Hvorfor er DU Kristen/Religiøs?

[KinderLinda Returns]

Hei! Før jeg starter min sikkert rotete og usofistikerte tråd, vil jeg beklage for mitt dårlige ordforråd, og alle missforståelsene og avsporingene det kan medbringe. Fant ingen eksisterende tråder med lignende tittel, beklager om dette er en såkalt "repost". Takk!

 

 

Jeg er født og oppvokst i England, men er halvt thai. Desse to landene har jo to forskjellige religioner, og jeg ble aldri lært hvilken av de som var "den rette". Jeg har fått ett intrykk av at det ikke finnes noe "rett" religion, og at alle, til og med de religiøse, vet at alle religioner er "pisspreik", men at det er "tanken som teller", hermetegn hermetegn. Det å ha noe å tro på. Noe godt å knytte seg til i en verden med så mye vondt i. Igjen, dette er min oppfatning. Jeg vil og si fra om at jeg tar tråden fra Kristendommens synspunkt, siden dette er religionen jeg har mest kunnskap om. Jeg tråkker ikke ned på noen religioner eller livssyn, og jeg vil gjerne høre meninger fra andre trosretnigner også.

 

Påstanden, om jeg kan kalle det det, om at det finnes en Gud, og at han er allmektig og allvitende er jo ganske overnaturlig, og mye av det som står i Biblen handler jo om ting vi ser og leser om i Fantasy-bøker. Om noen setter seg ned og sier til en person uten noe kunnskap om trosretninger eller lignende at Gud skapte alt og alle ut av ingenting på syv dager, ville de jo selvfølgelig trekke på skuldrene og le. Jeg vet at dette er litt ut av kontekst, men saken er nemlig slik at Biblen er vanskelig å tro på, ofte på grunn av hva det forteller, og fordi vi ikke ser noe lignende i nåtiden. Tror jeg.

 

Tross alt dette er det fortsatt veldig mange som tror på Kristendommen, og i Norge var det lenge en del av "staten", der prester hadde minst like mye makt som en lensmann. Derav ordtaket. Det jeg undrer meg over er hvorfor folket tror på sin religion. Med tanke på at vi ikke har noe bevis, så er det veldig vanskelig for meg å tro på det jeg leser i Bibelen osv. Og derfor velger jeg å leve ikke som religiøs, ikke som atheist, men som et stort spørsmålstegn som spør seg selv hva det gjør på denne runde kula som spinner sakte rundt i en sort melkevei.

 

Det er vanskelig å sette ord på tankene mine rundt dette. Vil bare forsikre meg om at ingen føler seg fornærmet. Jeg kunne ønske jeg hadde evnen til å tro på så mye godt selv.

 

Vil vennligst ikke ha noen kommentarer om hvilken religion som er best eller lignende, som kan lede til en krangel. Vil bare høre hvorfor du tror på det du gjør, og dine argument for hvorfor du gjør det. Hvorfor er du Kristen? Hvorfor er du Atheist? Hvorfor er du "nøytral"?

Endret 10. juni 2013 av KinderLinda

[Notelitten]

Er kristen fordi det for min del ikke virker logisk at samfunnet bare har blitt til, jeg ser på det som reelt at en skaper har skapt jorden og mennesker.

 

Jeg tror forskning har svar på mange ting, men tar feil på noen punkter. - Jeg tror at gud skapte oss, og dyrene på jorden for oss.

 

Det er mye i bibelen jeg mener stemmer overrens med virkeligheten, til tider blir jeg sjokkert av likhetene.

 

Det sagt, har jeg selv alltid lurt på hvorfor gud skapte oss, hehe, hvem vet.

[KinderLinda Returns]

Det sagt, har jeg selv alltid lurt på hvorfor gud skapte oss, hehe, hvem vet.

 

Dette blir jo fort et spørsmål om hva meningen med livet er. Takk for svar!

[Notelitten]

Godt spørsmål, tror ikke at bibelen har noe spesifikt svar på hva som er meningen med livet. - Så lenge man følger guds ti bud, og er følger guds ord. Er meningen å en gang, når vi endelig skal dømmes, at vi kommer til himmelen, hvor vi vil oppleve godhet.

 

Alternativet (Helvete), som er ganske sannsynlig for mange av oss, er i grunnen litt for skremmende.

[Gjest Slettet-9qGJlz]

Først vil jeg si litt hva det betyr å være kristen. En kristen er ikke en som følger de ti bud, regler eller lover o.l. En kristen betyr å bli frelst. Frelse betyr nemlig å redde. Og den redningsmannen/ frelseren heter Jesus Kristus.

 

Når du har i det øyeblikket i livet ditt tatt imot Jesus som din personlige frelser, og den dag kommer den hellige ånd boende i deg, fra den dag kan du bli kalt kristen. Det er nettopp derfor jeg er kristen, for å bli frelst.

 

Selve skaperverket/naturen er for meg et bevis for at det finnes en Skaper. Alt i naturen er jo så vakkert,- røde roser, blomstrer, grønne vekster, blad. Og det er jo også grunn til at jeg tror

[KinderLinda Returns]

Først vil jeg si litt hva det betyr å være kristen. En kristen er ikke en som følger de ti bud, regler eller lover o.l. En kristen betyr å bli frelst. Frelse betyr nemlig å redde. Og den redningsmannen/ frelseren heter Jesus Kristus.

 

Når du har i det øyeblikket i livet ditt tatt imot Jesus som din personlige frelser, og den dag kommer den hellige ånd boende i deg, fra den dag kan du bli kalt kristen. Det er nettopp derfor jeg er kristen, for å bli frelst.

 

Selve skaperverket/naturen er for meg et bevis for at det finnes en Skaper. Alt i naturen er jo så vakkert,- røde roser, blomstrer, grønne vekster, blad. Og det er jo også grunn til at jeg tror

 

Flott svar

[Abigor]

Alternativet (Helvete), som er ganske sannsynlig for mange av oss, er i grunnen litt for skremmende.

Hvordan regner du sannsynlighet?

Selve skaperverket/naturen er for meg et bevis for at det finnes en Skaper. Alt i naturen er jo så vakkert,- røde roser, blomstrer, grønne vekster, blad. Og det er jo også grunn til at jeg tror

Så det faktum at det ikke er noe som tyder på at det er skapt vil da være en grunn til at jeg ikke tror.

 

Argumentet om at alt i naturen er så vakkert er ser jeg på som noe av det svakeste som finnes for skapelse.

Endret 11. juni 2013 av Abigor

[oophus_3do]

Alt i naturen er jo så vakkert,- røde roser, blomstrer, grønne vekster, blad.

Trur du må ta en ny kikk på naturen. Det er ikke alt der som er "vakkert" gitt. Heller mer grotesk om du ser litt nærmere på hvordan enkelte ting fungerer.

Jeg tror forskning har svar på mange ting, men tar feil på noen punkter. - Jeg tror at gud skapte oss, og dyrene på jorden for oss.

Hvis alle dyrene på jorden er skapt for oss, hvorfor er så mange av dyrene farlige for oss? Selv enkle ting som maneter kan være lifsfarlige for oss. Mens andre små dyr såpass enkle som padder og frosker giftige? Med din tankegang som du viser her så er jo dette noe jeg personlig ville ha stilt spørmsål rundt.

Endret 11. juni 2013 av oophus_3do

[Korporal Kranium]

Jeg tror du er på riktig vei ved å tro at all religion er "pisspreik".

Selv klarer jeg ikke skjønne at folk kan tro på noe så idiotisk som religion faktisk er for meg

 

men nå er det jo også slik at alle har rett til å tro hva de vil, uavhengig av hvor idiotisk det virker for meg.

[Imlekk]

La meg først beklage at jeg kommenterer på noen deler av innlegget ditt. Jeg greier bare ikke å la være.

 

Påstanden, om jeg kan kalle det det, om at det finnes en Gud, og at han er allmektig og allvitende er jo ganske overnaturlig, og mye av det som står i Biblen handler jo om ting vi ser og leser om i Fantasy-bøker. Om noen setter seg ned og sier til en person uten noe kunnskap om trosretninger eller lignende at Gud skapte alt og alle ut av ingenting på syv dager, ville de jo selvfølgelig trekke på skuldrene og le. Jeg vet at dette er litt ut av kontekst, men saken er nemlig slik at Biblen er vanskelig å tro på, ofte på grunn av hva det forteller, og fordi vi ikke ser noe lignende i nåtiden. Tror jeg.

 

Jeg tror dette er en veldig fornuftig del av innlegget ditt. For å akseptere en religion må man nesten ha vokst opp i et samfunn hvor det å være religiøs er "vanlig", og til en viss grad har en liten fristatus fra kritikk. Aller helst bør man ha vokst opp i et religiøst hjem, selv om jeg vet det finnes en del unntak fra dette.

 

Det er vanskelig å sette ord på tankene mine rundt dette. Vil bare forsikre meg om at ingen føler seg fornærmet. Jeg kunne ønske jeg hadde evnen til å tro på så mye godt selv.

 

Her kan jeg ikke la være å peke ut at mye av det religiøse velger å tro på kan kalles cherry-picking, hvor de velger ut de gode delene man liker. Jeg anser ikke dette som en god egenskap.

 

Vil bare høre hvorfor du tror på det du gjør, og dine argument for hvorfor du gjør det. Hvorfor er du Kristen? Hvorfor er du Atheist? Hvorfor er du "nøytral"?

 

Godt spørsmål! Jeg har aldri satt meg ned for å formulere et vettugt svar på det spørsmålet, så dette kan bli gøy.

 

Først og fremst så vokste jeg opp i et hjem som er veldig lite religiøst. Jeg antar du kan kalle det et ateistisk hjem, i den forstanden at ingen i min nære familie tror på gud. Merk at dette ikke betyr at man tror at gud ikke eksisterer, men at man ikke tror gud eksisterer. Det er en viss forskjell. Men kort fortalt, religion spillte ikke en rolle i min oppvekst.

 

Jeg lærte om religion på skolen (faget ble endret fra Kristendom til Religion og livssyn eller noe i den duren mens jeg gikk på barneskolen, om jeg ikke husker helt feil. Det hadde omtrent samme status som eventyr, bortsett fra kristendommen. Kristendommen, med den årlige gudstjenesten i jula, førte med seg en viss ærbødighet. Jeg skal innrømme at jeg kan ha benyttet meg av en svak utgave av Pascals veddemål da jeg tenkte det var bedre å være føre var.

 

Men i det store og det hele brydde jeg meg ikke noe særlig om religion. Jeg hadde ingen i min omgangskrets som - så vidt jeg vet - var religiøse. Hadde jeg tenkt over det skulle jeg nok kunne medgått at jeg syns religiøse mennesker var litt sære, mens ideen om et evig liv hadde en viss appell.

 

Så for ikke så lenge siden bestemt ei... bekjent? Venninne? Vel, ei jeg kjenner bestemte seg for å prøve å konvertere meg til Jehovas Vitner. I utgangspunktet et ganske fåfengt forsøk, men jeg startet å sette meg litt inn i religion, og argumenter for og imot. La meg derfor legge ut mine grunner til mitt standpunkt.

• Det finnes ingen gode grunner jeg har kommet over for å være religiøs. De fleste "bevis" har flere hull enn en sveitserost. Da jeg, som matematikkstudent, krever logisk sammenhengende bevis for at jeg skal akseptere at kvadratroten av to er et irrasjonelt tall (noe det er) så trenger jeg noe mer enn mange bevis som ikke helt funker (les: er feil) for å akseptere en så stor påstand som at det eksisterer noen guddommelige skapninger.
  
• Selv om jeg skulle akseptere noen bevis for en deistisk gud, en skaper av universet, så er det fortsatt langt igjen før noen av menneskehetens religioner kan bevise at deres fullstendig ubegrunnede gudshypoteser er korrekte.
  
• Det er så mange religioner å velge mellom, og de fleste ekskluderer hverandre. Det betyr at før man vet om en av dem stemmer, så vet man at 99,9 % av dem tar feil. Elementær sannsynlighetsregning gir at den siste også tar feil, uavhengig av hvilken det er.
  
• De aller fleste (om ikke alle) religiøse jeg har sett eller snakket med utviser en imponerende evne til selvbedrag, ønsketenking og benektelse. For meg er ikke det et alternativ.
  
• Per vår nåværende kunnskap om universet så er en gud overflødig. Religion gir derimot ingen kunnskap om universet, annet enn menneskers psykologi. Det gir svar - blant annet på spørsmålet om meningen med livet, som selvfølgelig forutsetter den ubegrunnede antakelsen om at universet må ha en mening - på spørsmål. Men bare fordi man får et svar betyr det ikke at svaret har et forhold til Sannheten.
  
• Religion er så åpenbart menneskeskapt.
  
• Med unntak av en deistisk tro så vil jeg si at vi trygt kan si at samtlige religioner, i en bokstavtro tolkning, har vist seg å ikke stemme overens med verdnen vi lever i. Noe annet enn en bokstavtro tolkning leder oss over i at mennesker definerer både religionen og de gudommelige skapningene. Se forrige punkt.
  
• Gi meg ti minutter så kan jeg enkelt definere en religion som er like innvending konsistent (nøkkelen er her en allmektig skaper, som automatisk glatter over alle problemer), og med færre problemer og motsigelser enn de fleste religioner jeg kjenner til.
  
• Det er enkelt å velge å la være å ta stilling til gudsspørsmålet. Mange bryr seg ikke, og det er helt greit for min del. Men jeg kunne tenke meg å ta et standpunkt, på den ene eller andre siden.
  
• Dette er noe subjektivt, men mange religiøse jeg kjenner er veldig hyggelige mennesker. Snille, sympatiske og empatiske. Jeg får også en følelse av at de er isolert. Isolert fra virkeligheten, som om de har et tykt lag rundt seg som beskytter dem. Sikkert ment som å beskytte seg mot smerte, men vil det ikke også beskytte mot andre følelser? For å avslutte med et sitat...

  Everyone is down on pain, because they forget something important about it: Pain is for the living. Only the dead don't feel it.

  Les hele sitatet her.
  

Jeg er redd det ble en noe rotete formulering, men det får gå. Så hva er jeg? En gnostisk ateist, vil jeg tro. Det vil si en som tror at gud ikke eksisterer. Til tider en anti-teist, da jeg mener at mye av det religion står for og gjør er direkte skadelig.

 

Kan jeg komme til å endre oppfatning? Selvfølgelig. Men det er ikke sannsynlig.

 

La meg avslutte med å skrive noe om deg. Eller synse litt, om du vil.

 

Du skriver at du verken er ateist eller religiøs. Jeg vil våge å påstå at det gjør deg til en ateist. Du tror ikke at gud eksisterer. Merk igjen at dette er noe annet enn å tro at gud ikke eksisterer. Mer konkret, det siste er en aktiv innsats på å tro på et fravær av eksistens. Det første er å ikke akseptere en påstand.

 

Noe annet du nevner er at du er som et stort spørsmålstegn. Det er ingenting i veien for å være ateistisk og spørrende til det meste. Jeg vil tro mange som tar et bevisst valg om å være ateister er undrene mennesker... som også velger å være kritiske til ny informasjon. Religion, derimot, er fraværet av undring. Religion har allerede svarene, og de hadde religion spillt bingo med de svarene så ville de ikke gjort det særlig bra.

[Gjest Bruker-95147]

Jeg har personlige erfaringer med virkningen/resultater av å følge kjørereglene i en filosofi som av noen også kalles "religion", og at den visdommen setter meg i stand til å leve livet med balansert lykke, og de lidelser som er forbundet med det å leve, blir lettere å overleve

 

Det som virker - gå for det - det som ikke virker, legg det fra deg og gå videre

 

Ha en fin dag

 

Endret 11. juni 2013 av Bruker-95147

[Zabaniya]

Er kristen fordi det for min del ikke virker logisk at samfunnet bare har blitt til, jeg ser på det som reelt at en skaper har skapt jorden og mennesker.

 

Jeg tror forskning har svar på mange ting, men tar feil på noen punkter. - Jeg tror at gud skapte oss, og dyrene på jorden for oss.

 

Det er mye i bibelen jeg mener stemmer overrens med virkeligheten, til tider blir jeg sjokkert av likhetene.

 

Det sagt, har jeg selv alltid lurt på hvorfor gud skapte oss, hehe, hvem vet.

Denne skaperen, som du anser som reell, hvorfor tror du den er den samme som blir beskrevet i bibelen?

[Dellers]

Det er hovedsakelig to måter å bli religiøs på, det ene er latskap og det andre er at man er lettlurt. Latskap i den grad at man kan ty til religion og få svar på alle spørsmål siden noen allerede har funnet dem for en, og man slipper å tenke selv og utforske verden. Lettlurthet ettersom det finnes null bevis og null indisier på at religionen kommer med annet enn oppdikta fjas og at guden faktisk finnes, og at man likevel velger å tro det er sant.

 

Det er også grunnen til at jeg er ateist, det finnes ingenting som tyder på at en gud finnes. Det er for meg tomme påstander som ingen klarer å backe opp, og jeg avfeier det derfor som det reine skjære vanvidd. Kommer man med påstander som er så til de grader vanvittige må man fanken meg klare å vise til noe konkret, og ikke bare en gammel bok det kan ha vært en hvilken som helst forfatter som har skrevet basert på gamle eventyr. Hele konseptet religion er for meg et sett logiske brister fra ende til annen.

 

Er kristen fordi det for min del ikke virker logisk at samfunnet bare har blitt til, jeg ser på det som reelt at en skaper har skapt jorden og mennesker.

 

Dette er for meg en av de største logiske bristene jeg kan tenke meg. Det eneste du gjør ved å tro det er å flytte "problemet" et hakk videre og gjøre det mer vanskelig enn det er. Samfunnet har blitt til gjennom evolusjon samt generell prøving og feiling, og mange tilfeldigheter. Det er faktisk uhyre lettfattelig. Om du da altså flytter vår opprinnelse til en gud, så kommer du ikke noe lenger. Hvor kom denne guden fra? Hvordan oppsto den? Har den alltid eksistert? Hvorfor lagde den mennesker? Hvorfor lagde den lungekreft? Månen? Man ender opp med mange flere spørsmål enn nødvendig, og de første tilsvarer universets opprinnelse. Altså ender man opp med å ikke skjønne det likevel.

Endret 12. juni 2013 av Dellers

[KinderLinda Returns]

La meg først beklage at jeg kommenterer på noen deler av innlegget ditt. Jeg greier bare ikke å la være.

 

Tusen takk for så lange og fine svar! Må nok lese det over flere ganger for å forstå! Du er en kuul fyr (y)

 

Endret 11. juni 2013 av KinderLinda

[nahojp]

Jeg tror forskning har svar på mange ting, men tar feil på noen punkter.

 

Mener du dette som en generell skepsis til forskning, eller er det konkrete punkter der du mener forskning tar feil?

 

Det er mye i bibelen jeg mener stemmer overrens med virkeligheten, til tider blir jeg sjokkert av likhetene.

 

Kan du nevne noen eksempler på ting i Bibelen som stemmer så godt overens med virkeligheten at du blir sjokkert?

[Gloria]

 

 

Mener du dette som en generell skepsis til forskning, eller er det konkrete punkter der du mener forskning tar feil?

 

Han mener nok konkrete punkter. Benektelse av Big Bang og evolusjonsteorien er en klassiker hos religiøse

[Halsoy]

 

 

Selve skaperverket/naturen er for meg et bevis for at det finnes en Skaper. Alt i naturen er jo så vakkert,- røde roser, blomstrer, grønne vekster, blad. Og det er jo også grunn til at jeg tror

 

Google dette "Ophiocordyceps unilateralis" som et eksempel. Et alt fremdeles like vakkert? At verden er vakker er subjektivt begrenset til din rang på stigen. Verden er langt fra objektiv vakker.

[Imlekk]

Tusen takk for så lange og fine svar! Må nok lese det over flere ganger for å forstå! Du er en kuul fyr (y)

 

Selv takk. Du må bare spørre hvis det er noe du mener jeg skrev som var feil/uklart, enten her eller på privat.

[IHS]

Hvorfor er DU Kristen/Religiøs?

Fordi det lønner seg å være det.

Endret 13. juni 2013 av IHS

[jegersåmongo]

Fordi det lønner seg å være det.

 

Hvordan lønner det seg å tro på eventyr?