Gå til innhold

Den Store Hundetråden


Anbefalte innlegg

Linn Christin:

 

Du vil oppleve en annen hund med råforing. Det er merkelig at de som har prøvd å råfore ALDRI går tilbake til tørrfor. Det burde jo si sitt :)

 

Det skader deg ikke prøve. Dessuten er råfora hunder hardere i kroppen.

6332443[/snapback]

 

Du er snodig når det gjelder hunden din. Som om det eneste som teller er hvor kraftig og tung han er. Men det er vel slikt som teller for den type hund du har.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Linn Christin:

 

Du vil oppleve en annen hund med råforing. Det er merkelig at de som har prøvd å råfore ALDRI går tilbake til tørrfor. Det burde jo si sitt :)

 

Det skader deg ikke prøve. Dessuten er råfora hunder hardere i kroppen.

6332443[/snapback]

 

Du er snodig når det gjelder hunden din. Som om det eneste som teller er hvor kraftig og tung han er. Men det er vel slikt som teller for den type hund du har.

6332560[/snapback]

 

Nope. Der tar du feil. Er ikke opptatt av at han skal bli for stor og tung. Min er dessverre allerede utenfor rasestandarden, noe som betyr at jeg ikke kan bruke han i avl etc :)

 

Regner med at du har lest artikkelen jeg linket til om råforing. Jeg for min del liker å se hunder som er i form, og da mener jeg skikkelig i form. Akkurat som med mennesker. Jessica Alba er liksom litt mer sprekt å se på enn Rosanne Barr.

 

 

Bare tipser deg om råforing som har så mange fordeler som tørrfor aldri kan tilby.

Litt synd at folk har så inngrodde tanker og meninger om det at de ikke tørr prøve det.

Lenke til kommentar
Linn Christin:

 

Du vil oppleve en annen hund med råforing. Det er merkelig at de som har prøvd å råfore ALDRI går tilbake til tørrfor. Det burde jo si sitt :)

 

Det skader deg ikke prøve. Dessuten er råfora hunder hardere i kroppen.

6332443[/snapback]

 

Du er snodig når det gjelder hunden din. Som om det eneste som teller er hvor kraftig og tung han er. Men det er vel slikt som teller for den type hund du har.

6332560[/snapback]

 

Nope. Der tar du feil. Er ikke opptatt av at han skal bli for stor og tung. Min er dessverre allerede utenfor rasestandarden, noe som betyr at jeg ikke kan bruke han i avl etc :)

 

Regner med at du har lest artikkelen jeg linket til om råforing. Jeg for min del liker å se hunder som er i form, og da mener jeg skikkelig i form. Akkurat som med mennesker. Jessica Alba er liksom litt mer sprekt å se på enn Rosanne Barr.

 

 

Bare tipser deg om råforing som har så mange fordeler som tørrfor aldri kan tilby.

Litt synd at folk har så inngrodde tanker og meninger om det at de ikke tørr prøve det.

6332725[/snapback]

 

Jeg har miniatyrhund, ikke muskelbunt ;)

Lenke til kommentar
Er den feit da? Den må jo ha noen muskler :ohmy:

6332757[/snapback]

 

Alle har muskler. men hunden min arbeider ikke. Jeg går turer med den, og mater den med rimelige mengder tørrfor. Hun ser helt fin ut, lita, slank og utrolig søt :)

 

Om hun var av en større type av sin rase ville jeg vurdert det, men ved å lage henne til muskelbunt ødelegger jeg for henne når vi skal på utstilling

Lenke til kommentar

Tror ikke hunden til Linn Christin hadde sett så flott ut om den skulle blitt en muskelbunt.

 

 

Samme med en av hundene mine, en vorsteher, forer jeg opp den noe jævlig så ser den ut som en kjøttpølse. Den skal være litt slank. Man skal se forskjell på brystkasse og mage.

Lenke til kommentar
Tror ikke hunden til Linn Christin hadde sett så flott ut om den skulle blitt en muskelbunt.

 

 

Samme med en av hundene mine, en vorsteher, forer jeg opp den noe jævlig så ser den ut som en kjøttpølse. Den skal være litt slank. Man skal se forskjell på brystkasse og mage.

6332897[/snapback]

 

Takk takk :)

 

Ikke alle er like , dette gjelder hunder også. Noen ser bra ut med muskler, andre kler best uten. Antar at mange av gutta her inne hadde sett utrolig bra ut om de var skikkelig veltrent og full av muskler, men om jeg hadde gjort det samme tror jeg mange hadde fått spy i munnen.

 

Staafint.jpg

Lenke til kommentar

Er det mer karbohydrater, proteiner og what not i råfôr?

 

I så fall er det jo liten vits i å fôre en liten sofahund med noe slikt? Det blir jo som med oss mennesker, man optimaliserer ikke kroppen ved å spise masse, uten at man har bruk for det.

Lenke til kommentar

Har en liten krabat på 4mnd her som elsker å bite meg i tærne, heldigvis er dama den mest utsatte.

Roer seg heldigvis med det når den får felt alle valpetennene ;)

 

Edit: Her holdt av tante. Har desverre skikkelig dårlig kamera for tiden (mobil).

 

Edit2: Har nå gått en del på råfor etter tips fra oivind_dahle, det ser virkelig ut som den liker det ihvertfall.

Magen er endelig blitt bra også da den viser seg å være lite tolerant for de "skikkelige" tørrforene (magen blir faktisk bedre med billig hundemat)..

post-80021-1150658651_thumb.jpg

Endret av nahojdat
Lenke til kommentar

Tørrfor har masse karbohydrater og tull, noe ikke råfor har :)

 

Grunnleggende om hund og ernæring

 

Hundens matbehov er ikke det samme som menneskets, og det er ikke bra om hunden spiser samme mat som oss. En hunds idealkost består av proteiner (kjøtt, fisk, fugl osv), fett (animalske og evt. vegetabilske), mineraler og vitaminer. Proporsjonene mellom disse bestandsdelene bestemmes av:

- hundens størrelse. En tokilos Chihuahua trenger innlysende nok en diett med en annen sammensetning, enn en åttikilos St. Bernhard.

- hundens fysiologiske tilstand. Vekst, drektighet, diende tispe, fysisk aktivitet og høy alder, er alle faktorer som er med på å bestemme næringsbehovet.

- hundens helse. I mange tilfeller har kosten blitt et viktig aspekt av medisinsk behandling.

 

Uansett om du kjøper ferdig fôr (tørrfôr eller ferskfôr), eller lager din egen hundemat, er det viktig å velge riktig fabrikkfôr eller sørge for å gi en sammensatt hjemmelaget kost. For å sikre helse og vitalitet gjennom hele hundens liv må fôret fylle alle hundens næringsbehov, men ikke nødvenigvis i hvert måltid.

 

Hunder, som mennesker, består av hundretalls millioner celler som fungerer som veldig små kraftverk, og forsyner energi til alle livsprosessene i kroppen. Disse kraftverkene krever hele tiden brensel (mat og vann) og et forbrenningsmiddel (oksygen) for å produsere varme og energi som lar hunden beholde en konstant kroppstemperatur og utvikling.

 

Næringsemnene og deres funksjon

 

Et næringsemne er en komponent som må finnes i hundens kost i korrekt forhold for å fremme god helse. Hunder trenger å tilføres ca 50 livsnødvendige næringsemner, og disse brukes ofte igjen av kroppen til å lage andre næringsemner.

Alle disse til sammen har viktige funksjoner for alle de forskjellige prosessene som skjer i kroppen.

 

Vann - det viktigste næringsemnet av dem alle

 

Det kan virke litt rart å kalle vann for et næringsemne, men det er helt sikkert at et dyr vil dø etter relativt kort tid uten vann, men kan klare seg opptil ukesvis uten mat.

Vann opptar to tredjedeler av kroppens vekt, og samtlige vev simpelthen bader i det. Som et eksempel er 80 prosent av musklenes vekt nettopp vann!

 

En hund kan miste tilnærmet alt fettet sitt, og halvparten av proteinet sitt og fortsatt overleve, men ved bare ti prosent vanntap er den svært nær døden.

Vann har så mange viktige funksjoner at det er det viktigste næringsemnet for hunder, såvel som alle levende vesener. En hund bør gjennomsnittlig drikke 60ml vann pr. dag pr. kilo kroppsvekt, men denne mengden kan øke til det femdoble ved f.eks. varmt vær, fysisk aktivitet, drektighet og amming.

 

 

Proteiner - kroppens byggestener

 

Proteinenes hovedsakelige funksjon er å fungere som byggesteiner for ben, muskler, nervesystemet og alt annet levende vev. Proteiner er lange rekker med aminosyrer, altså store komplekse molekyler. Noen av aminosyrene er livsnødvendige, og andre er det ikke. Ulike proteiner har forskjellig næringskvalitet når det kommer til fordøyelighet (kroppens evne til å bryte ned proteinene til aminosyrer, og utnytte dem). Proteiner fra muskelvev (rødt og hvitt kjøtt for eksempel) har høy fordøyelighet, og utnyttes effektivt i kroppen, så proteinkvaliteten/proteinkilden er viktig.

 

Ikke engang et høyverdig protein som utnyttes fullstendig av hunden, vil innejolde samtlige aminosyrer som hunden trenger. Det kan mangle noen av de livsnødvendige aminosyrene som hunden ikke kan framstille av sine egne proteiner som produseres i cellene. Disse aminosyrene kalles essensielle aminosyrer.

Den biologiske verdien av et protein kan sammenlignes med et flagg: vi later som de essensielle aminosyrene er røde, hvite og blå tøystykker. Har vi tilstrekkelig av hvert tøystykke kan vi sette de sammen til et norsk flagg. Men om vi mangler litt av en eller flere tøystykker får vi bare et lappeteppe.

I eksemplet med tøystykkene stanser prosessene når en av "fargene" tar slutt, og de andre aminosyrene blir verdiløse.

Dermed er det enkelt å se på hvilke proteiner som brukes, og deres balanse av essensielle aminosyrer.

 

Til slutt; om maten har et lavt energiinnhold kommer hunden til å forbrenne sine egne proteiner for å få energi, i stedet for å bruke dem til byggesteiner. Balansen mellom energi og protein i et fôr er svært viktig.

 

Fett - mer enn energi

 

Fettets hovedsakelige funksjon i fôret er å gi energi. Hunder fordøyer fett veldig godt, mye bedre enn mennesker faktisk, og liker lukten og smaken av fett. Fett er derfor en viktig smakelighetsfaktor i tørrfôr, innholdet bør derimot ikke bli så høyt at det går utover matens næringsmessige balanse.

 

I kjemiske termer er fett grupper med lange molekylkjeder bestående av fettsyrer og glyserol. De har varierende lengde, og er forskjellig mettede. Et fullfôrs energiinnhold avgjøres i høy grad av hvor mye fett det inneholder. Protein og karbohydrater gir i prinsippet like mye energi i kalorier pr. gram, mens fett gir nesten tre ganger så mye. Gjennom å bytte ut et gram protein mot et gram fett, økes energimengden med 50 kcal per kilo fôr. En økning av fettmengden, og dermed energiinnholdet i et fullfôr vil gjøre at det smaker bedre. Et slikt fôr kan fort føre til at hunden spiser for mye, og krever nøye oppmerksomhet på fôringsmengden. Men vær oppmerksom på at karbohydrater er det samme som sukker, og fører også til at hunder legger på seg.

 

Karbohydrater

 

 

Karbohydrater er næringsemner som nesten bare finnes i planter. Grunnelementene i karbohydrater er enkle sukkerarter som slutter på -ose. Den vanligste er glukose, grunnkomponenten i stivelse og cellulose. Alle dyr trenger glukose, men hunder kan selv lage det fra proteiner. Andre karbohydrater som pektin og gummi er mer komplekse molekyler som hindrer oksidering av de enkle sukkerartene. Noen av disse karbohydratene er fordøyelige og kan opptas av hunden, men om de er nødvendige er en annen sak. Voksne hunder trenger nemlig ikke karbohydrater (og valper får det i form av laktose i morens melk). De ufordøyelige karbohydratene stimulerer matens passasje gjennom tarmkanalen. For mye fiber i kosten kan hindre næringsopptaket.

 

Om hunder trenger fiber er omdiskutert. Personlig fôrer jeg på en kost helt uten fiber, og hunden viser seg å fungere flott på det. Mye av karbohydratene er billig fyllstoff i tørrfôr. Korn har lang holdbarhetstid og er meget billig, men har egentlig liten nytteverdi for hunden.

 

Mineraler

 

Mineraler utgjør bare en bitteliten del av hundens kroppsvekt, men deres rolle er vesentlig, og mengden av dem i foret bør kontrolleres. Videre kan alle mineraler påvirke opptaket av andre mineraler. Dette betyr at det er vesentlig å forsikre seg om både en tilstrekkelig mengde av samtlige mineraler hunden trenger, og å unngå ubalanse. Ubalanse i mineralene kan være mer skadelig enn ren mineralmangel.

 

Vitaminer

 

 

Alle har hørt om vitaminer, en kategori som faktisk inkluderer en lang rad med livsnødvendige emner. Om et vitamin mangler, eller om det finnes for lite eller for mye av det i kosten, kan det oppstå kliniske symptomer som kan lede til helseproblemer på lang sikt.

 

Til forskjell fra sporemner som jern, jod eller zink er vitaminer organiske substanser. Hundens daglige behov for hvert vitamin angis i milligram eller mikrogram. Vitaminer finnes i maten og kan enten være fettløselige eller vannløselige.

 

Hunden trenger tretten vitaminer. Hver og en har en viktig funksjon, enten det er å opprettholde en god hudstatus, sørge for godt syn, normal vekst, eller for å reparere blodkar og nervevev.

 

Overskudd av visse fettløselige vitaminer (spesielt A og D) kan være spesielt farlig. Disse vitaminene er nyttige og nødvendige i riktige mengder, men skadelige og giftige i større mengder. Derfor er det for eksempel viktig å gi hunden fiskeolje produsert for hunder istedenfor tran til mennesker. Hunden får tilstrekkelig A og D-vitaminer i kosten, og kan få i seg for mye om den får tran i tillegg.

Noen vitaminer, som E-vitamin, virker det som om hunder tåler godt, selv i store doser. Faktisk virker det som store doser kan reparere og forebygge problemer med celleveggene.

 

Til slutt kan man minne på at ølgjær er en bra kilde for B-vitaminer for å styrke hud og pels. B-vitaminer er vannløselige, og det er derfor minimal sjanse for å gi for mye av det. Overskuddet vil skylles ut i urinen.

Lenke til kommentar
Tørrfor har masse karbohydrater og tull, noe ikke råfor har :)

Grunnleggende om hund og ernæring

Næringsemnene og deres funksjon
Vann - det viktigste næringsemnet av dem alle
Proteiner - kroppens byggestener
Fett - mer enn energi
Karbohydrater
Mineraler
Vitaminer
Ok.

 

Det er mannen som kan copy/paste ja. :fun:

Lenke til kommentar
Oswald spiser masse gress iallefall :) D er noe av det diggeste han vet og løpe rundt med munnen full av alt mulig faenskap! Så han får i seg masse karbisser  :!:

6333354[/snapback]

 

Hunder spiser, så vidt jeg vet, gress for å rense tarmene.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...