke er det beste for deg om det blir tilfelle. Og nå er det også fryktelig mange som har det vanskelig pskisk i ung alder med b.l.a dårlig selvbilde og det å føle at de ikke strekker til. Og mange av de kunne fått en annen hjelp etter behov enn medisingering. Og i tileegg til det at mye har vært tungt for deg og som fortsatt henger igjen er du i den risikogruppen som kan få medisiner når allikevel det kan løsnes på bedre måter. Og det er å bygge opp for det som du har behov for b.l.a først og fremst slik at det vonde kan leges. Og da blir det litt sånn enten eller, for du fortjener bare godt Men jeg kan love deg at går du til Gud først vil han hjelpe deg med resten:) Endret 29. mai 2014 av Sabell Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 29. mai 2014 Del Skrevet 29. mai 2014 Moderatormelding Jeg har splittet ut en religionsdebatt ut i en egen tråd her:https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1584526 2 Lenke til kommentar
Korpmettaren Skrevet 29. mai 2014 Del Skrevet 29. mai 2014 Hvor mye koster det egentlig? "Her inngår godkjente egenandeler ved behandling hos lege, psykolog, i poliklinikk, røntgeninstitutt, pasientreiser og medisiner og utstyr på blå resept. Du får frikortet automatisk innen tre uker når du har betalt over 2105 kroner i egenandeler i 2014." Fra HELFO sin side. Lenke til kommentar
Eriksendrul Skrevet 30. mai 2014 Del Skrevet 30. mai 2014 Du skreiv: Har lenge tenkt på psykolog som et alternativ, men er usikker på om jeg orker og tørr å ta det steget. Jeg kan gi deg 2 valg. 1, Du kan fortsette og ha samme tankegangen og hverdagen som du har nå som du helt klart ikke er fornøyd med som igjen kan påvirke både kjærlighetslivet,sosialt og arbeidsliv på en negativ måte som igjen har en innvirkning på fremtiden din 2. Du kan oppsøke psykolog og prøve og løse problemene dine og om dette hjelper vil alt i punkt 1 bli bedre og du øker livskvaliteten, Om psykolog hjelper så vil du få det veldig mye bedre, bedre sosialt og arbeidsliv og du vil trives bedre med deg selv, og når dette er oppnådd så er det ingen grenser for hva du kan gjøre. Det er ingen skam i og ville prøve og få et bedre liv og innse at du kanskje trenger litt drahjelp for og få dette i gang, selv har jeg tenkt og kanskje ta en time eller to hos psykolog for og prøve og oppklare et par ting med meg selv som kanskje ikke er så alvorlig men jeg vil få det en del bedre om det løser seg. Jeg vil gå så langt og sammenligne det og gå til psykolog og trening, Trener du og får bedre helse vil du generelt bli mer positiv og ha mer energi til og utføre og oppleve mer og det samme gjelder psyken din får du bedre psyke vil du oppleve mer positivitet som igjen kan drive deg fram til og oppleve og utføre nye og bedre ting. Lykke til =) 1 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 31. mai 2014 Forfatter Del Skrevet 31. mai 2014 Tusen takk for alle svar! Har bestemt meg for å ta dette opp med legen, så tar jeg det derfra! Anonymous poster hash: 96f06...fda 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå