Gå til innhold

Diskuter ukens Donald! (Nå:nr. 24 oppd. 17.06-07)


Anbefalte innlegg

Ring til Egmont, si du ikke fikk bladet og ting pleier som regel å ordne seg ;) Men er sikkert fint om du har abonnementnummeret ditt klart, hvis du ikke finner det (står på regning og på plasten til hvert blad) kan det sikkert ordnes likevel ved å oppgi navn.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Ring til Egmont, si du ikke fikk bladet og ting pleier som regel å ordne seg ;) Men er sikkert fint om du har abonnementnummeret ditt klart, hvis du ikke finner det (står på regning og på plasten til hvert blad) kan det sikkert ordnes likevel ved å oppgi navn.

7867831[/snapback]

 

Ok, takk for tipset. Skal ringe når jeg får neste blad slik at jeg kan se abonnementnummeret ;)

Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...

Hah, nå har denne tråden faktisk vært mer eller mindre glemt de siste 12 ukene, jeg som sa at i 2007 skulle det skjerpes :wee:

 

For å si det slik, dette kan ikke lenger regnes som en ukentlig oppdatert tråd, heller når jeg har tid. Beklager om noen syns det er synd. Men kanskje kan det bli mer aktivt om flere vil gjesteanmelde litt og motivasjonen min for å gjøre dette her, ville nok øke betrakterlig om det faktisk ble litt diskusjon rundt de ukene jeg anmelder ;)

 

Uantsett om det blir anmeldelser her eller ikke, ofte eller sjeldne, føl dere fri til å diskutere nylige utgitte numre av Donald i denne tråden.

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Jepp, det er ikke kos å gjøre noe for så relativt lite respons, men det er artig likevel. ;)

 

Tenkte jeg måtte sette meg ned å anbefale Donald sin bursdag. Om tre dager er det forresten et år siden denne tråden ble opprettet og jeg anmeldte blad nr. 24 i 2006.

 

Donald Duck & Co nr. 23

 

donald23.jpg

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Ukens historier:

 

Donald Duck - En helt vanlig dag

 

Manusforfatter: Per Hedman

Tegninger: Vicar

Omhandler: Donald Duck, Ole, Dole, Doffen, Onkel Skrue, Bestemor Duck og Dolly Duck

Sider: 10 (s. 4 - 15)

Min poenggivning: 5/10

 

Når de valgte denne historien til å fronte Donald sin 73 årsdag her i Norge, kan de ikke hatt mange alternativene, for dette lukter det ikke god margarin av.

 

Donald Duck har nok en gang bursdag. Men det hele starter som en vanlig dag for han. Han blir glemt på jobben til fordel for en viss mistenkelig og gretten fyr ved navn Strebesen. Tilfeldigvis har Strebesen bursdag samme dag, han blir gratulert av de andre på jobben, men ingen husker Donald. Strebesen er nemlig et geni av de sjeldne og har fått flere forfremmelser i det siste.

 

Donald blir videre samme dag overført til renhold, han blir erstattet av to vikarer som ikke forstår hvordan margarinmaskinen virker. Etter å ha prøvd å gi dem råd med de beste intensjoner (og noen verre) får han sparken.

 

Han blir meget sur og går ned for telling i en lengre periode etter å ha fått hele bøttekottet på seg. Han ringer hjem og sier han ikke får kommet hjem i tide til bursdagsmiddagen, Bestemor forteller at det ikke er mer margarin igjen. Donald sniker til seg en pakke, men finner kjapt ut at det ikke bare kan være margarin det er... Han blir nemlig jaget av Strebesen og de to vikarene. Hjemme hos Donald oppdager de at det er et smykke i margarinpakken. Donald, guttene og Dolly kjapper seg for å lure forfølgerne tilbake til margarinfabrikken, hvor politiet blir bedt om å møte opp. Etter en lengre intens jakt kommer plitiet og oppklarer saken. Det viser seg at alle attester og avtaler til Strebesen var falske. Dagen derpå får Donald en belønning og gratulasjoner av sjefen. Det ble ingen vanlig dag, likevel...

 

Denne historien leverer dessverre ikke varene. Per Hedman var ikke rette mann for jobben. Historien legger helt fra starten av opp til at Strebesen ikke er helt den han gir seg ut for å være og mistanker og bekreftelser kommer utover i historien på løpende bånd. Likevel er det pluss i boken for at vi slipper den klassiske overraskelsesfesten. Det beste er nok likevel tegningene til Vicar, selv om de er helt enkle. I tillegg er det en god del logiske brister som ikke burde være lov, selv i en tegneserie.

Stusser forøvrig over hvorfor ikke Anton er i selskapet til Donald, men han er vel en tur på Maldivene.

 

Donald Duck - Hemmelig åte

 

Manusforfatter: Terry Laban

Tegninger: Marsal

Omhandler: Donald Duck

Sider: 3 (s. 18 - 20)

Min poenggivning: 7/10

 

 

Donald blir med på en fiskekonkurranse, men det ser ikke ut til at han har lykken med seg, til han omsider får napp på en høyst uvanlig måte.

 

Ingen forutsigbar historie, selv om mistanken om hell i uhell begynner å komme på side 2. Donald er i denne historien tro mot personligheten sin, for det har vært enkelte historier i det siste hvor rollefigurer ikke har vært tro mot sine personligheter, figurer blir ofte presset inn i situasjoner. Fordelen med dette er selvfølgelig at en slipper en god del klisjeer og vi får personutvikling. Poenget er godt, selv om det kunne blitt gjort mer ut av det. Tegningene er midt på treet.

 

 

Onkel Skrue - Peg Leg-gruvens hemmelighet

 

Manusforfatter: Carl Barks

Tegninger: Carl Barks

Omhandler: Onkel Skrue, Ole, Dole, Doffen og Donald Duck

Sider: 10 (s. 22 - 31)

Utgitt første gang: nr. 3/1961

Min poenggivning: 9/10

 

Carl Barks står bak denne historien, men leverer han varene?

 

Donald, guttene og Skrue ser på kino om noen gruver ingen har funnet på lenge. Skrue blir ute av seg for han kan nemlig ha hatt muligheten til å oppdage gruven i sin ungdom, eller i alle fall gullet fra det! Etter å ha oppsøkt en hypnotisør finner de gruven til mannen som skal ha tipset Skrue om gullet. Men i taskene er det kun småstein.

 

De ser seg slått i søken etter gullet og slår leir utenfor, men om natten skjer det merkverdige ting og om morgenen er ting som følget vårt hadde med seg byttet ut med gull... Kan Skrue, guttene og Donald få tak i hele skatten ved å legge frem spesielle ting og spøker det der?

 

Ikke mye klare forutsigbarhetsmomenter her, forutsigbarheten som finnes her er jevnt fordelt og det kan ikke sies å være mye av den. Liker måten mysteriet oppstår i og måten å byttehandle på. Samtidig har vi sett lignende i en historie hvor Skrue måtte bytte til seg noen helt spesielle nøtter til en frokostblanding. Men det var en nyere historie. Syns ikke historien var veldig engasjerende. Men den har et sterkt manus og historie, samtidig er det fint med historier som ikke er ute etter fart i svingene hele tiden. Figurene viser troverdighet. Tegningene til Carl Barks er gode, spesielt godt liker jeg en del ruter med Skrue.

 

 

Mikke Mus - En modig fyr

 

Manusforfatter: Paul Halas

Tegninger: David

Omhandler: Mikke Mus, Langbein

Sider: 7 (s. 34 - 40)

Min poenggivning: 7/10

 

Det er glovarmt i Andeby, det er glovarmt i Norge. Historien kunne ikke passet bedre, men er historien i seg selv god?

 

Det er en glovarm dag i Andeby, Mikke får frastjålet en 50 -lapp og en vill jakt etter tyven fører han til sykehuset. Det viser seg at heltemodige Mikke, slett ikke er heltemodig lenger. Han er redd for de minst skremmende objekter. Langbein bestemmer seg for å gjøre noe med saken og tar han med til professor Bønnestengel, men kan han fikse det?

 

Ideen i seg selv er god, hadde det ikke vært for føelsen at jeg har lest en noe lignende før. Samtidig vil jeg ikke anse historien som forutsigbar, for jeg klarte ikke tippe meg frem til hvordan han ville overvinne frykten sin på igjen, bare at det kom til å skje. Historien har et kreativt og sannhetspreget poeng. Føler ikke at tegnestilen passer til historien, her ville jeg mye heller sett Bernado.

 

Donald Duck - Rivalene

 

Manusforfatter: Per Hedman

Tegninger: Miguel

Omhandler: Donald, Ole, Dole, Doffen Duck, Nabo Jensen

Sider: 9 (s. 45 - 53)

Min poenggivning: 6/10

 

 

Donald har tillattelse til å frakte turister på Andebyelven, men det har Jensen og! Donald lager et sjørøverskip og velger piratlivet som tema. Turistene får utlevert kårder og hatter. Men Jensen kommer og han har en kano som følger et indianertema. Dette blir det krig ut av!

Det er en dramatisk og kjapp historie. Liker ikke at vi får vite at guttene får se Jensen sette kurs for samme sted for Donald, en mye bedre måte å løse det på, hadde vært en oppsummerende prat med Donald senere. For å hindre en god del sikkerhet hva gjelder handlingen.

Slutten av historien har en overraskende vending og gode poenger. De kunne spart seg for de to rutene før den første ruten på side 53. De utsetter poenget og det blir ikke morsomt, ei heller spesielt overraskende. Samtidig trodde jeg oppriktig at Hakkespettene skulle bli det nye turisttilbudet, men fikk ikke rett i den mistanken som var det første som slo meg, det er det + i boken for. Er litt usikker om en skal like eller mislike Miguel sin tegnestil og ruteinndeling. Har tidligere likt denne, men stiller spørsmål rundt mine egne meninger om tegnestil for tiden. Men jeg lar det plusse på.

 

 

B-Gjengen - Siste Stikk (Del 2 av 2)

 

Manusforfatter: Michael Gilbert

Tegninger: Miguel

Omhandler: B-Gjengen, Onkel Skrue

Sider: 8 (s. 57 - 64)

Min poenggivning: 6/10

 

 

Angelika Engelsen er på frifot og er i skyld i at B-Gjengen har havnet i fengsel. Ved å legge fra seg beviser som peker mot B-Gjengen og andre tyver slipper hun selv fri fra mistanke. Samtidig selger hun forsikringer.

 

B-gjengne får betalt kausjonen, det de ikke vet er at Angelika gjorde det og har onde hensikter. B-gjengen skjønner etter en stund at Engelsen er ute etter pengene til Skrue for igjen legge skylden på dem. På grunn av kjeltringkodeksen kan de ikke melde fra til politiet, de må finne på en plan. Når Angelika drar med pengene fra pengebingen blir hun overrasket, står politiet og venter?

 

En del å ta tak i. For å ta slutten først, så virker den altfor forhastet. Angelika gir seg altfor lett, skjønner ikke hvorfor hun gir seg i det hele tatt. Ironisk nok er starten for langtekkelig og spekket med informasjon lesere fra første del har fått med seg. Enig i at den informasjonen bør komme frem der den gjør. Men første del av denne historien (forrige blad) burde heller blitt fjernet. Andre del klarer seg vel så bra alene, faktisk bedre.

Men historiemessig er det spesielt en ting jeg vil trekke frem. Det er at vi "flasher" over til Skrue på en elegant og snedig måte. Det hele er ganske bra gjort. I tillegg viser dette et personlighetsaspekt ved Skrue jeg ikke kan huske å ha sett i mange andre historier enn i Don Rosa sine. At han er uffattelig glad i mat! Bildet øker i tillegg lysten til å lese videre. For å bevege oss videre over på tegningene er det en del her som hakker. Første og siste bilde har meget dårlige tegninger i seg, og det er flere ruter med B-gjengen som ikke ser helt gode ut. Av det positive her liker jeg veldig godt tegninger av Onkel Skrue, Dolly og politiet. Særlig i nest siste rute.

 

Poenggivning totalt sett: 44/65 = 6.8

Endret av TSP
Lenke til kommentar

Takk for ny oppdatering. Skal prøve å bidra med mitt beste for å holde denne tråden i gang nå.

 

Synes det var et over gjennomsnittlig nummer, med Carl Barks historien som et soleklart høydepunkt sammen med et par andre som var relativt. Og etter dagens standard å dømme et helt ok nummer, men det mangler likevell det lille ekstra, særlig tatt i betraktning av at det er Donalds bursdagsnummer.

 

Edit: 1337 poster :!:

Endret av Termometer
Lenke til kommentar

Jepp, mangler det lille ekstra.

 

Er det meg eller har vi abonnementer fått Donaldbladet til forskjellige tidspunkt de seneste ukene? Jeg har ikke fått neste ukes nummer og har generelt merket at Donaldbladene har variert fra å komme alskens mulige dager i det siste. Før var det donaldlesning når torsdagen kom!

Men det virker ikke slik.

 

Hadde vært artig å feire denne trådens ettårige eksistens ved å anmelde nr. 24 (det startet med at jeg anmeldte blad nr 24 den 12. Juni 2006), men det blir ikke lett når det ikke er kommet ennå ;)

 

TSP :hm:

Lenke til kommentar

Bra, TSP, flott med ny anmeldelse! :thumbup:

 

Er ikke helt enig i at den første historien var så veldig forutsigbar. Ja, det er åpenbart helt fra starten at det er noe tvilsomt med de typene, men man vet jo ikke på hvilken måte, og måten de blir tatt på gir heller ingen følelse av at man har lest det før.

 

Men historien var ikke overveldende bra, det må jeg si meg enig i.

 

Nå har jeg forøvrig fått nummer 24. :)

Lenke til kommentar

Første historien i nr 24 synes jeg er veldig god, gleder meg til å lese resten av bladet!

 

Skal forresten prøve å skifte litt fokus i anmeldelsene. Håper på mindre forutsigbare anmeldelser fra nå av :wee:

Endret av TSP
Lenke til kommentar
Første historien i nr 24 synes jeg er veldig god, gleder meg til å lese resten av bladet!

 

Skal forresten prøve å skifte litt fokus i anmeldelsene. Håper på mindre forutsigbare anmeldelser fra nå av :wee:

8834910[/snapback]

Høres bra ut. Gleder meg! ;)

Lenke til kommentar

Ganske elendig av meg dette. Hadde ting 95% klart på Torsdag eller Fredag, likevel fikk jeg ikke gitt dere det før nå...

 

Donald Duck & Co nr. 24

 

Untitled_1.png

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

 

Ukens historier:

 

Onkel Skrue - Skattesnyteri

 

Manusforfatter: Kari Korhonen

Tegninger: Kari Korhonen

Omhandler: Donald Duck, Ole, Dole, Doffen, Onkel Skrue og Kontorsen

Sider: 10 (s. 4 - 15)

Min poenggivning: 9/10

 

 

Onkel Skrue er for tiden rasende på alt og alle. Staben går sammen om å få lurt han bort på en ferie. Donald, Ole, Dole og Doffen går sammen med en professor som skriver om en gammel kaptein til å lure han til å tro at det kan bli skattejakt ut av ferien. Skrue går noe motvillig med.

 

Han blir derimot rasende når det viser seg at professoren ikke kan si noe om hvor skatten er (det er tross alt en oppdiktet skatt) og det blir planlagt å dra hjem. Men Donald får ideen om å kjøpe et sjørøverkart i en suvenirbutikk. Han lurer Skrue til å tro at professoren fant kartet.

 

De drar til en øy hvor de møter på noen hakkespetter, under oppholdet ser Skrue ut til å trives riktig så godt og han smeller ikke på noen. Men det er en skatt i vente. Etter to dager drar de inn i jungelen hvor de møter på en mann som vet hvor skatten er. Finnes det virkerlig en skatt?

 

Denne historien overrasket ved flere anledninger. Kari Korhonen lurer meg en, to og tre ganger. Dette blir det god historie ut av! I tillegg har den gode humoristiske poenger samt tegninger. Manuset virker gjennomført (i alle fall oversettelsen) historien leverer attpåtil en troverdighet jeg føler er sjelden i Donald.

 

 

Donald Duck - Hagearkitekten

 

Manusforfatter: Kirsten de Graaf/Mau Heymans

Tegninger: Mau Heymans

Omhandler: Donald Duck, Nabo Jensen

Sider: 7 (s. 18 - 24)

Min poenggivning: 7/10

 

 

Donald pusser opp hagen til en hagekonkurranse, Jensen blir misunnelig. Med det samme dukker en person fra Andeby opp som forteller at hagen til Jensen tilhører Donald, sistnevnte blir overlykkelig. Helt til han finner ut at Jensen nå eier hans praktfulle hage. Tomten hvor huset til Donald står (det er fortsatt huset til Donald) er nå Jensen sitt og omvendt. Både Anton og Donald blir forvist av hverandre fra hus og eiendeler.

 

Jensen lar etter et stygt uhell Donald beholde hagen, men binder han fast til en gressklipper som blir bundet til en statue. Omsider er Donald festet til statuen, samtidig kommer dommerne i hagekonkurransen. Hvordan skal dette gå?

 

Ideen her er ganske original, selv om en kan stille spørsmål rundt muligheten for at dette ville vært mulig i virkerligheten. Men, tross alt. Dette er en tegneserie og hvor ofte ser vi ender som snakker og bruker klær? Ingen klar forutsigbarhet, en kan kun begynne å ane konturene av slutten like før. Det er godt at historien ikke slutter med at en av dem er rasende på den andre, eller sammen har flyktet og blir venner. Tegningene her har en noe gammeldags og lite engasjerende stil, samtidig er den tro mot Disneystilen.

 

 

Bolivar - Bortskjemt bisk

 

Gjesteanmelder: I.A.G.

Manusforfatter: Janet Gilbert

Tegninger: Sergi

Omhandler: Bolivar

Sider: 3 (s. 28 - 30)

Min poenggivning: 5/10

 

 

Bolivar er ute i parken og roter i jorda, og forbi kommer en dame med en velstelt hund av samme rase som Bolivar, som hun skal melde på en hundeutstilling. Hunden får øye på Bolivar, og løper bort til ham. De får øye på et ekorn, og fyker etter det. De kommer forbi en restaurant og får mat der, og den andre hunden blir så grisete at når eieren finner dem, bestemmer hun seg for å ta med Bolivar på utstillingen i stedet, og han vinner den. Senere ser vi at hundene sitter og drømmer om å leve som den andre hunden.

 

Denne historien er på mange måter mangelfull. Handlingen er dårlig; den mangler et sluttpoeng, og har heller ikke noe høydepunkt/vendepunkt. Den har også noen logiske brister, som at de plutselig får en full porsjon spagetti av en tilfeldig restauranteier, og at det bare er den ene hunden som blir grisete av maten.

Ingen store overraskelser, men den er heller ikke av det mest forutsigbare slaget.

Det som trekker opp er tegningene, de er morsomme, og gir historien humor. Liker spesielt tegningen av ekornet når det flykter, på andre side.

 

 

Magica - Moldvarpøglen

 

Gjesteanmelder: I.A.G.

Manusforfatter: Per Hedman

Tegninger: Massaroli

Omhandler: Magica, Onkel Skrue, Ole, Dole og Doffen

Sider: 7 (s. 35 -41)

Min poenggivning: 7/10

 

 

Magica mangler en viktig ingrediens, og moldvarpøglen er kjent for at den kan snuse den opp. Det finnes en moldvarpøgle i Andeby dyrehage, og hun drar dit for å rappe den. Skrue og guttene får øye på henne, og de følger etter.

Fremme på Vesuvio klarer øglen å finne ingrediensen, men den spiser den opp fortere enn Magica får tak i den. Hun bruker en spesiell gjødsel for at den skal vokse fortere, så Skrue og guttene må finne på noe for å stoppe henne. Skrue får hentet flere øgler fra en øy i nærheten hvor de lever, og de slipper dem ut hos Magica. Øglene er så glupske at de spiser opp alt, og angriper Magica hvis hun prøver å ta det. Dermed er problemet løst.

 

Handlingen her er helt grei, den har et bra høydepunkt, og det skjer mye. Føler heller ikke at dette er noe man har lest mange ganger før, og det er bra. Savner likevel et ordentlig sluttpoeng, historien slutter altfor brått, og man begynner nesten å lure på om det mangler en side til. Man venter liksom på at det skal skje noe mer.

Må si det er en litt merkelig setting; Magica må til Andeby, av alle steder, for å få tak i en moldvarpøgle (av alle merkelige slags dyr) for at den skal snuse opp en plante... :hm: Men men, tegneserie er tegneserie.

Tegnestilen er bra, med variert synsvinkel og størrelse på rutene. Trekker opp. Italiensk stil med mye bevegelse i hver rute.

 

 

Ole, Dole & Doffen - Verdens beste kassebil

 

Manusforfatter: Birgitte Hertz

Tegninger: Vicar

Omhandler: Ole, Dole, Doffen, Petter Smart

Sider: 7 (s. 43 - 45)

Utgitt første gang: nr. 7/1972

Min poenggivning: 7/10

 

 

Ole, Dole og Doffen har nettopp vært på kino og sett en film om en racerkjører. De bestemmer seg for å lage en skikkelig kassebil. Ved å samle sammen forskjellig utstyr får de den etterhvert ferdig. Petter Smart ser de leke med den og kommenterer at han kan vise dem hvordan en ordentlig kassebil skal se ut. Hva blir resultatet?

 

Historien er ikke forutsigbar, i alle fall ikke mer en skadelig er, den er grei underholdning og har et morsomt sluttpoeng. Tegningene er ikke det beste jeg har sett av Vicar.

 

 

Mikke Mus - Dyrisk spetakkel

 

Manusforfatter: Romano Scarpa

Tegninger: Romano Scarpa

Omhandler: Mikke Mus, Langbein, Politimester Fiks, Olsen

Sider: 16 (s. 49 - 64)

Min poenggivning: 9/10

 

 

En rekke merkerlige dyr ser ut til å forsvinne, samtidig kan det virke som mange dyr blir forvandlet til andre dyr. Kan Mikke Mus nøste seg inn i saken og løse mysteriet?

 

Meget god historie med et godt manus. Synes likevel det er synd at Mikke er så "dum" som han er til tider i historien. Liker bedre den smarte detektiven. Sluttpoenget er greit nok. Tegningene er gode.

 

Poenggivning totalt sett: 48/65 = 7.3

Endret av TSP
Lenke til kommentar

Dette Donaldbladet har fått den beste gjennomsnittlige summen i forhold til tidligere anmeldelser. Samtidig kan det hende jeg er i ferd med å bli snillere mot historiene i anmeldelsene.

 

Til sammenligning fikk fjorårets nr. 24, 6.2 poeng, til tross for at det inneholdt en Don Rosa-historie.

Donald Duck & Co - nr. 24 | 6.2/10 - Anbefales! Don Rosa - historie!

 

Hva synes du om "Dyrisk spetakkel"? Fikk ikke anmeldt den på samme måte som resten.

Lenke til kommentar
Hva synes du om "Dyrisk spetakkel"? Fikk ikke anmeldt den på samme måte som resten.

8892774[/snapback]

Enig i at den har et veldig bra manus, og er blant de få Mikke-historiene som kan kalles gode. Ikke veldig forusigbar, og gode tegninger.

Romano Scarpa er absolutt blant de bedre Mikke-historieskaperne.

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...