hvorfor er det umulig å gå fortere enn lyset?

[Fredrik-]

Lyspartiklene (fotonene) er de eneste masseløse elementærpartiklene (...)

 

Ut av ren nyskjerrighet, hvordan kan noe eksistere uten å ha masse?

[Akidon]

Du trenger start energi ja, men du trenger ikke bruke energi på å holde farten oppe når det ikke er tyngekraft eller luftmotstand.

 

Tror du krangler med deg selv nå. F = ma samme hvor du er hen. Dvs at skal du ha en akselerasjon må du ha en kraft.

[GeO]

Tingn er at massen vil øke enormt når man nærmer seg lysets hastighet. Og siden akselerasjonen er avhengig av masse (F=ma => a=F/m) vil akselerasjonen bli uendelig liten når m er uendelig stor. Eneste måten å kompensere for en uendelig stor masse er med en uendelig stor skyvkraft (F). Og det finnes ikke så kraftige motororer. Dermed vil du stoppe å akselerere når du nermer deg lysets hastighet fordi du vil veie uendelig mye.

 

Vekt gjelder jo bare hvor det er tyngdekraft.. i verdensrommet så trenger du ikke energi for å dytte en ting.

Derfor mener jeg at man bare er avhengig av energi siden E = Mc^2

Der har vi det igjen - den forvirrende virkningen av å snakke om relativistisk masse fremfor bevegelsesmengde.

 

Du trenger start energi ja, men du trenger ikke bruke energi på å holde farten oppe når det ikke er tyngekraft eller luftmotstand.

Dette har vel ingen påstått siden antikkens Hellas heller. Men farten skal jo ikke være konstant, den skal øke, og da trengs energi.

Endret 23. oktober 2007 av TwinMOS

[Latskap]

Du trenger start energi ja, men du trenger ikke bruke energi på å holde farten oppe når det ikke er tyngekraft eller luftmotstand.

 

Tror du krangler med deg selv nå. F = ma samme hvor du er hen. Dvs at skal du ha en akselerasjon må du ha en kraft.

 

Ja selvfølgelig, men det er ikke sånn at jo raskere man kjører jo tyngre blir tingen slik at du ikke klarer å få fremdrift til slutt. Vekt spiller ingen rolle uten tyngdekraft.

[SeaLion]

Vekt spiller ingen rolle uten tyngdekraft.

Nede på bakkenivå er det vanlig å snakke om masse og tyngde som det samme. Tyngdekraften som virker på 1 kg masse ble tidligere målt til 1 kp tyngde(kraft), i våre dager brukes kraftmåleenheten N (newton), massen 1 kg veier 9,81 N. For letthets skyld, i dagligtalen sier vi at massen 1 kg veier 1 kg, men kg er egentlig ikke et mål for vekt, men for masse.

 

Massen forsvinner imidlertid ikke i vektløs tilstand, 1 kg masse er fortsatt 1 kg masse i verdensrommet, selv om tyngden er 0 N. Dess større masse et romskip har, dess mere kraft må det derfor til for å endre farten på det, selv om det altså ikke veier noenting. For oss landkrabber er dette nesten umulig å fatte, men for romfarere vil det være vesentlig tyngre å sette fart på en diger stålklump enn en lett tennisball, selv om verken stålklumpen eller ballen veier noe som helst i ei skålvekt der ute i rommet.

 

Når noe akseleres opp mot lyshastigheten blir det altså ikke det spor tyngre, men massen øker enormt. Derfor blir det tyngre og tyngre å endre hastigheten på det. Faktisk er det sånn at det kreves like store krefter på å bremse noe ned igjen, så hvis vi hadde noe stort som fra før beveget seg med lysets hastighet, så ville vi trenge en uendelig mengde energi (mer energi enn det finnes i hele universet) for å bremse objektet.

[SeaLion]

Lyspartiklene (fotonene) er de eneste masseløse elementærpartiklene (...)

Ut av ren nyskjerrighet, hvordan kan noe eksistere uten å ha masse?

Fotoner (som bare er en betegnelse for kvanter innenfor de bølgelengdene som vi kaller lys) er ikke egentlige partikler, men bittesmå energipakker. Et kvant er den aller minste energimengden som eksisterer. Kvantene er altså ren energi, men grunnen til at man også kaller de elementærpartikler er fordi de har en morsom dobbeltnatur (dualisme), de opptrer både som partikler og som bølger. Måler man de som bølger, så oppfører de seg som bølger, og måler man de som partikler, så oppfører de seg som partikler. Men de er altså egentlig ikke partikler, men verdens aller minste energipakker.

[Skagen]

Men for at noe skal kunne påvirkes av gravitasjon, så må det vel ha masse? Og i så fall, hvorfor påvirkes lys av gravitasjon når de er masseløse?

Dette begynner å bli forvirrende.

Endret 23. oktober 2007 av skag1

[SeaLion]

Nå må jeg ta et forbehold, i og med at hvordan gravitasjon egentlig virker ikke er kartlagt ennå. Men man tror (og dette stemmer i såfall med Einsteins likninger) at gravitasjon egentlig krummer rommet. Hvis dette stemmer, så går egentlig ikke Jorda i en ellipsebane rundt Sola, men i en rett linje, og grunnen til at banen ser ut som en ellipse er fordi Sola krummer rommet.

 

Kvanter inkludert fotoner har som tidligere nevnt en dobbeltnatur (dualisme), de opptrer både som bølger og masseløse partikler samtidig. Det antas at det er kvantenes bølgenatur som påvirkes av rommets krumming rundt massive objekter, og denne teorien ser ut til å stemme, for lyset bøyes like mye rundt massive objekter som Einstein forutså. Stjerner som er i ferd med å forsvinne bak sola er synlige litt lengre enn om lyset ikke ble avbøyd (dette sees med solobservasjonssatelitten Soho, som har spesielt utstyr som blokkerer for lyset fra selve solskiva, slik at man kan se objekter helt inntil kanten).

 

Det er forøvrig den samme bølgesiden av lyset som gjør at det brytes/bøyes når det passerer grensene mellom luft og vann og mellom luft og glass. Hadde lyset kun hadde vært partikler, så ville det passert disse grenseflatene ubrutt.

Endret 24. oktober 2007 av SeaLion

[Reeve]

Lyspartiklene (fotonene) er de eneste masseløse elementærpartiklene (...)

 

Ut av ren nyskjerrighet, hvordan kan noe eksistere uten å ha masse?

 

Det er enkelt Det har ikke massepartikkel, eller hioggs-bosoner bundet til seg (dette er vel på krarknivå, og bare rett hvis higgs-bosonet blir funnet og teorien om "tyngdepartikkelen" stemmer)

[yssi83]

Men for at noe skal kunne påvirkes av gravitasjon, så må det vel ha masse? Og i så fall, hvorfor påvirkes lys av gravitasjon når de er masseløse?

Dette begynner å bli forvirrende.

 

 

Einstein viste i sin generelle relativitetsteori at masse bøyer rommet. Lys (som passerer gjennom rom som har blitt avbøyd av masse) vil da følge

en bøyd bane gjennom det aktuelle rommet. Dette har blitt bekreftet ved at man klarte å observere stjerner som solen egentlig skulle ha skygget

for under en solformørkelse.

 

Gravitational Lensing

Endret 5. november 2007 av yssi83

[probin]

fantasi går fortere en lyset ... jeg kan forrestille meg at en bil kjører fortere enn lyset! RRØV SELV, DET FUNKER!

Endret 8. november 2007 av probin

[yssi83]

fantasi går fortere en lyset ... jeg kan forrestille meg at en bil kjører fortere enn lyset! RRØV SELV, DET FUNKER!

 

Og jeg kan forestille meg at du forsvinner fra oss fortere enn lyset! PRØV SELV, DET FUNKER!

 

qed

 

 

øøøh....